Har du tjukke unger?

[waco]

Ja da viser det seg det mest sannsynlig er din skyld. http://www.forskning.no/artikler/2013/oktober/368735

Hele sytti prosent av de med tjukke barn ser ikke selv at ungene deres er tjukke.

Greit nok at dere lever på illusjoner, men når drømmene og fantasiene deres begynner å ta skade på barna deres, ja da burde noen reagere.

Er ungen din tjukk?

- hva gjorde du får å få en tjukk unge? Er det kontrollen over ungene som var motivet for å få dem avhengige av mat? Eller er det mer at du lider av oppmerksomhetssyke, - en slags munchausen syndrom? At dere ønsker oppmerksomhet og tar det ved å ha tjukke unger? Sånn, - se så tjukk ungen min er. Hun og han får så mye mat, og de får alt de ønsker seg, fordi de klarer ikke å begrense seg!

uff uff, - noen er som har noen synspunkter på hvorfor så mange foreldre feter opp ungene sine og hvorfor foreldre ikke ser det selv?

[Lea2]

Det er fordi veldig mange mennesker spiser altfor mye dårlig mat og har for mye å gjøre stort sett.

Noen ulemper må det være med å bo i et av verdens rikeste land.

[AnonymBruker]

Har en unge, å hun har aldri vært i nærheten av tjukk.

Jeg sier meg enig i Lea2's betraktning, men tror også arv har litt å si.

Kjenner bl.a en familie - der alle er kraftig bygd. Foreldrene bruker mye tid på fysisk aktivitet og kosthold. Likevel så har de anlegg for å være kraftige. Men de holder seg på et vist nivå, å "tåler" ikke usunn mat før de legger på seg.

Stedatter var litt lubben fram til tenårene. Etter det strakk hun seg og blei høy og slank. Idag er hun den lekre unge damen

Anonymous poster hash: dd940...19c

[Lea2]

Selvsagt er det også gener.. og miljø. Men jeg tror at veldig mange er overvektige i dag pga kostholdet. Ikke hvor mye de spiser, men hva som spises. I tillegg tror jeg ikke at det er spesielt bra med de som går på alle verdens dietter der de drar med seg familien inn i det heller.

[Lagbugdc]

Den dagen jeg skal bli far, så skal jeg innføre pisk fra dag 1. Jeg kommer å bruke gulrot når han får tenner. Grønnsaker/frukt og en daglig tur er alt som skal til for å skape en balanse for vekten.

[gyazo]

Gått i klasse med en som er veldig stor, med veldig store foreldre. Han hadde en passe stor søster og en tynn søster. Etter noen år var samtlige like store som foreldrene, til og med hun tynneste som nesten var for tynn. Det var mye på grunn av elendig kosthold, som bestod av mengder av fett og sukker.

Faren i huset kjøpte pappesker med sjokolade, og hun som var tynnest av dem skal ha spist en stor (200 gram?) sjokolade daglig. Bare trist.

Endret 18. oktober 2013 av gyazo

[Gjest Mrs. Random Nick]

Min unge er slettes ikke tykk. H*n var under gjennomsnittet i vekt da h*n ble født, og er fortsatt ikke verken stor eller lubben selv om h*n er blitt noen år nå.

Men jeg må si du har et unødvendig skarpt ordelag i hovedinnlegget ditt TS. Antar du bevisst ville provosere/såre folk ved det.

[Silfen]

Tja, hva skal man si. Ja. Og nei. Jeg har ett barn som er slank, dette er den minste som fremdeles hører på sin mor. Hun spiser variert og er aktiv. Jeg har ett barn som er lubben, han var veldig slank helt til han flyttet til sin far. Dette er nå flere år siden og jeg har tatt opp kosthold og aktivitet med far flere ganger, siden han la godt på seg. Dette begynner jeg endelig å bli hørt på. Han trener nå noen ganger i uken og har mindre tilgang på drittmat.

Så er det fjortisen. Vel, femtisen nå. Hun gidder ikke, vil ikke, skal ikke, orker ikke, har bedre ting å gjøre. Jeg anser henne som gammel nok til å ta egne valg, så fremt hun får presentert fakta. Jeg har sluttet å kjøpe lørdagssgodis til henne, jeg har betalt for treningsklær og medlemskap som ikke blir brukt, tilgang på frukt og grønt og et vel, normalt kosthold, både sunt og mindre sunt. Hun veier for mye. Hun var normalvektig frem til puberteten. Hun gikk opp enda mer når hun sluttet med organiserte aktiviter som 13-14-åring.

Jeg er feit selv og anser det som min oppgave å sørge for at ungene mine ikke ender opp som meg. Men denne fjortisen min vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med. Hun driter i det uansett hva jeg sier om fremtiden som overvektig. For å ha det på det rene, hun er ikke feit, bruker S/M i klær, men hun har definitivt anlegg til å bli stor hun også, slik som alle kvinnene i min familie. Det må være et VALG å ikke bli det.

Jeg tror definitivt det er lett å se seg blind på egne barn. Jeg ser stadig feite foreldre med overvektige unger. Maxi ergrer livet av meg fordi hun ikke er mer med på å ta ansvar for egen helse, men det er ikke lett å tvinge en på 15 til å gjøre som jeg vil. Jeg vil ikke være den feite moren som har feite unger, det er viktig, ikke bare for ungenes del, men også fordi det faktisk gir et dårligere bilde av meg som person og såpass ego er jeg at det teller.

[jessica90]

Ja da viser det seg det mest sannsynlig er din skyld. http://www.forskning.no/artikler/2013/oktober/368735

Hele sytti prosent av de med tjukke barn ser ikke selv at ungene deres er tjukke.

Greit nok at dere lever på illusjoner, men når drømmene og fantasiene deres begynner å ta skade på barna deres, ja da burde noen reagere.

Er ungen din tjukk?

- hva gjorde du får å få en tjukk unge? Er det kontrollen over ungene som var motivet for å få dem avhengige av mat? Eller er det mer at du lider av oppmerksomhetssyke, - en slags munchausen syndrom? At dere ønsker oppmerksomhet og tar det ved å ha tjukke unger? Sånn, - se så tjukk ungen min er. Hun og han får så mye mat, og de får alt de ønsker seg, fordi de klarer ikke å begrense seg!

uff uff, - noen er som har noen synspunkter på hvorfor så mange foreldre feter opp ungene sine og hvorfor foreldre ikke ser det selv?

NEI,jeg har en unge som vil ikke spise. Hun er for tynn og har problemer med at hun skal holde like vekten sin. Det er min problem.

[AnonymBruker]

Jeg og tvillingbroren min var lubne som barn, ikke feite, men vi hadde definitivt litt mer fett enn nødvendig. Foreldrene våre syntes selvsagt at vi hadde begynt å bli litt for runde. Foreldrene mine kjøpte kun saft 1-2 ganger i året, og nugatti fikk vi aldri, med mindre vi var på besøk hos noen som hadde det. Vi var også veldig aktive barn, som skatet, lekte gjemsel, gikk på ski, dro på UFO- og monstersafari - så egentlig skulle man ikke tro at vi kunne være lubne. Men greia var at begge foreldrene mine jobbet ekstremt mye. Når de var hjemme, forsøkte de så godt de kunne å få oss på rett kjøl i kostholdet. Problemet var bare det at vi var barn, så når foreldrene dro på jobb (og var borte omtrent hele tiden), ble det anarki i hjemmet. Vi spiste sjokolade, sukker, pannekaker, smørbrød, osv. Vi spiste alt vi ikke fikk lov til.

Men på et eller annet punkt, muligens i 12-årsalderen, hadde vi begge blitt tynne som spaghetti. Da ble vi mobbet for å være så tynne som vi var, og mange mente at vi begge var anorektiske. Broren min fikk ikke lov til å trene på treningssenteret fordi han var for tynn, mens jeg kun fikk trene en til to ganger i uka, fordi jeg også var for tynn. Vi er fortsatt like tynne, og jeg aner egentlig ikke hvorfor eller hva som har skjedd. Jeg tror det er fordi vi vokste veldig raskt. Men årsaken til at vi er slanke i dag, på tross av at vi var lubne som barn, er nok fordi foreldrene våre var strenge med oss. Nå som vi er voksne og mer modne, skjønner vi hva foreldrene våre mente, og vi har tatt deres råd med oss videre på veien.

Anonymous poster hash: ee356...892

[AnonymBruker]

Har fire barn, og det nest eldste veier for mye. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette barnet. Barnet går på fysisk aktivitet, og familien spiser relativt sunn og variert kost. Vi har noe "kosemat", men jeg synes livet er for kort til å leve helt uten. Håper kanskje puberteten vil hjelpe.

De tre andre barna er normalvektige, og jeg er ikke overvektig selv.

Anonymous poster hash: 63b26...c55

[Anciol]

Har 2 unger og de er tynne og senestreke:) Mens jeg er "kraftig"! Lager sunn god mat til dem med mye grønnsaker.

Veide aldri mye når jeg var barn, ungdom eller student det var etter traumene jeg opplevde fra 2007-2010 som fikk meg til å ese litt ut!

Endret 18. oktober 2013 av Anciol

[Kontormus]

Poden her er (litt for)tynn. Både mor og far er normalvektige.

En tidligere nabo hadde en 7-åring med stor apetitt og dermed lubben, og en 5-åring som var småspist og undervektig. Beskjed fra helsestasjonen: den ene skulle ha kalorifattig mat, den andre motsatt. Enkelt...

[sol87]

Ja da viser det seg det mest sannsynlig er din skyld. http://www.forskning.no/artikler/2013/oktober/368735

Hele sytti prosent av de med tjukke barn ser ikke selv at ungene deres er tjukke.

Greit nok at dere lever på illusjoner, men når drømmene og fantasiene deres begynner å ta skade på barna deres, ja da burde noen reagere.

Er ungen din tjukk?

- hva gjorde du får å få en tjukk unge? Er det kontrollen over ungene som var motivet for å få dem avhengige av mat? Eller er det mer at du lider av oppmerksomhetssyke, - en slags munchausen syndrom? At dere ønsker oppmerksomhet og tar det ved å ha tjukke unger? Sånn, - se så tjukk ungen min er. Hun og han får så mye mat, og de får alt de ønsker seg, fordi de klarer ikke å begrense seg!

uff uff, - noen er som har noen synspunkter på hvorfor så mange foreldre feter opp ungene sine og hvorfor foreldre ikke ser det selv?

Kanskje det er ingen av de delene, men det at foreldrene selv har et dårlig kosthold, og dermed gir det samme til ungene sine. Dårlige vaner som overspising og lite aktivitet gir overvekt.

[AnonymBruker]

De ser ikke barna sine som tykke fordi de er som oftest dette selv.

Hvis de ikke er det selv, men likevel ikke ser det, så må de fornekte det hele likevel. Hvirdan skal de ta innover seg at ungen er tjukk fordi de ikke klarer å aette grenser ift godterier, kaker og usunne måltider utenfor faste tider.

Anonymous poster hash: 14c30...37c

[kareen]

Det ER foreldrene sin skyld hvis barna veier for mye. Det er foreldrenes ansvar å gi de tilgang til sunn og god mat, og holde de aktive. Foreldrene skal fremme sunne verdier. Godteri og drittmat burde forbeholdes én dag i uken, og foreldrene må være forbilder for barna ved at de selv spiser sunt og holder seg friske.

[AnonymBruker]

Jeg anser henne som gammel nok til å ta egne valg, så fremt hun får presentert fakta.

Litt OT, men må bare applaudere denne holdningen. Så altfor mange foreldre ser ut til å enten være der at kidsa får gjøre hva pokker de vil uten å nødvendigvis informere dem skikkelig først, eller der at de skal kontrollere den minste tanke...

Back to topic: Ungen min er tynn, men det var både jeg og brødrene mine når vi var små også, samt hele farssiden... Så det uroer jeg meg ikke for. Han spiser bra og beveger seg nok, så jeg er fornøyd. Venninna mi, derimot, har en jente som bare blir tjukkere og tjukkere, og hun nekter plent å se det selv. "Hun er bare kraftig bygd!" og "Unger skal ha litt valpefett!" er fraser som brukes flittig, selv om ungen spiser søtsaker hver dag og loff med syltetøy ellers, og heller ikke beveger seg særlig... Ikke blir det bedre av at mora er skilt og at faren er treningsnarkoman med et kosthold på grensa til det rigide, mistenker litt at deler av blindheten hennes er rein trass og offer-mentalitet. Bare synd det går utover ungen. Har gått fra å være en søt, blid jente til å være gretten, humørsyk og bortskjemt som bare faen.

Anonymous poster hash: 9b553...bf4

[Løvetanten]

Ja, det er klart det er foreldrenes skyld. Hvem andre?

Det er du som mamma eller pappa som gir barnet ditt mat og bestemmer kostholdet fra dag 1. Det er du som lærer bort sunne vaner og som legger grunnlaget for hvilke holdninger ungen får til kost og mosjon.

Det er du som mor som legger grunnlaget under graviditeten og etterpå ved å følge råd om amming (hvis du kunne amme) og eget kosthold.

Det er du som bestemmer om ungen din skal få lov til å være passiv og ikke delta på fysiske aktiviteter. det er du som lager mat, og lager du mat som er lett å overspise så er det din skyld at porsjonene blir for store.

Alt er såklart satt på spissen her, men likevel. Det er du som forelder som har kontrollen. Ihvertfall så skulle du hatt den om virkeligheten hadde vært svart/hvitt.

Men greia er at veien blir til når vi går den, og vi er forskjellige i genetikken vår. Noen er runde som unge, men strekker seg når de vokser. Andre er tynne småsild som boomer i tenårene.

Men vi kan ikke komme oss unna at VI er ansvarlige for barnets helse så lenge det bor under vårt tak. Alt annet er ansvarsfraskrivelse. Kraftige kropper er èn ting, men en hel familie med fedme! Det er ikke uflaks...

[AnonymBruker]

Jeg er feit selv og anser det som min oppgave å sørge for at ungene mine ikke ender opp som meg. Men denne fjortisen min vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med. Hun driter i det uansett hva jeg sier om fremtiden som overvektig. For å ha det på det rene, hun er ikke feit, bruker S/M i klær, men hun har definitivt anlegg til å bli stor hun også, slik som alle kvinnene i min familie. Det må være et VALG å ikke bli det.

Jeg tror definitivt det er lett å se seg blind på egne barn. Jeg ser stadig feite foreldre med overvektige unger. Maxi ergrer livet av meg fordi hun ikke er mer med på å ta ansvar for egen helse, men det er ikke lett å tvinge en på 15 til å gjøre som jeg vil. Jeg vil ikke være den feite moren som har feite unger, det er viktig, ikke bare for ungenes del, men også fordi det faktisk gir et dårligere bilde av meg som person og såpass ego er jeg at det teller.

Dette kon antagelig litt uheldig ut, men du skriver at du er feit, men ungene skal værenrmalvektige av hensyn til din status.

Tror du ikke du ville ha hatt større gjennlmslagskraft hvis du viste barna at du fikk bukt med ditt eget vektproblem? Ellrr hvis du genuint satte deres helse og trivsel først, og ikke sosiale fordommer?

On topic: Jeg er i midten av 30-årene, og dajeg var barn, var alle slanke. En i parallellklassen var lubben, og alle visste at hun skilte seg ut. De som var direkte fete, 2 skikkelig fete på skolen (1-9-skole) kunne alle navnet på. Nå er lubben og småfeit krøpet seg inn i normalbildet, fordi det har skjedd gradvis hos så stor del av barnekullene. De skiller seg ikke ut lenger, og derfor opplever foreldrene ikke at barna utvikler tunge kropper og pådrar seg risiko for livsstilsykdommer alkerede som barn. Barn som utvikler mange fettceller må slite med fedmerisikoen hele livet. Triste greier.

Anonymous poster hash: 29672...291

[AnonymBruker]

Det ER foreldrene sin skyld hvis barna veier for mye. Det er foreldrenes ansvar å gi de tilgang til sunn og god mat, og holde de aktive. Foreldrene skal fremme sunne verdier. Godteri og drittmat burde forbeholdes én dag i uken, og foreldrene må være forbilder for barna ved at de selv spiser sunt og holder seg friske.

Nei, det er ikke foreldres skyød bestandig at barn blir overvektige. Jeg har 3 barn, to av dem er for tynne, og den ene er litt overvektig. Vi foreldre er normalvektige, og var undervektige som barn og ungdommer begge to. Hva som gjør at det ene barnet vårt er litt overvektig aner vi ikke. Vi spiser alle den samme maten, som er sunn og variert. Alltid grovbrød, mye knekkebrød, alltid grønnsaker til middagen, aldri fete sauser, og vi unngår for det meste pasta og ris. Vi har aldri saft i huset, drikker vann til middagen. Ungene får ikke kjeks og søte youghurter,som f.eks God Morgen-youghurt og Yoplait. Brus, sjokoladepålegg og godteri er kun på lørdager, og kaker er nesten uten unntak forbeholdt høytider og bursdager. Det overvektige barnet har en hobby som går på fysisk aktivitet, de to tynne har ikke det. Fortell meg gjerne hva vi gjør feil, du som tydeligvis har sånn peiling.

Anonymous poster hash: be673...137