Organdonor

[Gjest StoreSky]

Jeg har donorkort, og gitt beskjed til nærmeste familie om det. Men har faktisk ikke hittil tenkt over at jeg må vurdere mitt barns organer.. Men tror jeg ville gjort det. Tanken på at andre foreldre skulle bli lykkelig ville trøstet meg. Så håper jeg at de syr henne pent igjen..

[Gjest Poirot]

(nei- har ikke donorkort, visste ikke at det gikk an i Norge en gang, jeg?)

Kortet blir ikke registrert noe sted, og er ikke bindene. Sykehuset må like fullt gjøre som familien din sier. Men ved å ha kortet, viser du familien din hva du synes om saken, og da kan det være lettere for dem å følge din vilje. (Mange sier nei til donasjon av familiens organer fordi de ikke vet om den som skal dø ville likt det)

[CecilieB]

Jeg ville sagt ja på flekken, om ikke annet for å hjelpe et annet menneske.

Nå har det seg jo sånn at begge foreldrene må være enige. Og der var der det hadde stoppet hos oss, gubben liker ikke tanken på at noen skal ta noe fra noen av oss, men jeg håper han respekterer mitt ønske ihvertfall når det gjelder meg.

[Bauche]

jeg har vel og merke ingen unger...men innlevelsesevnen er det ingenting i veien med...

Jeg har selv donorkort, og er veldig for organdonasjon..."alle" vet at om jeg dør, så vil jeg selvfølgelig at mine organer skal redde ett eller flere liv...MEN om jeg har stått i situasjonen og at ungen min har dødd, så vet jeg ikke om hvordan jeg hadde reagert...klarer man å tenke rasjonellt i en slik situasjon? - man må bestemme seg kjempefort, og jeg kan godt se for meg at jeg i ren panikk har ropt ut: "ingen får skjære i MIN unge!!!"

samme hvor idealistisk man er, tror jeg ikke at reaksjonsmøntrene våre er særlig gode i en slik tragisk situasjon...så jeg tror kanskje at det hele avhenger av godt, og fornuftig helsepersonell....som klarer å sette det hele i perspektiv!

[BREKKA LILL]

Det å "gi bort" barnet etter døden, høres brutalt ut. Spesilet når man ser for seg slakting av egen barn. Mange tror jeg tenker på donor som salkting. De ser for seg store kniver og sager som brukes for å dele opp barnet. Det høres makabert ut i deres tanker. Kan ikke klandre dem heller.. Jeg er organdonor og evt barn også... inntil de er 18 år og kan bestemme selv. Hvorfor? fordi jeg tror ikke man har bruk for kroppen etter døden, den bare ligger der og råtner i jorden. Det er sjelen som lever videre, kroppen er bare en innpakning som man ikke trenger etterpå.. Det er mitt syn, selv om jeg vet at andre mener noe helt annet. Mange mener det motsatte enn meg, men det er også greit, jeg har ikke monopol på min menign. MEN hvis flere tenker slik, så kanskje flere barn som trenger donororganer vil overleve eller voksne for den sagt skyld. Men jeg skal ikke klandre de som ikke vil at barnet / familie skal deles opp i småbiter og fordeles rundt om i Norge. Dette ble visst et sinna brev, men det var så absolutt ikke meningen -s-

[Gjest Phair]

Til info:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=227101

[Laina]

Jeg ville absolutt donert bort organer fra begge mine barn. Skjønner liksom ikke hvorfor det skal være verre at det blir kuttet litt i en død kropp, enn at den døde kroppen skal senkes i jorden og råtne bort. (Bildene jeg får i hodet av det siste alternativet er langt verre enn det første...) Jeg kan forstå at tanken om donasjon er ille, men tenk på det mennesket som kanskje ikke hadde overlevd uten organdonasjonen...

[Gjest Poirot]

Jeg er organdonor og evt barn også... inntil de er 18 år og kan bestemme selv. -

Saken er at det er foreldrene som må bestemme , også om barnet er over 18 år, såfremt barnet ikke er gift eller samboer.