Venninne med problemer

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg vet sliter ganske mye. Enkelte ganger er jeg ordentlig bekymret for henne, men jeg kjenner hennes styrke og vet at hun kommer seg gjennom det aller meste. Helt siden vi ble venninner har hun hatt problemer. Den gang med spiseforstyrrelser, og nå mer med depresjon og angst. Jeg har alltid følt en stor trang til å "beskytte" henne og jeg tåler svært mye før jeg går "lei" av å være til hjelp, for å si det sånn. Mitt problem er hvordan jeg skal forholde meg til nedturene hennes på best mulig måte.

Da vi var yngre ville ikke moren hennes at vi skulle være venninner i det hele tatt, fordi hun mente at jeg hadde negativ innvirkning på henne. Nå er det jeg som blåholder henne når hun har fått for mye alkohol og får angstanfall, jeg som gjemmer alkoholen hennes når jeg vet hun har fått for mye, trøster henne når hun har kjærlighetssorg og henter henne både her og der. Mange skjønner ikke hvordan jeg orker dette i det hele tatt, men tilgjengjeld har jeg en venninne som virkelig er til stole på - og som jeg vet alltid er der!

Nå føler jeg at det går mer og mer nedover med henne, selv om hun ikke viser det ordentlig. Hun bor alene, men orker aldri å rydde eller vaske, går sjelden på skolen og jobber ikke, så hun har veldig dårlig råd. Jeg synes også hun ofte faller (og da mener jeg faller hardt) for gutter som aldri gir henne noe bra tilbake, og rett og slett bruker henne. Hun ser bare det beste i alle, og skjønner ikke hva som har skjedd før hun sitter dumpet og knust "in the end of the day".

Jeg vil så gjerne gi henne litt styrke og få henne ordentlig opp på beina! Men aner ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymous poster hash: 8ad58...b5b

[zen]

Den brutale sannheten er at hun må bli voksen og selvstendig, og det blir hun ikke så lenge du går rundt og skal passe på henne. Har hun hatt en overbeskyttende mor også, kanskje?

[Katniss]

Hun har alkoholproblemer, alvorlig kronisk depresjon, langvarig spiseforstyrrelse, og har stor funksjonssvikt i hverdagen. Du er en vennine, ikke fagutdannet psykolog. Og verken skal eller burde prøve å "få henne opp på bena igjen" som du kaller det.

[weetos]

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Noen ganger må folk få kjørt livet sitt ordentlig ned i dass, før man kan hjelpe de opp igjen.

[Kjempeliten]

Går hun til psykolog?? Hvis ikke så burde du nevne det for henne.

[AnonymBruker]

Hun trenger profesjonell hjelp. Som Karniss nevner, er ikke du den personen som skal ta terapeutrollen. Det blir en veldig tung rolle å ha og umulig å oppfylle om man ikke har kompetanse til det. Du skal være venninnen hennes, ikke psykologen. Hun må innse selv at hun trenger hjelp, og det kan du eventuelt forsøke å fortelle henne.

Kanskje hun vil søke annen hjelp, om ikke du opptrer som "krykkene" hennes. Hun virker for avhengig av deg bå, avhengig på en feil måte.

Anonymous poster hash: 3ddea...ac9