Bilder på FB av dødssykt barn

[AnonymBruker]

Datteren ligger i sengen halvveis i koma, BLIND og nær døden (sannsynligvis med smerter selv om hun er dopet ned) og faren skriver ting som "hun ligger å koser seg i sengen sin"....og: "hun ser ingen ting, men jeg ser at det bryr hun seg ikke mye om." Dette er faktisk et så stort overtramp ovenfor sin egen datters privatliv at jeg knapt finner ord...! En 7-åring har en egen identitet, en egen vilje, en egen smak, går på skole, har egne venner...og fortjener mer verdighet og privatliv enn å bli tatt bilde av halvpåkledd i sengen i koma på dødsleiet!

Stakkars stakkars lille jente som får døden sin kringkastet direkte "live" på Facebook med oppdateringer for nesten hver time! Er dette i det hele tatt LOV?

Hadde dette vært snakk om et barn som ikke skulle dø, men som "bare" var syk, eller et litt eldre barn så hadde det nok blitt sendt noen bekymringsmeldinger til Barnevernet (håper jeg!), men fordi dette er snakk om et så ungt "identitetsløst" barn og fordi sympatien ovenfor foreldrene er så overskyggende fordi hun skal dø, så ser ikke det 3000+ personene som trykker "like" dette overtrampet mht hennes verdighet og rett på privatliv... Hvor mange av dem som tykker "like" hadde likt at deres siste timer i livet - liggende halvveis uten pysj - hadde blitt lagt ut på en åpen Facebook? :frown:

Anonymous poster hash: 88392...16f

Så enig, så enig med deg.

Jeg har også reagert på setninger som "Hun ligger i sengen og koser seg". Koser seg...!?? Kan ikke tenke meg at et barn som er så syk koser seg akkurat Stakkars barn.

- TS -

Anonymous poster hash: 26551...927

[AnonymBruker]

Så enig, så enig med deg.

Jeg har også reagert på setninger som "Hun ligger i sengen og koser seg". Koser seg...!?? Kan ikke tenke meg at et barn som er så syk koser seg akkurat Stakkars barn.

- TS -

Anonymous poster hash: 26551...927

Barn lever i nuet vet du, og selv i alvorlige kriser finnes det små lyspunkt. Du virker litt naiv og beskyttet?

Jeg skjønner heller ikke dette argumentet med verdighet. Er det uverdig å skulle dø? Ser vi ned på dødssyke? Ja, det er både tøft og tragisk å skulle dø så ung, men uverdig, jeg kobler virkelig ikke med ordbruken her. Jeg har jobbet med gamle og syke, og har sett en del situasjoner som jeg ville betegnet som uverdige, dersom de ble kringkastet på sosiale medier, men å ligge i senga med slangene tilkoblet hører ikke inn under disse.

Anonymous poster hash: d38ca...c64

[AnonymBruker]

Hvor er det blitt av barnets verdighet? Retten til en verdig død?

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

Ja, det er virkelig noe man kan spørre seg i denne saken. Å la barnet bli eksponert for en hel verden på dødsleiet er så langt fra verdig som det er mulig å komme.

Anonymous poster hash: 26551...927

[AnonymBruker]

Jeg kikket innom siden i stad. Familien er jo i en forferdelig trist situasjon, og da kan det være godt å føle at man ikke er alene. Jeg unner dem all den trøst og støtte de måtte få.

Samtidig må det være lov å mene at de kan ha mistet noe av gangsynet midt oppe i sorgen. Mengden, hyppigheten og graden av intimitet i oppdateringer og videoer er så høy! Trenger flere enn nærmeste familie og venner å være løpende oppdatert - nærmest time for time?

Barnet har ingenting hun skulle ha sagt oppi dette, og hun eksponeres for hele Norge i en svært sårbar situasjon.

Anonymous poster hash: 3f672...6fd

[AnonymBruker]

Jobben kommer etterpå, da kan smellen komme. Nå står de oppi det. Tomrommet etter henne vil bli meget hardt, og savne knalltøft.. Husk de har hatt det slik i mange år. Jeg håper inderlig de mottar omsorgslønn og, for hvem klarer å jobbe oppi slikt?

Anonymous poster hash: 5f9ce...094

[AnonymBruker]

Barn lever i nuet vet du, og selv i alvorlige kriser finnes det små lyspunkt. Du virker litt naiv og beskyttet?

Jeg skjønner heller ikke dette argumentet med verdighet. Er det uverdig å skulle dø? Ser vi ned på dødssyke? Ja, det er både tøft og tragisk å skulle dø så ung, men uverdig, jeg kobler virkelig ikke med ordbruken her. Jeg har jobbet med gamle og syke, og har sett en del situasjoner som jeg ville betegnet som uverdige, dersom de ble kringkastet på sosiale medier, men å ligge i senga med slangene tilkoblet hører ikke inn under disse.

Anonymous poster hash: d38ca...c64

Det er da ingen som ser ned på den stakkars jenta. Det som det reageres på her er at hun eksponeres for en hel verden når hun ligger på dødsleie.

Jeg jobber i helsevesenet, med eldre, å døden er en naturlig ting på min arbeidsplass. Men vi er veldig opptatt av at de gamles siste tid, terminalfasen og døden skal skje på verdig vis. D.v.s at vi har hele tiden pasientens beste i fokus, men vi tar oss samtidig av pårørende.

Med dine uttalelser finner jeg det urovekkende at du jobber med mennesker i denne fasen. Hvis du synes det er greit at dødssyke mennesker eksponeres for en hel verden, å at den dødssyke selv er ute av stand til å hverken nekte eller samtykke.

Så enig, så enig med deg.

Jeg har også reagert på setninger som "Hun ligger i sengen og koser seg". Koser seg...!?? Kan ikke tenke meg at et barn som er så syk koser seg akkurat Stakkars barn.

- TS -

Anonymous poster hash: 26551...927

Jeg har også vondt for å tro på at hun koser seg. Det er ikke lenger mulig å få kontakt med henne. Hjernen hennes er nok så ødelagt av kreften -dessverre- at hun hverken er i stand til å kose seg eller kjenne frykt. Hun bare er nå, å derfor kan det nok virke som at hun koser seg - selv om hun er helt apatisk. Det eneste hun nok responderer på nå er nok smerter, å jeg vil anta at smertelindring er høyt prioritert.

Jeg kjenner veldig stor empati med foreldrene å kan ikke tenke meg hvordan de må ha det, men jeg synes likevel at det blir helt feil å legge ut bilder og filmsnutter av henne i den tilstanden hun er i.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

[Elanore]

Jeg kjenner meg bare delt i dette dilemmaet - først og fremst på generell basis. Jeg er for at folk åpner opp for å diskutere tabuer, men på den annen side(?), så er det ting folk kommenterer i denne tråden som det også er viktig å ta hensyn til i en slik sak. Hvor går grensen? Jeg vet virkelig ikke. Jeg har sett mange ulike situasjoner over årene hvor mennesker som ikke kan samtykke blir vidt eksponert via internett, men det er vanskelig å trekke noen grense for hva man synes er greit.

- Barn og unge med ulike sykdommer legges ut via YouTube; er dette mer eller mindre greit enn dødsleie? Tenk epileptiske anfall, koma, ulykker osv.

- Bilder og videoer av nyhetssaker kan eksponere mennesker som aldri har blitt spurt, også når det gjelder livstruende skader eller til og med død - er dette greit?

Jeg sliter med å bestemme meg, og sitter på en måte litt apatisk til det hele, med tanker om både fordeler og ulemper med denne typen eksponering. Det er jo enormt mange videoer og bilder av andre situasjoner som kan oppleves som ydmykende, krenkende og sårt for barna som blir eksponerte - også når det ikke gjelder livstruende sykdom. Jeg har lenge tenkt at dette er dårlig gjort, særlig hvis videoene er lagt ut for å underholde eventuelle seere. Hvorfor jeg nå står midt i dette dilemmaet helt uten noen konklusjon, skjønner jeg egentlig ikke, men det er vel noe med at det er flere sider ved denne typen eksponering, og det er ikke nødvendigvis åpenbart urettferdig mot noen når hensikten er godsinnet. Når flere av oss sliter med å i det hele tatt ta stilling til dette, så kan jeg ikke se for meg hvor vanskelig det må være for foreldre å i det hele tatt se etter noen slik grense før de legger ut denne typen informasjon.

[Kiarapus]

Det er da ingen som ser ned på den stakkars jenta. Det som det reageres på her er at hun eksponeres for en hel verden når hun ligger på dødsleie.

Jeg jobber i helsevesenet, med eldre, å døden er en naturlig ting på min arbeidsplass. Men vi er veldig opptatt av at de gamles siste tid, terminalfasen og døden skal skje på verdig vis. D.v.s at vi har hele tiden pasientens beste i fokus, men vi tar oss samtidig av pårørende.

Jeg har også vondt for å tro på at hun koser seg. Det er ikke lenger mulig å få kontakt med henne. Hjernen hennes er nok så ødelagt av kreften -dessverre- at hun hverken er i stand til å kose seg eller kjenne frykt. Hun bare er nå, å derfor kan det nok virke som at hun koser seg - selv om hun er helt apatisk. Det eneste hun nok responderer på nå er nok smerter, å jeg vil anta at smertelindring er høyt prioritert.

Jeg kjenner veldig stor empati med foreldrene å kan ikke tenke meg hvordan de må ha det, men jeg synes likevel at det blir helt feil å legge ut bilder og filmsnutter av henne i den tilstanden hun er i.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

Oppfører du deg like iskaldt ovenfor pårørende der du jobber også? Har dere ingen regler på din arbeidsplass for at dere skal respektere folks livssyn?

Den tingen jeg ser tilbake på med verste følelsene ifra de siste dagene før min far døde (utenom det at han skulle dø) er disse folkene som sto å sa "nei han er borte han nå, han vet ingen ting hvem han er eller hva som skjer. han lever kun på instinkt han nå..". Totalt respektløst! Man bør veie ordene sine når man prater med pårørende. Det er selvfølgelig greit og riktig at man ikke skal gi folk falske forhåpninger med vilje. Men i slike krisesituasjoner så er faktisk ett håp det eneste folk har. Uansett hvor lite eller urealistisk det er. Og hvis folk tror og føler de har en kontakt med den døende så ser jeg ikke noe grunn til at de ikke skal få tro det.

[AnonymBruker]

Oppfører du deg like iskaldt ovenfor pårørende der du jobber også? Har dere ingen regler på din arbeidsplass for at dere skal respektere folks livssyn?

Den tingen jeg ser tilbake på med verste følelsene ifra de siste dagene før min far døde (utenom det at han skulle dø) er disse folkene som sto å sa "nei han er borte han nå, han vet ingen ting hvem han er eller hva som skjer. han lever kun på instinkt han nå..". Totalt respektløst! Man bør veie ordene sine når man prater med pårørende. Det er selvfølgelig greit og riktig at man ikke skal gi folk falske forhåpninger med vilje. Men i slike krisesituasjoner så er faktisk ett håp det eneste folk har. Uansett hvor lite eller urealistisk det er. Og hvis folk tror og føler de har en kontakt med den døende så ser jeg ikke noe grunn til at de ikke skal få tro det.

I alle dager. For det første, hva har denne tråden med hvordan du som pårørende ble behandlet når din far døde? Denne tråden handler om å eksponere et døende barn for en hel verden.

Hva personalet sa til dere har da ingenting med hvordan jeg opptrer i min jobb å gjøre. Ta det aktuelle personalet for det, ikke meg.

Helsepersonell skal da heller ikke gi pårørende falske forhåpninger når det går mot slutten. Tenk deg sjokket pårørende får når personen dør da, hvis de håper og tror at personen ikke er døende. Så synd for pårørende hvis de fornekter virkeligheten å ikke blir sittende ved dødsleie til sin kjære. Så vondt det må være når personen dør.

Det er godt for pårørende å være hos sin kjære den siste tiden, å det er godt for den døende å ha sine der, høre de kjente stemmene.

Som helsepersonell så er vi opptatt av at den døende skal ha en verdig død. Observerer vi situasjoner som er uheldig for den døende, går vi forsiktig fram for å hindre de uheldige situasjonene, å går ikke det, må vi forklare de pårørende at situasjonen ikke er heldig. Dette gjøres selvsagt med respekt for både den døende og pårørende.

Å ja, det er de pårørende som da skaper uheldige situasjoner, ikke den døende.

Som helsepersonell skal man også respektere pasientens livssyn, men pårørende kan ha et helt annet livssyn, å det er først og fremst pasienten/ den døende det gjelder.

Hverken tråden her eller den aktuelle saken som tråden handler om, har noe med livssyn å gjøre, så jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med det.

Tror nok du er bitter på alle som jobber i helsevesenet som kan ha befatning med døden å gjøre. Du må nok bare akseptere at din far er død, å du kan ikke la det gå utover helsepersonell.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

[Kiarapus]

I alle dager. For det første, hva har denne tråden med hvordan du som pårørende ble behandlet når din far døde? Denne tråden handler om å eksponere et døende barn for en hel verden.

Hva personalet sa til dere har da ingenting med hvordan jeg opptrer i min jobb å gjøre. Ta det aktuelle personalet for det, ikke meg.

Helsepersonell skal da heller ikke gi pårørende falske forhåpninger når det går mot slutten. Tenk deg sjokket pårørende får når personen dør da, hvis de håper og tror at personen ikke er døende. Så synd for pårørende hvis de fornekter virkeligheten å ikke blir sittende ved dødsleie til sin kjære. Så vondt det må være når personen dør.

Det er godt for pårørende å være hos sin kjære den siste tiden, å det er godt for den døende å ha sine der, høre de kjente stemmene.

Som helsepersonell så er vi opptatt av at den døende skal ha en verdig død. Observerer vi situasjoner som er uheldig for den døende, går vi forsiktig fram for å hindre de uheldige situasjonene, å går ikke det, må vi forklare de pårørende at situasjonen ikke er heldig. Dette gjøres selvsagt med respekt for både den døende og pårørende.

Å ja, det er de pårørende som da skaper uheldige situasjoner, ikke den døende.

Som helsepersonell skal man også respektere pasientens livssyn, men pårørende kan ha et helt annet livssyn, å det er først og fremst pasienten/ den døende det gjelder.

Hverken tråden her eller den aktuelle saken som tråden handler om, har noe med livssyn å gjøre, så jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med det.

Tror nok du er bitter på alle som jobber i helsevesenet som kan ha befatning med døden å gjøre. Du må nok bare akseptere at din far er død, å du kan ikke la det gå utover helsepersonell.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

Ta å les igjennom det jeg skrev en gang til. Jeg stilte deg ett spørsmål ut ifra den oppfatningen jeg fikk for å høre om den oppfatningen var riktig eller ikke. Det at jeg nevnte min fars bortgang var for å komme med ett konkret eksempel, og ikke for å ta fokus over til den saken.

Og jeg skrev da virkelig at helsepersonell ikke skal gi pårørende falske forhåpninger. Men det går an å veie ordene sine.

Det ble jo skrevet over her "nei, nå er hun i en slik fase at det stemmer ikke at hun kan kose seg lengre". Nei så vidt vitenskapen har kunnskap i dag så kan hun mest sannsynlig vis ikke kose seg. Men skal hun da stenges inne på ett isolert rom uten vinduer den siste tiden da? Er det verdig? Er det ikke da mer verdig at så lenge det er liv å få oppleve det av sanseinntrykk hun kanskje har mulighet til? Skal foreldrene slutte å sitte hos henne, lese for henne og synge for henne, fordi hun mest sannsynligvis ikke oppfatter det? Og hvorfor er det best for pasienten å ha pårørende rundt seg hvis de ikke opplever på noen måte at de er der? (og ja da, jeg er helt enig i at de har best av det.) Poenget mitt er at det er litt tvetydig å mene at noen ikke kan oppfatte noen ting men har godt av å folk rundt seg. Enten oppfatter de ingen ting, eller så oppfatter de noe.

[AnonymBruker]

Det ble jo skrevet over her "nei, nå er hun i en slik fase at det stemmer ikke at hun kan kose seg lengre". Nei så vidt vitenskapen har kunnskap i dag så kan hun mest sannsynlig vis ikke kose seg. Men skal hun da stenges inne på ett isolert rom uten vinduer den siste tiden da? Er det verdig? Er det ikke da mer verdig at så lenge det er liv å få oppleve det av sanseinntrykk hun kanskje har mulighet til? Skal foreldrene slutte å sitte hos henne, lese for henne og synge for henne, fordi hun mest sannsynligvis ikke oppfatter det? Og hvorfor er det best for pasienten å ha pårørende rundt seg hvis de ikke opplever på noen måte at de er der? (og ja da, jeg er helt enig i at de har best av det.) Poenget mitt er at det er litt tvetydig å mene at noen ikke kan oppfatte noen ting men har godt av å folk rundt seg. Enten oppfatter de ingen ting, eller så oppfatter de noe.

Jeg fatter ikke hvorfor enkelte skal vri å vrenge på det som blir skrivd. Hvor står det at den døende har mistet alle sanser, å at familie/ pårørende ikke skal besøke den døende?

Man vet ikke hva en terminal får med seg å oppfatter, men man vet at hørselen er noe av det siste som forsvinner. Derfor er det ekstremt viktig at hva som sies i nærheten av pesienten veies. Man vil ikke uroe pasienten. Det kan være betryggende/ beroligende for pasienten å høre kjente stemmer. Dette gjør tilstedeværelsen til pårørende viktig.

Man vet også at syke mennesker kan være vare for lukt å bli mer uvel av det. Derfor bør det ikke tas inn mat som lukter mye, røyking bør ikke forekomme å det bør vises forsiktighet med parfyme osv.

En som "bare" er sengeliggende er også ofte smertepåvirket. Derfor er vi alltid 2 under stell og snuing for å gi så skånsom som mulig stell.

Pga lite/ ingen væsketilførsel har huden lett for å bli tørr, å tørr hud gir ubehag og kløe. Derfor bruker vi også mye tid på smøring. Dette gir også pasienten en viss form for kroppskontakt.

Så det du skriver at en døende bare skal stues bort er helt borti natta. Men det er forskjell på å gi pasienten en verdig død (avsnittet over) og å eksponere en døende på nettet til en hel verden.

Fødsel og død er de to største tingene i livet. En mor kan alltids ta et valg på om hun vil føde for en hel verden, men hun er ved sine fulle fem når et slikt valg tas. En døende derimot - som ikke kan uttale seg - bør ikke eksponeres på den måten.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

[Kiarapus]

Jeg fatter ikke hvorfor enkelte skal vri å vrenge på det som blir skrivd. Hvor står det at den døende har mistet alle sanser, å at familie/ pårørende ikke skal besøke den døende?

Man vet ikke hva en terminal får med seg å oppfatter, men man vet at hørselen er noe av det siste som forsvinner. Derfor er det ekstremt viktig at hva som sies i nærheten av pesienten veies. Man vil ikke uroe pasienten. Det kan være betryggende/ beroligende for pasienten å høre kjente stemmer. Dette gjør tilstedeværelsen til pårørende viktig.

Man vet også at syke mennesker kan være vare for lukt å bli mer uvel av det. Derfor bør det ikke tas inn mat som lukter mye, røyking bør ikke forekomme å det bør vises forsiktighet med parfyme osv.

En som "bare" er sengeliggende er også ofte smertepåvirket. Derfor er vi alltid 2 under stell og snuing for å gi så skånsom som mulig stell.

Pga lite/ ingen væsketilførsel har huden lett for å bli tørr, å tørr hud gir ubehag og kløe. Derfor bruker vi også mye tid på smøring. Dette gir også pasienten en viss form for kroppskontakt.

Så det du skriver at en døende bare skal stues bort er helt borti natta. Men det er forskjell på å gi pasienten en verdig død (avsnittet over) og å eksponere en døende på nettet til en hel verden.

Fødsel og død er de to største tingene i livet. En mor kan alltids ta et valg på om hun vil føde for en hel verden, men hun er ved sine fulle fem når et slikt valg tas. En døende derimot - som ikke kan uttale seg - bør ikke eksponeres på den måten.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

Jeg stilte bare spørsmålstegn ved logikken i det som ble skrevet. Her er sitat fra der du skrev at at hun bare er, og kun responderer til smerte. Hvis man kun ER så har man ikke noen sanser intakte.

Hun bare er nå, å derfor kan det nok virke som at hun koser seg - selv om hun er helt apatisk. Det eneste hun nok responderer på nå er nok smerter, å jeg vil anta at smertelindring er høyt prioritert.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

Jeg stilte også bare ett spørsmålstegn ved det med om pårørende trenger å komme, for å sette det på spissen.

Ellers så er jeg selvfølgelig helt enig i og syns det er bra det du skriver i det andre avsnittet.

Og når det kommer til eksponering av den døende så vil jeg si det kommer helt an på hvor klar den døende er. Slike som er i den situasjonen som Ylva er i nå må man da si er umyndige, og da er det jo faktisk opp til foreldrene. Det at foreldrene har delt slik de har gjort har jo nådd ut til så mange folk. Folk som ikke har hatt en relasjon til kreft før, og folk donerer til sykehusbarna. Det vil jeg si er utelukkende positivt. Ylva får jo vært med på å gi kreft og andre syke barn ett ansikt utad. Det syns jeg er flott og verdig.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes dette er en veldig viktig debatt. Og gjør nå ikke dette til et enkelt tema, for det er det virkelig ikke. Ikke for dem og heller ikke for oss.

De som stiller kritiske spørsmål er ikke avstumpede følelsesløse mennesker like lite som denne familien er oppmerksomhetssyk.

For en stund tilbake fødte noen venner av meg en hjerneskadet baby, som levde en halv måned. Daglig oppdaterte de sin Facebook side med bilder og situasjonsrapporter. Dette var en lukket side, kun for venner. Jeg husker hvor vondt det var, samtidig som det var utrolig godt å få delta i sorgen. Det gjorde begravelse og hva man skulle si når man traff dem mye enklere.

Dette var i den private sfæren. Og der synes jeg det er lettere å akseptere eksponeringen. Hadde knyttet overlevd ville fotoalbumet sikkert inneholdt noen av kuvøsebildene og mor-barn bildene.

Men Ylva saken går utenfor den private sfære, og det er da det blir vanskelig for meg. Jeg forstår hvorfor de har gjort/gjør det. Men det blir etisk betenkelig for meg med denne graden av eksponering. Jeg anklager dem imidlertid ikke - de er i en helt utrolig håpløs situasjon og prøver å bruke den til noe positivt.

Det jeg imidlertid finner utrolig betenkelig er de som kaller dem oppmerksomhetssyke eller latterliggjør de som er skeptisk. Dette er et for alvorlig tema til å lage stereotyper.

Det har også vært kritikk av detaljrikdommen og enkelte far og mor har skrevet. Sorg er en merkelig ting. For de av oss som har opplevd dette vet vi at det normale - det er borte. Det vil si rasjonell tankegang, logiske slutninger og reelt verdensbilde. Når far skriver at hun koser med bamsen sin kan det like mye være et uttrykk for at han har sett dette bildet mange ganger før, den gangen det meste var normalt og hun faktisk lå der i sengen og koste med bamsen sin. Ja så er det ønsketenkning, men hvem er vi til å kritisere?

Og tilslutt: en del har spurt om hvorfor de ikke opererer, hvorfor de ikke gir næring. Og så skal det også kritiseres. For meg er dette helt naturlige spørsmål - det er da ganske skremmende utsikter at det finnes svulster som ikke kan opereres? Jeg kjenner en voksen peroan som lever med en slik svulst. Den sprer seg ikke, men den har ødelagt en av sansene fordi den vokser der senteret for denne er. Den kan ikke opereres fordi operasjonen ville drept personen. Slik er det nok her også. Vet man ikke om slike ting er det nødvendig å spørre om dem.

[AnonymBruker]

_{Bilder av barnet blir også lagt ut av far på Instagram!}

Anonymous poster hash: 26551...927

[AnonymBruker]

Er enig i at sorg er viktig, å ingen reagerer likt, å ingen reaksjon er riktig eller gal.

At foreldrene opplever sitt livs mareritt er ikke vanskelig å skjønne. At de også føler behov for å dele dette kan man til en viss grad også skjønne, men alle bildene har jeg problemer med.

Ei lita jente som ligger for døden, kan man bli mer sårbar?

Er dette til barnets beste? Nei, mener jeg.

Til syvende og sist er dette bare trist, trist at vesle Ylva ikke skal få leve opp, trist at foreldrene skal gå igjennom det å miste et barn.

Anonymous poster hash: ebfbc...c09

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig veldig med dem. MEN alle bildene av et døende barn? Nei nei nei

Anonymous poster hash: 26551...927

[magne helander]

Hei alle sammen!

Godt er det å skape gode debatter, håper virkelig ikke at noen av dere havner i vår situasjon.
Jeg er glad for at deres fasader er solide uten sprekker, takk for mange gode innspill som jeg velger å ta med meg videre i mitt arbeide i tiden fremover. Det er lite som intresserer meg mer en barns rettigheter spesielt med tanke på helse, behandling og død.

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Godt er det å skape gode debatter, håper virkelig ikke at noen av dere havner i vår situasjon.

Jeg er glad for at deres fasader er solide uten sprekker, takk for mange gode innspill som jeg velger å ta med meg videre i mitt arbeide i tiden fremover. Det er lite som intresserer meg mer en barns rettigheter spesielt med tanke på helse, behandling og død.

Håper du tar med deg det positive, og lar surmaga oppgulp ligge igjen her.

Dere gjør en formidabel innsats for at Ylva skal ha det godt den siste tiden!! Det er ikke noe inngrep i hennes personvern at du legger ut bilder av hånden og foten hennes med et blad under. Du kommer med utrolig mange refleksjoner rundt det å ha et døende barn, som setter ting i perspektiv for oss andre.

Anonymous poster hash: 84621...356

[AnonymBruker]

Å legge ut noe sånt lukket er en ting, men mange flere enn de som "liker" statusoppdateringene får det opp. Det syns jeg er problematisk. Mange tiåringer har profil på facebook, og jeg syns de skal få slippe å få opp sånne ting som de ikke har søkt etter en gang.

Jeg er også enig i det andre her sier om at man får se noe man ikke nødvendigvis vil se, og at det føles som man tråkker langt inn i et barns intimsfære. En blogg, som kreftsyke Regine sin blogg som hun skrev selv, den velger man selv å gå inn på. Dette får man opp på facebook om en fjern venn har likt en oppdatering. Og Regine valgte selv hva hun ville dele, og at hun ville dele noe. Det var hennes liv.

Anonymous poster hash: c3d9b...2c8

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for personhets.

Daenerys, mod.