Løy til psykologen

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Jeg har løyet om noe alvorlig til psykologen min, det var egentlig ikke meningen, men jeg følte meg presset og kom derfor der og da på en løgn, og jeg tenkte det skulle bli med den ene løgnen. Men i stedet har psykologen hengt seg opp i den løgnen, og ting har bare ballet på seg, og jeg har fått en feilaktig diagnose av denne psykologen.

Så den siste tiden har alt dreid seg om denne løgnen da, det har liksom vært fokuset på timene, det er altså snakk om måneder. Men nå innser jeg at det overhodet ikke har noen hensikt og gå å snakke om et ikke-eksisterende problem, det fører jo ingenting med seg.

Så hva i f... gjør jeg nå? Redd det blir et voldsomt styr om jeg forteller hvordan det egentlig er, jeg har jo holdt psykologen min for narr! Samtidig så kan jeg jo ikke fortsette å lyve...

Anonymous poster hash: 55e6c...ade

[Blod]

Kan du fortelle litt mer om hva dette dreier seg om?

[AnonymBruker]

Du legger deg flat og forteller psykologen at du løy og hvorfor. Og så beklager du.

Anonymous poster hash: ed9b4...c15

[Lady]

Oi, dette hørtes innviklet ut. Blir vansklig å gi noen tanker og "råd, uten å vite hva løgnen dreier seg om. Kunne du fortalt litt mer?

[AnonymBruker]

Du får enten innrømme at du løy eller bytte psykolog

Anonymous poster hash: e233d...bfe

[AnonymBruker]

Synes du skal fortelle det som det er så fort som mulig. Som du sier fører det ingen steder å fortsette som det gjør nå. Er psykologen profesjonell, bør h*n ikke lage et voldsomt styr. Og husk at det er egentlig bare deg det går utover når du fortsetter som nå. Jo før du tar tak i det, jo bedre.

Anonymous poster hash: f9375...4c7

[AnonymBruker]

Du innleder neste time med å si at du trenger å oppklare noe vesentlig, og forklarer ryddig hva du løy om, kort hvorfor - og at du som sagt har latt det gå alt for lang tid uten å rydde det opp - at alt bare handler om noe som ikke er tilfelle.

Det at du lyver om noe vesentlig og lar mange timer handle om ikke-eksisterende problemer sier jo noe om "deg" også, henger dette noe sammen med årsaken til at du går?

Det er jo stor forskjell å eksempelvis lyve på seg et fiktivt overgrep/dødsfall eller noe i den duren - og på å underkjenne ting man skammer seg for å innrømme av ulike grunner.

Anonymous poster hash: b0b14...cb9

[Ragnhildff]

Du får enten innrømme at du løy eller bytte psykolog

Anonymous poster hash: e233d...bfe

Helt enig, best og kanskje trekek seg unna eller bytte psykolog ja.. jeg har gjort samme tabben selv, men da bli jeg byttet over automatisk siden jeg fikk feil psykolog. men er vel best å være diskre å bytte ja.

[AnonymBruker]

Haha, jeg tviler på at du er den eneste.. Jeg gjorde det samme for å unnvike et problem og et annet tema jeg virkelig ikke var lysten på å ta opp, men løgnen førte bare til flere unødvendige, ubehagelige spørsmål og samtaler. Tilslutt sa jeg det som det var, og dette er noe de aller fleste psykologene er vant til. Si det akkurat som du skrev her, at du var redd og usikker, så går det helt fint!

Anonymous poster hash: f646d...35e

[AnonymBruker]

TS.

Huff, jeg vet det kan høres rart ut, men jeg løy om at jeg ble voldtatt på en fest, noe jeg ikke ble...

Anonymous poster hash: 55e6c...ade

[PaperFlower]

Du har sikkert en grunn til at du gjorde de? Prøv å tenk deg godt om... Føler du at du trenger mer oppmerksomhet? Føler du deg usynlig? Ønsker du at noe så vondt skal skje deg selv...? Ta det opp. Kan godt hende det er et problem som psykologen bør hjelpe deg med. Ser egentlig ingen grunn til at pyskologen skal gå av hengslene pga det.

Eller om du ikke har noen anelse om hvorfor du gjorde det. Si det. Be psykologen om hjelp til å finne ut det. Det er derfor han/hun er der.

[Axcelerate]

For å få sympati da, eller?

[Gjest Arch]

Da innrømmer du det. Man vokser på å rydde opp i sine feil.

[AnonymBruker]

TS.

Huff, jeg vet det kan høres rart ut, men jeg løy om at jeg ble voldtatt på en fest, noe jeg ikke ble...

Anonymous poster hash: 55e6c...ade

Og jeg løy om akkurat det samme! Der ser du, du er ikke alene. Si det som det er. Som regel er det også et underliggende problem som gjør at du løy om dette, så det er viktig for din egen del og fremgang at du forteller det.

Anonymous poster hash: f646d...35e

[AnonymBruker]

Helt enig, best og kanskje trekek seg unna eller bytte psykolog ja.. jeg har gjort samme tabben selv, men da bli jeg byttet over automatisk siden jeg fikk feil psykolog. men er vel best å være diskre å bytte ja.

Det er vel neppe lurt å bare bytte psykolog, men spm er hva det ble løyet om. Er det alvorlig nok så sitter ts der med skjegget i postkassen med feildiagnoser i mange år.

Anonymous poster hash: ed9b4...c15

[AnonymBruker]

Det er vel neppe lurt å bare bytte psykolog, men spm er hva det ble løyet om. Er det alvorlig nok så sitter ts der med skjegget i postkassen med feildiagnoser i mange år.

Anonymous poster hash: ed9b4...c15

Hun skrev hva hun løy om i innlegg 10.

Anonymous poster hash: e233d...bfe

[AnonymBruker]

Jeg ville kvinnet meg opp og fortalt at du har løyet. Om du har innikt i grunnen (følte at du ville bli tatt på alvor, få omsorg, at de andre problemene ikke var store nok), så snakk om dette. Om psykologen er god, takler h"n dette.

Anonymous poster hash: a4920...f55

[AnonymBruker]

Det beste er bare å fortelle det som det er. Regner med du har fått en PTSD-diagnose, og det er det som er "problemet"? At du ikke oppfyller kravene, fordi du har løyet om det?

Anonymous poster hash: b3899...cc5

[AnonymBruker]

Om du makter det ville jeg fortalt det og forklart hvorfor du løy. Jeg tenker at det er jo absoludt en underliggende årsak til at du løy om nettopp dette, og det bør kanskje jobbes videre med. Psykologen vil takle dette helt fint, vi er vannt til at pasientene kan ha det vanskelig og tyr til usannheter for å unngå visse tema for å dreie samtalen over på noe annet.

Du ville bære kjempeløft om du klarte å stå i dette. Alternativet er å få ny psykolog og fortelle problemet i starten der slik at fet kan bli ryddet opp i diagnosefeilen.

Anonymous poster hash: 51be7...b5a

[AnonymBruker]

For å få sympati da, eller?

Nei, kanskje mest for å gi en forklaring på problemene mine. Jeg syntes psykologen min lenge hadde mast på om hva i all verden som kunne være årsaken til at jeg har blitt som jeg har blitt, at det måtte ha en forklaring, og til slutt sa jeg at jeg ble voldtatt på fest for noen år siden (er 25 nå), og etter det virket det nesten som at psykologen min ble veldig lettet, at endelig var det noen forklaring, at jeg ikke var uforståelig lenger. Og jeg skulle jo egentlig ønske at jeg hadde en forklaring på hvorfor jeg har slitt så mye med angst og depresjoner, ikke misforstå, jeg ønsker ikke at jeg hadde blitt voldatt, men ønsker å forstå hvorfor ting er som de er.

TS

Anonymous poster hash: 55e6c...ade