Når eksen og venninnen din finner hverandre

[AnonymBruker]

Dette motsier all min fornuft å ofre en tanke, men nå må jeg innrømme at det er en ubehagelig følelse. Så derfor må jeg lufte ut mine tanker et sted...

Jeg har ikke hatt så mange kjærester, men av de jeg har hatt (og har) er det 2 som har vært av den seriøse typen. For 7 år siden tok et 5 år langt forhold forhold slutt, og jeg brukte lang tid på å komme over bruddet. Hender jeg kjenner fortsatt på det hvor mye han betydde for meg, men nå er det selvsagt ikke noen sorg eller konkrete følelser jeg har for han.

Det ble ikke slutt pga manglende følelser, utroskap eller lignende heller.

Etter den verste sorgen ga seg, traff jeg på ny en mann, som jeg har holdt med siden. Vi har det utrolig bra sammen, og det er ikke noe å utsette på der. Omtrent samtidig jeg traff min nåværende mann, så ble jeg kjent med venninnen min, og vi har siden den gang også vært veldig nære venninner.

For ca 2-3 måneder siden traff venninnen min på eksen min på en større sosial sammenkomst i denne byen, og de kom i prat. Venninnen min visste hvem han var, og jeg syntes det var koselig at de kom i prat. Tenkte ikke noe over det den kvelden. Men den praten fortsatte de neste dagene, og nå 2-3 måneder etter vet jeg at de har truffet hverandre flere ganger. Via ei felles venninne fikk jeg vite dette, og også det at de er så og si et uoffisielt par.

Jeg fikk en ubehagelig magefølelse, dels fordi min ellers så nære venninne ikke har fortalt meg dette, dels fordi han er min eks selv om det er mange år siden så føles det.. rart og ubehagelig.

Fornuften min sier at det er koselig, men slik som jeg kjenner ham blir det vanskelig å skulle forholde seg til dette. Jeg vet hvor de vil krasje fra begges sider, jeg vet hvilke punkt de vil ha det flott sammen på.. Det føles som jeg vet for mye, og samtidig vet jeg at mennesker forandrer seg over 7 år. Det punktet jeg vet det vil skjære seg på, er for sikkert til at jeg vet ikke om jeg klarer å skulle råde min venninne i en evt situasjon.

Noe som også plager meg, er ikke bare den "han var min engang, vi har delt alt med hverandre", men også det at venninnen min og jeg hadde en lang periode i fjor hvor jeg måtte støtte henne fordi hun var så lei seg over at HENNES eks var blitt sammen med hennes søskenbarn. Hun sa at ekser er fy-fy blandt venninner, og tok det tungt den gangen.

Klarer ikke å se logikken. Klart man faller for personer man har kjemi med, men at hun ikke har valgt å være ærlig (forberede meg, hehe) og at hun har funnet min eks.. den må jeg innrømme jeg har brukt noen tanker på.

Beklager for at det ble såpass langt som det ble, men noen tanker tar mye plass Dette er to personer jeg har nær i hjertet mitt, som jeg begge ønsker alt godt. Men på hver sin kant. Hvorfor det? Det er tross alt 7 år siden. Men forholdet varte 5 lange år. De fleste som vi kjente ilag på den tiden var 100% sikker på forlovelse, barn og alt. Hadde venninnen min kjent meg da, vet jeg hun ville sett på ham annerledes. Jeg har ikke på noen måte fortalt hva som gikk galt i detaljer, bare sagt positive ting om ham.

Har du vært i samme situasjon? Noen råd til meg? Dette gjør ikke vondt, men er en ubehagelig situasjon likevel av en uforklarlig grunn.

TS

Anonymous poster hash: d22c1...a83

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det samme men skjønner deg godt. Jeg datet en fyr engang. jeg var lei av han og ville ikke mer. så begynte venninna mi å styre med han. og hun holdt det hemmelig. når jeg fikk vite det av en tredje venninne.så ble jeg egentlig litt lei meg fordi hun ikke sa noe til meg. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om fyren. eller at de holdt på ,men synes det er kjipt hun ikke bare kunne være ærlig.

Anonymous poster hash: fa2b2...7cf

[AnonymBruker]

Du er inne på noe der, manglende åpenhet når vi ellers deler alt. Jeg vil ikke ta dette opp med henne- ennå. Det er på en måte ikke min sak, samtidig som jeg føler jeg havner midt i det.

Skal treffe henne imorgen, gruer meg. Håper hun forteller meg dette, spesielt siden jeg nå vet. For to dager siden sa hun ingenting, så er usikker på om hun kommer til å fortelle med det første.

På en annen side, det at hun unnlot å fortelle, skal jeg tolke det som at hun vet at dette er "litt i gråsonen"?

Alt hadde vært lettere om hun bare var åpen fra første dag Jeg er ikke vant tilpproblemer av denne sorten, så vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forholdemeg til dette...

Ts

Anonymous poster hash: d22c1...a83

[AnonymBruker]

Hun vet helt klart at sånt gjør man ikke. fordi hun har selv sittet på andre siden og opplevd det samme. så hun skjuler det nok bevisst pga det.

Jeg hadde sagt noe. om hun ikke hadde nevnt det gjennom hele tiden vi hadde vært sammen.

Anonymous poster hash: fa2b2...7cf

[navnet]

Jeg hadde nok ærlig talt konfrontert vennen min med dette. Ikke fordi det nødvendigvis er så galt, men fordi du måtte finne det ut via en 3 person.

Dere var sammen i 5 år. Folk vet dette. Hun burde kommet å snakket med deg om dette. Synes det er dårlig gjort av henne å det ville jeg sagt også. Det er trossalt en venninne av deg, og hun burde vite hvordan du føler det.

Så kan man jo ta stilling til om dette egentlig er ok en annen dag, skjønner jo at vinkvelder ikke helt vil bli det samme om de skal være offisielle....

[AnonymBruker]

Siden ho syns det var så galt før, hvorfor er det ikke galt nå? Stusser litt på det der, men jeg syns du skal ta en alvorsprat med venninna de og forklare hva du føler. Vet hvordan det er. Hadde et lignende forhold før jeg fant min nåværende kjæreste.

Anonymous poster hash: 30d2f...030

[AnonymBruker]

Dette er en sånn situasjon er man bare må gripe tyren ved hornene og være ærlig.

Jo lenger tid som går, jo dypere går tilliten mellom deg og venninnen din i grøften. Hun burde ikke holdt dette hemmelig, jeg er helt enig. Men vi vet jo alle at innimellom går fornuften ut vinduet hvis man blir forelsket. Hun angrer sikkert masse på at hun ikke var ærlig fra første stund, og nå vet hun ikke elt hvordan hun skal si det.

Når det gjelder at du vet de kommer til å kræsje, ville jeg holdt det for meg selv hvis hun ikke spør dirkete om du har tro på forholdet.

Anonymous poster hash: faabf...2fe

[xinnia]

Jeg forteller ingen i min omgangskrets når jeg dater en fyr.. det er liksom min greie, til vi har funnet ut om vi er i ett forhold eller ikke... siden du sier at de ikke er offisielt ett par - kan det jo være at hun ville bli sikker først.

Vet hun at du har hatt ett langt forhold til denne mannen?

Synes du skal la de få lov til å finne ut av forholdet selv.. kræsjer de så kræsjer de.

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer. Det er lenge siden dere var sammen, du har kommet vider og de er ikke offisielle enda, og siden du uansett mener at dette vil skjære seg er det ikke så mye å legge vekt på, siden du ikke vil behøve å forholde deg til det i fremtiden.

At man bytter mening når man sitter på motsatt side av bordet er ganske vanlig, og det er vel derfor man ikke bør jatte for mye med mennesker når de tar seg nær av hvem eksen hooker med.

Anonymous poster hash: 4024e...a7b

[WinterDawn]

Jeg har vært i samme situasjonen. Dog synes jeg ikke det var ubehagelig pga. eksen (for han var jeg helt ferdig med lenge før det ble slutt, og selv om vi hadde historie sammen, var det kun vennskapelige følelser fra min side), men jeg ble veldig skuffet over venninnen min.

Vi var en duo (to par) som var mye sammen, og hun var sammen med søskenbarnet til eksen min. Hun hjalp meg med å håndtere alt rundt bruddet jeg gikk gjennom, og plutselig fikk jeg ikke tak i henne på tre måneder. Noen måneder senere skrev de på Facebook at de skulle ha barn...

Det som er ille, og som du også føler på, er at tilliten og ærligheten til hun som skal være din venninne, blir brutt. Hadde min venninne ring meg og sagt "WinterDawn, jeg er forelsket i eksen din, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...", så hadde jeg blitt kjempeglad på deres vegne og virkelig gitt henne min fulle støtte. Dessverre er nok endel jenter slik at det er lettere med tilgivelse enn tillatelse...

For min egen del har jeg ikke snakket et ord med henne nå på flere år.

For å svare ift din situasjon, så forstår jeg følelsen av et tillitsbrudd, men jeg håper du også klarer å glede deg over to mennesker som har funnet hverandre. Du har jo gått videre, og selv om du har en haug med historie sammen med ham, og du føler du kjenner ham best og vet hvordan forholdet deres kommer til å være, så la nå dem skape sin egen historie sammen...

[AnonymBruker]

Du er inne på noe der, manglende åpenhet når vi ellers deler alt. Jeg vil ikke ta dette opp med henne- ennå. Det er på en måte ikke min sak, samtidig som jeg føler jeg havner midt i det.

Skal treffe henne imorgen, gruer meg. Håper hun forteller meg dette, spesielt siden jeg nå vet. For to dager siden sa hun ingenting, så er usikker på om hun kommer til å fortelle med det første.

På en annen side, det at hun unnlot å fortelle, skal jeg tolke det som at hun vet at dette er "litt i gråsonen"?

Alt hadde vært lettere om hun bare var åpen fra første dag Jeg er ikke vant tilpproblemer av denne sorten, så vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forholdemeg til dette...

Ts

Anonymous poster hash: d22c1...a83

Min personlige mening er at hun vet at dette er i gråsonen.

Hun har jo opplevd noe sånt selv og vet hvor sårt det er og hun har holdt det hemmelig.

Det som er litt sårt her,er at jeg tror at hun gjør det med vilje. Hun vet at det er galt,men velger å gjøre det, og på en måte velger hun han over deg og det er kanskje det som sårer mest?

Anonymous poster hash: 8e40e...148

[AnonymBruker]

Svarer alle, jeg!

Hun vet helt klart at sånt gjør man ikke. fordi hun har selv sittet på andre siden og opplevd det samme. så hun skjuler det nok bevisst pga det.

Jeg hadde sagt noe. om hun ikke hadde nevnt det gjennom hele tiden vi hadde vært sammen.

Anonymous poster hash: fa2b2...7cf

Det er vel noe som må snakkes om på et tidspunkt uansett, jeg ønsker ikke å miste en god venninne for en eks. Men så var det hvordan ta det opp, uten at jeg fremstår som eiesyk. For det er jeg langt i fra

Jeg hadde nok ærlig talt konfrontert vennen min med dette. Ikke fordi det nødvendigvis er så galt, men fordi du måtte finne det ut via en 3 person.

Dere var sammen i 5 år. Folk vet dette. Hun burde kommet å snakket med deg om dette. Synes det er dårlig gjort av henne å det ville jeg sagt også. Det er trossalt en venninne av deg, og hun burde vite hvordan du føler det.

Så kan man jo ta stilling til om dette egentlig er ok en annen dag, skjønner jo at vinkvelder ikke helt vil bli det samme om de skal være offisielle....

Som en annen har svart meg, alt hadde vært så mer ok om hun hadde vært helt åpen om hva som foregikk. Jeg og eksen har et overfladisk vennskap, av den typen at vi må holde avstand pga tidligere følelser. Det er ikke mange årene siden han krøp til meg, og jeg føler det blir dumt å ha han i nærheten generelt pga den episoden alene, jeg.

Siden ho syns det var så galt før, hvorfor er det ikke galt nå? Stusser litt på det der, men jeg syns du skal ta en alvorsprat med venninna de og forklare hva du føler. Vet hvordan det er. Hadde et lignende forhold før jeg fant min nåværende kjæreste.

Anonymous poster hash: 30d2f...030

Jeg skal ha en samtale, håper hun tar initiativet til en prat om dette selv helst idag, ettersom vi skal treffes senere. Tar hun det aldri opp, så må jeg selvsagt fortelle henne at jeg er skuffet over at hun ikke har vært åpen om dette. Jeg har da ikke lyst på dramatikk over at de har forelsket seg, det er jo bare koselig. Men mye koseligere om jeg hadde fått vite dette fra henne

Dette er en sånn situasjon er man bare må gripe tyren ved hornene og være ærlig.

Jo lenger tid som går, jo dypere går tilliten mellom deg og venninnen din i grøften. Hun burde ikke holdt dette hemmelig, jeg er helt enig. Men vi vet jo alle at innimellom går fornuften ut vinduet hvis man blir forelsket. Hun angrer sikkert masse på at hun ikke var ærlig fra første stund, og nå vet hun ikke elt hvordan hun skal si det.

Når det gjelder at du vet de kommer til å kræsje, ville jeg holdt det for meg selv hvis hun ikke spør dirkete om du har tro på forholdet.

Anonymous poster hash: faabf...2fe

Veldig enig med deg, jeg er også på ingen måte interessert i at dette skal gnage på meg unødvendig. Jeg har tross alt det veldig bra, så orker ikke "spøkelser" fra tidligere forhold nå

Det har jeg på ingen måte planlagt å fortelle, vi er voksne mennesker som skal leve sitt liv. Jeg ville advart om jeg ikke var eksen, men kommer jeg med diverse info synker jeg på et nivå jeg ikke ser på meg selv. De finner det nok fort ut når hverdagen kommer, dessverre. Har vi funnet ut av dette til da, så skal jeg være der for henne. Men føler ikke for det på den andre siden, helt ærlig.

Jeg forteller ingen i min omgangskrets når jeg dater en fyr.. det er liksom min greie, til vi har funnet ut om vi er i ett forhold eller ikke... siden du sier at de ikke er offisielt ett par - kan det jo være at hun ville bli sikker først.

Vet hun at du har hatt ett langt forhold til denne mannen?

Synes du skal la de få lov til å finne ut av forholdet selv.. kræsjer de så kræsjer de.

Jeg fortalte ingen selv, men jeg ville fortalt min venninne om jeg ble forelsket i en eks Spesielt om dette var en nær venninne som sees omtrent hver dag.

Ja, det visste hun godt. Vi snakket om tidligere forhold, men jeg snakket aldri om detaljer rundt bruddet eller noe, er en person som snakker fint om tidligere ekser med mindre det er direkte grunn for å nevne noe negativt.

De finner fort ut av det, jeg har ikke nevnt i tråden at jeg skal blande meg i hvordan det kommer til å bli.

Jeg synes du overreagerer. Det er lenge siden dere var sammen, du har kommet vider og de er ikke offisielle enda, og siden du uansett mener at dette vil skjære seg er det ikke så mye å legge vekt på, siden du ikke vil behøve å forholde deg til det i fremtiden.

At man bytter mening når man sitter på motsatt side av bordet er ganske vanlig, og det er vel derfor man ikke bør jatte for mye med mennesker når de tar seg nær av hvem eksen hooker med.

Anonymous poster hash: 4024e...a7b

Jeg reagerer helt normalt ut i fra mitt ståsted, det er kun her på KG jeg lufter tankene (enn så lenge) mine rundt dette. Jeg tenker ikke på dette hele tiden, men er skuffet over venninnen min og hvordan hun har valgt å håndtere dette, og føler dette er ubehagelig. Hun trenger ikke min tillatelse i den forstand, men for meg ville det vært mer rett å snakket med meg om dette. Trenger ikke detaljer om hva som sies eller gjøres mellom de heller, det er da mellom dem.

Overreaksjoner i dette tilfellet ville vært å gått løs på venninnen min, fortalt henne alt om eksen og blitt sjalu over dette. Blant annet. Det er så mye mer som kan nevnes under definisjonen overreaksjon i denne situasjonen

Jeg er da menneskelig, og selv om mange kanskje ikke hadde brydd seg, så er det like menneskelig å stusse litt.

I tillegg så er ikke alle følelser rasjonelle, eller forklarlige. Så påstår ikke at en overreaksjon er så ille det heller i seg selv, det er ikke alle følelser som kan styres med jernhånd. Som at de har forelsket seg, det er neppe noe de kunne bare slå av. (*Kremt*, jeg ville nok holdt avstand selv om følelsene blusset, men det er en annen sak.)

Jeg har vært i samme situasjonen. Dog synes jeg ikke det var ubehagelig pga. eksen (for han var jeg helt ferdig med lenge før det ble slutt, og selv om vi hadde historie sammen, var det kun vennskapelige følelser fra min side), men jeg ble veldig skuffet over venninnen min.

Vi var en duo (to par) som var mye sammen, og hun var sammen med søskenbarnet til eksen min. Hun hjalp meg med å håndtere alt rundt bruddet jeg gikk gjennom, og plutselig fikk jeg ikke tak i henne på tre måneder. Noen måneder senere skrev de på Facebook at de skulle ha barn...

Det som er ille, og som du også føler på, er at tilliten og ærligheten til hun som skal være din venninne, blir brutt. Hadde min venninne ring meg og sagt "WinterDawn, jeg er forelsket i eksen din, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...", så hadde jeg blitt kjempeglad på deres vegne og virkelig gitt henne min fulle støtte. Dessverre er nok endel jenter slik at det er lettere med tilgivelse enn tillatelse...

For min egen del har jeg ikke snakket et ord med henne nå på flere år.

For å svare ift din situasjon, så forstår jeg følelsen av et tillitsbrudd, men jeg håper du også klarer å glede deg over to mennesker som har funnet hverandre. Du har jo gått videre, og selv om du har en haug med historie sammen med ham, og du føler du kjenner ham best og vet hvordan forholdet deres kommer til å være, så la nå dem skape sin egen historie sammen...

Takk for innlegget ditt, er enig med deg

Jeg håper de får en fin historie sammen isåfall, men jeg er dessverre 100% sikker på at de kommer til å slite mer enn meg og han gjorde. Ønsker ingen av dem å gå igjennom det, men det skal jeg ikke legge meg oppi- nei. Det hadde blitt feil på flere måter.

Min personlige mening er at hun vet at dette er i gråsonen.

Hun har jo opplevd noe sånt selv og vet hvor sårt det er og hun har holdt det hemmelig.

Det som er litt sårt her,er at jeg tror at hun gjør det med vilje. Hun vet at det er galt,men velger å gjøre det, og på en måte velger hun han over deg og det er kanskje det som sårer mest?

Anonymous poster hash: 8e40e...148

Kanskje, den har jeg ikke tenkt på. Det blir jo på en måte slik, og jeg vet hun vet at hun ikke vet hvorfor det ble slutt, men hun vet hvor nære vi var og hvor seriøst forholdet var.

Ja, det er lenge siden. Ja, det er en EKS. Ja, det er historie.

Vi har begge gått videre, han hadde et forhold selv etter vi gjorde det slutt. Det varte ikke lenge, detaljene der vet jeg ikke noe om. Og det interesserer kun nysgjerrigheten, ellers har jeg ikke tenkt på det.

TS

Anonymous poster hash: d22c1...a83

[Petalouda]

Det er ALDRI ok å date en venninnes eks. Never. Uansett.

[Gjest Hyssingen]

Det er ALDRI ok å date en venninnes eks. Never. Uansett.

Det MÅ være unntak der. Jeg vokste opp på et sted som er så lite at hvis du skulle unngått venninners ekser så ville alle endt opp single for alltid.

Jeg har ingenting imot at venninnene mine dater eksene mine, de er fine fyrer alle sammen og om mitt restavfall er noen andres store kjærlighet, så er jo det bare fint.

Kommer ikke til å være overbegeistret over å få eksene tilbake i omgangskretsen, men heller en hyggelig eks der, enn en dritkjip fremmed.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme. Min bestevenninne ble sammen med min eks. Og hun hadde vært i vennegjengen hele veien mens jeg var sammen med han. (4 år).

De holdt det skjult for meg at de hadde blitt sammen, og sa til alle vennene mine at de ikke skulle si noe. Det endte med at ingen av vennene mine orket å tilbringe tid med meg, fordi de alltid måtte passe hva de sa for ikke å røpe noe.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de ønsket å skjule det. Jeg merket lenge i forveien at de hadde tilbrakt mye tid sammen, og sa at dersom de skulle finne sammen, hadde jeg overhodet ikke problemer med det.

Allikevel gjorde de dette, og jeg føler meg fortsatt utrolig sveket :-(

Hun er ikke lenger min beste venninne, og jeg føler at vi ikke kan være så mye sammen pga min eks, og min nåværende kjæreste.

Håper alt ordner seg for deg. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke bare kan være ærlige? Slike ting kommer jo alltid for en dag uansett, og det er tusen ganger bedre å få høre det personlig, enn fra en tredjepart.

Anonymous poster hash: d07d6...b3e

[Gjest Gjest]

At hun holder på med en fyr du var i lag med for mange år siden er en ting, at hun ikke har sagt noe om det, er noe annet.

[AnonymBruker]

Det MÅ være unntak der. Jeg vokste opp på et sted som er så lite at hvis du skulle unngått venninners ekser så ville alle endt opp single for alltid.

Jeg har ingenting imot at venninnene mine dater eksene mine, de er fine fyrer alle sammen og om mitt restavfall er noen andres store kjærlighet, så er jo det bare fint.

Kommer ikke til å være overbegeistret over å få eksene tilbake i omgangskretsen, men heller en hyggelig eks der, enn en dritkjip fremmed.

Nå er de fleste ikke oppvokst i en landsby med 10 menn da...At min bestevenninne og jeg har delt 3 gutter høres helt fjernt ut for meg

Anonymous poster hash: 8e40e...148

[Gjest Gjest]

Det er ALDRI ok å date en venninnes eks. Never. Uansett.

Enig hvis de har barn sammen.

[Sjokoladenøtt]

Irriterer meg faktisk over at venner går på eksene ens.. Det er bare feil :/ Greit at de liker hverandre osv, men jeg ville aldri gått på eksen til ei venninne...

Synes det er ekkelt nok at kompisene til min eks driver og prøver seg på meg bare noen uker i ettertid.. Uff..

[AnonymBruker]

Nå er de fleste ikke oppvokst i en landsby med 10 menn da...At min bestevenninne og jeg har delt 3 gutter høres helt fjernt ut for meg

Anonymous poster hash: 8e40e...148

Det er snakk om passende menn i samme aldergruppe da. Jeg har vokst opp et sted hvor vi var 10-20 elever pr årstrinn, og over halvparten flytter vekk etter vgs. Da sier det seg selv at de som blir igjen enten må tviholde på første kjæresten eller resirkulere. Dette er ganske vanlig på bygda i Norge.

Anonymous poster hash: 4024e...a7b