Jeg orker ikke leve

[Gjest Gjest20]

Redigert av bruker.

Endret 29. desember 2014 av ninuska_

[AnonymBruker]

Redigert av bruker.

Tusen takk. Kanskje jeg sender deg en pm. Hvis jeg tør.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

Endret 29. desember 2014 av ninuska_

[Heart]

At du tenker negativt om deg selv og tror at helsepersonellet er "lei" av deg, er en del av sykdommen.

Det finnes såklart helsepersonell som ikke alltid tenker seg godt om før de åpner munnen (akkurat som alle oss andre), men de ønsker selvsagt ikke at det skal skje deg noe. De som jobber i helsevesenet, ønsker å hjelpe folk med å bli friske. Hvis ikke, hadde de valgt et annet yrke.

[AnonymBruker]

At du tenker negativt om deg selv og tror at helsepersonellet er "lei" av deg, er en del av sykdommen.

Det finnes såklart helsepersonell som ikke alltid tenker seg godt om før de åpner munnen (akkurat som alle oss andre), men de ønsker selvsagt ikke at det skal skje deg noe. De som jobber i helsevesenet, ønsker å hjelpe folk med å bli friske. Hvis ikke, hadde de valgt et annet yrke.

Jeg vet du ikke tror meg nå, siden jeg er syk og alt det der, men det er faktisk sant. Det er ikke bare noe jeg tror, jeg har mange bevis på at ingen vil hjelpe. Det er derfor jeg er så skeptisk til å ringe noen, fordi jeg er sikker på at jeg blir avvist på en eller annen måte, og det vet jeg ikke om jeg klarer. Det er bedre å ikke be om hjelp, for da risikerer man ikke å bli avvist.

PS: Du er fin, Heart.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

[AnonymBruker]

Jeg vil si jeg vet hvordan det er å ha det sånn, uten at jeg vet hvordan du har det. Jeg ville heller ikke dø, men livet tok knekken på meg. Heldigvis hadde jeg nok livsgnist og håp til å fortsette å leve. Jeg skjønner at du ikke føler at du lever, men du fortjener å føle at du lever. Hvorfor skal du ha det sånn? Du fortjener det ikke. Jeg har selv vært så langt nede, og til tider er jeg fortsatt det. Det eneste jeg tenkte på hele tiden var at jeg ville dø. Ordene gikk gjennom hodet på meg slik: jegvildøjegvildøjegvildø osv. En gang trodde alle at jeg var død, og da jeg kom til meg selv igjen forstod jeg hvor grusomt det var hvis jeg faktisk hadde dødd. Den neste dagen gledet jeg meg over den minste ting i livet, og over at jeg levde. Livet er utrolig verdifullt, husk det. Det er vanskelig, og for deg er det akkurat nå mye vanskeligere enn for mange andre. Men det er fortsatt verdt å leve det, for man vet aldri hva morgendagen bringer.

Jeg syns det er vanskelig å komme med råd til deg, fordi jeg var selv ikke mottakelig for det. Ingenting kunne hjelpe meg, men jeg har hjulpet meg selv mye. Bare med å tenke selvstendig, fordi alle andre ikke kunne støtte meg. Det er sånn det er for meg, alle kommer med råd og tips, men alt jeg vil er at noen skal høre på meg og være der for meg. Det er vanskelig når du tror at ingen bryr seg om deg, men det er mange som gjør det. Jeg bryr meg også om deg, sender en klem <3 se på livet som en bok som skrives etter som du lever. Hver dag er et nytt blankt ark. Det betyr ikke at du starter på nytt, men at du selv kan bestemme hvordan historien ender. Og ta tiden til hjelp.

Slenger med et fint dikt om håp som jeg finner trøst i

Jeg vil si jeg vet hvordan det er å ha det sånn, uten at jeg vet hvordan du har det. Jeg ville heller ikke dø, men livet tok knekken på meg. Heldigvis hadde jeg nok livsgnist og håp til å fortsette å leve. Jeg skjønner at du ikke føler at du lever, men du fortjener å føle at du lever. Hvorfor skal du ha det sånn? Du fortjener det ikke. Jeg har selv vært så langt nede, og til tider er jeg fortsatt det. Det eneste jeg tenkte på hele tiden var at jeg ville dø. Ordene gikk gjennom hodet på meg slik: jegvildøjegvildøjegvildø osv. En gang trodde alle at jeg var død, og da jeg kom til meg selv igjen forstod jeg hvor grusomt det var hvis jeg faktisk hadde dødd. Den neste dagen gledet jeg meg over den minste ting i livet, og over at jeg levde. Livet er utrolig verdifullt, husk det. Det er vanskelig, og for deg er det akkurat nå mye vanskeligere enn for mange andre. Men det er fortsatt verdt å leve det, for man vet aldri hva morgendagen bringer.

Jeg syns det er vanskelig å komme med råd til deg, fordi jeg var selv ikke mottakelig for det. Ingenting kunne hjelpe meg, men jeg har hjulpet meg selv mye. Bare med å tenke selvstendig, fordi alle andre ikke kunne støtte meg. Det er sånn det er for meg, alle kommer med råd og tips, men alt jeg vil er at noen skal høre på meg og være der for meg. Det er vanskelig når du tror at ingen bryr seg om deg, men det er mange som gjør det. Jeg bryr meg også om deg, sender en klem <3 se på livet som en bok som skrives etter som du lever. Hver dag er et nytt blankt ark. Det betyr ikke at du starter på nytt, men at du selv kan bestemme hvordan historien ender. Og ta tiden til hjelp.

Slenger med et fint dikt om håp:

Hope is bright shining light which keeps darkness at bay

Hope is the gentle cold breeze on a hot summer day

Hope is to remain positive when going gets tough

Hope is seeking more when others think you had enough

Hope is dreaming of tomorrow

Hope is simmering under sorrow

Hope is sparkles when tears in our eyes

Hope is a beautiful thing & beautiful things never dies

What hope means

Hope is as light as a feather

Hope keeps all of us together

Hope is ubiquitous and free of cost

Hope is the last thing ever lost.

Anonymous poster hash: 6d78d...fe0

[Heart]

Jeg vet du ikke tror meg nå, siden jeg er syk og alt det der, men det er faktisk sant. Det er ikke bare noe jeg tror, jeg har mange bevis på at ingen vil hjelpe. Det er derfor jeg er så skeptisk til å ringe noen, fordi jeg er sikker på at jeg blir avvist på en eller annen måte, og det vet jeg ikke om jeg klarer. Det er bedre å ikke be om hjelp, for da risikerer man ikke å bli avvist.

Jeg skal ikke påstå at du ikke har rett, for jeg vet ikke hva du har opplevd, men jeg vet ihvertfall at de fleste som arbeider i helsevesenet, er opptatt av å hjelpe andre. (Ja, jeg har sett noen unntak.)

Du kan veldig enkelt finne ut om de som bemanner hjelpetelefonen er interessert i å hjelpe deg: ring dem. De vet ikke hvem du er (og kan ikke se nummeret du ringer fra), så hva har du å tape på å prøve?

Forresten, har du lagt merke til at ingen har avvist deg her inne? Jeg tror ikke vi er veldig forskjellige fra folk flest.

[AnonymBruker]

Men det er fortsatt verdt å leve det, for man vet aldri hva morgendagen bringer.

Jeg vet ikke akkurat hva, men jeg vet at det er noe vondt. Takk for fint innlegg og dikt.

Jeg skal ikke påstå at du ikke har rett, for jeg vet ikke hva du har opplevd, men jeg vet ihvertfall at de fleste som arbeider i helsevesenet, er opptatt av å hjelpe andre. (Ja, jeg har sett noen unntak.)

Du kan veldig enkelt finne ut om de som bemanner hjelpetelefonen er interessert i å hjelpe deg: ring dem. De vet ikke hvem du er (og kan ikke se nummeret du ringer fra), så hva har du å tape på å prøve?

Forresten, har du lagt merke til at ingen har avvist deg her inne? Jeg tror ikke vi er veldig forskjellige fra folk flest.

De fleste er opptatte av å hjelpe de som fortjener hjelp. Det er der problemet ligger. Jeg er ikke en av dem.

Nei men dere her inne vet ikke hvem jeg er. Her kan jeg skjule meg bak ikke bare et nick men AB også. Det er derfor jeg søker "hjelp" her, fordi her vet ingen hvem jeg er, dere vet ikke hvor mye galt jeg har gjort eller hvor ekkel jeg er. Her tror folk godt om andre de ikke vet noe om. Sånn er ikke virkeligheten. I virkeligheten ser alle hvordan jeg ser ut, de ser hva jeg gjør og de har hundrevis av sider med journal som beskriver meg.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

[Lilac]

Jeg vet veldig godt hvordan det er å ikke orke livet.
Den triste sannheten min er at jeg har overlevd ved å leve for andre og ikke meg selv.
Ting er annerledes nå, men jeg har alltid perioder hvor ting ikke er så bra for å si det mildt.

Akkuratt som Lydia, kan du snakke med meg.
Og jeg dømmer deg ikke selvom jeg finner ut hvem du er. Jeg syntes alle fortjener hjelp når de sliter med noe.

[Heart]

De fleste er opptatte av å hjelpe de som fortjener hjelp. Det er der problemet ligger. Jeg er ikke en av dem.

Nei men dere her inne vet ikke hvem jeg er. Her kan jeg skjule meg bak ikke bare et nick men AB også. Det er derfor jeg søker "hjelp" her, fordi her vet ingen hvem jeg er, dere vet ikke hvor mye galt jeg har gjort eller hvor ekkel jeg er. Her tror folk godt om andre de ikke vet noe om. Sånn er ikke virkeligheten. I virkeligheten ser alle hvordan jeg ser ut, de ser hva jeg gjør og de har hundrevis av sider med journal som beskriver meg.

Nå nedvurderer du deg selv igjen. Tror du at du fortjener mindre hjelp enn andre mennesker? Tror du at vi andre er slike dydsmønstre som ikke har gjort noen tvilsomme eller gale ting i løpet av livet?

Vi har alle gjort mye som vi angrer på og garantert en god del som vi har grunn til å skamme oss over. Vi gjør feil, og det er en del av det å være menneske. "Fallor Ergo Sum".

Du fortjener uansett å ha det bra.

[AnonymBruker]

Nå nedvurderer du deg selv igjen. Tror du at du fortjener mindre hjelp enn andre mennesker? Tror du at vi andre er slike dydsmønstre som ikke har gjort noen tvilsomme eller gale ting i løpet av livet?

Vi har alle gjort mye som vi angrer på og garantert en god del som vi har grunn til å skamme oss over. Vi gjør feil, og det er en del av det å være menneske. "Fallor Ergo Sum".

Du fortjener uansett å ha det bra.

Problemet er at alle tror dette er ting jeg sier bare fordi jeg er syk og har et forvridd tankemønster, men det er ikke derfor jeg sier det, jeg sier det fordi det er sant. Det hadde jo vært passe dumt om jeg gikk og trykte ned meg selv med å tenke slike ting dersom det ikke var sant.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

[AnonymBruker]

Problemet er at alle tror dette er ting jeg sier bare fordi jeg er syk og har et forvridd tankemønster, men det er ikke derfor jeg sier det, jeg sier det fordi det er sant. Det hadde jo vært passe dumt om jeg gikk og trykte ned meg selv med å tenke slike ting dersom det ikke var sant.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

Det som er, er at når man er deppa så er det vannskelig å se selv hvor hard man er mot seg selv.

Anonymous poster hash: f50a6...43b

[Heart]

Problemet er at du mangler perspektiv, og det kan absolutt være patologisk.

Du kan ta et hvilket som helst menneske, og finne at de har løyet, stjålet, vært egoistiske, sladret, brutt loven utallige ganger, vært smålige, misunnet andre, vært grådige, skinnhellige, sagt sårende ting og tenkt veldig lite hyggelige tanker osv.

Dette skjer fordi vi ikke er perfekte, og i ettertid innser vi (vel, de fleste av oss ihvertfall) at vi har sagt eller gjort noe galt. Så prøver vi kanskje å forbedre oss, med veldig vekslende hell. Det er slik det er å være menneske.

Med mindre du har startet en massakre et eller annet sted i verden, er du antakelig akkurat som alle oss andre. Du er virkelig altfor kritisk til deg selv, eller eventuelt for ukritisk til andre. Balansen mangler uansett, og det er det som er det forvridde tankemønsteret.

[AnonymBruker]

Du kan ta et hvilket som helst menneske, og finne at de har løyet, stjålet, vært egoistiske, sladret, brutt loven utallige ganger, vært smålige, misunnet andre, vært grådige, skinnhellige, sagt sårende ting og tenkt veldig lite hyggelige tanker osv.

Men dere får hjelp. Det får ikke jeg. Jeg vet at andre også gjør feil, men det jeg har gjort må være verre enn det de fleste andre har gjort, da jeg ser at "alle andre" får hjelp når de trenger det. Jeg prøver bare å finne en grunn til at jeg sliter med å få hjelp, og jeg tror grunnen må være at jeg er et dårlig menneske.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

[AnonymBruker]

Tråden blir sikkert stengt når moderatorene står opp, men jeg må bare sove nå. Tusen takk for alle svar.

Anonymous poster hash: 34a9d...330

[Heart]

Men dere får hjelp. Det får ikke jeg. Jeg vet at andre også gjør feil, men det jeg har gjort må være verre enn det de fleste andre har gjort, da jeg ser at "alle andre" får hjelp når de trenger det. Jeg prøver bare å finne en grunn til at jeg sliter med å få hjelp, og jeg tror grunnen må være at jeg er et dårlig menneske.

Dessverre får vi ikke nødvendigvis hjelp, og de som får det, får den kanskje lenge etter at de burde ha fått den.

Verden er ikke rettferdig, og det er ikke slik at de som får noe, har fortjent det, og at de som ikke får noe, dermed ikke fortjener det. De tankene må du bare skyve fra deg, for de er verken logiske eller til hjelp for deg.

Håper du får sove, og at du kanskje føler deg litt bedre når du våkner.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke akkurat hva, men jeg vet at det er noe vondt. Takk for fint innlegg og dikt. Anonymous poster hash: 34a9d...330

Ja, det var dumt skrevet av meg - fordi det er litt sånn for meg også. Vil heller si at det er hva livet bringer man ikke vet. Skjønner godt hvorfor du sier det.

Jeg har vært hos psykolog, og det hjalp meg ikke særlig, psykologen var sikkert flink, men jeg følte meg som en ting som ble analysert. For noen funker det, men for andre ikke. Håper virkelig du får det bedre, og finner ut hva som hjelper deg. Det jeg fant ut var at jeg var egentlig helt alene, og ingen så meg. Mange som bryr seg, men ingen som forstår. Jeg godtok det ikke, jeg fortjente det ikke og er nå på bedringens vei. Jeg har forandret meg som person, lært ting om meg selv og tenkt mye. Høres sikkert demotiverende ut, men jeg er den eneste personen som har hjulpet meg.

Jeg vet hvordan det er å kjenne på en dyp, indre smerte. Det er helt utrolig vondt. Det kalles emosjonell smerte. Jeg har grått meg i søvn natt etter natt helt siden jeg var liten. Jeg har alltid vært deprimert og hatet meg selv. Vil med dette bare si at det er håp, og håper at du tror på meg. Jeg får vondt inni meg av at du har det sånn og at jeg ikke kan hjelpe deg. <3

Anonymous poster hash: 6d78d...fe0

[Invisible Shadow]

Vil bare gi deg en god klem før tråden blir stengt.

[eeyoree]

Vet hvordan det er...

Sitter på skolen nå med djeveltanker. Tør ikke gå tilbake til klasserommet, fordi jeg må konsentrere meg hardt for ikke å begynne å gråte. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har dessuten null konsentrasjon og hukommelse. Jeg er så flau over meg selv. Forrige uke hadde vi en prøve, jeg hadde lest mye til. Når jeg kommer på prøven begynner jeg å tenke over de tragiske tingene, og klarer ikke huske noe som helst av hva jeg leste på. Fikk forresten 2er på prøven. Sikkert det vanlige folk får når de ikke har lest ordentlig til en prøve. Jeg suger og vil bare vekk fra alt. Jeg har absolutt ingen ''holdepunkter'' i livet akkurat nå, og er veldig veldig desperat. Jeg har dessuten begynt å kaste opp på grunn av alt det vondt som skjer i meg. Synes det er utrolig skummelt og ekkelt, ikke minst. Har tenkt de siste dagene at det er dumt å spise fordi det gjør at jeg ''lever lengre''. Hvis jeg ikke spiser, er det større sannsynlighet for at jeg eventuelt vil dø. Det er liksom det som holder meg oppe. Herregud. Dette er bare trist.

Du skal uansett vite at du ikke er alene.

[Adhara]

Kjære TS

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh Irrlys, mod.