Jeg vil ut av jante-Norge.

[_HappyFeet_]

En liten vennlig påminnelse fra meg.

Husk at når du retter pekefingeren mot andre, vil tre av dine andre fingre peke tilbake på deg selv!

Innleggene dine ikke akkurat oser av den positiviteten du etterlyser, og du fremviser en stor del de fordommene, drittslengingsmentaliteten, og sneverheten du kritiserer andre for å ha, og konsekvensen av dette er at du ikke vil få de konstruktive svarene du ønsker deg.

Ellers er må jeg si meg enig med de andre som har svart deg. Hvor du bør flytte avhenger av dine videre planer.

Vil du studere, bør du flytte til et land som tilbyr de studiene du ønsker å studere.

Vil du lære deg spansk, er et spanstalende land et godt alternativ. Jeg har hørt mye positivt om Mexico.

Vil du jobbe, bør du kanskje flytte til det landet som gir deg muligheten til å jobbe med det du ønsker å jobbe med.

Det er dine preferanser som avgjør.

Du sier at London eller Paris frister.

Da ville jeg ha undersøkt om disse byene kan tilby deg det du ønsker, med tanke på studier, jobb eller det som ellers er viktig for deg.

Anonymous poster hash: 02421...eb6

Jaha, jeg syns jeg egentlig bare er ærlig jeg da, men for all del. Uansett... på dette forumet her får man ekefingre i bøtter og spann uansett hva man mener, så det er like så greit å bare ha sin egen mening.

[_HappyFeet_]

Det finnes vel ikke mange land hvor det er enklere å lykkes enn i Norge, så hvis du sliter med økonomien her, så...

USA er vanskelig på permanent basis, er ikke lett å få seg Green Card. Samme med Sør- Afrika, å få seg arbeidstillatelse der er omtrent umulig.

London kan jeg personlig ikke fordra, både folkene og været er ufyselig.

Frankrike er det visst heller ikke så lett å finne seg til rette i.

Sør- Tyskland, kanskje? Eller Nederland?

Anonymous poster hash: 8b511...cec

Hvorfor kan du ikke fordra dem ?

Hvorfor er det vanskelig å finne seg til rette i franriket?

Nedlerland eller sør-tyskland er ikke steder jeg kunne bodd i.

[_HappyFeet_]

Jeg anbefaler absolutt å flytte ut av Norge - jeg tror du vil få deg noen a-ha opplevelser vedrørende hvor grusomt du tror du har det, og hvor jævlige du tror folk er i Norge.

[_HappyFeet_]

Jeg flyttet til Malta for en uke eller to siden, og jeg har bare en ting å si - jeg savner Norge!

Illusjonen om at alle er så mye hyggeligere i utlandet er bare tull. Har for eksempel kun opplevd i én eneste butikk (av mange!) at noen gidder å si hei til meg, blir stort sett ignorert.

For all del, det er morsomt å skulle bo her. I et år eller to kanskje, for forandringens skyld. Men det er få land, om noen, som slår Norge på lang sikt... Synes jeg da, som faktisk er veldig glad i å reise, oppleve andre kulturer, natur etc.

Sikkert fordi du er i fra Norge

Neii daa

[_HappyFeet_]

tror helt ærlig ikke at vi er så mye verre enn andre når det kommer til fordømmelse av andre. .. tror du finner det i andre land og. Det ligger i d3n menneskelige natur.

Uenig. Det ligger ikke i den menneskelige natur å dømme andre slik mange nordmenn gjør, MEN nå skrev jeg om andre ting enn akkurat dette og da. Blandt annet at jeg ønsker å oppleve noe nytt.

Hvordan kan du få deg til å mene at dette er i den menneskelige natur?

[_HappyFeet_]

Kjøp en seilbåt og bo der du vil bo

Aha! Det var jo ikke en dårlig idè

[_HappyFeet_]

Problemet med Jante-prat er at det har snudd og folk nå roper "jante" hvis de møter motgang. Utallige realitykjendiser, stylister og glamourmodeller som får kritikk eller opplever at noen prøver å trykke dem ned skylder på "janteloven".

Jeg er likevel enig at det eksisterer i beste velgående, men om man uttrykker at "Norge er for lite for meg", vil man få negative miner.

Jeg har bodd i utlandet så og si siden jeg var 17, altså seks år. Det er omtrent hele mitt voksne liv, samt at min vennekrets primært er internasjonal, samme gjelder mennene jeg har datet. Min søster er norsk men bor også i USA. Som resultat føler jeg meg ikke særlig "norsk" - jeg er overhodet ikke begeistret for norsk sosialisme eller radikal feminisme, og jeg føler veldig ofte at jeg har lite til felles med andre nordmenn. Med det mener jeg ikke at jeg ser på andre land som hevet over Norge, simpelthen at de er svært forskjellige. Når det er sagt hadde jeg selvsagt flyttet hjem dersom jeg foretrakk nordmenn.

Jeg har ingenting imot at noen har tankegangen du har TS, og hvis du vil flytte ut synes jeg du skal det.

Som andre sier kan man ikke forvente at noe er perfekt. Det er likevel mulig at du får et bedre liv ved å bo et annet sted, men man får jo en hverdag uansett hvor man bor - om det så er i syd-Frankrike, slik jeg gjorde en periode.

Norge har et bedre velferdssystem enn de fleste land - det er ingen hemmelighet. Hvor enn du flytter vil du møte flere utfordringer, både i form av at ting koster, krever mer jobb og i form av andres holdninger. Norge er "snilt" og du får tak i gratis hjelp i mange sammenhenger. Flytter du til en større by i Europa eller USA vil du raskt erfare at ingen hjelper deg med noe som helst, generelt prøver å lure deg og gir faen i din velvære. Å bo i London eller New York er på mange måter som å få en albue i siden hver eneste dag.

Jobbmarkedet er også et helt annet. I London kan du forvente en timelønn på rundt £6 eller £7, hvis du er så heldig å få en jobb (dette gjelder også som fulltidsstudent ved en god skole). Dette innebærer at for å ha en ok levestandard i en slik storby, trenger du to eller helst tre inntektskilder. Jeg har tre; en høy leieinntekt fra Norge + studielån + ekstrajobb. Jeg kan si det slik at med mindre du har en særdeles god jobb eller mye penger fra familie, så vil London, Paris, en større by i USA eller Asia være for dyrt til å kunne være behagelig.

Sosialt er det hva du gjør det til - formålet med å flytte utenlands mener jeg er å få en internasjonal vennekrets. Likevel ser jeg at nordmenn klikker seg sammen - det er min erfaring fra alle steder jeg har bodd.

Jo større by desto mer upersonlig. Jeg er fra Oslo og er en person som trives i mitt eget selskap og sjelden er ensom eller får hjemmelengsel, så en storby passer meg helt fint. Hvis du er fra et mindre sted og er vant til at folk hilser på deg i butikken så vil du oppleve de fleste byer annerledes, uansett hvor du er. Bare du er realistisk så er det greit. Stor by betyr mer rushtrafikk og mer stress - jeg fatter egentlig ikke hvorfor folk klager på dette når de besøker større byer, det er vel bare å forvente.

Hvor imøtekommende folk er, er mer avhengig av bystørrelse og kultur enn det er av spesifikt land. Finner du deg et lite sted i Provence eller flytter til en mindre by i the Midwest, så vil folk være imøtekommende og vennlige. Det er litt for generaliserende å si at et helt folkeslag er "frekt".

Jeg ville fokusert på hva du vil gjøre med livet - skal du studere, jobbe, lære språk eller ta et kurs. Hva enn du gjør ville jeg gjort det ordentlig, og ikke gå igjennom et norsk system.

Å være på utveksling er noe helt annet enn å studere ute, å dra gjennom en språkskole (desto verre, EF) er ikke en genuin opplevelse.

Jeg angrer ikke på at jeg dro ut og kommer antakelig ikke til å flytte hjem igjen. Mange som studerer ute gjør likevel det, men det er først og fremst utvekslingsstudenter.

Det er fordeler og ulemper ved alt. Det jeg kan si i totalen er at du må være ressurssterk for å jobbe og ha et godt liv utenfor Norge - jo større by, desto mer gjelder dette. Hvis du ER en ressurssterk person, men finansielle midler tilgjengelig, gode karakter, sosiale egenskaper og stå på-evne så er du antakelig mer komfortabel utenfor Norge. Norge er et land som er primært irettelagt de mindre ressurssterke - det har du vel erfart hvis du var skoleflink som liten. Jeg sier ikke at du ikke har et godt liv som ressurssterk i Norge, du vil ha et godt liv hvor som helst, jeg sier bare at du ikke får igjen for det.

Vær også bevisst på at dersom du tar hele din utdannelse ute og får all din jobberfaring her, så er noen arbeidsgivere kritiske dersom man ikke er forankret i Norge. Norsk arbeidsliv ligger bakpå sånn sett, og en Yale utdannelse betaler seg bedre i USA eller London enn den gjør i Oslo, til tross for at den går en NHH utdannelse en lang gang.

Nei, jeg syns ikke det. Jeg roper ikke jante så fort ting går meg i mot. jeg roper det hvis jeg eller andre opplever det.

Selvfølgelig er ikke alle sånn, men jeg savner mer kultur i Norge, mer åpenhet, mer lek (uten å drikke seg drita hver helg), og bedre vær så klart.

[AnonymBruker]

Takk

USA er neppe en opsjon, men takk for råd...

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=opsjon&begge=+&ordbok=begge

opsjon m1 (fra lat. 'valg', se optere)

1 rett til å velge først; forkjøpsrett

ta o- på noe forbeholde seg forkjøpsretten

Jeg tror ordet du egentlig mente er "mulighet".

Anonymous poster hash: 02421...eb6

[Marie90]

Nei, jeg syns ikke det. Jeg roper ikke jante så fort ting går meg i mot. jeg roper det hvis jeg eller andre opplever det.

Selvfølgelig er ikke alle sånn, men jeg savner mer kultur i Norge, mer åpenhet, mer lek (uten å drikke seg drita hver helg), og bedre vær så klart.

Du vil finne mer kultur i Frankrike, Italia, Tyskland, Russland, Østerrike. I London også for så vidt, dog England er ekstremt klassedelt og London er nå veldig lite britisk. Du betaler skjorta for å gå i operaen eller ut og spise. Frankrike er nok landet for mer "tilgjengelig" kultur.

[_HappyFeet_]

Du vil finne mer kultur i Frankrike, Italia, Tyskland, Russland, Østerrike. I London også for så vidt, dog England er ekstremt klassedelt og London er nå veldig lite britisk. Du betaler skjorta for å gå i operaen eller ut og spise. Frankrike er nok landet for mer "tilgjengelig" kultur.

Ja, London er relativt dyrt. London trenger ikke være særlig britisk altså.

London har mye mer kultur enn Oslo.

[_HappyFeet_]

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=opsjon&begge=+&ordbok=begge

Jeg tror ordet du egentlig mente er "mulighet".

Anonymous poster hash: 02421...eb6

Beklager. Går det fint ?

[AnonymBruker]

Beklager. Går det fint ?

Nja, jeg vet ikke helt!

Men meningen ble litt rar når du brukte ordet opsjon.

Anonymous poster hash: 02421...eb6

[_HappyFeet_]

Nja, jeg vet ikke helt!

Men meningen ble litt rar når du brukte ordet opsjon.

Anonymous poster hash: 02421...eb6

Skjønner.

[Alice123]

Jeg anbefaler absolutt å flytte ut av Norge - jeg tror du vil få deg noen a-ha opplevelser vedrørende hvor grusomt du tror du har det, og hvor jævlige du tror folk er i Norge.

Dette tenker jeg også....

[Marie90]

Ja, London er relativt dyrt. London trenger ikke være særlig britisk altså.

London har mye mer kultur enn Oslo.

Mange byer har mer kultur enn Oslo, men vi kan ikke anbefale noe eller gi noen opplevelser uten å vite hva slags type du er, hva du skal i fremtiden og hva du er ute etter.

[Mulancholy]

Skal jeg jobbe aktivt for å nøytralisere janteloven når den er så ingrodd i dette landet her som den er ?

Nei, den jobben får noen andre ta seg av.

Dessuten så finnes det heldigvis flere grunner til at man vil flytte. Nye opplevelser, nye impulser osv.

Andre allerede gjer den jobben, eg seier berre at du kan bli med:) min filosofi er at alle er noko, meg inkludert. Det er kanskje vanskeleg å sei det. Men å seie det kan gjere det lettare for andre.

Du ska ikkje tru at du ikkje er noko spesielt, du skal vite det:) du skal ikkje tru du er betre enn andre, du skal tru at andre også er like gode:) det er greit å være fornøyd med seg sjølv:)

[Gjest Faerunpedia]

Interessant hvor negative folk i denne tråden er til at ts vil flytte utenlands og hvor forventet det er at man etter kort tid vender tilbake til Norge fordi det selvsagt er "mye bedre" enn alt annet. Selv flyttet jeg for snart 10 år siden og kommer ikke til å flytte tilbake til Norge,kjenner også andre nordmennsom er av samme oppfatning. Norge er ikke det beste landet å bo i for alle, uansett hvor bra velferdsordninger vi har.

[Gjest Atheena]

Ja janteloven er virkelig negativ med Norge, det samme er mørketiden og klima.

MEN vi er tross alt priviligerte som bor i Norge og hvis det verste som finnes er Jantelov sier det kanskje litt om hvor godt vi har det.

[Gjest Atheena]

Men når det kommer til anti jantelov så er vell det beste landet å bo i USA. Der er det lov å ha tro på seg selv og være best.

[Eriks]

...

Jeg har bodd i utlandet så og si siden jeg var 17, altså seks år.

...

Hvilket land likte du deg best i, om man ser bort fra alt relatert til jobb og kostnader? Hvordan var Frankrike i forhold til England/USA? Tenkte på hvordan man opplever det på fritiden, det sosiale, og frihetsfølelsen i et land hvor man må bruke et tredje språk (etter norsk/engelsk). Følte du deg aldri på utsiden av samfunnet?

Endret 10. november 2013 av Eriks