Utbrent

[AnonymBruker]

Hvordan merka du at du var utbrent? Hva var dine symptomer?

Jeg vet jo ikke om det er utbrent jeg er, men rimelig sikker. Her er mine symptomer:

- sliten hele tiden (jobber 100%, og så er det tre unger å passe. Har partner men blir jo mye å gjøre når alle ungene er under fem).

- sovner raskt mens jeg sitter på sofaen og hvor som helst egentlig.

- kan få litt lav blodtrykk

- Stive muskler og vondt i nakken.

- Føler meg svak i kroppen

Hva bør jeg gjøre for å få tilbake meg igjen. Jeg har vært en skikkelig sporty menneske. Nå har jeg ikke tid til å trene eller ha andre fritidsinteresser. Jeg mangler heller ikke noe vitaminer. Bør jeg ta sykemelding, og hente meg inn igjen?

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[AnonymBruker]

Ingen som har opplevd å være utbrent?

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[#Sunrise]

Bare og ta en tur til legen:) så finner dere det ut sammen:)

[Lady]

Jeg var utbrent.. Og da skal jeg love deg at jeg ikke orket å jobbe 100%..

[AnonymBruker]

Jeg var utbrent.. Og da skal jeg love deg at jeg ikke orket å jobbe 100%..

Hadde du noen av de symptomene jeg har?

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[AnonymBruker]

Bare og ta en tur til legen:) så finner dere det ut sammen:)

Ja jeg har vært hos legen, fikk en ukes sykemelding. Også skulle vi se det ann. Men hun sa ikke noe om utbrenthet. Alle blodprøvene var fine.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[Lady]

Hadde du noen av de symptomene jeg har?

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

Hadde dårlig blodomløp, og vondt/stiv i leddene om jeg husker rikitg

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tro jeg var utbrent, så jeg holdt på lenge etter jeg egentlig var sjuk. Ikke gjør det, for da varer det lenger.

Jeg gikk ned i vekt fordi jeg var kvalm hele tiden, var svimmel, fikk dårlig hukommelse og konsentrasjonsevne, nedsatt immunforsvar, flere intoleranser, sov 12 timer og var fortsatt ikke uthvilt, var konstant sliten og trøtt, bein og armer føltes tunge, alt tok lang tid fordi jeg ble tregere i hodet og i kroppen.

Jeg merka jeg var utbrent når jeg i tillegg til alt det der bare klarte å ta på meg en jobbvakt i uka og kom meg gjennom den med koffeinpiller.

Anonymous poster hash: 8a1ec...1da

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tro jeg var utbrent, så jeg holdt på lenge etter jeg egentlig var sjuk. Ikke gjør det, for da varer det lenger.

Jeg gikk ned i vekt fordi jeg var kvalm hele tiden, var svimmel, fikk dårlig hukommelse og konsentrasjonsevne, nedsatt immunforsvar, flere intoleranser, sov 12 timer og var fortsatt ikke uthvilt, var konstant sliten og trøtt, bein og armer føltes tunge, alt tok lang tid fordi jeg ble tregere i hodet og i kroppen.

Jeg merka jeg var utbrent når jeg i tillegg til alt det der bare klarte å ta på meg en jobbvakt i uka og kom meg gjennom den med koffeinpiller.

Anonymous poster hash: 8a1ec...1da

Uff da, hørtes ikke godt ut. Håper du har det bedre nå

Ja jeg merker at jeg kan sovne hvor som helst, vondt i nakke og skuldre. Pluss bak i hodet.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[Rainbow]

Jeg har vært utbrent og ute av stand til å jobbe i nesten fire år. Og jo, jeg klarte fint å jobbe hundre prosent ganske lenge i starten. Før jeg skjønte det. Da gikk jeg på jobb, gjemte meg flere ganger iløpet av dagen på do fordi jeg hadde angstanfall, glemte ting, gjorde store feil og små feil, hadde superkort lunte (noe som kun gikk utover familien) og orka ingenting annet enn jobb. Jeg greide ikke å sove, jeg bare lå apatisk på sofaen i mange timer hver eneste kveld. Jeg greide bare å få i meg drittmat, og gikk opp mye i vekt. Jeg var svimmel og kvalm, hadde mye migrene. Jeg prøvde å tvinge meg til å gjøre noe hele tiden.

Tenkte at det bare var en fase, en periode. At jeg måtte skjerpe meg. At jeg måtte jobbe enda hardere, stå på enda mer, for det var bare jeg som kunne gjøre det jeg gjorde (sa hodet mitt). Greide ikke delegere oppgaver, greide ikke si ifra hvordan jeg følte meg. Det var som om kroppen skrudde av mange funksjoner etter hvert, så jeg kun skulle klare å jobbe. Mange smerter og småsykdommer jeg ikke hadde hatt før.

Jeg tok legeutvikla tester på nett som sa jeg var i rød faresone. Jeg tok masse irrasjonelle valg. Meldte meg fullstendig ut sosialt og gjorde ingenting annet enn jobb.

Til slutt skjønte jeg hvor syk jeg var og slutta i jobben. Det første halvåret-året var det masse, masse soving. Jeg kunne nesten begynne å grine når jeg sto i butikken og skulle velge hva jeg skulle ha til middag fordi jeg var så sliten. Å gjøre de aller mest nødvendige tingene var et ork. Jeg var helt apatisk. Prøvde å trene, men brukte en hel uke på å komme meg igjen etter én treningsøkt.

Så brukte jeg månedsvis på hvile, på å sakte, sakte øke arbeidsmengden. I starten var dagene sånn at hvis jeg feks skulle klare å ha besøk av en venninne måtte jeg vite at jeg kunne ha ingenting å gjøre både dagen før og etter så jeg fikk hvilt ut. 17. mai, jul og andre ting som krevde mer enn absolutt normaltilstand tok det over en uke å komme seg etter.

Etter to år sånn, kom endringen: Jeg kunne trene uten å bli dårlig. Så kunne jeg øke treningsmengden, gå ned i vekt og orke litt og litt mer sosiale ting. Det tok vel halvannet år før jeg ikke trengte hviledager.

Nå skal jeg ut i arbeidslivet igjen, har hatt en liten deltidsjobb, men først nå føler jeg meg klar for å gå inn i det yrkeslivet jeg forlot.

Rådene underveis har vært mange og "smarte". Det har vært mange som mener det bare er å kjøre på "alle klarer å trene litt", "jeg var også utbrent, så tok jeg sommerferie og nå har jeg ny og fantastisk jobb", "hva gjør du hele dagen??"

Det beste rådet jeg kan gi, er å snakke med legen din. Jeg gjorde det da det var altfor sent. Hun sa hun hadde tvangssykemeldt meg om jeg hadde kommet før. Gå ned i stillingsprosent eller sykemeld deg nå. Ikke om noen måneder eller år. Jeg angrer så sinnsykt på at jeg ble i en jobb for å bevise at jeg greide ting, for å ikke gjøre det vanskelig for sjefene og for å være "flink pike". Ingen takker meg for det i dag, og jeg har et hull i erfaringen min som vil forfølge meg hele livet. Men jeg MÅTTE ha pause, hvile og hvile og hvile litt til.

Så: JA! Du bør sykemelde deg for å hente deg inn. Hvile til du kjeder deg og så hvile mer. Fordele arbeidsoppgaver og kun gjøre det mest nødvendige. Når du blir utbrent begynner kroppen å si ifra. Den prøver å si at du skal hvile. Men istedet blir den ignorert, du gjør mer og mer likevel, ignorerer alle signalene. Så kroppen skriker høyere. Og blir ignorert igjen. Til slutt må den rope så høyt at du MÅ ta pause (jeg fikk ekstreme migreneanfall, og da måtte jeg hvile, men fortsatte etterpå).

Hør på kroppen din. Den prøver å fortelle deg noe viktig.

[AnonymBruker]

Begriper ikke hva småbarns mødre skal jobbe 100% for. Det er ikke nødvendig. Viktigeste en kvinne har en barna hennes, hjemmet og mannen. Hvis hun skofter en av de eller mer, så blir det styr.

Reduser til 60-70% og bruk fridagen på vaske huset og ta deg av førsømte ting. Reduser også da bhg-plassen slik at du får mer tid til dem. 3 barn under 5 barn trenger virkelig en oppgående, sterk og våken mamma!!

Begynn med deg selv, hva er viktigst i livet? Masse penger og liten tid med familien og barna, eller mindre penger, mindre stress og MER tid til barna dine??

Enkelt valg, er det ikke??

Anonymous poster hash: 30495...91a

[AnonymBruker]

Begriper ikke hva småbarns mødre skal jobbe 100% for. Det er ikke nødvendig. Viktigeste en kvinne har en barna hennes, hjemmet og mannen. Hvis hun skofter en av de eller mer, så blir det styr.

Reduser til 60-70% og bruk fridagen på vaske huset og ta deg av førsømte ting. Reduser også da bhg-plassen slik at du får mer tid til dem. 3 barn under 5 barn trenger virkelig en oppgående, sterk og våken mamma!!

Begynn med deg selv, hva er viktigst i livet? Masse penger og liten tid med familien og barna, eller mindre penger, mindre stress og MER tid til barna dine??

Enkelt valg, er det ikke??

Anonymous poster hash: 30495...91a

Hva får deg til å tro det er en mor det er snakk om her? Jeg har ikke påpekt det noen sted så vidt jeg vet.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[AnonymBruker]

Hva får deg til å tro det er en mor det er snakk om her? Jeg har ikke påpekt det noen sted så vidt jeg vet.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

Men det var gode råd du kom med hvis det hadde vært tilfellet.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

[AnonymBruker]

Hva får deg til å tro det er en mor det er snakk om her? Jeg har ikke påpekt det noen sted så vidt jeg vet.

Anonymous poster hash: 3de73...b3c

Snakk om å henge seg opp i små detaljer. Jeg antar at planen med innlegget er å få hjelp/erfaringsutveksling?

Anonymous poster hash: 588db...da3