AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #1 Del Skrevet 5. oktober 2013 Jeg vil gjerne ha barn, men er redd for å få fødselsdepresjoner da min mor fikk det. Hele personligheten hennes endret seg etter at hun fikk oss, og jeg vil ikke få det samme. Så jeg lurer på om det er arvelig? Bør jeg gå til psykolog fra begynnelsen av svangerskapet for å være sikker på at jeg ikke får det? Min bestemor fikk ikke fødselsdepresjoner. Anonymous poster hash: 2560c...6c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #2 Del Skrevet 5. oktober 2013 dytt Anonymous poster hash: 2560c...6c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #3 Del Skrevet 5. oktober 2013 Hei, det er lite som skulle tiilsi at fødselsdepresjon i seg selv er arvelig. Men siden moren din fikk det da du var liten (og litt avhengig av hvor lenge det varte) - kan det hende at du bør snakke med fastlegen din og lage en liten plan B dersom det ikke går som du håper. Barn som har hatt deprimerte mødre kan være noe mer sårbare selv for depresjoner - men de fleste blir det ikke. Anonymous poster hash: 434ae...125 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #4 Del Skrevet 5. oktober 2013 Hei, det er lite som skulle tiilsi at fødselsdepresjon i seg selv er arvelig. Men siden moren din fikk det da du var liten (og litt avhengig av hvor lenge det varte) - kan det hende at du bør snakke med fastlegen din og lage en liten plan B dersom det ikke går som du håper. Barn som har hatt deprimerte mødre kan være noe mer sårbare selv for depresjoner - men de fleste blir det ikke. Anonymous poster hash: 434ae...125 Hun har fått det permanent.. Det ble verre og verre etter hvert barn, og vi hadde derfor en ganske vanskelig oppvekst. Men jeg har det veldig bra med meg selv, og jeg har en bra familie ellers. Jeg har vært lett deprimert en gang, men det var etter en traumatisk opplevelse så det var ikke ubegrunnet. Anonymous poster hash: 2560c...6c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #5 Del Skrevet 5. oktober 2013 Nå kan det hende at hn fikk såpass sterkt utslag fordi hun allerede var disponert for tyngre psykiske lidelser - og at hun ikke fikk den hjelpen hun trengte. De færreste utvikler varige lidelser, og dette er jo et spørsmål om "høna eller egget". Det kan tenkes at hun også selv opplever det som en "fødsels"depresjon, men at det egentlig handler om ting som har foregått lenge før graviditeter. Noen få blir alvorlig rammet, men da vil jeg tro det blir utløst på en eller annen måte uansett(fordi man har ganske tunge triggere). Man kan forebygge ved å ta tak i tegn tidlig - oppsøke samtaler og bli fulgt opp for å vurdere medisinering. Sistnevnte trengs sjeldent, spesielt ikke om du aldri har opplevd depresjoner før i mer enn moderat grad. Det kan hende din mor også opplever en generell depresjon og tunge psykiske lidelser som såpass tabu og vondt å erkjenne at merkelappen "fødsels"depresjon er enklere å bruke enn noe annet. Men uansett så er det mye hjelp å få - og jeg vil tro din mor aldri fikk den hjelpen som mange idag får. Man vet så mye mer om det idag enn før, = lettere å forebygge. Omega 3, trening(om mulig under graviditeten) og andre tiltak som forebygger vanlig depresjon forebygger/reduserer eller holder i sjakk fødselsdepresjon også. Jeg tror jeg har det selv, og merker definitivt at tiltak hjelper mer enn å la være. Anonymous poster hash: ac106...c0e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2013 #6 Del Skrevet 5. oktober 2013 Nå kan det hende at hn fikk såpass sterkt utslag fordi hun allerede var disponert for tyngre psykiske lidelser - og at hun ikke fikk den hjelpen hun trengte. De færreste utvikler varige lidelser, og dette er jo et spørsmål om "høna eller egget". Det kan tenkes at hun også selv opplever det som en "fødsels"depresjon, men at det egentlig handler om ting som har foregått lenge før graviditeter. Noen få blir alvorlig rammet, men da vil jeg tro det blir utløst på en eller annen måte uansett(fordi man har ganske tunge triggere). Man kan forebygge ved å ta tak i tegn tidlig - oppsøke samtaler og bli fulgt opp for å vurdere medisinering. Sistnevnte trengs sjeldent, spesielt ikke om du aldri har opplevd depresjoner før i mer enn moderat grad. Det kan hende din mor også opplever en generell depresjon og tunge psykiske lidelser som såpass tabu og vondt å erkjenne at merkelappen "fødsels"depresjon er enklere å bruke enn noe annet. Men uansett så er det mye hjelp å få - og jeg vil tro din mor aldri fikk den hjelpen som mange idag får. Man vet så mye mer om det idag enn før, = lettere å forebygge. Omega 3, trening(om mulig under graviditeten) og andre tiltak som forebygger vanlig depresjon forebygger/reduserer eller holder i sjakk fødselsdepresjon også. Jeg tror jeg har det selv, og merker definitivt at tiltak hjelper mer enn å la være. Anonymous poster hash: ac106...c0e Takk for et fint svar! -TS Anonymous poster hash: 2560c...6c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå