Psykisk helse. Drittlei.

[AnonymBruker]

I flere år nå har jeg slitt med min psykiske helse. Humøret svinger opp og ned som en jojo. OG når jeg er "nede" er det skikkelig ille, orker ingenting, ser ikke meningen med noe, samboern blir helt uinteressant for meg, og jeg dytter alt av folk unna, har ved flere tilfeller gjort det slutt med de jeg har vært sammen med fordi jeg ikke "gidder" mer, selv om det bare er fordi jeg føler meg lei, og vil være alene, ikke være til bry for noen osv.

Nå i det siste har jeg hatt det verre enn noen gang, skadet meg selv, og gikk til slutt med på innleggelse, selv om jeg alltid har fryktet det, da jeg trodde jeg kom til å miste barnet, ikke få noe hjelp osv.

Og hva tror dere skjedde? Jo, akkurat det, fikk null hjelp på psyk, barnefaren bruker innleggelsen mot meg og vil ta fra meg ungen.

Jeg gir opp, jeg orker ikke kjempe mer, om han vil ha 100% for barnet så værsågod, ungen har det sikkert bedre uten meg uansett. Så får hun heller hate meg fordi jeg forlot henne, enn å hate meg fordi humøret mitt svinger så jævlig.

Nå blir også barnevernet blanda inn, er visst standard prosedyre når man blir innlagt at det sendes en bekymringsmelding.

Og jeg vil virkelig ikke ha noe med de å gjøre. Jeg kontaktet de før for å få hjelp og de behandla meg som en kriminell, og jeg følte meg ti ganger verre med de i bildet enn hva jeg gjorde før.

Vil presisere at jeg ikke misshandler barnet på noen måte. Men i de periodene jeg har det dårlig så blir det lite ekstra. Gjør bare det som er nødvendig, men finner på lite utenfor huset.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Det er langt, og få gidder nok å lese alt.
Men nå har jeg hvertfall fått ut litt, så håper kanskje det blir litt bedre da..

Anonymous poster hash: d1301...086

[AnonymBruker]

Uffda, høres komplisert ut. Jeg tror du burde søke behandling, både fordi du trenger å få det bedre, og fordi det vil være en positiv ting for barnevernet. Faren til barnet trenger ikke vite dette. Du hadde trengt støtten fra en profesjonell og en skikkelig utredning, sånn at du vet hva svingningene kommer av. Da kan du også få behandling for dem.

Det vil være bedre for barnet med en mor som tar tak i problemene, enn en som lar det skure og gå eller ikke erkjenner dem. Man ha omsorg for seg selv for å kunne ha omsorg for andre, ellers blir man tom til slutt.

Bufetat kan hjelpe med en omsorgsfordeling som er det beste for alle tre.

Anonymous poster hash: e2355...bc1

[AnonymBruker]

Uffda, høres komplisert ut. Jeg tror du burde søke behandling, både fordi du trenger å få det bedre, og fordi det vil være en positiv ting for barnevernet. Faren til barnet trenger ikke vite dette. Du hadde trengt støtten fra en profesjonell og en skikkelig utredning, sånn at du vet hva svingningene kommer av. Da kan du også få behandling for dem.

Det vil være bedre for barnet med en mor som tar tak i problemene, enn en som lar det skure og gå eller ikke erkjenner dem. Man ha omsorg for seg selv for å kunne ha omsorg for andre, ellers blir man tom til slutt.

Bufetat kan hjelpe med en omsorgsfordeling som er det beste for alle tre.

Anonymous poster hash: e2355...bc1

Jeg går i behandling, gjort det i 4 år.

Anonymous poster hash: d1301...086

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling, gjort det i 4 år. Anonymous poster hash: d1301...086

Men har du fått noen diagnose? For de burde jo hjelpe deg med svingningene (terapi og eventuelt medisiner). Det skal mye til for å bli fratatt barnet, så sats heller på å samarbeide med barnevernet og vær åpen med dem om at du får behandling. Det burde jo være en positiv ting.

Anonymous poster hash: e2355...bc1