Om å bli avslutta/gitt opp av DPS

[AnonymBruker]

Jeg ble gitt opp av alt og alle når jeg bodde i Norge. Psykiatrien her er fucka - passer du ikke inn i systemet, blir du etterlatt til deg selv. Jeg fikk utallige beskjeder om at jeg "har alt" og at jeg er vrang og vanskelig å jobbe med, at jeg ikke snakker sant og at jeg må ta meg sammen... Ble sendt rundt fra behandler til behandler og var nærmest kasteball mellom alle disse ulike stedene, som alle bare henviste meg videre.

Flyttet etterhvert spontant til utlandet og når ting ble verre igjen havnet jeg på legevakta etter et selvmordsforsøk som nesten ble vellykket... Skjønte for meg selv at det var på tide å gi psykiatrien her en sjanse, men jeg fikk ikke tid til å gjøre noe selv, for legen jeg hadde hadde alt begynt å sette hjul i sving. Fikk beskjeden "We've got your back," og det var nøyaktig hva jeg trengte å høre, faktisk. At noen passet på meg, at noen tok ansvar - ikke bare henviste meg videre og fortalte meg at jeg er klin kokos... Og det uten at de degraderte meg heller. I Norge følte jeg at alle bare maste og gnålte og fortalte meg hvordan jeg tenkte og alt mulig uten å egentlig hjelpe - her så de meg som et faktisk menneske og jeg fikk en behandler å forholde meg til. Etterhvert kom det frem at jeg har kompleks personlighetsforstyrrelse, mest hellende mot borderline, med en haug medfølgende lidelser på slep, deribant anoreksi, OCD, og dissosiativ lidelse... Ble helt perpleks, visste jo at noe var galt, men at det faktisk fantes ord for det ante jeg ikke. Var på en måte kjempedeilig å få det svart på hvitt.

Så ja, jeg vet hvor vondt det er å bli gitt opp... Men jeg vet også at det er mulig å få det bedre. Psykiatrien i Norge er for mange sviktende til det latterlige. Det er systemet som er feil, ikke du!

Håper det går bra med deg

Anonymous poster hash: a6970...11a

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt oppgitt av dps nettopp, og det bare etter noen få måneder. Sliter enormt med mange ting i livet, likevel mener de altså at jeg ikke skal gå der mer. Jeg ble lovet hjelp og oppfølging, så dette synes jeg er veldig urettferdig. Kjenner andre med betydelig mindre problemer enn meg, men som likevel har gått der i årevis. Forstår meg virkelig ikke på deres prioriteringer. Er utrolig skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: b1878...79b

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt oppgitt av dps nettopp, og det bare etter noen få måneder. Sliter enormt med mange ting i livet, likevel mener de altså at jeg ikke skal gå der mer. Jeg ble lovet hjelp og oppfølging, så dette synes jeg er veldig urettferdig. Kjenner andre med betydelig mindre problemer enn meg, men som likevel har gått der i årevis. Forstår meg virkelig ikke på deres prioriteringer. Er utrolig skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: b1878...79b

De prioriterer ikke nødvendigvis de som har størst problemer... men de som er enklest å hjelpe. Eller de som de kan hjelpe, om du vil. De har ikke kompetanse til å hjelpe oss som er såpass vraka, dessverre... Ikke har de guts til å si at "du, nå skal du bare slappe av, vi passer på deg," heller. Og jeg tror at i mange tilfeller så er det nettopp det man trenger å høre.

Anonymous poster hash: a6970...11a

[AnonymBruker]

Men inngår dere ikke behandlingsplaner/"kontrakter" når dere starter i terapi, med mål som evalueres underveis? Man setter jo gjerne opp planer for hvor lenge man skal gå osv..Så dette kan vel ikke ha kommet som "lyn fra klar himmel?"

Anonymous poster hash: 43c25...43d

[AnonymBruker]

Men TS; mener du at samtaleterapien fungerer da, hvis ikke så har jo behandleren et poeng.. Anonymous poster hash: 8d5c0...2a3

Eller så sier det noe om behandlerens (manglende) evne til å inngå en god behandlingsrelasjon med TS...

Anonymous poster hash: f3653...dc7

[AnonymBruker]

De prioriterer ikke nødvendigvis de som har størst problemer... men de som er enklest å hjelpe. Eller de som de kan hjelpe, om du vil. De har ikke kompetanse til å hjelpe oss som er såpass vraka, dessverre... Ikke har de guts til å si at "du, nå skal du bare slappe av, vi passer på deg," heller. Og jeg tror at i mange tilfeller så er det nettopp det man trenger å høre.

Anonymous poster hash: a6970...11a

Ja, det er akkurat det jeg har tenkt også.

Anonymous poster hash: b1878...79b

[roberta]

Jeg synes ikke 2 år høres ut som lang tid. Men dersom samtaleterapi ikke har fungert på den tiden bør du vel bli overført til annen type behandling som f.eks kognitiv terapi. En annen ting er at noen ganger må man rett og slett lære seg å leve med sine plager - og det finnes gode mestringskurs for dette.

Jeg håper inderlig at du får en eller annen form for hjelp, for den finnes. God bedring.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke 2 år høres ut som lang tid. Men dersom samtaleterapi ikke har fungert på den tiden bør du vel bli overført til annen type behandling som f.eks kognitiv terapi. En annen ting er at noen ganger må man rett og slett lære seg å leve med sine plager - og det finnes gode mestringskurs for dette.

Jeg håper inderlig at du får en eller annen form for hjelp, for den finnes. God bedring.

Samtaleterapi er stort sett kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: 37d70...9e3

[Sofie_22]

Endre kosthodet ditt.

Kutt ut gluten og melkeprodukt, sukker og stivelse for en periode. (når du har vært uten en periode og spiser dette igjen, vil du føle at kroppen reagererkraftig på dette, og da vil du kjenne hvor dårlig du egentlig har vært, og du holder deg unna dette..)

Tilfør kroppen fett og protein, grønsaker og bær, og være forsiktig med frukt. Holder med frukt en gang om dagen, men mange tåler ikke frukt så godt, så spis heller bær!

Kjenner mange som sliter med diverse psykiske problemer som migrene/hodepine, adhd, autisme, psykiske diagnoser som har blitt bra/bedre igjen av å legge om kosten. Glutenproteinet og melkeproteinet fucker opp systemet, men jeg klarer ikke helt forklare hva som skjer. De ødelegger iallfall hjernen til de som reagerer på dette og bryter ned kroppen.

Sukker og stivelse er heller ikke bra for mange..

Jeg har selv endret kostholdet helt og spiser nå ingenting av gluten eller melkeprotein, sukker eller stivelse.

Jeg blir deprimert og energiløs om jeg spiser gluten, og jeg får mer angst når jeg spiser melkeprodukt.

Sukker blir jeg bare hyper eller sliten av, og i kombinasjon med stivelse føler jeg meg bare dårlig i hele kroppen.

Jeg tåler heller ikke soya-produkter, blir veldig kvalm og dårlig i hele kroppen.

Nå spiser jeg bare alt av fett, protein, grønsaker og bær, og vann. Frukt holder jeg meg borte fra akkurat nå, men det er mye mye bra i bær at det går bra.

Anbefaler å kjøpe chia-frø, da de er proppfull av alt det man trenger av alt!

Anonymous poster hash: 2d866...df7

Har du noen relevante forskningsartikler som bekrefter det du sier? Ville likt å lese det

[tøydokka]

Jeg gav selv opp dps, fordi det ikke fungerte. Det er rett og slett bortkastet tid å dille rundt i en behandling som ikke hjelper.. Synes du selv det virker? Ideelt skulle der jo vært alternativer, men det er det skralt med innenfor det offentlige..

[roberta]

Samtaleterapi er stort sett kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: 37d70...9e3

Nei, det er jeg ikke enig med deg i.

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg ikke enig med deg i.

Nehei? Hva slags terapiform mener du er mest vanlig under samtaleterapi her i Norge da?

Anonymous poster hash: 37d70...9e3

[AnonymBruker]

Nei! Helvete også. Jeg har bare hatt behandling en kort stund på DPS, men har nettopp fått beskjed om at jeg kanskje ikke får noe særlig mer og at det er mulig jeg er borderline. Grusomt! Hvorfor skal jeg ikke få hjelp? Ingen flere sjanser? Jeg vil ikke leve mer nå, men jeg er ikke suicidal heller.

Anonymous poster hash: 21ccf...da9

[AnonymBruker]

Nei! Helvete også. Jeg har bare hatt behandling en kort stund på DPS, men har nettopp fått beskjed om at jeg kanskje ikke får noe særlig mer og at det er mulig jeg er borderline. Grusomt! Hvorfor skal jeg ikke få hjelp? Ingen flere sjanser? Jeg vil ikke leve mer nå, men jeg er ikke suicidal heller.

Anonymous poster hash: 21ccf...da9

Jeg forstår frustrasjonen din. Jeg sier som jeg har sagt før i tråden - er det noen mulighet for å gå til en privat psykolog med driftsavtale? Eller har du mulighet til å reise til et annet DPS for behandling? Du har fritt sykehusvalg innenfor eget helseforetak, og det skal mye til for å avvise deg i annet helseforetak også.

Jeg trodde jeg var "den eneste" som opplevde å bli avvist, men ser jo her at jeg slettes ikke er alene :/

Anonymous poster hash: 37d70...9e3

[AnonymBruker]

Endre kosthodet ditt.

Kutt ut gluten og melkeprodukt, sukker og stivelse for en periode. (når du har vært uten en periode og spiser dette igjen, vil du føle at kroppen reagererkraftig på dette, og da vil du kjenne hvor dårlig du egentlig har vært, og du holder deg unna dette..)

Tilfør kroppen fett og protein, grønsaker og bær, og være forsiktig med frukt. Holder med frukt en gang om dagen, men mange tåler ikke frukt så godt, så spis heller bær!

Kjenner mange som sliter med diverse psykiske problemer som migrene/hodepine, adhd, autisme, psykiske diagnoser som har blitt bra/bedre igjen av å legge om kosten. Glutenproteinet og melkeproteinet fucker opp systemet, men jeg klarer ikke helt forklare hva som skjer. De ødelegger iallfall hjernen til de som reagerer på dette og bryter ned kroppen.

Sukker og stivelse er heller ikke bra for mange..

Jeg har selv endret kostholdet helt og spiser nå ingenting av gluten eller melkeprotein, sukker eller stivelse.

Jeg blir deprimert og energiløs om jeg spiser gluten, og jeg får mer angst når jeg spiser melkeprodukt.

Sukker blir jeg bare hyper eller sliten av, og i kombinasjon med stivelse føler jeg meg bare dårlig i hele kroppen.

Jeg tåler heller ikke soya-produkter, blir veldig kvalm og dårlig i hele kroppen.

Nå spiser jeg bare alt av fett, protein, grønsaker og bær, og vann. Frukt holder jeg meg borte fra akkurat nå, men det er mye mye bra i bær at det går bra.

Anbefaler å kjøpe chia-frø, da de er proppfull av alt det man trenger av alt!

Anonymous poster hash: 2d866...df7

Javel... Når ble migrene en psykisk lidelse?

Anonymous poster hash: 1a842...204

[seriouslyforreal]

Endre kosthodet ditt.

Kutt ut gluten og melkeprodukt, sukker og stivelse for en periode. (når du har vært uten en periode og spiser dette igjen, vil du føle at kroppen reagererkraftig på dette, og da vil du kjenne hvor dårlig du egentlig har vært, og du holder deg unna dette..)

Tilfør kroppen fett og protein, grønsaker og bær, og være forsiktig med frukt. Holder med frukt en gang om dagen, men mange tåler ikke frukt så godt, så spis heller bær!

Kjenner mange som sliter med diverse psykiske problemer som migrene/hodepine, adhd, autisme, psykiske diagnoser som har blitt bra/bedre igjen av å legge om kosten. Glutenproteinet og melkeproteinet fucker opp systemet, men jeg klarer ikke helt forklare hva som skjer. De ødelegger iallfall hjernen til de som reagerer på dette og bryter ned kroppen.

Sukker og stivelse er heller ikke bra for mange..

Jeg har selv endret kostholdet helt og spiser nå ingenting av gluten eller melkeprotein, sukker eller stivelse.

Jeg blir deprimert og energiløs om jeg spiser gluten, og jeg får mer angst når jeg spiser melkeprodukt.

Sukker blir jeg bare hyper eller sliten av, og i kombinasjon med stivelse føler jeg meg bare dårlig i hele kroppen.

Jeg tåler heller ikke soya-produkter, blir veldig kvalm og dårlig i hele kroppen.

Nå spiser jeg bare alt av fett, protein, grønsaker og bær, og vann. Frukt holder jeg meg borte fra akkurat nå, men det er mye mye bra i bær at det går bra.

Anbefaler å kjøpe chia-frø, da de er proppfull av alt det man trenger av alt!

Anonymous poster hash: 2d866...df7

Jeg ville heller anbefalt personer med disse lidelsene du nevner å gå til lege. Det er ikke gluten og melkeproteiner som gjør at folk mister fotfestet under seg. Det er en god kombinasjon av gener, oppvekst, miljøfaktorer og ofte tragiske hendelser som utløser det hele. Overlat det heller til ekspertene.

[AnonymBruker]

Samtaleterapi er stort sett kognitiv terapi. Anonymous poster hash: 37d70...9e3

En del benytter psykodynamisk terapi i stedet. Kognitiv kan lett bli litt mekanisk og overfladisk. Går ut på å hjelpe flest mulig på kortest mulig tid...

Anonymous poster hash: f3653...dc7

[AnonymBruker]

Nei! Helvete også. Jeg har bare hatt behandling en kort stund på DPS, men har nettopp fått beskjed om at jeg kanskje ikke får noe særlig mer og at det er mulig jeg er borderline. Grusomt! Hvorfor skal jeg ikke få hjelp? Ingen flere sjanser? Jeg vil ikke leve mer nå, men jeg er ikke suicidal heller. Anonymous poster hash: 21ccf...da9

Om du har borderline, har de visst et veldig bra opplegg på avd. for personlighetsforstyrrelser på Oslo universitetssykehus. Det er visst et opplegg over noen år også.

Anonymous poster hash: 9fca2...b8d

[AnonymBruker]

En del benytter psykodynamisk terapi i stedet. Kognitiv kan lett bli litt mekanisk og overfladisk. Går ut på å hjelpe flest mulig på kortest mulig tid...

Anonymous poster hash: f3653...dc7

Jeg er ikke spesielt begeistret for kognitiv terapi, men det er det som er mest brukt av terapiformene i poliklinisk samtaleterapi her i landet. Jeg skulle ønske behandlere hadde mer kunnskap om andre terapiformer, det er ganske frustrerende for oss som ikke reagerer godt på kognitiv terapi, da det er vanskelig å finne et alternativ.

Anonymous poster hash: 37d70...9e3

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt begeistret for kognitiv terapi, men det er det som er mest brukt av terapiformene i poliklinisk samtaleterapi her i landet. Jeg skulle ønske behandlere hadde mer kunnskap om andre terapiformer, det er ganske frustrerende for oss som ikke reagerer godt på kognitiv terapi, da det er vanskelig å finne et alternativ. Anonymous poster hash: 37d70...9e3

Så enig, så enig!

Men det er en del behandlere som jobber psykodynamisk i stedet for kognitivt. Psykodynamisk er en slags "psykoanalyse light". Tror hovedskillet går mellom psykodynamisk og kognitiv terapi, så man kan spørre terpeuten på forhånd, hvilken retning vedkommende jobber.

Anonymous poster hash: f3653...dc7