Jeg vil ut av jante-Norge.

[AnonymBruker]

Kom forresten på ett alternativ til: Malta!

Vet det er flere nordmenn som har etablert seg der, med bettingselskaper. Tror Malta har veldig gode innvandrings- og skattebetingelser. Deilig vær også

Anonymous poster hash: 8b511...cec

[viren]

Jeg anbefaler absolutt å flytte ut av Norge - jeg tror du vil få deg noen a-ha opplevelser vedrørende hvor grusomt du tror du har det, og hvor jævlige du tror folk er i Norge.

[Gjest Faerunpedia]

Tyskland er supert hvis du ser bort fra byråkratiet

[Gjest Gaea]

Kom forresten på ett alternativ til: Malta!

Vet det er flere nordmenn som har etablert seg der, med bettingselskaper. Tror Malta har veldig gode innvandrings- og skattebetingelser. Deilig vær også

Anonymous poster hash: 8b511...cec

Jeg flyttet til Malta for en uke eller to siden, og jeg har bare en ting å si - jeg savner Norge!

Illusjonen om at alle er så mye hyggeligere i utlandet er bare tull. Har for eksempel kun opplevd i én eneste butikk (av mange!) at noen gidder å si hei til meg, blir stort sett ignorert.

For all del, det er morsomt å skulle bo her. I et år eller to kanskje, for forandringens skyld. Men det er få land, om noen, som slår Norge på lang sikt... Synes jeg da, som faktisk er veldig glad i å reise, oppleve andre kulturer, natur etc.

Endret 6. november 2013 av Gaea

[Gjest meh]

Da foreslår jeg at du drar. USA for eksempel. Du burde kvitte deg med det norske statsborgerskapet ditt da, ellers blir det dobbeltmoralsk! Så kan du flytte til et land hvor du går personlig konkurs hvis du blir syk, og ingen hjelper deg hvis du skulle bli for syk til å jobbe.

Ha det fint!

Kanskje lurt å ta inn informasjon om USA også fra en annen kilde enn klassekampen?

Ja, bare flytt du, hvis du tror du er så mye bedre enn alle oss andre. Så kan vi bli igjen her, vi, i ukultultiverte Norge, og være lite kule (...)

Du underbygger jo bare det TS sier, sorry for å måtte sprekke bobla di, men Norge er ikke best på alt. Må da faen meg få lufte tanker om fraflytting uten å bli utskjelt.

Endret 7. november 2013 av meh

[AnonymBruker]

USA, der er det for lite jantelov, om det er mulig.

Anonymous poster hash: 325e6...bc2

[Gjest BettyBoop]

Jeg vil flytte ut av landet. Vekk i fra jante-landet Norge.

Vekk i fra sure folk som ikke gjør annet enn å dømme andre mennesker de ikke en gang kjenner. Vekk i fra de jeg kaller mobbere.

Hvor ville dere flyttet ?

Jeg leter etter inspirasjon.

Jeg er så lei av dette landet. Det er bare det samme gamle her hele tiden, og nordmenn er så hatske. Hvis noen gjør noe bra, eller gjør noe bedre enn en annen så skriker de ut som om det skulle vært storm på gang.

Anonymous poster hash: 170c3...a92

tror helt ærlig ikke at vi er så mye verre enn andre når det kommer til fordømmelse av andre. .. tror du finner det i andre land og. Det ligger i d3n menneskelige natur. Endret 7. november 2013 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Latin Amerika er fylt med herlige mennesker som smiler og er åpne til alt og alle. De setter seg ved siden av deg på bussen, de snakker med deg på butikken, de går etter deg for å sjekke deg opp og fremmede blir med deg på joggetur hvis du bestemmer deg for (det du tror blir) en hyggelig fredfull joggetur. De snakker med deg konstant og hyller alt janteloven "forbyr". Hvis du elsker å være sosial 24/7 og få masse venner er Latin-Amerika et godt sted.

Meen, du må nok forvente en langt lavere levestandard, og "ingen" økonomiske goder som vi har her i norge, og kriminalitet og vold er ganske udbredt overalt pga. fattigdom og lav utdanning. Og, uansett om det ikke er forferdelig, så har de et annet kvinnesyn enn norge.

Hilsen en som har bodd der i et år.

Anonymous poster hash: 8b0e1...f4b

[Lollipoplipop]

Hadde jeg kunnet skulle jeg gjerne ha flyttet til Australia. Herlig klima, og hyggelige folk (tror jeg da, det virker i hvert fall slik).

[AnonymBruker]

USA, der er det for lite jantelov, om det er mulig.

Anonymous poster hash: 325e6...bc2

Virkelig? Hva da med alle historiene om ungdom som blir mobbet til å ta livet sitt, eller enda verre droppe opp på skolen fullt bevæpnet for å ta hevn etter år av ydmykelser.

Tror det er svært mange som bare kjenner amerika fra idylliske filmer og TV-serier og tror det er virkeligheten.

Anonymous poster hash: 38936...778

[Gjest BettyBoop]

Hadde jeg kunnet skulle jeg gjerne ha flyttet til Australia. Herlig klima, og hyggelige folk (tror jeg da, det virker i hvert fall slik).

har bodd der i et halvt år. Joda kjekke folk men de er like dømmende som andre. Er mange som har stygge holdninger ovenfor aboriginerne fortsatt f.eks.

[Gjest Houdini]

Los Angeles! :-)

[Lollipoplipop]

har bodd der i et halvt år. Joda kjekke folk men de er like dømmende som andre. Er mange som har stygge holdninger ovenfor aboriginerne fortsatt f.eks.

Litt som nordlenninger og samer da?

For øvrig så vil jeg si, at i motsetning til trådstarter, så tror jeg ikke noe land har "perfekt" befolkning. Mennesker er mennesker uansett hvor man kommer i verden, og folk er nok svært like under overflaten.

[Teeny]

Har bodd 7 år i utlandet totalt, i to ulike land. Var spennende og utfordrende i starten, men savner jo alltid Norge tilslutt. Man vet liksom ikke helt hvor godt man har det før man prøver å bo i utlandet. Det har sine utfordringer det også.

[Gjest BettyBoop]

Litt som nordlenninger og samer da?

For øvrig så vil jeg si, at i motsetning til trådstarter, så tror jeg ikke noe land har "perfekt" befolkning. Mennesker er mennesker uansett hvor man kommer i verden, og folk er nok svært like under overflaten.

sort of.

[Marie90]

Problemet med Jante-prat er at det har snudd og folk nå roper "jante" hvis de møter motgang. Utallige realitykjendiser, stylister og glamourmodeller som får kritikk eller opplever at noen prøver å trykke dem ned skylder på "janteloven".

Jeg er likevel enig at det eksisterer i beste velgående, men om man uttrykker at "Norge er for lite for meg", vil man få negative miner.

Jeg har bodd i utlandet så og si siden jeg var 17, altså seks år. Det er omtrent hele mitt voksne liv, samt at min vennekrets primært er internasjonal, samme gjelder mennene jeg har datet. Min søster er norsk men bor også i USA. Som resultat føler jeg meg ikke særlig "norsk" - jeg er overhodet ikke begeistret for norsk sosialisme eller radikal feminisme, og jeg føler veldig ofte at jeg har lite til felles med andre nordmenn. Med det mener jeg ikke at jeg ser på andre land som hevet over Norge, simpelthen at de er svært forskjellige. Når det er sagt hadde jeg selvsagt flyttet hjem dersom jeg foretrakk nordmenn.

Jeg har ingenting imot at noen har tankegangen du har TS, og hvis du vil flytte ut synes jeg du skal det.

Som andre sier kan man ikke forvente at noe er perfekt. Det er likevel mulig at du får et bedre liv ved å bo et annet sted, men man får jo en hverdag uansett hvor man bor - om det så er i syd-Frankrike, slik jeg gjorde en periode.

Norge har et bedre velferdssystem enn de fleste land - det er ingen hemmelighet. Hvor enn du flytter vil du møte flere utfordringer, både i form av at ting koster, krever mer jobb og i form av andres holdninger. Norge er "snilt" og du får tak i gratis hjelp i mange sammenhenger. Flytter du til en større by i Europa eller USA vil du raskt erfare at ingen hjelper deg med noe som helst, generelt prøver å lure deg og gir faen i din velvære. Å bo i London eller New York er på mange måter som å få en albue i siden hver eneste dag.

Jobbmarkedet er også et helt annet. I London kan du forvente en timelønn på rundt £6 eller £7, hvis du er så heldig å få en jobb (dette gjelder også som fulltidsstudent ved en god skole). Dette innebærer at for å ha en ok levestandard i en slik storby, trenger du to eller helst tre inntektskilder. Jeg har tre; en høy leieinntekt fra Norge + studielån + ekstrajobb. Jeg kan si det slik at med mindre du har en særdeles god jobb eller mye penger fra familie, så vil London, Paris, en større by i USA eller Asia være for dyrt til å kunne være behagelig.

Sosialt er det hva du gjør det til - formålet med å flytte utenlands mener jeg er å få en internasjonal vennekrets. Likevel ser jeg at nordmenn klikker seg sammen - det er min erfaring fra alle steder jeg har bodd.

Jo større by desto mer upersonlig. Jeg er fra Oslo og er en person som trives i mitt eget selskap og sjelden er ensom eller får hjemmelengsel, så en storby passer meg helt fint. Hvis du er fra et mindre sted og er vant til at folk hilser på deg i butikken så vil du oppleve de fleste byer annerledes, uansett hvor du er. Bare du er realistisk så er det greit. Stor by betyr mer rushtrafikk og mer stress - jeg fatter egentlig ikke hvorfor folk klager på dette når de besøker større byer, det er vel bare å forvente.

Hvor imøtekommende folk er, er mer avhengig av bystørrelse og kultur enn det er av spesifikt land. Finner du deg et lite sted i Provence eller flytter til en mindre by i the Midwest, så vil folk være imøtekommende og vennlige. Det er litt for generaliserende å si at et helt folkeslag er "frekt".

Jeg ville fokusert på hva du vil gjøre med livet - skal du studere, jobbe, lære språk eller ta et kurs. Hva enn du gjør ville jeg gjort det ordentlig, og ikke gå igjennom et norsk system.

Å være på utveksling er noe helt annet enn å studere ute, å dra gjennom en språkskole (desto verre, EF) er ikke en genuin opplevelse.

Jeg angrer ikke på at jeg dro ut og kommer antakelig ikke til å flytte hjem igjen. Mange som studerer ute gjør likevel det, men det er først og fremst utvekslingsstudenter.

Det er fordeler og ulemper ved alt. Det jeg kan si i totalen er at du må være ressurssterk for å jobbe og ha et godt liv utenfor Norge - jo større by, desto mer gjelder dette. Hvis du ER en ressurssterk person, men finansielle midler tilgjengelig, gode karakter, sosiale egenskaper og stå på-evne så er du antakelig mer komfortabel utenfor Norge. Norge er et land som er primært irettelagt de mindre ressurssterke - det har du vel erfart hvis du var skoleflink som liten. Jeg sier ikke at du ikke har et godt liv som ressurssterk i Norge, du vil ha et godt liv hvor som helst, jeg sier bare at du ikke får igjen for det.

Vær også bevisst på at dersom du tar hele din utdannelse ute og får all din jobberfaring her, så er noen arbeidsgivere kritiske dersom man ikke er forankret i Norge. Norsk arbeidsliv ligger bakpå sånn sett, og en Yale utdannelse betaler seg bedre i USA eller London enn den gjør i Oslo, til tross for at den går en NHH utdannelse en lang gang.

[missuvillig]

Kjøp en seilbåt og bo der du vil bo

[_HappyFeet_]

Du tror ikke mobbing finnes andre steder?

Anonymous poster hash: 38936...778

Jo, det tror jeg. Jeg sa jo ikke det.

[_HappyFeet_]

Da foreslår jeg at du drar. USA for eksempel. Du burde kvitte deg med det norske statsborgerskapet ditt da, ellers blir det dobbeltmoralsk! Så kan du flytte til et land hvor du går personlig konkurs hvis du blir syk, og ingen hjelper deg hvis du skulle bli for syk til å jobbe.

Ha det fint!

Anonymous poster hash: 86523...fa1

Takk

USA er neppe en opsjon, men takk for råd...

[_HappyFeet_]

Trur ikkje den beste løysningen er å flykte frå problemet, da er det nok betre å prøve å løyse det. Jobb aktivt for å nøytralisere janteloven. Det er fullt mulig. Våg å tro at du er noko, oppmuntre andre til å få tro på seg sjølv. Tipper både London og Paris er like jantete som Norge, forskjellen er bare at dei ikkje har eit navn for det.

Skal jeg jobbe aktivt for å nøytralisere janteloven når den er så ingrodd i dette landet her som den er ?

Nei, den jobben får noen andre ta seg av.

Dessuten så finnes det heldigvis flere grunner til at man vil flytte. Nye opplevelser, nye impulser osv.