Jeg sliter psykisk...

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt diagnosert med kronisk tarmsykdom, mange (over ti stk på 1 år) innleggelser bak meg og ellers sykdom i familien, har jeg begynt å nå "the breaking point". Jeg sliter psykisk og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg kan begynne å gråte for "ingenting" og føler meg dum for det, har hendt at jeg har begynt å gråte foran helsepersonell og jeg er redd for å få stempelet 'deprimert'. Jeg trenger råd. Hva skal jeg gjøre? Jeg har vurdert å snakke med noen, men føler at en fremmed person som ikke kan forstå det. blir feil for min del, så det er ikke aktuelt. Har prøvd å snakke med partner, men vil ikke lempe alt jeg har i hodet over på vedkommende. Medisiner vil jeg heller ikke på, annet enn evt. beroligende (vival eller sobril, det hjelper meg å sove). Jeg trenger tips og råd til hvordan jeg kan håndtere dette best på egen hånd. Ikke råd meg til psykolog eller medisiner, for det er uaktuelt uansett.

Anonymous poster hash: 74a4b...20f

[Gjest Mupsi]

Da kan jeg dessverre ikke gi deg noen råd.

[AnonymBruker]

Du skriver at psykolog er uaktuelt, men kan det være en tanke å snakke med fastlegen? Jeg vil tro han/hun har opplevd flere situasjoner som din, for det er veldig normalt med en psykisk reaksjon på fysiske sykdommer.

Om du bare vil ha noen å snakke med, kan du forsøke å ringe en hjelpetelefon. Mental helse 116 123, Kirkens SOS 815 33 300.

Et siste tips er en selvhjelpsbok. Psykopp har disse for depresjon:

http://www.psykopp.no/index.php/produkt/212

http://www.psykopp.no/index.php/produkt/213

Anonymous poster hash: f686a...19b

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt diagnosert med kronisk tarmsykdom, mange (over ti stk på 1 år) innleggelser bak meg og ellers sykdom i familien, har jeg begynt å nå "the breaking point". Jeg sliter psykisk og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg kan begynne å gråte for "ingenting" og føler meg dum for det, har hendt at jeg har begynt å gråte foran helsepersonell og jeg er redd for å få stempelet 'deprimert'. Jeg trenger råd. Hva skal jeg gjøre? Jeg har vurdert å snakke med noen, men føler at en fremmed person som ikke kan forstå det. blir feil for min del, så det er ikke aktuelt. Har prøvd å snakke med partner, men vil ikke lempe alt jeg har i hodet over på vedkommende. Medisiner vil jeg heller ikke på, annet enn evt. beroligende (vival eller sobril, det hjelper meg å sove). Jeg trenger tips og råd til hvordan jeg kan håndtere dette best på egen hånd. Ikke råd meg til psykolog eller medisiner, for det er uaktuelt uansett.

Jeg vet ikke hvilken tarmsykdom du har, men det er noen som fører til et redusert næringsopptak. Hvis det er tilfellet vil du etterhvert bli deprimert fordi du får for lite av noen næringstoffer. Det er rett og slett kroppen respons på slik. Hvis dette er tilfelle er medisiner, intravenøs næring eller død eneste utvei.

Har du en sykdom som ikke er til hinder for næringsopptak så sjansene kanskje bedre for deg å oppnå det du ønsker.

Anonymous poster hash: ad7d3...531

[AnonymBruker]

Du må hvertfall prøve psykolog, det skader jo ikke. Men er den noe som får et hvert mennekse til å føle seg bedre med seg selv er ved bevegelse og føle at du bruker kroppen og at hjertet pumper litt raskere noen ganger. Kom deg ut på tur, gå på treningsenter, svøm, dans eller hva som som helst som kan få deg i bevegelse. Ikke bare 3 ganger i uka men hver dag, det tar ikke mye tid, minst 30 min! Gjør ting som gjør deg glad, noe du har lidenskap for. Enten det er lese bøker, bake, male, hva som helst bare ikke se på tv så er det viktig å gjøre noe du liker hver uke.

Anonymous poster hash: 5f9e2...578

[Gjest Blomst83]

Du har jo tydligvis ikke klar å håndtere det på egenhånd så langt,og psyken din har som du sier blitt verre.Så hva får deg til å tenke at du skla greie det på egenhånd nå? Mener ikke å være spydig. Hvorfor er det uaktuelt med terapi?