ingen forstår meg. ''cry me a river''

[AnonymBruker]

er så utrolig lei av at folk skal drive å klage på smerter de har som ikke er konstante, eller småting som F.eks var en på skolen idag som hadde vondt i magen, og fikk gå hjem.

jeg derimot sliter med intens hodepine konstant hver dag, jeg prøver jo å være sterk, men noen ganger bikker det bare over for meg... nå sitter jeg her å nærmest gråter en elv.. dere kan hate meg for det om dere vil, men jeg tåler ikke at folk klager over småting som mageknipe, kvalme osv..

føler at ingen. verken familie, venner, foreldre og lærere forstår hvordan jeg egentlig har det.. har det rett og slett for jævlig. jeg klager aldri, fordi jeg vil ikke være en oppmerksomhetssyk person, og jeg vil ikke bli kaldt klagete om dere skjønner hva jeg mener. jeg holder som oftest alle følelser inni meg, og gråter ofte for meg selv før jeg legger meg om kveldene(som idag).

denne hodepinen min har jeg da hatt i over to år nå, og begynner virkelig å tære på kreftene mine.. føler meg ofte svak, kvalm, svimmel og generelt dårlig i tillegg til den forbaskade hodepinen jeg har hver jævla dag.

det er ikke det verste, for legene finner heller ikke ut hva som er galt. ikke en dritt. vært hos uendelig mange spessialister og leger, MR, optikere, nevrolog ALT. no hope for me anymore.. nei men jeg mener, jeg er så utrolig sliten. har ikke ord.

jeg vil bare vite: hvordan hadde dere taklet min situasjon? jeg vil virkelig vite det, for jeg føler ofte at jeg er den eneste personen i verden som har det sånn. men vet jo at det ikke er sant.

sliter dere/har slitt eller kjenner noen som har slitt med hodepine? tell me

Anonymous poster hash: 8ef92...495

[Ghost Hunter]

Folk er forskjellige.
Du velger selv å dra på skolen? Hun som hadde vondt i magen (som forresten kan være j****** vondt) valgte å dra hjem.

Jeg skjønner at du har det vondt og er lei av at andre klager mer når de kanskje har mindre vondt enn deg, men der og da så jo smerten de kjenner vond for dem. Hjelper ikke at du har det verre.

Å ha vondt i magen trenger forresten ikke å være "småting" om man da ender opp med å kaste opp osv også skjønner jeg at noen vil velge å dra hjem fra jobb/skole/besøk før det blir for ille.

Grunnn til at de ikke forstår deg er sikkert pga du ikke har noen diagnose å vise til blandt annet. Eller så har de aldri opplevd virkelig hodepine og klarer derfor ikke å forstå hvor vondt det kan være. Jeg har hatt ordentlig vondt i hodet en gang, og jeg håper jeg aldri får kjenne den smerten igjen.

Håper alt ordner seg ts, det kan umulig være godt å gå rundt sånn. Må være veldig tungt

[Missy1]

Jeg forstår at det irriterer deg når andre klager over det som er bagateller for deg altså, men du kan takle det bedre ved å se det i et annet lys

Jeg har et barn som ikke utvikler seg normalt og det er forferdelig tungt fysisk og psykisk. Vi vet ikke om han noen gang kan klare å snakke, om han kan slutte med bleier, om han kan lære å kle på seg selv osv.

Når jeg hører folk med funksjonsfriske barn syte over ting som at "barnet mitt på 3år er forkjøla for første gang og jeg døøør snart fordi det er sååå slitsomt" eller "barnet mitt spør om ting hele tiden, hun sier mamma hvorfor ditt og hvorfor datt... Jeg flyr på veggen snart, kan ikke den ungen holde kjeft?" Så klikker det nesten for meg. Får lyst å skrike ut "du aaaner ikke hvor heldig du er... Vi har vært inn og ut på sykehus siden barnet ble født, vi får kanskje aldri mulighet til å høre barnet vårt snakke med oss og her sitter du og syter!"

-men så tenker jeg meg om en gang og ser det at for de som ikke har vært i vår situasjon så er ikke disse tingene små bagateller, de vet ikke noe annet og for DEM er det tungt og vanskelig

Så jeg tar meg i nakkeskinnet og håper at andre med barn som har sterkere funksjonshemminger enn mitt barn ikke skyter meg ned på åpen gate for at jeg gir uttrykk for at ting er vanskelig for oss... Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være å ha et barn som f.eks er 100% invalid eller å sitte på dødsleiet til mitt lille barn, men selvom det er folk der ute som har det vanskeligere enn meg så må jeg få lov å føle på min situasjon fordi det er vanskelig for MEG.

Dette ble kanskje litt rotete, men håper du forstod hva jeg ville frem til. Og du er ikke alene om å ha den plagen, jeg våkner utslitt med dundrende hodepine hver eneste dag og det eneste legen kan fortelle meg er at det er forårsaket av stress. Smertestillende fungerer heller ikke så jeg har måttet lære meg å leve med det til tross for at det i perioder er uutholdelig.

Kanskje det ville hjulpet deg å ha noen å snakke med slik at du ikke må bære på alle disse følelsene, kan jo hende det hjelper litt

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige.

Du velger selv å dra på skolen? Hun som hadde vondt i magen (som forresten kan være j****** vondt) valgte å dra hjem.

Jeg skjønner at du har det vondt og er lei av at andre klager mer når de kanskje har mindre vondt enn deg, men der og da så jo smerten de kjenner vond for dem. Hjelper ikke at du har det verre.

Å ha vondt i magen trenger forresten ikke å være "småting" om man da ender opp med å kaste opp osv også skjønner jeg at noen vil velge å dra hjem fra jobb/skole/besøk før det blir for ille.

Grunnn til at de ikke forstår deg er sikkert pga du ikke har noen diagnose å vise til blandt annet. Eller så har de aldri opplevd virkelig hodepine og klarer derfor ikke å forstå hvor vondt det kan være. Jeg har hatt ordentlig vondt i hodet en gang, og jeg håper jeg aldri får kjenne den smerten igjen.

Håper alt ordner seg ts, det kan umulig være godt å gå rundt sånn. Må være veldig tungt

jaja, det forstår jo jeg å det.. mente ikke at jeg har det værre enn alle andre, tvert imot. folk kan være skikkelig dårlige, og det er jo greit og jeg skjønner jo det, men ja.. er bare ikke så veldig, ja vet ikke hva jeg skal si..

men ja, takk for svaret ditt!

Anonymous poster hash: e1d99...2db

[AnonymBruker]

er så utrolig lei av at folk skal drive å klage på smerter de har som ikke er konstante, eller småting som F.eks var en på skolen idag som hadde vondt i magen, og fikk gå hjem.

jeg derimot sliter med intens hodepine konstant hver dag, jeg prøver jo å være sterk, men noen ganger bikker det bare over for meg... nå sitter jeg her å nærmest gråter en elv.. dere kan hate meg for det om dere vil, men jeg tåler ikke at folk klager over småting som mageknipe, kvalme osv..

føler at ingen. verken familie, venner, foreldre og lærere forstår hvordan jeg egentlig har det.. har det rett og slett for jævlig. jeg klager aldri, fordi jeg vil ikke være en oppmerksomhetssyk person, og jeg vil ikke bli kaldt klagete om dere skjønner hva jeg mener. jeg holder som oftest alle følelser inni meg, og gråter ofte for meg selv før jeg legger meg om kveldene(som idag).

denne hodepinen min har jeg da hatt i over to år nå, og begynner virkelig å tære på kreftene mine.. føler meg ofte svak, kvalm, svimmel og generelt dårlig i tillegg til den forbaskade hodepinen jeg har hver jævla dag.

det er ikke det verste, for legene finner heller ikke ut hva som er galt. ikke en dritt. vært hos uendelig mange spessialister og leger, MR, optikere, nevrolog ALT. no hope for me anymore.. nei men jeg mener, jeg er så utrolig sliten. har ikke ord.

jeg vil bare vite: hvordan hadde dere taklet min situasjon? jeg vil virkelig vite det, for jeg føler ofte at jeg er den eneste personen i verden som har det sånn. men vet jo at det ikke er sant.

sliter dere/har slitt eller kjenner noen som har slitt med hodepine? tell me

Anonymous poster hash: 8ef92...495

Du det er bra teit av deg å påstå at du ikke søker oppmerksomhet, for det gjør du. Hvor mange innlegg har du hatt om hodepinen din her inne bare i dag? Og hvor mange innlegg om hodepine og besvimelse har du laget totalt? Det var en periode jeg rett og slett måtte rapportere deg hver dag fordi du spammet ned foumet med "jente, 16 år, hodepine, svimmel". Innrøm for deg selv at du er VELDIG oppmerksomhetssøker og det er DERFOR du har "vondt i hodet", og det er DERFOR ingen tar deg alvorlig lenger. Ulv, ulv, vet du.

Du må gå til psykolog.

Anonymous poster hash: 48c49...988

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det irriterer deg når andre klager over det som er bagateller for deg altså, men du kan takle det bedre ved å se det i et annet lys

Jeg har et barn som ikke utvikler seg normalt og det er forferdelig tungt fysisk og psykisk. Vi vet ikke om han noen gang kan klare å snakke, om han kan slutte med bleier, om han kan lære å kle på seg selv osv.

Når jeg hører folk med funksjonsfriske barn syte over ting som at "barnet mitt på 3år er forkjøla for første gang og jeg døøør snart fordi det er sååå slitsomt" eller "barnet mitt spør om ting hele tiden, hun sier mamma hvorfor ditt og hvorfor datt... Jeg flyr på veggen snart, kan ikke den ungen holde kjeft?" Så klikker det nesten for meg. Får lyst å skrike ut "du aaaner ikke hvor heldig du er... Vi har vært inn og ut på sykehus siden barnet ble født, vi får kanskje aldri mulighet til å høre barnet vårt snakke med oss og her sitter du og syter!"

-men så tenker jeg meg om en gang og ser det at for de som ikke har vært i vår situasjon så er ikke disse tingene små bagateller, de vet ikke noe annet og for DEM er det tungt og vanskelig

Så jeg tar meg i nakkeskinnet og håper at andre med barn som har sterkere funksjonshemminger enn mitt barn ikke skyter meg ned på åpen gate for at jeg gir uttrykk for at ting er vanskelig for oss... Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være å ha et barn som f.eks er 100% invalid eller å sitte på dødsleiet til mitt lille barn, men selvom det er folk der ute som har det vanskeligere enn meg så må jeg få lov å føle på min situasjon fordi det er vanskelig for MEG.

Dette ble kanskje litt rotete, men håper du forstod hva jeg ville frem til. Og du er ikke alene om å ha den plagen, jeg våkner utslitt med dundrende hodepine hver eneste dag og det eneste legen kan fortelle meg er at det er forårsaket av stress. Smertestillende fungerer heller ikke så jeg har måttet lære meg å leve med det til tross for at det i perioder er uutholdelig.

Kanskje det ville hjulpet deg å ha noen å snakke med slik at du ikke må bære på alle disse følelsene, kan jo hende det hjelper litt

huff.. skjønner det du føler. :/ takk for hjelpen!

Anonymous poster hash: e1d99...2db

[AnonymBruker]

Du det er bra teit av deg å påstå at du ikke søker oppmerksomhet, for det gjør du. Hvor mange innlegg har du hatt om hodepinen din her inne bare i dag? Og hvor mange innlegg om hodepine og besvimelse har du laget totalt? Det var en periode jeg rett og slett måtte rapportere deg hver dag fordi du spammet ned foumet med "jente, 16 år, hodepine, svimmel". Innrøm for deg selv at du er VELDIG oppmerksomhetssøker og det er DERFOR du har "vondt i hodet", og det er DERFOR ingen tar deg alvorlig lenger. Ulv, ulv, vet du. Du må gå til psykolog. Anonymous poster hash: 48c49...988

altså, det er bare her på nettet jeg forteller dette da(?) her klager jeg jo selfølgelig og ønsker å få hjelp, men ikke i virkeligheten!

Anonymous poster hash: e1d99...2db

[Gjest pærecider]

Folk er jo ganske forskjellige. Kan godt være at hun som måtte dra fra skolen faktisk hadde det skikkelig ille. Har selv i perioder sterke migreneanfall med medfølgende magesmerter som kan være så ille at jeg svimer av. Og jeg sier jo gjerne ifra til de på jobben at jeg er dårlig og må dra hjem, eller gå opp op hvilerommet og ta paralgin for å ri det av. Det er ikke å syte og klage, for min del er det for å informere. Er stor forskjell på å syte i et sett og å informere enkelt og greit, noe a la, jeg må gå fordi jeg har migrene o.l. Jeg kan ikke sette meg i din situasjon fullt ut, like lite som du kan sette deg inn i min. Jeg velger å stole på andres vurderingsevne. Kanskje de overdriver, kanskje ikke, men det er ikke min sak å avgjøre det. Det er fint å være sterk og holde ut, men om det er sunt i lengen, det tviler jeg på. Se det litt fra den andre siden, tenk hvordan DU opplever det når andre tviler påd eg? Det er jo ikke akkurat morsomt. Så hvorfor dra andres opplevelser i tvil? Før jeg ble syk, så hadde jeg en venninne som hadde samme sykdom som jeg senere fikk, før tvilte jeg på at det virkelig var så ille, og det gjorde ikke saken bedre at hun var en slik som overdrev hele tiden. Så fikk jeg samme sykdom, og måtte faktisk be henne om unnskyldning for de tingene jeg sa til henne da jeg selv fikk kjenne på kroppen det hun hadde snakket om. Men er enig med Missy1, det er ikke lurt å stenge alt det der inni, finn noen å snakke med. Det gjør ting så mye lettere!

Endret 21. oktober 2013 av pærecider

[AnonymBruker]

"Å si at man ikke kan klage over at man har vondt fordi noen andre kanskje har det verre, er som å si at man ikke kan fortelle at man har det bra fordi noen kanskje har det bedre." Det er synd på deg som har det sånn som du beskriver, men det betyr ikke at andre ikke har lov til å ha vondt!

Anonymous poster hash: 77a75...c7c

[AnonymBruker]

"Å si at man ikke kan klage over at man har vondt fordi noen andre kanskje har det verre, er som å si at man ikke kan fortelle at man har det bra fordi noen kanskje har det bedre." Det er synd på deg som har det sånn som du beskriver, men det betyr ikke at andre ikke har lov til å ha vondt! Anonymous poster hash: 77a75...c7c

å-.- bare glem det da.. dere forstår meg heller ikke tydligvis

Anonymous poster hash: e1d99...2db

[AnonymBruker]

Nei men hvis du sliter med så mye smerter så forstår du vel at andre også kan ha det vondt? Du av alle burde jo skjønne hvor hemmende smerter kan være.

Anonymous poster hash: 77a75...c7c

[AnonymBruker]

altså, det er bare her på nettet jeg forteller dette da(?) her klager jeg jo selfølgelig og ønsker å få hjelp, men ikke i virkeligheten!

Anonymous poster hash: e1d99...2db

Jeg husker en gang så skrev du at du hadde besvimt på skolen og læreren hadde "sett" at du skulle til å besvime. Og har du vært mye til lege og MR og sånn som det der, så MÅ du jo ha klaget. Det er mange måte å klage på, det trenger ikke bare å være å si rett ut "jeg har vondt i magen". Du kan vise det ved kroppsspråket for eksempel.

Du må innse at du har behov for terapi. Du har et oppmerksomhetsbehov som ikke blir tilfredsstilt og hjernen din lager derfor en smerte som ikke er reell. Ta deg en prat med lege på ungdomshelsestasjonen, så kan han/hun henvise deg videre. Har dere ikke UH så kan du kontakte fastlege eller helsesøster.

Anonymous poster hash: 48c49...988

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen revmatisme da jeg var 4. Jeg har vondt 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året. Det kan sammenlignes med å tvinge en rødglødende drill marinert i saltpetersyre og salt i alle ledda dine på det verste. Man lærer seg å leve med det rett og slett. (og hvor mange ganger tror du jeg har fått høre frasen; Men du er jo UNG! Du har vel ikke revmatisme! Og til det har jeg en ting å si; BRENN!!)

Anonymous poster hash: 0cbc0...4c9

[Magnifique]

Hei.

Jeg kan forstå frustrasjonen din veldig godt. Jeg har selv vært i en lignende situasjon i mange år, og vet hvor frustrerende det kan være.

Selv bryr jeg meg ikke om folk klager over "hverdagsvondter", men jeg kan bli irritert om noen sier noe til meg, a la: "Jeg har det så vondt, du aner ikke hvor mye det påvirker meg - DU skal ta hensyn til MIN sykdom". Også vet ikke vedkommende at jeg også sliter. Jeg har jo valgt å ikke fortelle om min situasjon - det er greit. Men man må kunne tenke at andre også har ting de sliter med, selv om de velger å ikke fortelle/være åpne om dette. Det er så mange "usynlige" sykdommer..

Jeg har selv aldri klagd over mine problemer til venner og familie, men jeg tenker ofte: "Du skulle bare visst"..

[AnonymBruker]

Jeg har selv medfødt immunsykdom + endometriose (gynekolog mener at min kroniske sykdom gjør endometriosen enda verre) sånn at jeg er en del syk. Jeg har prøvd å forklare dette for klassen, men det er ikke så mange som klarer å forstå. Jeg skjønner det, for det er ikke så lett å forstå hva for eksempel endometriose er og hvordan det påvirker meg uten at man ser meg daglig. Jeg føler at den eneste personen som faktisk forstår meg utenom leger (og andre med endometriose som sliter) er kjæresten min fordi han ser meg hver dag og ser hvor jævlig jeg kan ha det av og til.

Uten å dette helt av tema her, så er det jeg mener at det er så vanskelig for medelever å forstå at jeg kan si at jeg har vondt i magen og dra hjem fra skolen og de tror ikke at det er så ille, men når jeg kommer hjem så ligger jeg i fosterstilling og gråter og kaster opp og hele pakka.

Jeg har fått høre fra ei i klassen om vi har jobbet på forskjellige greier (festivaler og sånt) om jeg har jobbet i kun 4 timer om helgen "det er jævlig lite! du gjør ingenting du!", uten at hun faktisk spør om det er en grunn til at jeg jobba i kun 4 timer!
Og jeg tar ikke sånt til meg lengre fordi jeg vet at de ikke klarer å forstå grunnen. Så det jeg prøver å si med alt dette er at du må forstå at det kanskje er en grunn som du ikke vet om, og at hun jenta som er kvalm kanskje er mye mer enn kvalm bare at det har du ikke noe med rett og slett.

Så du må prøve og ikke være så kjapp med å dømme andre. Og dessuten kan du be lærere om tilrettelagt undervisning. Jeg f.eks har mye dialog med lærere sånn at jeg alltid er oppdatert og så jobber jeg mye hjemme og i helgene med det jeg har gått glipp av.

Anonymous poster hash: 82d7b...e58

[Gjest Awzm me]

Andre kan da ha det veldig vondt selv om de ikke har det konstant?
Du har det hele tiden, du har altså blitt vant til det, <- blir som å si det. De som ikke er vant til å ha smerter hele tiden opplever noe utenom det vanlige, altså mer smertelig enn vanlig.

For all del, veldig synd på deg som har det slik du beskriver det. Men hvor mange tråder skal du egentlig lage om det...?

[Chloe-]

Det kan hende hun på skolen har like mye mageondt som du har i hodet.

[AnonymBruker]

Har selv i perioder sterke migreneanfall med medfølgende magesmerter som kan være så ille at jeg svimer av. Og jeg sier jo gjerne ifra til de på jobben at jeg er dårlig og må dra hjem, eller gå opp op hvilerommet og ta paralgin for å ri det av.

Paralgin Forte hjelper ikke på migrene. Du er vel ikke en av dem som kaller kraftig hodepine for migrene?

Anonymous poster hash: ab539...1b6

[AnonymBruker]

Paralgin Forte hjelper ikke på migrene. Du er vel ikke en av dem som kaller kraftig hodepine for migrene?

Anonymous poster hash: ab539...1b6

Er vel Cataflam Novatris pærecider skulle hatt, men paralgin er narkotisk så man får en bedøvende effekt på grunn av at smertesenteret i hjernen blir nedsatt. Og når smertesenteret i hjernen blir nedsatt så er det ganske selvsagt at man ikke kjenner migrenen like godt.

Anonymous poster hash: 82d7b...e58

[Marsipan]

Sånn rent generelt, ts, er det få som oppfattes som like sytete som dem som stadig understreker at "Jeg klager aldri, jeg". Underforstått "Enda så god grunn jeg har til å gjøre det".

Det er det samme som folk som "ikke vil være til bry." De er de mest brysomme av alle.

Vet du hvorfor? Fordi det er fryktelig vanskelig for dem rundt å vite hvordan de skal forholde seg til noen som gir så uklare meldinger om hvordan de egentlig har det. Og det er utrolig frustrerende med folk som forventer at man er tankeleser!!