Overgrep som barn

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ble utsatt, men tror også det er fortrengt. Grunnene til at jeg tror det er mange. Men jeg lurer på, kan man sjekke det hos gynekolog eller er alle spor borte når man har blitt voksen?

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

[AnonymBruker]

Uff, så trist.. Jeg _tror_ nok det vil være vanskelig for en lege å se tegn på dette i voksen alder. Men, samtidig; det var en tråd om misbruk av barn her tidligere og da var det ei som skrev at hun hadde blitt voldtatt som lita jente av en onkel, og første gang hun skulle til GU hadde legen sagt at livmorhalsen hennes bare sto åpen og "gapet", mange år senere. Hun trodde det var pga misbruket. men jeg vet ikke sikkert. Kan du ikke bestille en time til legen din og høre`?

Anonymous poster hash: 35ed9...b04

[AnonymBruker]

Har lyst, men tør ikke Har ikke klart å vise meg naken for kjærestene mine engang. Har skjedd til nøds bare..

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

[AnonymBruker]

Unnskyld,OT men har du snakket med en psykolog om dette?

Anonymous poster hash: e9354...736

[AnonymBruker]

Har lyst, men tør ikke Har ikke klart å vise meg naken for kjærestene mine engang. Har skjedd til nøds bare..

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

Det er vanskelig og ubehagelig, det skjønner jeg, men nettopp derfor MÅ du få snakket med noen om dette... Det er det eneste som fungerer; snakke er medisin for psykiske vondter.. som fort kan gi fysiske utslag.. Mye vanskelig kan sitte fast i kropp og sinn, men husk at legen din er der for å hjelpe deg, h'n har taushetsplikt, og h'n har ganske sikkert fått slike forespørsler før.. Om h'n ikke kan hjelpe deg kan h'n helt sikkert henvis deg til en terpaeut du kan snakke med. Du kan ikke gå og bære på dette alene, det blir ikke bedre av det :/

Anonymous poster hash: 35ed9...b04

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: e2e94...f0e

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt mot til meg og sjekket for skader hos gynekolog, jeg. Det kan være gamle revner. Hadde du vært jomfru kunne man sjekket for kjønnssykdommer, det ville vært et tegn.

Men en psykolog burde du snakke med om dette. Vondt å bære på savn, smerte, sorg og eventuelle overgrep.

Anonymous poster hash: e9288...050

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt mot til meg og sjekket for skader hos gynekolog, jeg. Det kan være gamle revner. Hadde du vært jomfru kunne man sjekket for kjønnssykdommer, det ville vært et tegn.

Men en psykolog burde du snakke med om dette. Vondt å bære på savn, smerte, sorg og eventuelle overgrep.

Anonymous poster hash: e9288...050

Det er sant- det _kan_ være gamle skader der.. som er lettere å påføre et barn enn en voksen..

Anonymous poster hash: 35ed9...b04

[Gjest earthquake]

[AnonymBruker]

Jeg nevnte det for legen min engang jeg var innlagt. Siden jeg ikke husker noe, virket det ikke som hun så vitsen selv om jeg ikke har fått det ut av hodet, etter at jeg fant ut av at noen trodde jeg hadde blitt utsatt for overgrep. Har jeg snakket om det eller bare sett personen kunne jeg endte opp på sykehuset samme natt pågrunn av selvmordsforsøk. Har slitt psykisk siden jeg var 12-13 og har vissnok hatt problemer hele oppveksten. (Dette vet eg ikke så mye om, jeg kan ikke huske og ha blitt mobbet i barnehagen, men har visst blitt det og) så jeg tror det er en annen grunn til alle problemene mine. Har snakket om overgrep med en annen psykatrisk sykepleier, men det er om hendelser jeg husker. Hun fikk meg til å innse noe jeg har bagatelisert veldig lenge. Men har fremdeles ikke kommet over det. Uansett hvor hardt jeg prøver å glemme at det kan ha skjedd, så går det ikke. Det er jo også bare flaut og si at man tror man har blitt utsatt for noe man ikke husker...

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

[AnonymBruker]

Det sies at jeg også begynte og hylgråte når jeg fikk vite et posentielt navn.

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

[AnonymBruker]

Det sies at jeg også begynte og hylgråte når jeg fikk vite et posentielt navn.

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

Kroppen og hukommelsen er sinnrik.. Den jobber ofte til vår "fordel" ved å dekke over det som er vondt for oss å huske på. Problemet er bare at det ikke alltid er bra for oss å glemme vanskelige ting, som regel ikke. Vi er laget slik at vi trenger å bearbeide ting, for vi kan ikke bare trykke delete- ting blir ikke borte...!! Kan du ikke være så snill mot deg selv at du oppsøker lege og ber om henvisning til psykolog. Fortell legen det du skriver her, at du husker noe og føler og vet at ting ligger under, dette tynger deg mye og du trenger veldig å få snakke med noen....? de har plikt til å henvise deg og så lenge du beskriver at dette plager deg nok så gjør hun nok det. lykke til!!!

Anonymous poster hash: 35ed9...b04

[AnonymBruker]

Men jeg husker jo ikke noe fra det, det som er problemet. Da tror vel psykologen bare at jeg juger. "Jeg føler det på meg" holder vel ikke akkurat...?

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

[AnonymBruker]

Men jeg husker jo ikke noe fra det, det som er problemet. Da tror vel psykologen bare at jeg juger. "Jeg føler det på meg" holder vel ikke akkurat...?

Anonymous poster hash: 55d35...ddc

De kan hjelpe deg å avdekke det som ligger der et sted!! det er jobben deres...

Anonymous poster hash: 35ed9...b04

[mie23]

[AnonymBruker]

behandleren min spurte om det var noe jeg ville snakke om så sa jeg ja... men klarte ikke si et ord, eller skrive for og levere. Jeg er håpløs. Får bare ha det vondt tydeligvis.

Anonymous poster hash: 55d35...ddc