Angst for kreft

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 30 år og de siste årene har bare flere og flere rundt meg fått kreft. Det kan være i familie, på jobb, i omgangskrets, fritidsklubb ja i det hele tatt så er det mange. Og så leser man om denne kreften overalt syns jeg. I aviser, blader, ser på tv, ja alle som forteller om dette.

Jeg har ikke tenkt så mye om dette før nå i den siste tiden. Jeg kjenner at jeg må ta meg veldig sammen for å ikke få helt angst av dette.

Jeg begynner å kjenne ting i kroppen, rare ting, og jeg blir redd for kreft med en gang. Tør nesten ikke sjekke brystene mine i tilfelle man skulle kjenne noe..

Nå har samboer funnet en kul som han engster seg helt utrolig mye for, og jeg blir også veldig bekymret! Han venter på time til sjekk, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få roet han ned, når jeg selv innerst inne er veldig redd.

Jeg er redd for at mine nærmeste skal få det og jeg er veldig redd for at jeg selv skal få det.. Føler at jo eldre man blir, jo mer sykdom blir det i livet. Ikke moro..

Hvordan skal jeg takle dette slik at det ikke tar overhånd? Er det flere som føler det sånn?

Anonymous poster hash: e8190...9bd

[Gjest Sille4]

Jeg skjønner godt hvordan du har det og den frykten du har. Jeg har det også likedan, bare at jeg er mer redd at noen i familien min skal få det.

Endret 16. oktober 2013 av Sille4

[Kira-delta]

Jeg er en kvinne på 30 år og de siste årene har bare flere og flere rundt meg fått kreft. Det kan være i familie, på jobb, i omgangskrets, fritidsklubb ja i det hele tatt så er det mange. Og så leser man om denne kreften overalt syns jeg. I aviser, blader, ser på tv, ja alle som forteller om dette.

Jeg har ikke tenkt så mye om dette før nå i den siste tiden. Jeg kjenner at jeg må ta meg veldig sammen for å ikke få helt angst av dette.

Jeg begynner å kjenne ting i kroppen, rare ting, og jeg blir redd for kreft med en gang. Tør nesten ikke sjekke brystene mine i tilfelle man skulle kjenne noe..

Nå har samboer funnet en kul som han engster seg helt utrolig mye for, og jeg blir også veldig bekymret! Han venter på time til sjekk, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få roet han ned, når jeg selv innerst inne er veldig redd.

Jeg er redd for at mine nærmeste skal få det og jeg er veldig redd for at jeg selv skal få det.. Føler at jo eldre man blir, jo mer sykdom blir det i livet. Ikke moro..

Hvordan skal jeg takle dette slik at det ikke tar overhånd? Er det flere som føler det sånn?

Anonymous poster hash: e8190...9bd

Jeg opplever at det går fortere over om man lar seg selv være redd og få litt angst av det. Det er jo skummelt med kreft, og når man opplever det så nært med mennesker rundt seg blir man jo bekymret, da skal man jo også gi seg selv lov til å være redd. Etterhvert vil man kanskje oppleve at det ikke lenger blir en stor bekymring.

Også er det viktig å tenke over at kroppen vår bobler, gjør vondt, at den føles rar hver eneste dag, det er noe helt naturlig og kan være så mye annet enn kreft.

Dette med mannen din, det får dere jo i virkeligheten ikke gjort noe med før dere har fått svaret på hva det er, det kan jo igjen være helt ufarlig. Til da må dere nesten bare prøve å tenke reelt.

Det viktigste tror jeg hvertfall er å ikke legge lokk på følelsene sine, da blir det nok bare værre.

[AnonymBruker]

Takk for oppløftende ord. Du har nok rett i det, men akk så vanskelig! Krysser alt jeg har for at det skal være noe ufarlig med min kjære.

TS.

Anonymous poster hash: e8190...9bd

[AnonymBruker]

Har selv fått erfare på kroppen hva det vil si å være redd for kreft. Fant en kul som legene syntes var urovekkende. Heldigvis etter undersøkelser så var det en godartet en. Alt trenger ikke å være kreft

Anonymous poster hash: e5aff...68a

[AnonymBruker]

Ja, det er skremmende med alvorlig sykdom og det er helt menneskelig å være bekymret av og til. Etter hvert når mannen din har fått gode nyheter og dere kan legge vekk den bekymringen vedrørende den kulen, så prøv heller å snu din frykt for alvorlig sykdom til noe positivt. Det er mulig. Bruk den til motivasjon til å leve relativt sunt, passe på å få mosjon, slutte å røyke, måtehold med alkohol..... og andre tiltak som gjør at du øker sannsynligheten for å holde deg frisk Å være redd for å bli syk, det er også et tegn på at en er glad i livet. Da kan en også minne på seg selv at livet skal nytes NÅ Ingen vet hva morgendagen bringer, ingen av oss gjør det.

Anonymous poster hash: 65a82...80a

[AnonymBruker]

Jeg fikk angst for kreft og sluttet på dagen og røyke, angrer på at jeg har røykt- har ingen symtomer men er livredd for å ha utviklet kols, emfysem eller lungekreft "grøss"..........

gikk også til gyneklolog for å ta celle prøve ( ingen symtomer der heller ) men de fant faktisk en polypp (?) ...som de fjernet og heldigvis var alt normalt-og godartet......kommer til å ta celleprøve hvert år, med ultralyd for å avdekke cyster/kreft

skummelt...men prøver å leve normalt uten at angsten får tak i meg, føler jeg skal leve lenge, mulig bare en drøm men har en slik "kraft" i meg som er vanskelig og forklare.

Anonymous poster hash: 4f6b4...7a2