Har samboers biobarn rett til å være med oss på ferie?

[AnonymBruker]

Så søskenbana til ditt barn får bli med på ferie med deg og samboeren din men søskenet til barnet ditt får ikke? Hvordan tror du det kjenNes for denne syvåringen å se på? Et barns følelser bør settes foran dine følelser mener nå jeg.

Det er kjempesårt for et barn å se at pappa eiser på ferie med den nye familien og at man selv ikke er viktig nok til å vli med. Sliky er med på å støte barnet vekk fra sin far (for barnet skjønner ikke dine argumenter og har ikke forutsettninger for å se noe annett enn at det ikke er viktig nok til å bli med). Men du mener kanskj et er greit å ødelegge forholdet mellom far og barnet på den måten?

Selv er jeg voksen men likevel er det vondt når pappa prioriterer den nye familien foran meg og min familie. Selv aom voksen med voksen logikk og forståelse gjør det likevel vondt

Anonymous poster hash: fec79...9bf

[Brunhilde]

Jeg har ikke gjort noe slemt mot samboers datter. Men vi går ikke godt sammen, fordi jeg kommer i veien mellom henne og faren går jeg utfra. Derfor syntes vi alle det var fornuftig at han hadde samværet alene til vanlig, og siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie, dvs. mine søsken/nieser/nevøer. TS

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Jeg tror ikke årsaken til at dere ikke går sammen er at du kommer i veien, grunnen er at du ikke bryr deg og viser det...

Endret 28. oktober 2013 av Sulosi

[Frøken Smilla]

Jeg har ikke gjort noe slemt mot samboers datter. Men vi går ikke godt sammen, fordi jeg kommer i veien mellom henne og faren går jeg utfra. Derfor syntes vi alle det var fornuftig at han hadde samværet alene til vanlig, og siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie, dvs. mine søsken/nieser/nevøer. TS

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Din samboers datter må utvilsomt ha vært liten da du kom inn i bildet (ikke mer enn 3 år, gitt at aldrene du oppgir på din samboers barn stemmer). Når et barn er så lite er det ikke noe som heter at "vi ikke går godt sammen". Barn er hengivne mot dem som viser dem omsorg og respekt, noe du tilsynelatende ikke har evnet overfor henne.

At du i det hele tatt våger å si at "siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie" er hinsides min fatteevne. Hun er 7 år gammel!! Hvis hun skal ha noen relasjon til noen som helst, så krever det at voksne omsorgspersoner rundt henne presenterer henne for andre -noe du ikke har hatt videre lyst til, antar jeg.

Jeg er selv vokst opp med en stemor som ikke var videre begeistret for at min far hadde en "forhistorie" (les: meg), og vet litt for mye om hvordan det er å føle seg som "håret i suppa". Allikevel, det skal min stemor ha: jeg ble alltid inkludert når det skulle være treff med familien på hennes side. Hvis det ikke passet eller jeg ikke ville, så ble jeg ikke med, men tilbudet var der -og det burde det jo være.

I dag er jeg "bonusmor" selv. Mannen har et tenåringsbarn fra før, og sammen har vi en relativt fersk en. For oss er det en selvfølge at også tenåringen skal inkluderes i vårt liv, selv om dette ikke er "primærhjemmet" til tenåringen. Det gjelder også for min blodslekt: de inviterer oss alltid sammen, tenåringen inkludert, og så kommer vi så mange som har anledning. Hvorvidt man er i blodslekt med hverandre eller ei, er uvesentlig. Hvorfor skulle det ha noe å si? Vi er en familie, mannen og jeg valgte hverandre, med alt det innebar. Det er valg vi er nødt til å stå for, selv om det med en tenåring kan storme litt innimellom, og kameler må svelges fra tid til annen. Det er sånn det er når man velger et forhold med noen som har barn fra før!

Din egoisme og få evner til å innse at det du gjør mot din samboers barn er feil, overrasker meg, og gjør meg trist. Du har fått åtte(!!) sider med tilbakemeldinger om at dette ikke er greit, men allikevel tviholder du på din "rett til" å reise på ferie uten ditt barns søster -en søster ditt barn er i blodslekt med. Du var formodentlig klar over at din samboer var far allerede før dere ble seriøse og samboere. Du tok et valg den gangen, og nå må du leve med det valget og alt det innebærer. Hvis du ikke klarer det, håper jeg samboeren din har vett til å stå opp for barna sine, og gjøre det eneste rette: reise på ferie med begge barna sine, og la deg reise alene på sydenferie med din "blodslekt".

[liv]

Om det er en samværshelg og dine foreldre/søsken inviterer til familiebursdag så blir vel fars barn med også? Like naturlig å være med på ferie som i bursdag.

[Gjest BettyBoop]

Kan også legge til at jeg tjener dobbelt så mye som samboer, i praksis blir det jeg som betaler for overskuddsforbruk som ferier. Jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal ta størsteparten av regningen for ferie til noen andres barn, som har to foreldre. (om jeg hadde adoptert hadde det selvsagt vært noe annet9

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Det er ditt STEBARN. Når man velger en mann som har barn fra før så tar man hele pakken.

[Gjest Miranda2011]

Jeg har så utrolig vondt av denne lille jenta på 7 år. Etterhvert som hun blir større, vil hun se hun er uønsket i hjemmet til faren, det er noe av det vondeste et barn kan oppleve. Jeg håper og ber om at faren til jenta nå setter foten ned, at han stiller et ultimatum til TS, enten å godta stedatteren, inkludere henne i familien på lik linje med deres felles barn, eller at han flytter ifra henne. Trist at voksne folk kan oppføre seg sånn, jeg får ufattelig vondt inni meg bare ved tanken.

Så, vær så snill, TS, tenk at dette er et barn som trenger pappaen sin, hva hvis dette hadde vært ditt barn ? Sett deg inn i den situasjonen. Begynn å behandle henne som om det var ditt barn, vær hjemme når hun er der, inkluder henne i familien, vær en støtte for mannen din, han har det ikke godt når du oppfører deg som du gjør med barnet hans.

[Teriyaki]

Jeg tenker at man ikke absolutt må inkludere barnet som bor hos mor hver gang, men av og til.

Har selv vokst opp med skilte foreldre hvor min fars datter og stesønn regelmessig var på ferie uten meg og min søster, men det var også regelmessige turer hvor vi var med.

Akkurat som at vi var på turer med min mor uten vårt nye halvsøsken.

[Frøken Smilla]

Jeg tenker at man ikke absolutt må inkludere barnet som bor hos mor hver gang, men av og til.

Har selv vokst opp med skilte foreldre hvor min fars datter og stesønn regelmessig var på ferie uten meg og min søster, men det var også regelmessige turer hvor vi var med.

Akkurat som at vi var på turer med min mor uten vårt nye halvsøsken.

Det er jeg for så vidt enig med deg i, men i TS' tilfelle har jo far tydelig gitt uttrykk for at han ønsker at særkullsdatteren hans skal være med -og det er jo også en type tur hvor jeg tenker at det for de fleste ville være naturlig å tenke at alle barna i familien er med.

Så er vel kanskje også TS' hovedproblem at hun ikke anser samboerens datter som en del av familien ...

[Isabella82]

Grusomme greier og noe av det vondeste jeg har lest på lenge

[Roadrunner]

Jeg tenker at man ikke absolutt må inkludere barnet som bor hos mor hver gang, men av og til.

Har selv vokst opp med skilte foreldre hvor min fars datter og stesønn regelmessig var på ferie uten meg og min søster, men det var også regelmessige turer hvor vi var med.

Akkurat som at vi var på turer med min mor uten vårt nye halvsøsken.

For så vidt enig, det vil være naturlig at barnet av og til er med far på tur, mens andre ganger med mor. Noen ganger alene med en av foreldrene, noen ganger med hele familien. Men her ønsker far at barnet skal være med, og siden det skal være en tur med flere voksne og barn fra TS sin familie, ser jeg virkelig ikke problemet.

TS spør også egentlig om barnet "har rett" til å bli med på tur. Nei, barnet har ingen (lovfestet) rett til det. Men 8 sider med svar her, som ALLE er enige om at barnet bør få være med, og at TS bør gjøre en større innsats for å forbedre forholdet til samboerens datter, bør gi en pekepinn på hva som er gjengs mening...

[Teriyaki]

For så vidt enig, det vil være naturlig at barnet av og til er med far på tur, mens andre ganger med mor. Noen ganger alene med en av foreldrene, noen ganger med hele familien. Men her ønsker far at barnet skal være med, og siden det skal være en tur med flere voksne og barn fra TS sin familie, ser jeg virkelig ikke problemet.

TS spør også egentlig om barnet "har rett" til å bli med på tur. Nei, barnet har ingen (lovfestet) rett til det. Men 8 sider med svar her, som ALLE er enige om at barnet bør få være med, og at TS bør gjøre en større innsats for å forbedre forholdet til samboerens datter, bør gi en pekepinn på hva som er gjengs mening...

Ja. Det er jeg helt enig i!

[Xtend]

Det er ikke ofte jeg reagerer på innlegg her på KG, men innleggene til TS var vonde å lese. For et empatiløst, egoistisk og grusomt kvinnemenneske som behandler barn på den måten. Jeg har ikke ord!

*klemmer mine egne barn*

[Gjest AnneShirley]

Det høres ut som dere har alvorligere problemer enn en diskusjon om hvem som skal være med på ferie.

Har du blitt sammen med og fått et barn med en mann som hadde et lite barn da dere møttes, uten å forsøke å bli kjent med henne og bli en del av livet hennes? Da er det noe feil med bildet her!

Og hvordan kan pappaen akseptere at barnet han hadde fra før er noe bare han "gjør på si" i blant. Det er snakk om søsken her, de bør få mulighet til å bli kjent og være søsken. Begge disse barna er den del av din kjernefamilie.

[Kassiopeia]

Jeg har ikke gjort noe slemt mot samboers datter. Men vi går ikke godt sammen, fordi jeg kommer i veien mellom henne og faren går jeg utfra. Derfor syntes vi alle det var fornuftig at han hadde samværet alene til vanlig, og siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie, dvs. mine søsken/nieser/nevøer. TS

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Eldste sønn til samboeren min er rundt samme alder som denne jenta på 7 år, og han er hos oss enda mindre siden det er flere hundre mil i mellom foreldrene. Men til tross for at han ikke er hos oss ofte, er det da ikke noe hinder til at man kan få et forhold. Man må bare gjøre en innsats for det er opp til oss voksne å skape et trygt forhold for barnet. Broren til sønnen min har fått møte mange av mine slektninger også, og fikk et godt forhold til moren min når han var her i hele sommer. Hun elsker barn og stod klar med åpne armer og gaver til sitt nye "bonusbarnebarn" og det tok ikke mer enn en time før de var blitt gode venner. Så lenge du behandler barn som du ville behandlet din eget unge har jeg ingen tro at at hun vil mislike deg. Men med den innstillingen din skjønner jeg godt at den stakkars jenta ikke liker deg, det virker jo som du unngår henne som pesten! Dette er et lite barn, hun er søsteren til sønnen din, hun er det førstefødte barnet ditt faren din.....Hun er jo familie?!

Endret 28. oktober 2013 av Sulosi

[Gjest Heartbeat]

Det ER ofte vanskelig å like sine bonusbarn på lik linje som sine egne. Ofte kan sjalusi også dukke opp.

Og jeg skjønner at man kanskje har lyst å bare dra med egen familie og egne barn. Men du har tross alt valgt en mann med barn og da må du legge litt mer sjel i å få dette til å fungere.

Første steg er å bli kjent med ungen og vær positiv til det.

Du bør ikke reise bort hver helg for at far og datter skal ha egentid, for da får du ikke tid til å bli kjent med og skape en relasjon mellom deg og barnet.

Tro meg, det blir mye bedre når du blir kjent med ungen. Da kan du også la deg selv bli glad i henne og kanskje etterhvert like henne

Finn på ting med henne så går det seg lettere til.

Når hun er mer ukjent for deg, vil det også bli mer stress å dra på tur med henne.

Det blir bedre

Synes du skal gi det en sjanse og inkludere henne i familien din. Det vil alle tjene på senere og hun vil kanskje huske deg som en snill og god stemor når hun blir voksen

[AnonymBruker]

TS, du fremstår som utrolig umoden. Litt som en bortskjemt tenåring rett og slett.

- At du helst vil være sammen med søsken iblant er forståelig. Men du har en familie og dermed forandrer livet seg. Du kan fortsatt finne på ting med venninner iblant, ha en middag med bare søsken, rotere litt på samværet. Men dette er en familieferie - voksne og barn. Og hans barn er ditt barn. Jeg tror ikke du innser konsekvensene av valgene dine i det hele tatt.

- Å argumentere med at hans datter ikke liker deg eller at dere "ikke klikker" går ikke. Hun er et barn. Barn kan ha vanskelig for å forstå voksnes situasjon iblant, men samtidig har du her fordelen av at hun fortsatt er liten og tilpasningsdyktig. Du kan ikke legge skylden på henne her - du er den voksne, det er forventet at du drar lasset og rett og slett gjør alt du kan for å bli en god stemor, utvikler et godt forhold og at hun føler seg som en del av hans nye familie. Hun sliter allerede med en familie som er splittet opp, det er faktisk for mye forventet at et barn skal anstrenge seg for å skape et harmonisk familieliv med hans nye kvinne. Spesielt i tilfeller som dette, der du ikke bidrar.

Jeg får her følelsen av en kvinne som har møtt sin ideelle mann men uheldigvis har han et barn fra før. Du velger å referere til henne som "biobarn", et barn som kun er knyttet til ham via en uheldig ejakulasjon og holdes på en armlengdes avstand. Du vil skape ditt nye liv sammen med ham og hun er skrevet ut av oppfølgeren.

Slik er ikke livet. Du er stemor nå og du må legge til side alltid barnslig tull om å ha tid for dere selv eller at ferien skal være sånn og sånn fordi "det er det vi har blitt enige om". Det hørtes ut som en argumentasjon jeg førte som 13 åring.

Anonymous poster hash: 0fe05...de2

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere mener valgene mine er feil, men jeg mener at for oss så blir det litt rart siden hun ikke bor hos oss og siden dette nærmest er et familiearrangement på min side av familien. Dersom bare samboer og jeg og barn reiser på noe har jeg ikke noe imot at hun blir med en annen gang. ts

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

[xinnia]

Jeg ser at flere mener valgene mine er feil, men jeg mener at for oss så blir det litt rart siden hun ikke bor hos oss og siden dette nærmest er et familiearrangement på min side av familien. Dersom bare samboer og jeg og barn reiser på noe har jeg ikke noe imot at hun blir med en annen gang. ts

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Det som er rart, er at du ikke regner henne som en del av din nære familie.

Hun er søster til ditt barn, barnet til din samober..ergo burde hun vært en selvfølge!

Det er ikke bare rart.. det faktisk helt forkastelig!!

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere mener valgene mine er feil, men jeg mener at for oss så blir det litt rart siden hun ikke bor hos oss og siden dette nærmest er et familiearrangement på min side av familien. Dersom bare samboer og jeg og barn reiser på noe har jeg ikke noe imot at hun blir med en annen gang. ts

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Hva sier samboeren din til dette da, at du ikke vil ha med hans barn, er det greit for han?

Anonymous poster hash: 948c9...63d

[Barcelone]

Tror TS er beyond saving. Er som å slå hode mot en vegg. 9 sider med argumenter på hvorfor hun skal inkludere barnet og ikke eksludere det. Jeg har så vondt av den stakkars ungen at det gjør vondt langt inn i hjerterota. Håper virkelig at faren har baller nok til å sette ned foten og kjempe for jenta si.