13 åringen

[Gjest fortvilet]

Nå trenger jeg litt gode råd, jeg føler jeg kommer til kort i diskusjoner med min sønn - akkurat fylt tretten. Han er en mester i å argumentere!! Er det fler som kjenner seg igjen???

Hilsen fortvilet

[Gjest Anonymous]

Så ikke argumenter!

Du bare sier at slik og slik er det og det og det blir konsekvensene. Argumenter er det ingen vits i for du har bestemt deg, sier du!

[Serenity]

Kanskje han har noen gode poeng som du faktisk kunne hørt på? 13-åringer er ofte ikke så dumme..

[Gjest Anonymous]

Så ikke argumenter!

Ja det er enkelt i teorien, men ikke i praksiss!! Det funker kanskje i familier hvor man er to. men føler at jeg kommer til kort alene..

Du bare sier at slik og slik er det og det og det blir konsekvensene. Argumenter er det ingen vits i for du har bestemt deg, sier du!

[Gjest Anonymous]

Kanskje han har noen gode poeng som du faktisk kunne hørt på?

Godt poeng. Han må begynne å få innflytelse og at han faktisk argumenterer i stedet for kun å kreve er bra!

13-åringer er ofte ikke så dumme..

13 åringer er ofte usannsynlig korttenkte!! og ikke så rent lite dumme av og til heller! De er ikke voksne og de trenger fremdeles foreldrene sine!

[Gjest Anonymous]

Så ikke argumenter!

Du bare sier at slik og slik er det og det og det blir konsekvensene. Argumenter er det ingen vits i for du har bestemt deg, sier du!

Er litt enig i den. Når du begynner å diskutere med guttungen mister du på en måte autoriteten.

[Gjest Anonymous]

Han har mange gode råd å komme med, egentlig en veldig fornuftig gutt. Det er vel det som gjør det så vanskelig.... Hørte noen som betegner 91-generasjonen for "forhandlingsgenerasjonen" - tror de har veldig rett i det. Grunnen til at jeg gikk inn her er jo for å få GODE råd

[Gjest Anonymous]

Grunnen til at jeg gikk inn her er jo for å få GODE råd  

Hva mener du med det? :-?

[Gjest Anonymous]

Argumentere og diskutere er ikke bestandig samme sak.... Vi diskuterer ikke, men han kommer med forskjellige vinklinger og argumenter som setter grå hår i hodet på meg.

Han har tvillingsøstre som er 6 år eldre (bor ikke hjemme), han har vært alene om å være "hane" i 12 år av sitt liv... Klart jeg lurer på om jeg er skyld i at ting har blitt som de har blitt??!!

[Serenity]

Godt poeng. Han må begynne å få innflytelse og at han faktisk argumenterer i stedet for kun å kreve er bra!

13 åringer er ofte usannsynlig korttenkte!! og ikke så rent lite dumme av og til heller! De er ikke voksne og de trenger fremdeles foreldrene sine!

Skjerp deg, jeg kjenner mange 13-åringer som er smarte, pålitelige, greie, høflige og modne. Jeg tror de fleste er ok, bare de får en sjanse..

[Gjest Anonymous]

Skjerp deg, jeg kjenner mange 13-åringer som er smarte, pålitelige, greie, høflige og modne. Jeg tror de fleste er ok, bare de får en sjanse..

Selfølgelig kan mange 13 åringer opptre høflig osv. Det betyr derimot ikke at de opptrer klokt i alle situasjoner uten voksne tilstede osv. 13 åringer trenger fremdeles grenser, omsorg osv!

Og mange 13 åringer gjør ufattelig dumme ting! (det er det vel ingen som nekter for, vel?)

[Gjest Anonymous]

Selfølgelig kan mange 13 åringer opptre høflig osv. Det betyr derimot ikke at de opptrer klokt i alle situasjoner uten voksne tilstede osv. 13 åringer trenger fremdeles grenser, omsorg osv!

Og mange 13 åringer gjør ufattelig dumme ting! (det er det vel ingen som nekter for, vel?)

Selvsagt finnes der grenser, og det mangler ikke på omsorg og kjærlighet heller... er jo heller det at jeg merker VELDIG stor forskjell på 13 åringen i dag og for 6 år siden!!! Hadde kanskje håpet at jeg "traff" likesinnet her inne, som du sikkert forstår er jeg helt fersk i et forum som dette :-?

[Gjest Anonymous]

Uansett, takk for svar...

[Gjest jente 21]

Og mange 13 åringer gjør ufattelig dumme ting! (det er det vel ingen som nekter for, vel?)

synes stort sett det finnes ganske mange som gjør ufattelig dumme ting jeg da, helt uavhengig av alder

[Serenity]

Nå ble det litt vel mange gjester her..

Man uansett:

Den første gjesten (regner jeg med) sa:

Han har tvillingsøstre som er 6 år eldre (bor ikke hjemme), han har vært alene om å være "hane" i 12 år av sitt liv... Klart jeg lurer på om jeg er skyld i at ting har blitt som de har blitt??!!

Og jeg lurer på hva som er galt..? Om det kun er det at han er flink til å argumentere - er det noe stort problem? Jeg ville sett på det som et positivt tegn, fremfor andre barn som krever, skriker, griner og lager hel**** for å få det slik de vil..

Som jeg sa over her - ofte kan det være en idé å høre på argumentene hans, uten at man nødvendigvis må bli enig med han. Han vil trolig føle at han blir tatt mer seriøst om man feks sier: "Jeg hører det du sier, og du har noen gode poeng, men jeg er dessverre ikke enig, og dermed blir det slik jeg har sagt.", enn om man sier: "Slik er det fordi jeg har bestemt det."

[Gjest Anonymous]

synes stort sett det finnes ganske mange som gjør ufattelig dumme ting jeg da, helt uavhengig av alder  

Klart det! Men 13 år og deromkring er ekstra utsatt alder. Man prøver å være voksen samtidig som man ofte ikke helt har funnet ut hvem man er ennå. Man er svært lettpåvirkelig og lett å lede. Man blir utsatt for mange nye typer valg og press.

Det er mange ting som gjør at denne fasen er ekstra utsatt for å gjøre dumme ting.. Man trenger faktisk å "passes på" litt..

[Gjest Anonymous]

Barneoppdragelse uten klare grenser er like skadelig som autoritær barneoppdragelse. Det er disse ytterpunktene som gir flest psykiske problemer hos barn og også i voksen alder. Det er vanskelig å være foreldre, og finne en balanse mellom disse ytterpunktene.

Hvor god jobb vi har gjort som foreldre tror jeg vi først får vite når barna er voksne.

[ellapille]

Nå er sønnen min 16 og jeg har virkelig fått prøvd meg i flere år.

Det er beintøft.

Når alt skal bli snakk og kanskje snakket vekk ,da er det på tide å skjære rolig igjennom. At sånn blir det. Jeg hører hva du sier men det blir som jeg har sagt.

Fy søren som jeg har brent meg på å være den som hele tiden skal snakke med ungen og høre hans meninger.

Og oppi alt dette her så begynner han å bruke kristne motargumenter for å stoppe munnen min.

Og da blir det stopp.

Jeg har hatt det så tøft at jeg tvang sønnen min til å kontakte barnevernet. For når vi ikke får det til sammen så trenger vi hjelp.

Og er ikke mitthjem,regler eller min væremåte bra nok så får han flytte og se om det er bedre.

Jeg har 2 mindre som også skal overleve oppi dette her.

Jeg må også si det at denne gutten går på skolen,ikke drikker,jobber og gjør som han vil.flyr på bedehus hele uken og har flotte kamerater.

I den alderen er alt svart /kvitt,såpass har jeg skjønt.

AT de er gullunger ute og djevelunger hjemme er også helt normalt,en plass må de jo få ut frustrajoner og det blir på de nærmeste som de vet de kan såre.

Og selv om gutten min gjør mye bra så ikke tro at gutten min ikke kan være drittsekk. for hadde det ikke vært for at jeg har blondt hår,så hadde jeg vært meget gråhåret som 32 åring.

I mitt hus er det mine regler,de kan fires litt på og jeg skal være snill,men det forutsetter at jeg får noe tilbake i form av god oppførsel i en alder av 16 år. Det mener jeg også om 15,14 og 13 åringer.

De er såpass store at de må være med å bidra for å få noe.

[Gjest Anonymous]

flott innlegg!!!

[Gjest Skrållan - ikke innlogget]

Litt artig tema for meg dette her - begynte å snakke om barn og grenser osv osv når jeg var hjemme på familiemiddag i helgen, og i følge min far så argumenterte jeg så godt fra meg helt fra jeg var lita så det var ingen 'vits' i å diskutere med meg. Fikk jeg det ikke som jeg ville, ble jeg drittsur og gikk og la meg (så jeg har med andre ord aldri blitt sendt på rommet for å tenke meg om ).

Jaja, jeg må ha vært en j.. å bo sammen med :oops: