Har samboers biobarn rett til å være med oss på ferie?

[lashara]

Ser noen nevner trolling. Det skal dere ikke ta som en selvfølge for ts høres ut som min såkalte stemor. Legg til litt vold så har vi en kopi av min stemor. Nå er jeg voksen og hurpa har fått smake sin egen medisin. Det begynte med at jeg ga henne en omgang juling i slutten av tenårene. Da først roet hun seg. Jeg hater henne intenst den dag i dag. Å for 5 år siden ba jeg min far ryke og reise og har ikke snakket med han siden til hans store fortvilelse. Det var jo han som brakte udyret inn i livene våre. Hun er også uønsket hos min fars familie pga av oppførselen sin. Bare husk ts, denne datteren vokser til etterhvert. Da må du stå for alt du har gjort.

[lashara]

Kan nevne at jeg er 31 år idag. Jeg har også fortalt alle om hvordan hun er. Så nå må hun bare leve med at alle vet.

[Lou Salome]

Samboeren din ( ditt barns "biofar", og ditt barns biosøsters "biofar") har rett til å ønske å ta med sin datter (din stedatter, ditt biobarns søster) på hvilken som helst familieferie.

Du bør dra på denne turen alene, med begge barna, men uten ham, siden biologiske forhold er så viktige i din familie. Du er jo ikke gift med ham, og dere har slett ikke blodsbånd. Ditt barn har derimot blodsbånd til din stedatter, de er søsken, så det er naturlig at hun er med. Hvordan skal hun bli kjent med fettere og kusiner tenker du da? Forresten høres det jo ut som det er på høy tid at du og hun gjør noe alene sammen, og blir bedre kjent.

[Serafina.]

TS, barnet til din samboer må ha vært ganske lite da du kom inn i bildet. Jeg synes det er litt merkelig at du ikke har klart eller ønsket å etablere et forhold til en to-treåring, som barnet minst må ha vært da du kom inn i bildet. Det er ikke noe rart at barnet ikke liker deg nå når du så bevisst har holdt deg unna i så lang tid, men det skal litt mer til å ikke bli likt av et lite barn.

Samboeren din burde satt ned foten her. Dere to ar skapt en familie med et særkullsbarn og et fellesnavn. Ikke lag ekskluderende skiller.

Du sier at dere blir så mange hvis fosterbarn og særkullsbarn skal være med. Betyr det at dere vil splitte dere opp hvis det blir født flere barn inn i familien? Hvor går grensen?

[xinnia]

Nå er det vel sånn at samboeren VIL ha med barnet sitt, men TS VIL IKKE, så derfor vil jeg ikke kalle han for tafatt før evt "den onde stemoren" får sin vilje.

Anonymous poster hash: 948c9...63d

Synes han er tafatt- når han lar sin samboer oppføre seg slik..

TS skriver- at hun reiser bort hver gang barnet kommer, så det er jo ikke bare snakk om ferien her..

[xinnia]

Nå har faktisk pappaen til mine barn dratt på ferie med sin nye kone og stebarn, mens vi var på ferie med mine barn og mine stebarn. Vi har praktisert hovedferie annet hvert år med barna og det fungerer helt fint. Min eks sitt stebarn har derimot ikke en sånn mulighet, ergo er det naturlig at stebarnet der ble med mor og stefar på ferie. Mine barn har aldri reagert på dette, da de vet at stesøsken ikke fikk noen annen ferie.

Ingen familie er lik, og ingen relasjoner er lik. I teorien bør alle barn inkluderes, men sånn er det altså ikke. Jeg hadde aldri gjort det trådstarter gjorde, men så har jeg heller ikke fellesbarn med samboeren min.

Kan for øvrig legge til at det faktisk ikke alltid er praktisk gjennomførbart at stebarn får med seg to ferier, altså en hos mor og en hos far - da ikke alle foreldre klarer å samarbeide like godt - eller man har for mange å forholde seg til (for eksempel at begge har barn med flere)

Anonymous poster hash: 4a765...9a8

Om man bytter på er det selvsagt ok..Det forstår barna..

Men om det blir slik som med mine barn.. hvor de aldri fikk være med sin far på ferie..

Jeg kunne aldri ha klart å reist på ferie med andres barn..da hadde jeg eller valgt å reise uten barn!

Er vel det som er forskjellen på mødre kontra fedre?

[AnonymBruker]

Mine barn hadde en stemor som deg. Hun mente ungene var vanskelige og ikke likte henne, derfor stakk hun av de helgene de var hos far. Men feilen var helt og holdent hennes, for hun lot de aldri bli kjent med henne, og forventet at de skulle bli glad i henne fra minuttet de ble kjent. Samtidig rakket hun ned på alt de normalt gjorde, og satte nye regler hos far fra dag en. Egentlig bra hun dro vekk!

Så fikk disse nytt barn sammen, en søster som mine barn elsker over alt på jord. De gleder seg til å se søsteren sin annenhver helg. De snakker mye om henne hjemme, og det får de lov til. Hun er en skjønn jente, og fullstendig uskyldig i hvordan moren hennes er.

Men etter fire år med å stikke av, slenge med leppa, rakke ned på mine og hennes samboer barn, eksludere dem fra ferier og familiebesøk - så fikk heldigvis min eksmann nok. Hun gikk på hodet og ræva ut! Og nå har ungene fått tilbake en far som tenker selv og faktisk stiller opp bedre enn noen gang. Og de får sett sin søster når de er der, for moren stikker ikke av med henne.

Jeg har også ny mann, og hadde han nektet mine barn å være med på ferie så hadde han aldri vært min mann! Han visste om barna, og måtte ta oss som en pakke. Heldigvis er familien hans likedan og de inkluderer mine barn på lik linje med sine egne barnebarn. Snakk om å være heldig. Nå skal vi alle på familieferie, og de tok det som en selvfølge at mine barn skulle være med. Og det selv om ikke jeg og min mann har barn sammen. Er glad jeg brukte tid på å finne meg en skikkelig mann som kom fra en bra familie.

TS, du kjører forholdet ditt i grøfta. Og med din holdning kan du aldri få et godt forhold til samboerens barn. Det er faktisk søsken til ditt barn, og du blir aldri kvitt det

Anonymous poster hash: 3bfda...569

[AnonymBruker]

Om man bytter på er det selvsagt ok..Det forstår barna..

Men om det blir slik som med mine barn.. hvor de aldri fikk være med sin far på ferie..

Jeg kunne aldri ha klart å reist på ferie med andres barn..da hadde jeg eller valgt å reise uten barn!

Er vel det som er forskjellen på mødre kontra fedre?

Trist at barna dine ikke fikk være med sin far på ferie, skjønner ikke at fedre OG stemødre kan oppføre seg sånn. Tror nok at fedre er mer tafatte og lar seg diktere av sin nye kone/samboer.

Anonymous poster hash: 4a765...9a8

[AnonymBruker]

Jeg kan godt innrømme at jeg ikke alltid synes stemor-rollen er like lett, til tider er den svært vanskelig og det føles som den utelukkende går ut på kamelsvelging hvor du forventes å gi uten å få så mye som et "takk" tilbake og hvis man setter grenser blir man uglesett og man lurer på hvordan dette skal noensinne gå. Nei, det er ikke alltid lett og det er nok alltid mer komplisert enn "bare våre barn" familier, MEN, dette er simpelthen en del av den pakkeløsningen du sa ja til, når du ble sammen med din mann; du ga fra deg "retten" til en kjernefamilie bestående av mor, far og fellesbarn.

Du sier at turen er b.la for å styrke familiebåndene mellom deg og DINE søsken, men det samme skal du nekte ditt eget barn?! Det høres helt fjernt ut. Du bør også slutte å stikke av gårde hver gang barnet kommer, det er nemlig ganske sikkert at det vil på sikt svekke alle relasjoner, ikke bare mellom deg og stebarnet, men også mellom deg og din mann. Du er ikke lenger en fjortis som kan styre med egne ting og drite i andre, du skaper splid i familien med dette. Og du ønsker vel neppe at ditt eget barn finner seg i samme situasjon som storebror/søster om noen år? Som det uvelkomne søskenet.

Du gjør det dessuten verre for oss andre stemødre, for ditt innlegg bekrefter alle fordommene folk har fra før mot stemødre. Og jeg må si at med dine holdninger er det jaggu meg ikke rart folk tenker på Askepott...

Anonymous poster hash: e8fa7...686

[AnonymBruker]

Det er ikke så sjelden som enkelte skulle tro. Jeg vet om en tidligere stemor som lot særkullsbarnet vente ute etter skolen til faren kom hjem. Han fikk ikke komme inn så lenge faren ikke var hjemme. Det mest skremmende er at dette monsteret har barn selv.

Anonymous poster hash: 41d16...c25

[Kattugla]

Min søster og jeg ble heller aldri invitert med pappa og hans kone (og hennes barn) på ferie, jeg ville uansett ikke ønsket å være med, men min søster kunne fått bli med.

[AnonymBruker]

Jeg og mine søsken pleier å reise til Hellas på sommerferie og nå vil vi reise med samboeren min og vårt fellesbarn (4). Men han sier at hans biobarn (7, som bor hos sin mor til vanlig) må være med, men det synes jeg er unaturlig siden dette er "vår" familietradisjon og noe jeg gjør med mine søsken.

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Synes far kan få dra på ferie med begge sine barn, med eller uten deg! (det er det du som velger)

Hvis du velger å dra på ferie uten stebarn trenger du ikke dra på ferie med eget barn eller!

Anonymous poster hash: 604f9...9ef

[Sulosi]

Tråden er ryddet for nedsettende uttalelser og avsporinger.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

For at far og datter skal få tid sammen, og fordi hun er veldig opptatt av faren og ikke liker meg så det blir ikke så hyggelg å være der.

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Så, la meg forstå dette: Du er så opptatt av at far og datter skal få tid sammen at du rømmer eget hjem for ikke å forstyrre. Samtidig får ikke din manns barn, ditt barns søsken, tilbringe ferietid sammen med sin far og bror/søster. Da er det ikke viktig at de får tid sammen lenger. Dette bunner altså ut i at du er sjalu på et barn, og derfor skal ikke dette barnet få dra på ferie med sin far og søsken.

Skjønner at du ikke endrer oppfatning, men da kan du i hvert fall vite at så godt som alle er helt uenige med deg. Bli derfor ikke sjokkert og opprørt om andre reagerer på din behandling av stebarnet ditt, for her er det helt udiskutabelt at det er du som tar dissens fra alminnelig folkeskikk.

Anonymous poster hash: 50ed4...dfb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort noe slemt mot samboers datter. Men vi går ikke godt sammen, fordi jeg kommer i veien mellom henne og faren går jeg utfra. Derfor syntes vi alle det var fornuftig at han hadde samværet alene til vanlig, og siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie, dvs. mine søsken/nieser/nevøer. TS

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Endret 28. oktober 2013 av Sulosi
Sitat slettet. mod.

[Gjest BettyBoop]

Jeg har ikke gjort noe slemt mot samboers datter. Men vi går ikke godt sammen, fordi jeg kommer i veien mellom henne og faren går jeg utfra. Derfor syntes vi alle det var fornuftig at han hadde samværet alene til vanlig, og siden hun bor hos moren og ikke oss, har hun jo ikke noe forhold til min familie, dvs. mine søsken/nieser/nevøer. TS

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

det er ditt ansvar å prøve å komme overens med jentunge n. Og første steg er å la henne være med på ferie og at du viser at du ønsker å inkludere henne. Du viser med din holdning at du forsøker å legge ansvaret på henne. Endret 8. oktober 2013 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Kan også legge til at jeg tjener dobbelt så mye som samboer, i praksis blir det jeg som betaler for overskuddsforbruk som ferier. Jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal ta størsteparten av regningen for ferie til noen andres barn, som har to foreldre. (om jeg hadde adoptert hadde det selvsagt vært noe annet9

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

[Gjest Carousel]

Det er ei slik som deg TS, som har ødelagt forholdet mellom meg om min far. Noe jeg gråt over senest for et par timer siden. Jeg er 23. Jeg har ikke ord for hvor egoistisk du er.

[AnonymBruker]

Kan også legge til at jeg tjener dobbelt så mye som samboer, i praksis blir det jeg som betaler for overskuddsforbruk som ferier. Jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal ta størsteparten av regningen for ferie til noen andres barn, som har to foreldre. (om jeg hadde adoptert hadde det selvsagt vært noe annet9

Anonymous poster hash: 0ea7c...c04

Men dette gjør ikke saken noe bedre, snarere tvert imot. Datteren til din samboer er i praksis ditt stebarn, hun er en del av pakken din samboer bragte med seg inn i forholdet, men først og fremst er hun ikke 'andres' barn, hun er søster til ditt barn! En slik forskjellsbehandling er kun egnet til å skape sår og splid, og det at du åpenbart ser på henne som en uønsket utgiftspost sier jo alt om hva slags menneske du er. At du ikke skammer deg.

Jeg håper samboeren din kommer seg ut av forholdet med deg jo før jo heller, og at han i det minste har vett til å inkludere begge barna sine, også din/deres felles barn, i alt som rører seg i en ev ny familie.

Anonymous poster hash: eaaae...909

[Roadrunner]

Jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal ta størsteparten av regningen for ferie til noen andres barn, som har to foreldre.

Dette barnet er din samboers datter og ditt barns søster!

Hun har to familier (morens familie og farens familie), og enten du vil eller ei har du blitt endel av hennes familie da du ble sammen med og samboer med faren hennes. DU er den voksne parten i forholdet mellom deg og barnet, og DU skal ta ansvar for å bli kjent og inkludere dette barnet. Det er da ikke en 7-årings ansvar!

Da dere ble samboere håper jeg du visste at han allerede hadde et barn, og at han tjente mindre enn deg. Du valgte allikevel han og forholdet, og da er datteren en helt naturlig del av dette. At hun ikke bor hos dere til vanlig har da ingen som helst betydning! Faren ønsker at datteren skal være med på ferie. DU og dine søsken ønsker at egne barn skal bli bedre kjent og få større samhold. Dette må da være en fantastisk mulighet for din samboers datter til også å bli kjent med sin søster, sine fettre og kusiner samt resten av din familie? I stedet for å se på henne som et problem og en belastning (som hun helt sikkert merker!), så burde dere se på henne som en berikelse og ressurs!