5-åring som er livredd hunder

[AnonymBruker]

Dere får starte hos fastlegen. Slik som det er nå er det helt uholdbart. Man kan ikke forlange at hunder sperres inne når man er på besøk. Det er hundens hjem, barnet ditt er på besøk.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6

Bestekompisen til min 5 åring er også livredd hunder. Han har vært på besøk her, men livredd hunden. Vi har bur, så han er i buret når han har vært på besøk de få gangene. Og jeg respekterer såpass det barnet sin redsel at jeg sperrer hunden inne så han kan være her.

Har også møtt på voksne damer som går omtrent omveier når de ser hunder. For de er livredde, så det er ikke kun barn som har den redselen.

TS: Håper du greier å vende henne av med hundeskrekken. Ikke noe kjekt å ha en sånn redsel, og det hemmer hverdagen hennes, og evt det å besøke venner.

Anonymous poster hash: 8a5e8...c45

[Erica❤]

Så bra du vil hjelpe henne. Har du spurt hvorfor hun er redd? Feks sønnen min var redd for høyder. Vi snakket med han og fant ut att han var ikke redd for selve høyden, men å falle. Datteren min var ikke redd for mørket hun var redd for att det skulle være noe der osv..

[Rosalie]

Ei venninne av meg var av ukjent årsak livredd for alt av dyr. Foreldrene ordnet med "reservebesteforeldre" som hadde gård til henne i omtrent samme alder. De var da svært tålmodige, og hun fikk vent seg til dyr i sitt eget tempo, og etter en god stund begynte hun å være med i fjøset, til og med, og etterhvert kunne hunden være utenfor hundegården når hun var der. Selv etter at fobien var borte, fortsatte hun å ha et nært forhold til disse menneskene frem til de gikk bort for noen år siden, hun jobbet til og med som budeie på setra et par år i starten av 20-årene.

[AnonymBruker]

AB #11 her igjen. Jeg kom på en ting til vi har gjort, som jeg tror har vært ganske viktig: Jeg har snakket mye med barna om hundens språk. I og med at de er redde hunder har de ikke vært mye rundt hunder, og har heller ikke lært å kjenne hunders språk. Hunden min er en husky med mye språk. Han prater MYE, og barna hadde i starten en oppfatning av at lyd = knurring = sint hund. Realiteten er imidlertid at hunden min brumler for å hilse velkommen, jubler når han er glad for noe, tulle-knurrer når vi leker (høres annerledes ut enn nå han knurrer på ordentlig) osv. I tillegg forteller alle hunder mye med kroppsspråket sitt. Jeg har rett og slett fortalt barna hva hunden prøver å kommunisere i ulike situasjoner, hva de ulike lydene og kroppsspråket betyr.

Anonymous poster hash: bd00c...c1e