Har jeg et problembarn?

[AnonymBruker]

Ts, du skriver at han er flink i de teoretiske fagene. Hvordan går det med lesefagene?

Selvfølgelig trenger det ikke å være slik i deres tilfelle, men min samboer var en typisk bråkmaker på skolen. Han har dysleksi, og har selv fortalt at det var mye lettere å bli stemplet som bråkmaker enn som dum. Han var sterk teoretisk, men var langt under alle andre i lesefagene, noe han selv viste og som ble en byrde for hans del. Utenom skolen var han høflig og godt likt av de aller fleste.

Anonymous poster hash: 6f9c8...3df

Er som å lese om min samboer.

Anonymous poster hash: 9a558...4dc

[AnonymBruker]

Helt utrolig at mange påpeker manglende grenser o,l når de faktisk ikke har observert familien..

ts, INGEN barn er problembarn, det er alltid en årsak til slik adferd, kanskje han er stigmatisert av læreren og lever derfor opp til forventningene..

Anonymous poster hash: 8fdf3...ad2

[Gjest rabrabara]

Da den ene av gutta våre ikke hørte etter på skolen fulgte vi tett opp og gjorde det klart at dersom han ikke oppførte seg på skolen ville det få konsekvenser hjemme. Jeg ville ikke ha en gutt som ødela for de andre og seg selv. Skolen har veldig begrenset med sanksjonsmidler - vi har mange. Det høres kanskje strengt ut, men det funket.

Jeg kjenner selvsagt ikke dere og hvordan dere gjør ting på daglig basis, men det er stor forskjell på skole og hjemme, høres det ut som. Han krever og får mye plass og lite konsekvense hjemme; kanskje det blir vanskelig når de ikke har mulighet til å la ham gjøre det samme på skolen. Det er det jo mange andre som også skal ha sitt.

Jeg merker forresten gjennom ungene at mange oppfører seg verre når foreldrene er ute av syne. Merkelig, syns jeg.

[AnonymBruker]

Min sønn ble stemplet som problembarn på skolen, jeg gikk fra en fornøyd liten gutt og måtte hente en utagerende villstyring.

Det viste seg at han ble mishandlet: brukt makt over og sagt stygge ting til,at slike mennesker får lov til å jobbe med barn er ett mysterium.

Det verste er at mange foreldre ikke er klar over at barnet deres kan bli behandlet så dårlig, ingen som vil tro det ikke sant? men slik er det av og til, ber foreldre være på vakt.

Anonymous poster hash: 8fdf3...ad2

[minister-mio]

Hvordan er samarbeidet mellom dere og skolen? Har dere noe felles mål for gutten?

Høres helt vilt ut at han skal bli "sendt på gangen" på skolen. Lærer han noe av dette?

Og hjemme sover han med dere og leies?

[Gjest halebein]

Er lærer selv, og å sende på gangen gjøres veldig skjeldent hos oss. Da skal eleven forstyrre svært mye. Men jeg skjønner jo at om han ikke klarer å roe seg, roper og lager støy at han må skjermes/klassen må skjermes. Om jeg var deg ville jeg bedt lærer om en samtale med det målet at både dere hjemme og skolen finner forslag til tiltak. Jobb sammen for barnets beste. Hva sier gutten din om det som har skjedd? Har han noe forslag til hvordan ting kan bli bedre? Sier han noe om hvorfor han blir så sint?

Endret 29. oktober 2013 av halebein

[Gjest halebein]

Og må bare tilføye at både vår 2.klassing og 4.klassing av og til liker å ligge i vår seng. Ikke så uvanlig:-) regner med det ikke er snakk om hver natt, men av og til.

[AnonymBruker]

Helt utrolig at mange påpeker manglende grenser o,l når de faktisk ikke har observert familien.. ts, INGEN barn er problembarn, det er alltid en årsak til slik adferd, kanskje han er stigmatisert av læreren og lever derfor opp til forventningene.. Anonymous poster hash: 8fdf3...ad2

Ut fra ts sin beskrivelse, får man inntrykk av mangelde grenser. Du kan da ikke mene at alle på KG skal møte familien og observere denne for å ha rett til å uttale seg om sin oppfatning? Noen barn har problemer med sosialt samspill, men å definere noen som "problembarn" er jeg enig i ikke fører noe sted. Men det er helt klart utfordringer med grenser som ikke er klare nok for denne gutten.

Anonymous poster hash: f8f97...106

[AnonymBruker]

Synst folk er raske med å komme med dulling og lite grenser som begrunnelse.

Jeg kunne selv ha skrevet et lignende innlegg og dradd frem holde i hånden, ligge i foreldrenes seng osv. Ikke for å få frem at vi "duller" med han, men for å få med at han får omsorg hjemme og ikke blir tilsidesatt ( som faktisk mange "problembarn" opplever )

Anonymous poster hash: 004d0...414

[Gjest Riskjeks]

Min sønn ble stemplet som problembarn på skolen, jeg gikk fra en fornøyd liten gutt og måtte hente en utagerende villstyring.

Det viste seg at han ble mishandlet: brukt makt over og sagt stygge ting til,at slike mennesker får lov til å jobbe med barn er ett mysterium.

Det verste er at mange foreldre ikke er klar over at barnet deres kan bli behandlet så dårlig, ingen som vil tro det ikke sant? men slik er det av og til, ber foreldre være på vakt.

Anonymous poster hash: 8fdf3...ad2

Jeg vil også trekke frem dette.

Det kan selvsagt være at TS sin sønn mangler grenser og alt det der som er påpekt av flere. Men: at barn er utagerende på skolen og ikke hjemme, er uvanlig. Det bruker å være motsatt. Vi som svarer her vet jo lite om situasjonen, men jeg synes det er lurt å gjøre oppmerksom på at skolen/lærerne også kan være problemet her, ikke nødvendigvis bare barnet!

Velger å fortelle mine egen historie: Da jeg begynte på skolen, var jeg et ganske stille og sjenert barn som ikke gjorde så mye utav meg. Var litt usikker rundt andre barn, og hadde vanskelig for å få venner. Vet ikke helt hva annet som var "galt" med meg, men uansett, læreren vi fikk i første klasse likte meg ikke. Jeg husker ikke så mye av det selv, men jeg husker ennå den følelsen av å bli misforstått og alltid tolket i verste mening. Foreldrene mine kjeftet på meg etter foreldresamtaler fordi de fikk høre av læreren at jeg var frekk, uoppdragen og ikke klarte å følge reglene/gjøre som de andre barna. Det føltes dypt urettferdig å få kjeft når jeg ikke forstod hva jeg hadde gjort galt. Jeg husker som sagt ikke alt som skjedde, men tror læreren ettervert var så "ute etter meg" at jeg ikke greide å følge beskjeder og reagerte med dårlig oppførsel. Hjemme var jeg alltid et normalt barn som ikke skapte noen spesielle problemer. Heldigvis trodde foreldrene mine meg etterhvert. Enden på visa var at læreren fikk sparken. Så, ja, dette kan skje! Alle foreldre bør være oppmerksomme på sånt, hvis de får en beskrivelse fra skolen som overhodet ikke passer med eget bilde av barnet.

[Marie90]

Han ser ikke på læreren som en autoritet. Hvordan oppfører han seg rundt andre voksne enn dere? Har han noen fritidsaktiviteter?

Jeg er enig at man skal forsøke å samtale med barna når det er problemer, ikke bare disiplinere. Men disiplin er også en viktig ingrediens. Han skal se på dere, lærere og voksne som autoriteter.

Da jeg var på den alderen var jeg fryktelig var for kjeft fra voksne og kunne aldri hevet stemmen - det gjaldt de fleste barna, med unntak av noen som alltid fikk sin vilje hjemme.

Å få flere utfordringer på skolen er en del av det, men ikke opphavet til oppførselen hans. Det er mange barn som er skoleflinke og ikke får nye utfordringer (hvilket man sjelder får i norsk skole) men ikke oppfører seg respektløst av den grunn.

Ellers synes jeg du har fått mange gode svar her.

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og "problembarna" er etter min erfaring typisk:

1) De som ikke har det bra hjemme, sliter faglig osv. De er frustrerte og tar det ut både på skolen og hjemme. Jeg har tre veldig utfordrende gutter i klassen, samtlige er meldt til barnevernet (ikke av meg, men de var i systemet da jeg overtok klassen).

2) De bortskjemte som er vant med en haug med oppmerksomhet og være den eneste ene. Når de må dele oppmerksomheten med 30 andre reagerer de gjerne med å lage lyder, rope ut, være klovn osv.

Det er i svært få tilfeller elever utagerer i en så alvorlig grad at de blir sendt ut på gangen, fordi de er "for flinke".

Jeg vil anbefale å reflektere over hvor vidt det settes grenser for han hjemme. Dessuten skader det aldri å ta kontakt med skolen og kommunisere at dere ønsker å samarbeide, slik at gutten får det bedre. Å automatisk tenke at "læreren er dum og det er skolens feil, ikke min gullunge som bare kjeder seg stakkars" er ikke en heldig holdning.

Anonymous poster hash: c4aa5...024

[AnonymBruker]

Er så mye fordommer her at jeg blir helt matt, katogorisere mennesker på den måten dere gjør, trekke konklusjoner basert på tekst uten observasjon osv....

min sønn var det dere så fint kaller problembarn, ble beskyldt for det ene og det andre, manglende grensesetting osv osv- gikk under lupen i åresvis og min sønn stigmatisert, jeg løp for livet for å samle smil hos barnet, og visste at jeg ikke var en slik dårlig mor de mente jeg var;).....

i dag har mitt arbeid gitt resultater i form av en reflektert ung mann! det går an dere, og det uten alle fordommer dere pøser på enkelte av oss!!

Anonymous poster hash: 8fdf3...ad2

[Gjest Missfixit]

Hei TS. Har du møtt lærer for å drøfte dette på en ordentlig måte? Av erfaring kan jeg bare si det at tett kontakt med skolen og kontaktlærer er det som har fått vår hverdag til å gå rundt. Min sønn har mange utfordringer i hverdagen, og uten den fantastiske hjelpen fra lærer og skoleledelsen ville han sikkert falt helt ut og blitt sendt på spesialskole. Mange blir litt skremt dersom læreren kommer med bekymringsmelding hjem til eleven, men jeg syntes de bare gjør jobben sin og bryr seg om eleven.
Håper dere finner ut av dette. For alt du vet kan det å få litt ekstra utfordring på skolen alt som skal til for din sønn, og litt mer konsekvens dersom han sklir ut.