Når kan man starte på nytt?

[Gjest Anonymous]

Er oppe i en litt kinkig situasjon. Kjæresten min og jeg har ikke gått ut offisiellt enda selv om vi har vært mer eller mindre sammen den siste måneden eller så... Han brøt ut av et forhold rett over påske, og for å gjøre kaoset komplett ble han og ex'en foreldre i vinter. Det hører med til historien at barnet ikke var planlagt, men han forguder datteren samtidig som forholdet til moren hennes var mer eller mindre over da hun ble gravid. Og ja, det var delvis pga meg. Jeg har kjent ham i mange år, men pga studiesituasjonen vår fikk vi mye nærmere kontakt for halvannet-to år siden. Det er veldig viktig for meg å få fram at det aldri skjedde noe mellom oss, fysisk, før det ble slutt med ex'en hans.

Så situasjonen pr akkurat nå er: han har gått fra henne, hun er knust fordi hun vil ha ham og de har barn på halvåret sammen. Og så kommer jeg. Jeg vil ligge lavt en stund til, pga av henne og ikke minst babyen - men samtidig....jeg er så forelska i han at jeg holder på å gå på veggen........

[Gjest Anonymous]

Beklager, men klarer ikke å gi DEG noe sympati her........

Kjæresten din, x'n hans og ikke minst barnet burde få en mulighet til å prøve og få deres forhold på bena. Barnet fortjener den sjansen, til kanskje å få vokse opp med foreldrene sine samlet i en familie. Og da passer du veldig dårlig inn. En annen ting er om du er klar over at du for alltid vil komme i andre rekke? Såfremt denne kjæresten din er moden nok til å ta på seg det ansvaret han har ovenfor sitt eget barn. Det spiller liten rolle hva slags forhold han hadde til moren, pappa er han og vil for altid bli.

Beklager igjen, det var vel ikke dette svaret du ville høre.

[Gjest Anonymous]

Jeg har dessverre heller ikke mye sympati med deg heller. Det er for tidlig å snakke om noe "forhold" mellom dere, herregud mannen har jo akkurat blitt far! Med en sånn vanskelig situasjon å forholde seg til, tror du at han kan ta det "rette valget". La ham først få finne ut hvor han står, det må være kaos i hodet hans nå. Følesesmessig må han gjennom en prosess som handler like mye om farsrollen som partnerrollen. Uansett, hensynet til babyen må komme i første rekke her! Gi ham tid!

Kenneth

[Gjest Anonymous]

Så lenge du velger å legge inn dette spørsmålet her, har jeg en mistanke om at du ber om svar som de du alt har fått! Og de har helt rett. Er du virkelig glad i denne kjæresten din, bør du la han få slippe å leve i en så vanskelig situasjon. Hvis deg som kvinne, det sterke kjønn, og be han holde seg unna deg et år! Baby'en har bare en pappa. Kjærester kan man finne mange av.

Mona

[Gjest ups]

Det med at forholdet praktik talt skal ha vært over når hun blir gravid.... Vet ikke annet å si enn : :-? Tror du mammaen til barnet hadde oppfattet det slik ? Og uansett, ligger denne mannen med en person han planlegger å gå fra, når han EGENTLIG er forelsket i deg ???? Opp med øynene jente ! :o

[Gjest Anonymous]

Hei igjen. Jeg visste at jeg kom med en liten 'brannfakkel' da jeg postet innlegget mitt i dette forumet, men jeg var da også ute etter så vel negativ som positiv respons og var forberedt på begge utfall.

Når det er sagt, vet jeg ikke helt om dere som har svart har misforstått meg litt? Han har allerede gått fra dama, og jeg har aldri 'bedt ham om det', vi har aldri hatt no forhold mens han fremdeles var sammen med henne. Da hun ble gravid, trakk han seg med en gang bort fra den (vennskapelige) kontakten vi hadde, fast bestemt på å prøve å få forholdet deres til å fungere slik at barnet kunne vokse opp i en familie med to foreldre. Noe han ikke fikk til. Ja, selvfølgelig - han kunne prøvd lenger, det har jeg også sagt - men han sier han vet så da... Han sier at så lenge tankene og følelsene hans er hos en annen, så kan umulig forholdet til henne være riktig, selv om de har barn sammen. Han visste ikke om han og jeg 'var noe' da han slo opp, han ville gjort det uansett om jeg var med i bildet eller ikke. Han flyttet ut rundt påske og bor nå alene. Først etter hele denne prosessen møtte jeg ham igjen og følelsene VÅRE er der.

Hans nærmeste venner vet om oss, men ikke familien hans - jeg har heller ikke sagt noe til min familie. Det er ikke snakk om å flytte sammen eller noe sånt, jeg beholder min leilighet og han sin i alle fall et år framover. Han skal være sikker på at han har gjort det riktige valget før vi går inn i et evt samboerskap, og også funnet ut i samråd med eksen sin hvordan de gjør ting i forhold til datteren. Og selvfølgelig går ungen hans foran meg, noe annet er det da overhodet ikke spørsmål om!

Mitt spørsmål dreide seg om når man kan gå ut offentlig og si man er sammen med en annen etter et avbrutt forhold, ikke om det er riktig eller galt å bryte ut av forholdet. Det tror jeg ikke det er noe fasitsvar på.

Håper på flere tilbakemeldinger fra dere.......