Gå til innhold

Misbruk av diagnostiske ord og uttrykk


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg må si jeg irriterer meg mer over de som påstår de har influensa når de er forkjølet. De er dumme, de.

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det blir jo litt feil å ikke kunne bruke ord som paranoia og angst på helt vanlige reaksjoner, bare fordi man ikke er syk.

Og jeg mener ikke at det er disse menneskene som slenger rundt seg med uttrykk er de som ødelegger for andre med psykiske sykdommer, utfordringer og lidelser. Jeg mener det er alt for lite informasjon i skolen og ute i hele Norges land om dette. Man kan ikke bli sint og frustrert på mennesker som ikke forstår, når de ikke vet.

Det eneste man kan gjøre selv er å være åpen og fortelle hvordan ting egentlig er, for å få forståelse. Og da kanskje finne ut hvem man virkelig trenger forståelse fra og ikke.

Samtidig syns jeg det er en ganske ekkel holdning å ha når man skriver "det er så teit å høre at noen er deprimert på grunn av kjærlighetssorg når jeg faktisk har diagnosen alvorlig depresjon".

Det er trist å ha kjærlighetssorg, og denne personen trenger vel litt sympati og medfølelse, ikke en konkurranse om hvem som har det verst?

Oftest handler ikke om hva vi sier, men om hvordan man føler seg når man sier ordene.

Skrevet

En ting som også irriterer meg, er at absolutt alt skal ha en diagnose. Jeg vil ikke ha noen diagnose, bare fordi jeg er paranoid (som kan være en symptom på en psykisk sykdom). Mange ganger syns jeg man kan ta hensyn til personlighetstrekk også, før at man diagnostiserer en person. Er man usikker på seg selv, kan man lettere bli paranoid f. eks. Mange er feildiagnostisert og feilmedisinert (føler det skjer ofte), det er jo vanskelig å stille diagnose. Jeg syns man skal være mer forsiktig med å stille diagnoser i hytt og pine, når det kommer til psyke. Mye går på personlighetstrekk osv, alt har ikke en diagnose. Føler det er slik i dagens samfunn at man må sette en diagnose på hver minste ting. Håper ingen misforstår meg her, mener ikke at de som faktisk har en diagnose ikke passer inn i den og at diagnoser ikke er nødvendige.

Det som er med personlighetsforstyrrelser, er at de aller fleste sannsynligvis kjenner seg igjen i beskrivelsen av minst en av dem. Mange glemmer eller vet ikke at man i tillegg til å oppfylle kriteriene for en eller flere konkrete personlighetsforstyrrelsene, også må oppfylle de generelle kravene. De handler om at personlighetstrekkene må være av en så alvorlig art at de går utover normal fungering.

Mange sliter nok litt sosialt og føler litt angst i forbindelse med sosiale situasjoner. Slike mennesker vil nok ofte kjenne seg igjen i diagnosekriteriene for engstelig/unnvikende pf, men det betyr ikke at de har den diagnosen. Pf er bare personlighetstrekk som har blitt veldig alvorlig, og derfor vil mange kjenne seg igjen i beskrivelsen av dem. Man er ikke nødvendigvis syk av den grunn.

Anonymous poster hash: 1a4c1...ae5

  • Liker 1
Skrevet

Jeg ser det fokuseres mest på psykiske lidelser i denne tråden, men "diagnoseshopping" er like vanlig når det kommer til somatiske sykdommer.

Den vanligste jeg hører, er:

Hodepine = migrene

Ryggsmerter = prolaps

Mageproblemer = IBD, vanligvis Mb Crohns

Muskelsmerter = revmatisme (!)

Altså, det kan jo hende at de har de sykdommene de sier at de har, men uten å ha blitt undersøkt og diagnostisert av spesialist, er det betenkelig at de slenger om seg med diagnoser.



Anonymous poster hash: 279d0...1e2
  • Liker 2
Skrevet

Det var greit du sa du har en angstlidelse selv, for jeg må ærlig innrømme at jeg var litt ute med følehornene der og misstenkte at du var en utenforstående. :P

Du var dømmende. Så lenge hu hadde slitt selv var det greit at hu hadde en egen mening?

Anonymous poster hash: 15587...fda

Skrevet

Åh, jeg ser det samme med utbrenthet. "Jeg var så utbrent at jeg måtte ta to ukers sykmelding". "Jeg var helt utbrent før den uka i syden, det trengte jeg virkelig". "Åh, er du utbrent? Jeg vet hvordan du har det, for jeg var det før høstferien". De som er litt slitne og bare trenger en uke i syden for å føle seg på topp igjen er ikke utbrente. De har vært slitne eller utslitte, ikke utbrente. De som er utbrente sover 12 timer per døgn uten å bli uthvilte, husker ingenting, klarer ikke konsentrere seg, kan bare glemme å orke å jobbe uansett koffeinmengde, sovner på sofaen hele tida og blir utslitte av en tur på butikken for å handle mat. Noen har det sånn noen måneder, noen i flere år. Det kommer an på hvor lenge man har brukt mye mer energi enn man egentlig har.

Og utbrenthet er ikke det samme som depresjon! Sist jeg var hos legen opplevde jeg at hun blandet begrepene igjen. Jeg har vært utbrent og hun spurte meg om hvordan det går med depresjonen. :murvegg: Mange blir sikkert deprimerte av å være utbrente, men utbrenthet er ikke det samme som depresjon. Jeg har ikke vært deprimert, jeg har bare hatt en total mangel på energi, konsentrasjonsevne og hukommelse etter å ha gjort altfor mye i altfor mange år.



Anonymous poster hash: 6b8ac...db3
  • Liker 2
Gjest Eurodice
Skrevet

Veldig forvirrende må jeg si. Skriver de rett ut at wikipedia forveksler? Evt. er det forskjell på ordene paranoia og paranoid. Jeg har disse symptomene på paranoid personlighetsforstyrrelse: Overfølsomhet overfor avvisning og nederlag, tendens til å bære nag, Mistenksomhet og lett for å feiltolke andres nøytrale eller vennlige handlinger som noe fiendtlig eller hånlig.

Anonymous poster hash: e7dea...50a

En rent grammatikalsk opplysning: "Paranoia" er et substantiv, "paranoid" er et adjektiv som er avledet av substantivet.

Skrevet

Du var dømmende. Så lenge hu hadde slitt selv var det greit at hu hadde en egen mening?

Anonymous poster hash: 15587...fda

Åy, hva slags kommentar er det?? Nei jeg var ikke dømmende, jeg bare fortalte hvilken oppfatning jeg fikk utifra det som ble skrevet. Folk danner seg bilder før man vet alle fakta, og det er naturlig. Man er ikke dømmende bare fordi man skaper seg ett bilde.

Og hvorfor skal det ikke være greit at hun har egen mening når hun har opplevd det på kroppen? Da har jo hun en opplevelse av hvordan det hun har opplevd føles på kroppen.

Skrevet

Det blir jo litt feil å ikke kunne bruke ord som paranoia og angst på helt vanlige reaksjoner, bare fordi man ikke er syk.

Men hvorfor i all verden skal man utrykke at man har en diagnose når man ikke har det da? Hvis jeg har vondt i hodet så sier ikke jeg "jeg harhjernesvulst", liksom. Jeg syns det å missbruke diagnoser er respektløst.

Skrevet

Det har mye å si at det blir oppdaget tidlig (før 26 års alder), om du skal få rett på ung ufør.

Anonymous poster hash: d6114...092

Diagnosen trenger ikke å bli oppdaget før man er 26. Man må bare få den før man er 26 og kunne dokumentere at problemene startet før man var 26. :)

Skrevet

Ja, jeg har vært hos psykolog. Er midt i en utredning for evt. borderline, og har allerede diagnose på moderat depresjon. Er foreløpig ikke utredet for noe annet. Men jeg skal avslutte behandlingen, for jeg finner ikke så mye hjelp i det. Ikke har jeg råd heller.

Anonymous poster hash: e7dea...50a

Du blir nok helt sikkert utredet for andre ting samtidig også. Det er sjelden at de bare tar EN test, og så er du ferdig. Og en utrednings periode er jo ikke noe man direkte får noe spesielt utav. Utredning er jo ikke behandling. Behandlingen starter jo først når man er ferdig med behandlingen.

Jeg vil anbefale deg å gjøre deg ferdig med utredningen. Uansett hva det er som kommer ut av den så er det positivt å ha ting på papiret. Og den økonomiske biten er ikke noe å tenke på. Psykologer går på frikort, så du trenger bare å gå til x-antall timer så får du frikort og da er det jo gratis :)

Skrevet

Okei, det var jeg ikke klar over men det sier seg jo selv når jeg bare tenker meg om. Takk for opplysninga :)

En rent grammatikalsk opplysning: "Paranoia" er et substantiv, "paranoid" er et adjektiv som er avledet av substantivet.

Anonymous poster hash: e7dea...50a

Skrevet

Men hvorfor i all verden skal man utrykke at man har en diagnose når man ikke har det da? Hvis jeg har vondt i hodet så sier ikke jeg "jeg harhjernesvulst", liksom. Jeg syns det å missbruke diagnoser er respektløst.

Fordi angst og paranoia ikke trenger å være diagnoser.

Man misbruker ikke diagnoser ved å si at man får angst av forskjellige ting, fordi kroppen gir alle mennesker angst i forskjellige grader når de kommer opp i situasjoner en ikke liker.

Da mennesker levde på instikter var angst en måte for mennesket å reagere med flukt, å stivne eller å sloss. Nå som vi ikke har noe å bruke dette mot på natulrig vis utspiller ansten seg på andre nivåer og i nye situasjoner som kan virke helt meningsløse. Alle mennesker har angst, og den skal være der, men hos noen blir angst-reaksjonen blitt knyttet til f.eks traumer eller andre ting som gjør at den trengs å "temmes" litt. Og så lenge angsten blir dominrende og vond i hverdage, da kan det settes diagnose.

Så med andre ord, alle kan si de har angst.

  • Liker 2
Skrevet

Fordi angst og paranoia ikke trenger å være diagnoser.

Man misbruker ikke diagnoser ved å si at man får angst av forskjellige ting, fordi kroppen gir alle mennesker angst i forskjellige grader når de kommer opp i situasjoner en ikke liker.

Da mennesker levde på instikter var angst en måte for mennesket å reagere med flukt, å stivne eller å sloss. Nå som vi ikke har noe å bruke dette mot på natulrig vis utspiller ansten seg på andre nivåer og i nye situasjoner som kan virke helt meningsløse. Alle mennesker har angst, og den skal være der, men hos noen blir angst-reaksjonen blitt knyttet til f.eks traumer eller andre ting som gjør at den trengs å "temmes" litt. Og så lenge angsten blir dominrende og vond i hverdage, da kan det settes diagnose.

Så med andre ord, alle kan si de har angst.

Har du utdanning innen psykologi? :)

Skrevet

Har du utdanning innen psykologi? :)

Ja.
Skrevet

Fordi angst og paranoia ikke trenger å være diagnoser.

Man misbruker ikke diagnoser ved å si at man får angst av forskjellige ting, fordi kroppen gir alle mennesker angst i forskjellige grader når de kommer opp i situasjoner en ikke liker.

Da mennesker levde på instikter var angst en måte for mennesket å reagere med flukt, å stivne eller å sloss. Nå som vi ikke har noe å bruke dette mot på natulrig vis utspiller ansten seg på andre nivåer og i nye situasjoner som kan virke helt meningsløse. Alle mennesker har angst, og den skal være der, men hos noen blir angst-reaksjonen blitt knyttet til f.eks traumer eller andre ting som gjør at den trengs å "temmes" litt. Og så lenge angsten blir dominrende og vond i hverdage, da kan det settes diagnose.

Så med andre ord, alle kan si de har angst.

Må faktisk si meg enig med deg:)

  • Liker 1
Skrevet

Diagnosen trenger ikke å bli oppdaget før man er 26. Man må bare få den før man er 26 og kunne dokumentere at problemene startet før man var 26. :)

Joda, om man kan dokumentere når symtomene startet(ved at man søkte lege/psykologhejelp), så har det egentlig ikke noe å se når diagnosen settes. Om det f eks er en personlighetsforstyrrelse, er det karakteristisk for dem at de starter i barndom/ungdom.

Anonymous poster hash: d6114...092

  • Liker 1
Skrevet

Joda, om man kan dokumentere når symtomene startet (ved at man søkte lege/psykologhejelp), så har det egentlig ikke noe å si når diagnosen settes. Om det f eks er en personlighetsforstyrrelse, er det karakteristisk for dem at de starter i barndom/ungdom. Anonymous poster hash: d6114...092

Edit: skrivefeil

Anonymous poster hash: d6114...092

Skrevet

Ja.

Jasså? Det er jeg interessert i å få utdypet litt mer..? :)

Skrevet

Jeg syns faktisk det å si at hvem som helst kan være paranoid uten å ha diagnosen er å bagatellisere det å være paranoid.

Man bagatelliserer ikke en diagnose når man bruker ordet slik det kan brukes. Du vet at ordet Paranoid ikke nødvendigvis beskriver en sykdom i seg selv, sant? Alle kan være paranoide fra tid til annen, selv om man ikke har en diagnose. I diagnosen blir dette ordet brukt for å beskrive hvordan symptomene i sykdomtilstandene utarter seg. Du legger merke til hvordan det er lagt til en tilstand ved siden av paranoid. Jeg kan fint være paranoid selv om jeg ikke har en diagnose, det er et norsk ord som beskriver en følelsestiltand, dvs. paranoid, engstelig, trist.

Jeg har hatt flere diagnoser men kan ikke si jeg bryr meg noe særlig om hvordan folk bruker det. Kan fint si jeg er litt deppa, selv om jeg ikke plages av depresjon akkurat da. Det er blitt en del av vårt daglige vokabular. Det er verre når folk tror de har skikkelige diagnoser uten å ha det. Folk som tror de har en depresjon når de bare har en liten kjærlighetssorg. Det er klart dette og kan vippe over i depresjon, men da er det som regel litt mer bak det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...