Hvorfor holde fast ved utdaterte metoder?

[AnonymBruker]

Det kunne vært interessant å høre om noen har prøvd kun positive metoder (altså uten fysisk korrigering), men forkastet disse fordi det ikke funker?

Jeg har, ufrivelig, måtte gå vekk fra mildere metoder til fordel for mer "gammeldagse". Det endte med at jeg sluttet helt å håndtere dette dyret. Var bare vondt og jeg følte meg helt jævli. Uansett hva jeg sa til eier, så er det til syvende og sist eier, som bestemmer. Og det blir ikke ansett som misshandling, så det var ikke noe jeg kunne gjøre heller. For all del - dyret har det faktisk ganske godt, men den kunne hatt det bedre.

Anonymous poster hash: 61092...b7c

[Dragonfly84]

Hvorfor har så mange store motforestillinger om å tro på nyere forskning og læringsteorier (med nyere mener jeg 10 - 15 år gamle)? Altså, hvordan kan man forkaste helt klare og tydelige ting som å ikke bruke smerte til å trene hunder?

Hva tror dere?

Jeg tror du har rett Vi har en hannhund på vei inn i puberteten, og rundt oss prater folk om at man må "ta" hunden når de kommer i puberteten, at de vil teste grenser og må "settes på plass", at man ikke må være så ettergivende og så videre. Et par hundeeiere diskuterte hva man skal gjøre med en hannhund som begynte å knurre mot folk. De fleste mente man skulle ta hunden, legge ham i bakken og vise ham hvem som er sjefen.

Jeg har ikke lyst til å ta hunden vår bare fordi han er hannhund, jeg... Jeg vil ikke at hunden vår skal mene at jeg er en drittsekk. Jeg tror heller ikke jeg kan lese ham godt nok til at jeg kan være hundre prosent sikker på at nå er han bare ekkel tenåring i stedet for at nå er han usikker. Men jeg blir usikker selv, siden så mange rundt oss mener at man må være hard. Hunden vår er nok bortskjemt, for all del. Han får være i sofaen, får mye snacks, kos og oppmerksomhet. Men han gjør stort sett som han får beskjed om, og vi har det gøy sammen. Jeg kan ikke tenke meg å skulle legge ham i bakken. Men samtidig vet jeg jo ikke hva jeg skal gjøre hvis folk får rett, og han en dag står og knurrer til meg fordi han vil ha sofaen for seg selv.

Har du noen tanker?

[AnonymBruker]

Hva med lokalbedøvelse? Da slipper du en redd og smertepåvirket hest (ja jeg vet at nekrotisk vev ikke har nervefibre, men vevet rett under har jo masse følelse).

Positiv forsterkning virker på både hunder, hester og alle andre dyr. Det er sånn man trener delfiner til å gjøre triks - de vet at det venter en fiskebit som belønning. Dyr som er trygge, tillitsfulle og motiverte er mye lettere å jobbe med enn de som er redde og underkastende.

Anonymous poster hash: e5dda...40f

Man kan gjerne legge lokal, og ja det er selvfølgelig det friske vevet rundt som man skjærer innpå som er vondt, men noen ganger er dette snakk om store områder og da er det uansett en god del nålestikk. Det som gjør mest vondt er selve stikket gjennom huden, muskulaturer under har liten smertefølelse i forhold. Noen ganger må man også drive å fjerne mer og mer for hver dag som går med mere vev som dør rundt såret. Man kan heller ikke drive på med å legge lokal hver gang man så skal inn og rense disse sårene, det må kunne gå an å rense såret med litt enkel natriumklorid, og evt jod/klorhexidin, uten at hesten steiler opp.

Man må veldig veldig gjerne trene så positivt som mulig med hest, hund eller hamster for min del, jeg synes det bare er flott. Det eneste som er viktig er at man også skal bruke midler som brems e.l. på en hest, når nødvendig, uten at den hopper i taket.

Anonymous poster hash: 017e6...196

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett Vi har en hannhund på vei inn i puberteten, og rundt oss prater folk om at man må "ta" hunden når de kommer i puberteten, at de vil teste grenser og må "settes på plass", at man ikke må være så ettergivende og så videre. Et par hundeeiere diskuterte hva man skal gjøre med en hannhund som begynte å knurre mot folk. De fleste mente man skulle ta hunden, legge ham i bakken og vise ham hvem som er sjefen.

Jeg har ikke lyst til å ta hunden vår bare fordi han er hannhund, jeg... Jeg vil ikke at hunden vår skal mene at jeg er en drittsekk. Jeg tror heller ikke jeg kan lese ham godt nok til at jeg kan være hundre prosent sikker på at nå er han bare ekkel tenåring i stedet for at nå er han usikker. Men jeg blir usikker selv, siden så mange rundt oss mener at man må være hard. Hunden vår er nok bortskjemt, for all del. Han får være i sofaen, får mye snacks, kos og oppmerksomhet. Men han gjør stort sett som han får beskjed om, og vi har det gøy sammen. Jeg kan ikke tenke meg å skulle legge ham i bakken. Men samtidig vet jeg jo ikke hva jeg skal gjøre hvis folk får rett, og han en dag står og knurrer til meg fordi han vil ha sofaen for seg selv.

Har du noen tanker?

En hannhund i puperten er en utfordring for de fleste En hundeskole som trener positivt, har gitt meg masse (men jeg har tispe).

Jeg tror du har mange gode tanker om dette. Er helt enig med deg i at det er bortkastet (og lite ffektivt) å legge hunden i bakken. Antakelig vil det forsterke knurringen/atferden, fordi hunden begynner å erfare at det skjer noe negativt (du legger den i bakken) hver gang den treffer folk. Det er ikke sikkert hunden skjønner at det er pga knurringen. I tillegg vil den jo bli utrygg (og det forsterker frykt og aggresjon), både på deg og på situasjonen. En trygg hund lærer mye bedre.

Jeg tror det å lære hunden å fokusere på deg og gå på plass forbi fremmede kan avhjelpe den atferden - man bytter den ut med å gå på plass i stedet for å knurre. For å lære hunden dette, er det beste en hundeskole. Det er mange måter, men man må først lære hunden å ha kontakt (se på deg), og raskt belønne dette (godbit). Etterhver skal den gå ved siden av deg med kontakt (og få masse belønning i innlæringen).

Selvsagt er det ikke bra at den knurrer mot folk (andre hannhunder hadde vært mer forståelig). Man må jo funne ut hvorfor den knurrer. Er den redd/fryktaggressiv? Har den hatt negative erfaringer med en spesiell type mennsker? Eller er det egentlig mot personens hund?

For eksempel hadde vi i min barndom en hund som var adoptert fra FOD. Den hadde blitt mishandlet av en eldre mann. Følgelig knurret hunden av frykt på min farfar og andre eldre menn. Det avtok da hunden. Gradvis lærte at min farfar var en snill mann som kun ga den klapp og godbiter. Etterhvert elsket hunden den mannen.

Anonymous poster hash: e5dda...40f

[AnonymBruker]

Poenget i innlegget over, er at man har to alternativer:

- få hunden trygg på personen den knurrer på og liknende personer (for eks eldre mannspersonner, om frykt er årsaken)

- lære den en annen atferd i situasjonene, fokusere på noe annet (gå på plass, fokusere på deg og vente på belønning)

Å legge den i bakken, vil bare gjøre den enda mer redd/aggressiv og forsterke det negative. Den vil også bli utrygg på eieren (og er man utrygg lærer man saktere). Man kan kanskje underkue enkelte hunder med dette, og sånn sett undertrykke atferden, men faren er da at det plutselig skal bli et bitt på grunn av høy frustrasjon over tid. Det må jo også være en veldig kjip måte å være hundeeier på.

Anonymous poster hash: e5dda...40f

[AnonymBruker]

O om det er tilfeldig forbipasserende, er det siste alternativet det mest realistiske. Om det er familiemedlemmer, kan man fokusere på å bli trygg på selve personen

Anonymous poster hash: e5dda...40f

[Dragonfly84]

Denne hunden det gjaldt (ikke min, jeg kjenner ikke hunden) var slik når folk han kjente litt skulle hente ham i bilen for å gå tur med ham. Jeg tenkte kanskje han ble utrygg fordi bilen er "hans" sted, og så kommer det folk og forstyrrer ham når han slapper av på sitt sted. Men jeg aner ikke hvordan jeg ville løst det selv

[Maja13]

Hvorfor har så mange store motforestillinger om å tro på nyere forskning og læringsteorier (med nyere mener jeg 10 - 15 år gamle)? Altså, hvordan kan man forkaste helt klare og tydelige ting som å ikke bruke smerte til å trene hunder?

Dette med tonic imobilitet for eksempel, som er noe dyr og mennesker får (musklene "låser seg"). Men enda mener mange hundene bare underkaster seg, når de gir opp og alt låser seg.

Hva er greia med at vi har sluttet å slå barn, men skal "tukte" og slå dyr i tide og utide?

Hva tror dere?

Etter min oppfatning er svaret på ditt spørsmål todelt:

- kunnskap

- etikk

Det finnes tilgjengelig forskning om hvordan man kan oppdra/trene hund uten fysiske metoder. Dersom man bevisst unnlater å benytte seg av dette, er min oppfatning at det dreier seg om etikk. Hvis man ikke vet bedre, er min oppfatning at det dreier seg om kunnskapsmangel.

[Maja13]

Glemte å nevne at ift barneoppdragelse ble det først på 70 tallet lovfestet at man ikke har lov til å fysisk avstraffe barn. Poenget mitt er at det tar tid før samfunnet/holdninger endrer seg. Forhåpentligvis vil også folk flest etterhvert endre holdninger i forhold til hundeoppdragelse.

Når det er sagt, vil det desverre alltid finnes noen som bruker fysisk avstraffelse både på barn og hunder. Men den allmenne holdningen til fenomenet vil endres med tid, forskning og holdningskampanjer:)