Expat/utenlandskontrakt

[Gjest Anonymous]

Noen av dere som har erfaring med utenlandskontrakter?

Min mann blir tilbudt jobb i utlandet nå. Vi er gift, uten barn. Hvilke goder eller rettigheter (for meg) bør vi passe på å få med i kontrakten? Tenker på skatt? er det mulig at hans arbeidsgiver kan ordne arbeidstillatelse for meg? hva vil evt skje hvis jeg er hjemmeværende der og blir gravid, har jeg rett til fødselspenger/permisjonspenger? Hva med bolig? Hjemreiser?

Dette er en kontrakt med stasjonering i midtøsten.

Håper noen har erfaring & tips.

[Twigi]

Vet dessverre ikke hvilke rettigheter du har - tror ikke det er så mange. Noe av problemet med expat's nå om dagen, er at det vanskelig å få folk til å ta oppdrag ute fordi ektefelle også ønsker en yrkeskarriere.

Tror det mest realistiske alternativet for deg vil være å bli hjemmeværende i perioden. Som regel er det vel en forhandlingsbit i dette - hans lønn må oppveie ulempen ved at du ikke har jobb f.eks.

Jeg vil anbefale deg å høre med trygdekontoret - de vet sikkert om rettigheter ifht fødselspenger, trygderettigheter etc.

Ellers kan det være at din manns arbeisgiver har endel kunnskap her - de har garantert tatt høyde for at han skal ha med seg ektefelle på stasjoneringen.

Lykke til, dette høres spennende ut! Og hvis dere får ok betingelser, kan det jo bli en deilig tilværelse hvis du blir gravid

[Gjest Nane]

Pass på at du beholder ditt medlemskap i folketrygden. Skal du ha krav på fødselspenger, oppsparing av pensjonspoeng må du være medlem. En kan også få igjen penger i forbindelse med store utlegg hos lege/tannlege (hvis den medisinske prosedyren er dekket i Norge). På det private plan kan du feks prøve og få sponset litt skolegang hvis du ønsker mer av det. En gratis hjemreise i året for hele familien er vanlig praksis hos norske bedrifter med personell i utestasjonert.

[Catzy]

Vet ikke så mye om dette, men sørg for å få norske ferie-regler i kontrakten, hvis du kan. Det er noen land som opererer med 7-10 dagers ferie i året. Ikke lett å reise hjem da....

Catzy

[Fisherman]

Hei

Jeg prøvde for halvannet år siden med utenlandsopphold i Tyskland, og var uheldig. Jeg jobber i et internasjonalt konsern med avdelinger over hele verden, og vår historie er som følger:

Min kone søker jobb, og har slitt med å få noe etter hun var ferdigutdannet. Vi hadde snakket om expatriate kontrakt med sjefen i Tyskland siden mai 2002, og gjorde en muntlig avtale i oktober, der planen var å starte i januar. Tiden, gikk og vi fikk ingen skriftlig kontrakt. Litt ut i januar 03 var vi i Hamburg for å sondere terrenget, og diskutere kontrakt. Det kom ikke noe konkret ut av møtet, men vi endte med å bare sette en flyttedato fordi planene blokkerte effektivt for min kones jobbsøking i Norge, og det var håpløst å se etter noe i Hamburg, herfra. Vi flyttet, men fordi et prosjekt her i Norge var forsinket, pendlet jeg til Hamburg i 6 uker. I forståelse med sjefene både i Norge og Hamburg, ble vi enige om å kjøre videre på min norske arbeidskontrakt.

Rett før jeg var på plass, ble sjefen i Hamburg byttet ut og alt jeg hadde av skriftlig kontrakt var et møtereferat. I møtet var intensjonen at min arb.giver skulle hjelpe min kone å finne seg jobb. Til slutt fikk hun fikk litt hjelp til å sjekke rettskriving og oppsettet på noen søknader, men etter at han som hjalp med det også sluttet. Uten jobb dro min kone på arbeidsformidlingen og brukte tre dager på å registrere seg som arbeidssøker.

Hele avdelingen i Hamburg skulle slankes til omtrent halvparten så mange medarbeidere, og sjefene lovet å få orden på formalitetene og skaffe meg en arbeidskontrakt. Tiden gikk og ingenting skjedde. I begynnelsen ventet vi på en arbeidskontrakt, for å melde flytting. Uten å melde flytting kunne vi nemlig ikke opprette lokal bankkonto og uten bankkonto måtte alle regningene betales via Norge. I tillegg til at det gikk lang tid med overføringen, hadde jeg fått med meg et feil kontonr. og husleien svevde fritt rund i bankenes datamaskiner i to mnd.

Langt om lenge fikk jeg tilbud om kontrakt, men da bare som fast ansettelse i Hamburg, noe jeg avslo fordi det da ville bli langt vanskeligere å returnere til Norge om noen år. Sjefen i Hamburg godtok at jeg skulle få midlertidig jobb i Hamburg med garanti om en jobb i Norge om noen år, men før den kontrakten var klar, hadde de besluttet å beholde det jeg jobbet med i Norge, og vi måtte flytte tilbake. Enden på visen ble at vi var tilbake i Norge i oktober en god del erfaring rikere.

De erfaringene vi har fått gjennom dette oppholdet er følgende:

- Ha kontrakten i orden før dere reiser.

Der bør det være avtalt sånne ting som arbeid for ektefelle. Dette er noe arb. giver ute bør stille med, fordi det er vanskelig som utlending å søke jobb. (Om du i det hele tatt får arb. tillatelse) Ellers tror jeg du må belage deg på å være hjemmeværende. Arbeidstid er også noe det er viktig å avtale skriftlig fordi forventningen kan være en annen i landet dere kommer til enn her.

- Min kone fikk ikke oppholdstillatelse i Tyskland fordi vigselsattesten vår var utstedt av Den Norske Kirke og ikke av offentlig myndighet. Dessuten var den ikke oversatt til tysk. (Hun hadde ikke egen inntekt og måtte ergo bli forsørget av meg.)

- Offentlig byråkrati tar masser av tid, se over: tre dager for å melde seg som arbeidssøker, to og en halv time for å (ikke) få oppholdstillatelse pluss at min kone da måtte stille seg i kø for å avtale ny time på utlendingskontoret, noe som tok enda en time fordi hun var nestemann da damen i skranken tok lunch. Hvis du skal til Midtøsten hvordan er det da med språket? Vi har hatt mye glede av at vi kan språket, og for å manøvrere i byråkratiet var det en forutsetning. Selv om folk er litt mer hjelpsomme om du snakker tysk med utenlandsk aksent, bør du likevel snakke det ganske bra.

- Ta med i beregningen at organisasjonen din mann jobber i kan endre seg, og at sjefer kan skifte. Viktigheten av den jobben mannen din gjør kan endre seg gjennom disse endringene, og dermed hans posisjon.

- Definer gjerne en felles fritidsaktivitet der dere kan få venner på stedet. Vi sitter igjen med mange fine minner med venner, noen kolleger og noen utenfor jobben, og føler vi har fått en bredere forståelse av tysk kultur etter oppholdet.

Vi var heldige og reiste ut i en tid da NOK var ganske sterk overfor EUR og vant endel på det, flyttingen frem og tilbake betalte firmaet, så der fikk vi stresset, men ikke direkte økonomisk tap på det. Det vi tapte endel på var å planlegge for flere år der nede, kjøpe bil, og siden måtte selge fordi vi ikke hadde råd til å tolle den inn i Norge.

Lykke til med forhandlingene.