hvordan lade batteriene med en baby?

[AnonymBruker]

Ikke for å være pessimistisk, men hva er egentlig fire uker med søvnmangel? Prøv ett år.

Anonymous poster hash: 1f394...dc9

[AnonymBruker]

Ikke for å være pessimistisk, men hva er egentlig fire uker med søvnmangel? Prøv ett år.

Anonymous poster hash: 1f394...dc9

[Gjest pysepusen]

Ikke for å være pessimistisk, men hva er egentlig fire uker med søvnmangel? Prøv ett år.

Anonymous poster hash: 1f394...dc9

Har ikke sovet en hel natt siden 2009, jeg

[AnonymBruker]

Ikke vær så kjipe da! For at denne tråden skal bli nyttig, og ikke bare: "Å ja - da jeg vokste opp måtte vi dele på brødskalkene, og vi fikk juling mens vi drakk muggent vann"-aktig, kan man vel komme med flere gode råd?

Vi er sikkert flere som vil "lade batteriene", og iblant føler oss slitne med baby. Selv de av oss som er heldige, får sove nogenlunde greit, ikke har kolikkbabyer etc.

(All ære til dere som holdt optimismen oppe, selv med skikkelig tøffe spedbarnsperioder. Det håper jeg at jeg også klarer når ting blir tøffe. Men det ER altså lov å bli motløs etter et par døgn med dårlig søvn, og da er det flott med gode råd fra erfarne mødre. Ikke bare: "Du vet ikke hva du snakker om, prøv mitt liv". Selv om jeg skjønner det er fristende.

Anonymous poster hash: 9703d...097

[AnonymBruker]

Ikke vær så kjipe da! For at denne tråden skal bli nyttig, og ikke bare: "Å ja - da jeg vokste opp måtte vi dele på brødskalkene, og vi fikk juling mens vi drakk muggent vann"-aktig, kan man vel komme med flere gode råd?

Vi er sikkert flere som vil "lade batteriene", og iblant føler oss slitne med baby. Selv de av oss som er heldige, får sove nogenlunde greit, ikke har kolikkbabyer etc.

(All ære til dere som holdt optimismen oppe, selv med skikkelig tøffe spedbarnsperioder. Det håper jeg at jeg også klarer når ting blir tøffe. Men det ER altså lov å bli motløs etter et par døgn med dårlig søvn, og da er det flott med gode råd fra erfarne mødre. Ikke bare: "Du vet ikke hva du snakker om, prøv mitt liv". Selv om jeg skjønner det er fristende.

Anonymous poster hash: 9703d...097

Ja, råd er fint det hvis man har planer om å kanskje prøve ut et par av dem. Men når alle rådene ikke fungerer for TSs sin spesielle situasjon så gidder man ikke hjelpe mer =)

Anonymous poster hash: 1f79e...dc9

[AnonymBruker]

Ja, råd er fint det hvis man har planer om å kanskje prøve ut et par av dem. Men når alle rådene ikke fungerer for TSs sin spesielle situasjon så gidder man ikke hjelpe mer =)

Anonymous poster hash: 1f79e...dc9

Skjønner det. Men tråden leses av mange med den samme, eller nesten samme problemstillingen. Så rådene kan få nytte selv om de ikke passer til trådstarter. Hilsen en med seks ukers baby.

Anonymous poster hash: 9703d...097

[AnonymBruker]

Skjønner det. Men tråden leses av mange med den samme, eller nesten samme problemstillingen. Så rådene kan få nytte selv om de ikke passer til trådstarter. Hilsen en med seks ukers baby.

Anonymous poster hash: 9703d...097

Hva har uthevet med saken å gjøre? Må jeg skrive under alle innleggene mine at jeg har en 11 uker gammel baby? For det er jo virkelig ikke relevant for resten av folkene her inne hvor gammel min eller din baby er.

Forresten, ingen har sagt at det er ikke er lov til å klage og være sliten etter harde dager. Det som var irriterende er at TS fant problemer med alle rådene hun fikk, og etterhvert ble hun barnslig og sa at hun hadde fått kjeft..Som noen andre sa, fremmede mennesker ville hjelpe..men hun hadde allerede da holdt hendene over ørene og ville ikke lytte, det blir da litt sånn..hvorfor gidder man å spørre om hjelp hvis man har bestemt seg for å være pessimist og ikke prøve å tenke lysere på sakene?

Anonymous poster hash: 1f79e...dc9

[AnonymBruker]

Det som faktisk hjalp for meg var å bli gravid på nytt! Da fikk jeg annet å tenke på og klarte å se litt stort på ting. Nå som minsten har ankommet er det så travelt at jeg ikke har tid til å telle timer med søvn. Har akseptert at dette er et herlig kaos, og synes nesten det er litt stas å tenke på at jeg klarer å holde meg oppreist og styre skuta dag etter dag med minimalt med søvn og tid til meg selv.

Må legge til at det ikke er er seriøst råd, for det er ekstremsport å ha to barn på ett år.

Anonymous poster hash: d8bc9...059

[AnonymBruker]

Hva har uthevet med saken å gjøre? Må jeg skrive under alle innleggene mine at jeg har en 11 uker gammel baby? For det er jo virkelig ikke relevant for resten av folkene her inne hvor gammel min eller din baby er.

Forresten, ingen har sagt at det er ikke er lov til å klage og være sliten etter harde dager. Det som var irriterende er at TS fant problemer med alle rådene hun fikk, og etterhvert ble hun barnslig og sa at hun hadde fått kjeft..Som noen andre sa, fremmede mennesker ville hjelpe..men hun hadde allerede da holdt hendene over ørene og ville ikke lytte, det blir da litt sånn..hvorfor gidder man å spørre om hjelp hvis man har bestemt seg for å være pessimist og ikke prøve å tenke lysere på sakene?

Anonymous poster hash: 1f79e...dc9

Jeg tenkte det uthevede var relevant fordi når du har en seks ukers baby føles alt nytt, og man lurer ofte på hvordan man kan "lade batteriene", som trådstarter spurte om. Innbiller meg at hvis man har en baby på 7-8 måneder har man lært seg en del triks fordi man har erfaring. Men jeg, som har en liten baby for første gang og er uerfaren, tar til meg en rekke råd, f.eks fra denne tråden.

Ellers er jeg enig i at trådstarter forkastet mange av rådene. Poenget med innlegget mitt var å takke for rådene som kom. Selv om trådstarter ikke har nytte av dem, har i hvert fall jeg det.

Anonymous poster hash: 9703d...097

[Vera Vinge]

Hva hjelper da?

Si "Stakkars deg, ja, det er fælt ... bare vit at vi føler med deg".

Jeg er i hvert fall glad for at jeg ble oppmuntret av folk med positive tanker og som pushet meg i riktig retning i stedet for å få meg til å synes synd på meg selv fordi jeg hadde mann som jobbet offshore, baby med kolikk som måtte bæres og bysses fra kl 18:00 hver kveld. Det var ikke bare nattesøvn som manglet hos meg på den tiden - jeg hadde ikke kveld heller for hver bidige kveld i 3 mnd gikk med til å bysse et barn som hylte.

Er det virkelig så fjernt at folk er forskjellige? Det har veldig mye med måten ting sies på. Om man først møtes med en "jeg føler med deg", er mange mer mottakelige for konkrete råd som kan hjelpe på optimismen. Om noen hadde sagt til meg at jeg måtte skjerpe meg og være mer optimistisk når jeg hadde det vanskelig, ville jeg kanskje bare følt meg mislykket i tillegg til utkjørt.

Og så syns jeg en del glemmer at det er flere former for søvnmangel. Jeg har hørt mødre som klager over at de blir vekket to ganger per natt for å amme, samtidig som andre faktisk må klare seg med svært få timer avbrutt søvn over lengre tid. Som sagt, tror jeg mange overdriver litt når de angir timeantall. Fordi det føles så fælt å sove lite. Men det et umulig å sammenligne, sånn at fordi man selv sov lite og taklet det så skal alle andre takle det, selv om de andre kanskje sover enda mindre. I tilegg til at folk har ulik tålegrense for lite søvn.

[Gjest Magdalene]

Et godt råd; Slutt å telle antall timer med søvn. Ikke ha fokus på hvor mye du har sovet.