Unnskyld meg, gutter, men....

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke kjenner deg i utgangspunktet jeg...

Anonymous poster hash: 5730d...bb4

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=785960#entry13489584

Anonymous poster hash: 8c5df...bcd

[Hapa]

Jeg skiller meg ut, tydeligvis. Jeg er av den oppfatning at er det slutt, så er det slutt. Jeg har ikke behov for å omgås videre, selvom flere menn har ringt og sendt meldinger og gjerne vil at vi skal ha kontakt. Det har ingenting med sårede følelser å gjøre. Det er oftest jeg som bryter.

Jeg føler det akkurat slik med mine ekser, så du er ikke helt alene. Jeg nærer intet hat til mine ekser, det føles bare ikke rett å omgås dem på et vennskapelig plan. Det er oftest jeg som bryter, også, så det kan jo ha noe med det å gjøre...

[Marie90]

Nå er både jeg og fyrene jeg dater en del eldre enn deg, og har vel funnet en ny dimensjon i livet hvor The Rules ikke gjelder lenger

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Bloggen er ikke The Rules, det er en blogg som går IMOT "The Rules", hvis du vet betydningen av ordet "revisited". Det er en privat blogg skrevet av en voksen mann, for voksne.

[AnonymBruker]

Nå er jeg ganske mye eldre enn deg. Menn med issues og/eller sære nykker og vaner orker jeg ikke å forholde meg til. Særboer er en boform som passer meg utmerket .

Jeg liker også å være særboer. Har aldri hatt samboer, men det har heller ikke vært vurdert heller ettersom jeg ikke har vært i et langt forhold, bare noen få kortere forhold. Men ettersom jeg nå er blitt 40, så kvier jeg meg litt for hvis en mann på en første date spør om jeg har vært samboer, og jeg må svare nei. For jeg tenker at en mann synes det virker rart, og kanskje tror jeg må være "dårlig vare" da. Men du har kanskje vært samboer tidligere, og i så fall har du ikke det problemet.

Anonymous poster hash: c5095...3ae

[Gjest .-L-.]

Bra Sånn tenker jeg også, men tydeligvis ikke alle.

Bøkene gjør det kanskje ikke, men jeg har hørt en hel del kompiser overanalysere seg frem til hva eksen egentlig prøver på, og jeg vet en del av dem henger en del på PUA-fora.

De PUA-forfatterne burde forresten ta med "Hun kan også ha lyst til å ha deg som venn uansett hvor tiltrukket hun er eller hvor mye potensiale hun ser, fordi du er en sånn som leser taktisk PUA-litteratur eller bare er for umoden eller selvopptatt, og hun har vært ned den veien før og vet when to cut loose"

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Hodet er desverre ikke helt i vater i dag Det jeg skrev om pua var i en kontekst hvor damen vil være venner mens mannen vil noe mer, og ikke motsatt når det er gutten som avslutter Brainfail.

Jeg har opplevd at jenter jeg har holdt på med har tatt kontakt igjen, og jeg begynner jo å lure på hva de vil, men jeg gidder ikke å overanalysere det. Tiden viser som regel uansett. Meningen med pua-bøker er jo å hjelpe menn til å bli flinkere til å sjekke damer. Sier ikke så mye om hva damer tenker når de vil være venner, etter at man har avist dem som en potensiell kjæreste eller elsker.

Jeg er nok ikke så opptatt av den taktiske pua delen, for det går mer på å manipulære situasjonen til å få det som man vil. Jeg liker å forstå det store rammebilde, så derfor har jeg lest mye litteratur som handler om sosiale settinger. Jeg har ikke bare lest pua bøker for å si det slik, har lest en del annet også. Jeg er mer for at folk tar egne valg ut i fra hva de selv vil, uten at jeg påvirker dem. Det er jævlig kjipt når det ikke går veien og jeg blir valgt vekk , men det er del av livet og man må bare lære å akseptere det. Tror det er mye viktigere å lære seg, enn å lære taktikker for å manipulære folk til å ta valg de egentlig ikke står for.

Er ikke i tvil om at jenter med erfaringer vet når det er på tide å cut loose. Jeg synes uansett at det er trist å miste en jeg er glad i.

Endret 7. november 2013 av .-L-.

[Gjest .-L-.]

Det er snakk om når man ikke vil være sammen med dem

Hvis dama er moden, aksepterer situasjonen veldig godt men likevel ønsker å ha han i livet sitt som en venn, tror jeg modne menn tar det som face value.

En kompensatorisk overselvsikker (umoden) mann derimot, vil kanskje ha så sterkt behov for at dama egentlig skal ville ha han uansett, at han er mer likely å overtolke masse greier inn i det hun sier, som til eksempel MCQ'en i hovedinnlegget.

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Ja, jeg så det Ble litt for sent i går..

Jeg er forsåvidt enig i det. De som blir sinte og sure når jeg aviser dem synes jeg ikke virker så veldig modne. Man kan liksom ikke bli sur fordi den andre ikke er keen. Det at damen aksepterer situasjonen og ikke blir sur synes jeg er en voksen måte å håndtere det på. Det er lov å bli lei seg da. Om hun blir det så forstår jeg det

Endret 7. november 2013 av .-L-.

[Gjest .-L-.]

Hun vil ha kontakt, til tross for at hun vet at et vennskap er usannsynlig. Det er ikke "PUA" eller "game" - det er common sense, og alle menn som har erfaring vet det.

Det handler ikke om selvopptatt, men realisme.

Å "forbli venner" er bare tull, dersom hun er en omgjengelig dame har hun nære venninner og hun trenger ikke å holde fast ved et mislykket forhold for å ha selskap. Å beholde kontakten med en eks er ikke normalen - det er unntaket. Det er over. Aksepter det.

http://www.therulesrevisited.com/2012/07/no-you-cant-be-just-friends.html

Samme tenker jeg, men det er fremdeles tungt.

Endret 7. november 2013 av .-L-.

[Gjest Eurodice]

Jeg liker også å være særboer. Har aldri hatt samboer, men det har heller ikke vært vurdert heller ettersom jeg ikke har vært i et langt forhold, bare noen få kortere forhold. Men ettersom jeg nå er blitt 40, så kvier jeg meg litt for hvis en mann på en første date spør om jeg har vært samboer, og jeg må svare nei. For jeg tenker at en mann synes det virker rart, og kanskje tror jeg må være "dårlig vare" da. Men du har kanskje vært samboer tidligere, og i så fall har du ikke det problemet.

Anonymous poster hash: c5095...3ae

Jeg kan ikke tenke meg at du skulle bli sett på som "dårlig" vare. Livet arter seg så forskjellig for folk, man har ikke de samme prioriteringer i forskjellige faser av livet osv. Jeg har vært samboer i den forstand at jeg var gift i 16 år. Et eventuelt forhold nå ville ikke ha de samme utfordringer som den gangen. Men uansett er det særboerskap jeg ser for meg.

[AnonymBruker]

Bloggen er ikke The Rules, det er en blogg som går IMOT "The Rules", hvis du vet betydningen av ordet "revisited". Det er en privat blogg skrevet av en voksen mann, for voksne.

Reviderte eller originale regler: Jeg og mange rundt meg lever ikke etter regler fastsatt av en fremmed mann på internett. Noen er heldigvis på det nivået at livet har flere dimensjoner enn date - ja --> ok, date - nei --> aldri mer kontakt for det funker aldri. Basert på egne erfaringer, for eksempel.

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[Gjest Gresshoppesang]

"I need to feel that you`re not over me."

Tror ikke det er mer komplisert enn som så.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at jenter jeg har holdt på med har tatt kontakt igjen, og jeg begynner jo å lure på hva de vil, men jeg gidder ikke å overanalysere det. Tiden viser som regel uansett. Meningen med pua-bøker er jo å hjelpe menn til å bli flinkere til å sjekke damer. Sier ikke så mye om hva damer tenker når de vil være venner, etter at man har avist dem som en potensiell kjæreste eller elsker.

Jeg er nok ikke så opptatt av den taktiske pua delen, for det går mer på å manipulære situasjonen til å få det som man vil. Jeg liker å forstå det store rammebilde, så derfor har jeg lest mye litteratur som handler om sosiale settinger. Jeg har ikke bare lest pua bøker for å si det slik, har lest en del annet også. Jeg er mer for at folk tar egne valg ut i fra hva de selv vil, uten at jeg påvirker dem. Det er jævlig kjipt når det ikke går veien og jeg blir valgt vekk , men det er del av livet og man må bare lære å akseptere det. Tror det er mye viktigere å lære seg, enn å lære taktikker for å manipulære folk til å ta valg de egentlig ikke står for.

Er ikke i tvil om at jenter med erfaringer vet når det er på tide å cut loose. Jeg synes uansett at det er trist å miste en jeg er glad i.

Da har vi oppklart hva som står i PUA-bøker og ikke, men jeg har fortsatt merket at visse PUA-orienterte venner av meg har helt spesielle self-serving teorier om hva som egentlig ligger bak damers intensjoner etter en avslutning eller avvisning Derav spørgsmålet.

Har samme syn på deg om at alle må gjøre som de vil og ingen manipuleres til noe. Selv har jeg en utrolig sensitiv manipulasjonsradar, og backer fort uopprettelig langt hvis jeg merker antydninger til manipulasjon, eller bli dratt inn i en usunn childhood reenactment-greie for den del. Har heldigvis mye dypere referanserammer og gode retningslinjer for hvordan et forhold blir virkelig meningsfult og tilfredsstillende in the long run, til å la meg lokke inn i det der. Det verste er når venner av meg prøver å lure meg inn i noe... da har vennskapet blitt ødelagt for evig og alltid, kontra når de er åpne om intensjonene sine. Tilliten borte, magefølelsen ekkel, og vibbene negative - selv om jeg prøver aldri så hardt å gjenopprette den gode tonen.

Trist å miste en man er glad i også når man må cut loose. Baksiden av dagens samfunn er at mange er helt fucka fordi de mangler referanserammer i forhold til hva et forhold dreier seg om, samtidig som de kan ha sår på sjelen fra barndommen av de ikke vet hvordan de skal helbrede. Dermed bruker de for lang tid på å surfe på overflaten eller hekte seg inn i usunne relasjoner som ikke har noe med kjærlighet å gjøre. Det gjør bare at sårene og ubalansen forsterkes eller opprettholdes. Mange slike sår kan kun rettes opp i en relasjon med ekte kjærlighet, uansett hvor mye terapi man går i. Men mennesker som har kapasiteten for den typen forhold går lei til slutt, og når de til slutt innser hva de har gått glipp av så er det for sent. Jeg var selv fucka opp et par år, så de har min fulle forståelse. Likevel er det trist å se hvor mange som forviller seg inn i det, fordi samfunnet vårt er basert på mange villedende "sannheter" som hekter og forsterker det destruktive. Når jeg møter potensielle kjærester er jeg alltid veldig var for slike tendenser, og menn skal ha en betydelig spirituell kapasitet og riktige prioriteringer for å bli seriøst vurdert av meg. Liten digresjon, men det var dagens tanker

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[AnonymBruker]

"I need to feel that you`re not over me."

Tror ikke det er mer komplisert enn som så.

Merkelig at folk ikke heller ønsker å forholde seg til virkeligheten

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[AnonymBruker]

Ja, jeg så det Ble litt for sent i går..

Jeg er forsåvidt enig i det. De som blir sinte og sure når jeg aviser dem synes jeg ikke virker så veldig modne. Man kan liksom ikke bli sur fordi den andre ikke er keen. Det at damen aksepterer situasjonen og ikke blir sur synes jeg er en voksen måte å håndtere det på. Det er lov å bli lei seg da. Om hun blir det så forstår jeg det

Tror de som blir sinte og sure ofte kan føle seg litt villedet. Mange mennesker sender ut blandede signaler rett og slett fordi de har en hjerne som vil forskjellige ting fra tid til annen. Noen hekter også andre ubevisst inn i diverse psykologiske spill og mønstre, eller er bare oversensitive/redde og trekker seg.

Tror de som blir lei seg ofte ikke blir lei seg over tapet av akkurat den personen, men av det at det skjer og hva de tror det forteller dem om dem som person og deres muligheter i fremtiden. Når man er på det nivået at man føler seg komplett i seg selv (nivået man bør være på for å ha kapasitet til ekte kjærlighet) er det ikke noen big deal om den andre ikke er(/vil være/tør være/er ambivalent) på samme nivå

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[AnonymBruker]

Og sånn har jeg fått flere av guttevennene jeg har Det har aldri vært problematisk, og det har sikkert noe å gjøre med at de var like avslappet som meg og ikke vurderte det til å kunne bli et problem. Problemer har det bare blitt i de tilfellene fyren har blitt 15 år i hodet og anklaget meg for å ville noe mer enn jeg gir uttrykk for.

Anonymous poster hash: 5c0da...792

:HOST:

Skal nevnes at en av disse guttevennene likevel ble kjæresten min etter noen uker, da Kjemi, attraksjon og connection som ikke gikk an å motså, når vi begge våknet opp og tenkte "hva f...er det vi driver med". Bare så synd jeg fucka det opp fordi jeg var for redd på den tiden... og han fikk seg jobb i Shanghai

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[tom1986]

Er det virkelig så utenkelig at en dame er helt ok med å ende et forhold eller en greie, og dypest i det dypeste dype gjerne vil være bare venner, frie, lykkelige og gode mot hverandre?

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Ja. Det er utenkelig. Noe mer du lurte på?

[AnonymBruker]

Ja. Det er utenkelig. Noe mer du lurte på?

Ikke fra deg, nei

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[AnonymBruker]

Nå er både jeg og fyrene jeg dater en del eldre enn deg, og har vel funnet en ny dimensjon i livet hvor The Rules ikke gjelder lenger

Anonymous poster hash: 5c0da...792

I følge fyren så gjelder "The rules " fremdeles

Anonymous poster hash: d949e...cba

[AnonymBruker]

I følge fyren så gjelder "The rules " fremdeles

Anonymous poster hash: d949e...cba

I følge diverse sekter skal jorda gå under i 2014. Eller var det 2012. Get my point?

Anonymous poster hash: 5c0da...792

[Gjest .-L-.]

Da har vi oppklart hva som står i PUA-bøker og ikke, men jeg har fortsatt merket at visse PUA-orienterte venner av meg har helt spesielle self-serving teorier om hva som egentlig ligger bak damers intensjoner etter en avslutning eller avvisning Derav spørgsmålet.

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Pua konseptet begynner å bli del år gammel da. The game kom ut i 2004 og selve pua bevegelsen begynte vel noen år før der igjen. Det er flere forskjellige "skoler" innen pua, så hva som blir lært vekk er noe forskjellig. Det at kompisene dine har en del teorier om hvorfor ditt og hvorfor datt er en typisk greie som treffer de som leser om dette, jeg var slik i begynnelsen også. Man blir skråsikker og tror man forstår alt, men virkeligheten er jo mye mer kompleks og mindre svart hvit enn hva som står i de bøkene. Hvilke intensjoner damen har etter en avslutning vil da være individuelt fra dame til dame tenker jeg, er ikke noe fasit svar på det.

Har samme syn på deg om at alle må gjøre som de vil og ingen manipuleres til noe. Selv har jeg en utrolig sensitiv manipulasjonsradar, og backer fort uopprettelig langt hvis jeg merker antydninger til manipulasjon, eller bli dratt inn i en usunn childhood reenactment-greie for den del. Har heldigvis mye dypere referanserammer og gode retningslinjer for hvordan et forhold blir virkelig meningsfult og tilfredsstillende in the long run, til å la meg lokke inn i det der. Det verste er når venner av meg prøver å lure meg inn i noe... da har vennskapet blitt ødelagt for evig og alltid, kontra når de er åpne om intensjonene sine. Tilliten borte, magefølelsen ekkel, og vibbene negative - selv om jeg prøver aldri så hardt å gjenopprette den gode tonen.

Jeg synes de er pinglete de mennene som later som de vil være venner når de egentlig går rundt og er forelsket. Tror det er viktig å ikke skamme seg over intensjonene man har. Har aldri opplevd at en dame har skutt meg ned når i grøften når jeg har sagt at jeg liker henne from the get go. Synes man kan si hva man ønsker og vil, og hvis den andre ikke vil det samme så er det slik det er. Er ikke noe å bli sur eller skamme seg over.

Trist å miste en man er glad i også når man må cut loose. Baksiden av dagens samfunn er at mange er helt fucka fordi de mangler referanserammer i forhold til hva et forhold dreier seg om, samtidig som de kan ha sår på sjelen fra barndommen av de ikke vet hvordan de skal helbrede. Dermed bruker de for lang tid på å surfe på overflaten eller hekte seg inn i usunne relasjoner som ikke har noe med kjærlighet å gjøre. Det gjør bare at sårene og ubalansen forsterkes eller opprettholdes. Mange slike sår kan kun rettes opp i en relasjon med ekte kjærlighet, uansett hvor mye terapi man går i. Men mennesker som har kapasiteten for den typen forhold går lei til slutt, og når de til slutt innser hva de har gått glipp av så er det for sent. Jeg var selv fucka opp et par år, så de har min fulle forståelse. Likevel er det trist å se hvor mange som forviller seg inn i det, fordi samfunnet vårt er basert på mange villedende "sannheter" som hekter og forsterker det destruktive. Når jeg møter potensielle kjærester er jeg alltid veldig var for slike tendenser, og menn skal ha en betydelig spirituell kapasitet og riktige prioriteringer for å bli seriøst vurdert av meg. Liten digresjon, men det var dagens tanker

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Jeg tror man må fikse opp i de problemene selv. Man må håndtere negative følelsene og forstå hvorfor de er der. Å gå inn i et forhold for å rette opp i de sårene tror ikke jeg er den beste måten å gjøre det på. Hva skjer hvis forholdet tar slutt? Vil sårene være grodd da, eller var forholdet plasteret på såret.

[Gjest .-L-.]

Tror de som blir sinte og sure ofte kan føle seg litt villedet. Mange mennesker sender ut blandede signaler rett og slett fordi de har en hjerne som vil forskjellige ting fra tid til annen. Noen hekter også andre ubevisst inn i diverse psykologiske spill og mønstre, eller er bare oversensitive/redde og trekker seg.

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Ja jeg er helt enig i det. Følelser endrer seg og det må man jo bare forholde seg til. Betyr ikke at man ble feiledet.

Tror de som blir lei seg ofte ikke blir lei seg over tapet av akkurat den personen, men av det at det skjer og hva de tror det forteller dem om dem som person og deres muligheter i fremtiden. Når man er på det nivået at man føler seg komplett i seg selv (nivået man bør være på for å ha kapasitet til ekte kjærlighet) er det ikke noen big deal om den andre ikke er(/vil være/tør være/er ambivalent) på samme nivå

Anonymous poster hash: 5c0da...792

Er sant det. Man blir vel lei seg uansett så lenge man følte en tilknytning til personen. Hvor lei seg man blir kommer vel annpå hvor sterkt man følte seg tilknyttet.