Konfirmasjon.

[Lisemor]

Konfirmasjon er bare en kostbar tradisjon som kun er til for at konfirmanten skal få masse gaver.

Før i tiden var konfirmasjon en fornyelse av dåpen og hadde en betydning. Men hvorfor har vi det i dag, hvis det ikke er for å få gaver?

Jeg er ikke konfirmert fordi jeg synes ikke det var noen vits- bare en gammel tradisjon.

Jeg har heller ikke døpt mitt barn, for det er også bare en tradisjon. Hun kan velge selv når hun blir stor om og hvor hun vil døpes.

Det eneste jeg og mitt barn har gått glipp av er gaver!

[Gjest Primula]

En kostbar tradisjon for deg ja, ikke for oss andre som konfirmerte oss i kristen tro. Og de finnes idag også. Du kan ikke snakke for alle her!

[Gjest Poirot]

Åja.

Jeg konfirmerte meg fordi jeg var kristen, jeg....

Og jeg ville gjort det om jeg ikke fikk gaver også, akkurat som at jeg går til nattverd.

[Lisemor]

Eneste konfirmasjon har med kristendom å gjøre er at se får litt kristendomsundervisning.

Jeg er også kristen, men konfirmasjon har ikke noe med det å gjøre.

[*nora*]

Jeg er ikke enig med deg i at konfirmasjonen bare er til for at konfirmanten skal få gaver. Men dessverre har det utviklet seg til å bli et veldig press om å få mest mulig penger!

For de kristne handler det fremdeles om en fornyelse av dåpen, og generellt er det en markering på at konfirmanten trår inn i de voksnes rekker. Så koselig da, å lage til en skikkelig fest for denne flotte ungdommen! Invitere venner og slekt, og ha en hyggelig stund sammen og ære konfirmanten.

Mine barn er heller ikke døpte, fordi jeg og min mann ikke er kristne. Men vi valgte likevel å ha en markering av fødsel/navn fordi vi syntes at det var viktig å feire. Alle tre gangene har vi gjort det forskjellig (hjemme/Human etisk forbund) men felles for alle tre er at vi har samlet våre nærmeste venner og familie til middag, kaffi og kaker. Det har vært taler og sanger til ære for det lille barnet og dagene har vært kjempe vellykkede! Så jeg er ikke enig med deg heller om at det eneste dere har gått glipp av er gaver...

[Gjest Poirot]

Eneste konfirmasjon har med kristendom å gjøre er at se får litt kristendomsundervisning.

Jeg er også kristen, men konfirmasjon har ikke noe med det å gjøre.

Å nei, det hadde det for meg, men jeg tok vel feil, jeg da....

Har du sett hva kirken sier om konfirmasjon?

[Gjest Tex]

Jeg er døpt og konfirmert, og ser på meg selv som kristen.

Jeg konfirmerte meg for å bekrefte dåpen og min tro,

ikke for å få gaver......

Derfor gifter jeg meg i kirken også,

fordi jeg ønsker Guds velsignelse av ekteskapet.

[Gjest Madley]

Jeg gjorde det fordi det var en viktig måte for meg å bekrefte mitt forhold til Gud på.

På samme måte som jeg går til nattverd...

At du er kynisk iforhold til konfirmasjon betyr ikke at det er den eneste rette meningen..

[tuji]

Jeg er kateket og jobber med å legge opp og gjennomføre konfirmasjonstiden. Jeg er uenig i mye du skriver, Lisemor.

For det første koster det ikke noe å bli konfirmert.

For det andre har konfirmasjon så absolutt noe med kristendommen å gjøre - hva ellers? Konf.undervisningen har endret seg MYE de siste årene. Det er 13 år siden jeg selv var konfirmant, og vi pugget bibelvers opp og ned i mente.

Nå for tiden er konf.tiden mye mer opplevelsesorientert. Man legger vekt på å lære via erfaringer og opplevelser, ikke ved å pugge. Ingen blir påprakket en tro de egentlig ikke har, det er lov å tvile og være underveis.

Man må ikke en gang være kristen for å bli konfirmert. Det er fordi konfirmasjonstiden skal være en prosess, og det skal være åpent for alle. De aller fleste blir ikke kristne etter konfirmasjonstiden, og det er også greit. Det viktige er at de føler de har hatt en fin tid, og et godt møte med kirken. Jeg håper mine konfirmanter oppdager at kirken ikke er et "skummelt" sted, men et sted de kan komme til når som helst i livet.

Dåp og konfirmasjon henger sammen, men konfirmasjon er IKKE en bekreftelse av dåpen. Det er en forbønnshandling, hvor Gud bekrefter sitt forhold til den døpte - at han fremdeles vil være i konfirmantens liv hvis h*n ønsker det.

Man må ikke være med på konfirmasjonsgudstjenesten, det er fullt mulig å bare følge resten av opplegget uten å bli konfirmert hvis man velger det.

Min erfaring er likevel at de aller fleste som er med på undervisningen velger å konfirmeres, og at de ser på det som en fin religiøs opplevelse. Også de som ikke kaller seg kristne.

[Gjest Gjesta]

Jeg konfirmerte meg fordi jeg var en uselvstendig fjortis som ikke turde å gjøre annet enn hva som var forventet,...

[Gjest Anonymous]

Da jeg valgte å konfirmere meg i kirken gjorde jeg det mot mine foreldres vilje. Valget tok jeg nok mest fordi jeg ønsket å være med på det vennene mine var med på. Det var ganske mange borgerlige konfirmanter i klassen min, og også noen som ikke konfirmerte seg.

Jeg vurderte å ikke konfirmere meg, men gjorde det likevel.

I ettertid er jeg glad for den avgjørelsen. Festen kunne jeg fint ha klart meg uten, men konfirmasjonstida ville jeg ikke vært foruten.

Vi hadde det flott. Jeg lærte mye nytt som jeg ellers ikke ville lært av mine foreldre. Vi hadde også et veldig bra opplegg hvor trivselen var prioritert.

[VesleBråka]

Konfirmasjon er for meg et overgangsrite mellom barn og voksen. Jeg synes ikke det er noe galt i å feire og å sette fokus på denne overgangen uansett om man velger å gjøre det religiøst eller ikke. At det er så stort fokus på gaver, er noe vi selv har skyld i. Vi lever i en materialistisk verden, og det er kun vi selv som kan snu trenden.

Det jeg reagerer mest på hos Lisemor, er at hun sier "det er bare en tradisjon". Jeg skjønner ikke hva hun mener, hvorfor er det galt å ha tradisjoner? Jeg synes tradisjoner er viktige i livet, det er noen få knagger i livet som er like for hver generasjon. Andre overgangsriter jeg synes er viktige er fødsel/ofte feiret som navnegiving, valg av livspartner og død. Jeg har slett ikke sansen for denne "er det noe å mase med da" og gidder-ikke holdningen. Enkelte ting er verdt å gidde å bry seg om.

[Gjest Rio]

de fleste jeg kjenner som har konfirmert seg, gjør det bare fordi det er sånn.. og selvfølgelig pga pengene.. og ler av det de sier i kirka..

[tuji]

Joda, de fleste konfirmantene mine sier også dette til kompisene sine, men når vi snakker på tomannshånd tør de å si at det ikke bare er derfor. Husk at mange synes det er flaut å innrømme at de faktisk har hatt det ålreit i kirka.

[tuji]

Forresten - jeg ser konfirmantene inn i øynene når de kneler på alterringen, og det er ikke mye hånfliring der i gården.

[Gjest rio]

hånfliring på alterringen tviler jeg på forekommer ja! jeg tror at på tomannshånd er det lett å si at det er utrolig kjekt å vær i kirka, bare fordi man føler man må.. er jeg irriterende nå? må si at jeg skjærer ikke alle over en kam her.. det er bare at det hykleriet mange driver med provoserer meg, da er det bedre å la vær å holde en konfirmasjon syns jeg.. men nå er det nok konf snakk fra min side, nå er jeg lei

[tuji]

Klart noen driter langt i det som skjer i konfirmasjonstiden - jeg er ikke helt naiv heller. Men jeg er sikker på at mange endrer mening i løpet av konfirmasjonstiden. Kan jo hende at det bare er jeg som har så sinnsykt fjortistekke da...

[Serenity]

For en del år siden, da jeg var 15 - valgte jeg å ikke konfirmere meg.

Av forskjellige grunner, som blant annet at jeg tvilte på min tro, og synes det er feil å gjøre det kun pga gavene. Jeg kommer fra en litt "merkelig" familie, og hadde jeg konfirmert meg, hadde jeg fått til sammen rundt 70 000,-

På skolen dagen etter at de andre i klassen min var blitt konfirmert, var det KUN snakk om hvor mye penger man hadde fått og hvor mye smykker og hva bunaden kostet. Mange sa rett ut at de var glad det var overstått, så de kunne slippe å "feike til Lars (Kateketen i vår menighet) hver gang de var alene med han.." I min klasse på 30 elever, var det ei jente som turde å innrømme at hun ble konfirmert pga tro, også dattern til Kateketen innrømmet at det var kun fordi foreldrene ikke ville akseptert noe annet..

Jeg sier ikke at alle gjør det pga gaver og press fra foreldre - men jeg tror vi trygt kan si at flertallet gjør det av disse grunnene. Dessverre..

[Gjest Anonymous]

Serenity.

Jeg oppførte meg akkurat slik du beskriver på min konfirmasjonsdag.

Det var viktig for å holde masken utad. Det var noe helt annet som rørte seg inni meg.

Jeg tror derfor man skal være forsiktig med å dømme ut i fra fjortissers ytre adferd i gruppen. Kanskje hadde stemningen vært en annen om du hadde hatt dem på tomannshånd.

[VesleBråka]

Jeg er enig i at fjortiser ikke nødvendigvis er mest ærlige sammen med gjengen. De skal være tøffe i trynet og prate om tøffe ting. Selv om det ikke var en omveltende erfaring der og da, så tror jeg nok det betyr noe for mange når de blir litt eldre også. De ER unge og fjortiser der og da. Selv begynte jeg å knise oppe ved alterringen, vi knelte og holdt hendene foldet over ringen, når presten kom bort til meg så dultet han hendene mine langt inn i tønnemagen sin. Det er nok til å sette igang en knisete fjortis. Idag når jeg tenker på konfirmasjonen, så er det ikke alterring-knisinga jeg tenker på, men selve handlingen. Man modnes da etterhvert