Skrikekur.....

[AnonymBruker]

Vi startet med nattavvening av flaske på vår datter på 15 mnd natt til torsdag. Hun får vann om hun er tørst, ikke noe annet. selvsagt protester hun. Vi går inn hvert 5.minutt og snakker rolig til henne , før vi går ut igjen.

Etter hva jeg har skjønt vil barnet raskt ha kortere perioder på nettene hvor det protesterer, og etter kun 3 netter sover det igjennom.......

her hos oss går det motsatt vei. FØrste natten holdt hun på en snau time, neste natt ble det to timer og i natt var det nesten 3 timer før hun sovnet igjen. Dette kjennes ikke riktig ut, og vi lurer nå på om vi skal vente med avvenningen eller om vi skal fortsette resten av uken for å se om det snur....

De som mener det kun tar 3 dager kan ikke vite hva de snakker om !!!!!!!!

Anonymous poster hash: 492f7...634

[AnonymBruker]

Vi har holdt på noen mnd og det blir ikke bedre her hvertfall. Hun godtar vann, men våkner like ofte.. Men vi tar henne opp da, så sovner hun igjen på fanget. Det å la henne ligge i sengen å skrike byr meg helt i mot, og strider helt med min magefølelse. Så da får det heller ta den tiden det tar. (Vi fikk også høre 3dager av helsesøster, bullshit!)

Anonymous poster hash: f5b1b...9f7

[AnonymBruker]

Du vurderer ikke å ta hintet om at hun kanskje virkelig ER sulten, og fortsatt trenger denne nattflasken?

Anonymous poster hash: 92aa8...afc

[Gjest pysepusen]

Hvorfor driver dere med skrikekur samtidig som avvenning?

[AnonymBruker]

Vi følger råd fra hs her i huset i forhold til nattavvenning. ....har begynt å lure på om hun fremdeles er sulten siden det er så mye styr......kan vi i såfall begynne på igjen og utsette nok en gang? Vil ikke det bare forvirre snuppa? Hun er jo snart året og burde kunne klare seg uten mat får jeg vite av hs og venner.....er virkelig forvirret ig lei meg på hennes vegne men som førstegangs mor er det vanskelig å gjøre det riktige....

Anonymous poster hash: 492f7...634

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde bare gitt henne mat. Og jeg hadde ALDRI brukt skrikekur.

[Stinelin]

Hvorfor i all verden skal dere vente 5min før dere går inn? Hva er filosofien bak det?

Synes skrikekur er forkastelig. HS anbefalte det her også, men det har vært helt uaktuelt.

[Harlekin]

Enig med de to siste, gi henne nå melk da! Og skrikekur er rett og slett helt feil. Er det så veldig viktig at hun slutter med melk på natten nå?

[AnonymBruker]

Min på 13mnd våkner annenhver time ca og krever pupp. Nekter å tro at hun er sulten. Spiser godt om dagen. Dette er bare en uvane. Vi bestemte oss for å slutte. Masse skriking, men pappaen tok henne jo opp, tilbyr vann osv. Mye skriking på fanget her. Så på en måte er det jo en skrikekur da? Men aldri alene og tas alltid opp. Hadde det bare vært en gang om natten hadde hun fått. Er ikke så enkelt som mange her vil ha det til...

Anonymous poster hash: f5b1b...9f7

[Stinelin]

Min på 13mnd våkner annenhver time ca og krever pupp. Nekter å tro at hun er sulten. Spiser godt om dagen. Dette er bare en uvane. Vi bestemte oss for å slutte. Masse skriking, men pappaen tok henne jo opp, tilbyr vann osv. Mye skriking på fanget her. Så på en måte er det jo en skrikekur da? Men aldri alene og tas alltid opp. Hadde det bare vært en gang om natten hadde hun fått. Er ikke så enkelt som mange her vil ha det til...

Anonymous poster hash: f5b1b...9f7

Vi hadde en som krevde melkeflaske annenhver time frem til vi nattavvendte ved 11 mnd, så jeg mener ikke på noen måte at det er enkelt. Det jeg reagerer på er at noen sier de venter i x antall minutter før de går inn til barnet. Hvorfor?

Jeg forstår at nattavvenning som regel fører med seg gråt, men forstår ikke hvorfor man skal gjøre det verre enn nødvendig for barnet. Det som er enda verre er alle de som venter i x antall minutter, går inn og ut x antall ganger, og ender med å gi barnet melk. Om man skal være så inkonsekvent kunne man like gjerne ammet/ gitt flaske med en gang, og sovet videre...

[AnonymBruker]

Ts her.....skjønner vi er på tynn is her....vi er første gang foreldrene og har valgt å stole på hs og hun sa hvert 5min......skjønner nå på dere erfarene foreldre at vi skal ta henne opp når hun gråter og roe henne med en gang! For det blir hun jo ikke avhengig av.....unnskyld, men jeg blir litt provosert når alt jeg får tilbake er følelsen av at det vi gjør er galt. Vi synes det er vanskelig nok allerede....

Anonymous poster hash: 492f7...634

[AnonymBruker]

Vi fikk beskjed av helsesøster om å droppe nattflaske når gutten var 8 mnd, hennes argument var at mat spiser man om dagen og at det ikke er bra for tennene (greit nok)....

Anonymous poster hash: 87ef8...ba3

[AnonymBruker]

Hei på deg, jeg er nok den mammaen som andre her inne vil mene er slem, hjerteløs og grusom. Fordi jeg sier nei, ikke gi henne mat og for all del ta henne ikke opp av sengen, hun er stor nok til og forstå hva gråting kan føre til( altså hun får viljen sin)

Nå har dere kommet inn i en liten ond sirkel hvor dere kommer ofte inn til henne, dere er litt usikkere på hva dere skal si og gjøre, og prøver og trøste henne kansje!? hun vet at om hun gråter høyt og lenge så kommer dere inn med gjevne mellomrom, dette blir da hennes trygghet og hun klarer ikke vente lengre enn 5 min fordi det er deres grense.

Jeg med mine barn, som jeg har gjort på alle, har ved 8 mnd til 12 mnd alders vært svert konsekvent på at når jeg har startet med avvenning så snur jeg ikke.

hør litt etter på gråten hennes, er det sutring som når hun vil ha noe ellers på dagen, eller er det gråt som om hun er engstelig og redd, sutrer hun så ville ikke jeg gått inn, her i huset har det sjeldent tatt lengre enn 3 til 4 netter før det var helt stille og rolig, gjør noe koselig mens hun ligger i sengen, syng en sang, dulle litt med henne, få henne i godt humør, så sengen blir ett positivt sted å være, ha en fast rutine ved legging, tannpuss, bleieskift, på med nattpysj, synge natta sang, også sier du natta og går rolig og stille ut,

Går sutring over i gråt g¨år du inn, legger henne ned og bare viser henne at dere er der, går rolig ut igjen, trenger ikke si noe, siden det er natta, ikke sette på noe mere lys, for det er natta.

ettervært forstår de at dere er der, men sutring hjelper ikke og de får det ikke som de vil lykke til.

og jeg er forberedt på mye kjeft her nå, men må si at etter min avvenning har ingen av våre barn hatt noe problem ved leggingen, andre sier de er helt imponerte over hvor greit barna legger seg her i huset så er trygg på at vi har gjort det rette

Anonymous poster hash: a8b91...1e4

[AnonymBruker]

Hvis ungen fortsatt trenger mat om natten og er sultent, hvorfor nekte det å spise? Og om det er tørst, hvorfor nekte? Om ungen ikke klarer å sovne igjen fordi det er utrygt på noe vis (drøm, mørkt og ensomt, en lyd de våknet av), hvorfor nekte den trygghet?

Jeg skjønner at man setter grenser for en 2-åring som prøver seg, det gjør jeg også. Men jeg nekter fortsatt ikke min på 2,5 vann om natten, om hun ber om det. Ja, hun må holde seg i sengen og legge seg etterpå, men hun får da vann å drikke! Eller får sitte litt på armen og kose, om hun bare våkner og er lei seg. Hun har såklart prøvd seg flere ganger, men det hjelper lite. Vi står ikke opp eller begynner å fjase, men kos og trøst får hun selvfølgelig.

En baby har et helt annet søvnmønster enn voksne. De har hyppigere søvnsykluser, og våkner lettere mellom dem. En baby klarer ikke å resonnere seg frem til at "nå er det fortsatt natta, jeg skal sove i noen timer til". Eller "klokken er allerede 5, om jeg bare sover en liten time til, så skal jeg stå opp og spise frokost, det klarer jeg å vente på" slik som vi ville tenkt. Så selvfølgelig blir det vanskelig å avvenne, når ungen f.eks er kjempesulten og ikke klarer å skjønne hvorfor i all verden den ikke bare kan få litt mat i magen, og sove videre..

Anonymous poster hash: 92aa8...afc

[Stinelin]

Ts her.....skjønner vi er på tynn is her....vi er første gang foreldrene og har valgt å stole på hs og hun sa hvert 5min......skjønner nå på dere erfarene foreldre at vi skal ta henne opp når hun gråter og roe henne med en gang! For det blir hun jo ikke avhengig av.....unnskyld, men jeg blir litt provosert når alt jeg får tilbake er følelsen av at det vi gjør er galt. Vi synes det er vanskelig nok allerede....

Anonymous poster hash: 492f7...634

Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig, det ER det! Man får ulike råd hver gang man spørrer, men jeg er opptatt av å vurdere rådene jeg får, spørre om filosofien bak, og ikke ta alt for god fisk selv om HS sier det. Jeg har fått råd fra HS som kun begrunnes i at, "Det står i denne boka". Det blir for tynt for min del.

Og jeg anser ikke meg selv som en erfaren mamma, men vi har slitt mye med søvn og jobbet oss igjennom det. Nå er gutten vår 17 mnd og sover veldig bra, både natt og dag, så noe riktig håper jeg vi har gjort.

Kan bare si hvordan vi har gjort det, men husk at alle er ulike, både barn og foreldre.

Utgangspunktet (11mnd) var at han krevde melk annenhver time hele natta, og vi prøvde å drøye måltidene med diverse tiltak, men ga opp og skjønte at vi måtte kutte tvert for at det skulle bli forutsigbart for gutten. Han lå da i egen seng ved siden av dobbeltsenga vår. Før vi startet følte vi oss sikre på at han spiste nok på dagtid.

Når han våknet fikk han vann på flaske, smokk og bamse (som er det som roer han best utenom melkeflaske), og jeg la en hånd på han gjennom sprinklene slik at han visste at jeg var der. Han ble illsint av vannet, og skrek ei stund før han sovnet. Etter tre slitsomme netter begynte han å skjønne tegninga, og roet seg fortere. Tok han aldri opp av senga, det gjør vi aldri (med mindre det er oppkast eller eksplosjonsartet bæsj).

Etter ei uke våknet han fortsatt, men sovnet igjen med smokk og bamse. På denne tiden begynte han å spise mer på dagtid, og ble dermed mindre sulten på natta.

Jeg valgte å ta meg av nattavvenninga selv, siden jeg er den staeste av oss, og den som tåler nattevåk best av meg og mannen.

Etter noen måneder (lå da på eget rom) begynte han å tulle i legginga, stod i senga og ropte/ sutret/ gråt etter oss. Vi fulgte magefølelsen og gikk inn til han umiddelbart, la han ned, ga han smokken, og gikk ut. Gjentok dette i det uendelige! Inn og ut sikkert 40 ganger, veldig slitsomt, men effektivt. Han hadde vannflaske tilgjengelig. Etter noen kvelder la han seg rett ned og sovnet.

Min filosofi bak dette er at han får trygghet ved at vi kommer inn, men han oppnår ikke noe spennende uansett. Han har vann, så jeg vet at han ikke er tørst. Sørget for at han spiste godt gjennom dagen, og særlig kveldsmat, slik at jeg visste helt sikkert at han ikke var sulten heller. Da er det lettere å være sikker og konsekvent.

Samme når han våkner fordi han har mista smokken. Går inn, gir smokken og går ut. Dette løste seg av seg selv da vi begynte med smokksnor, slik at han får tak i smokken selv (vet dette er omdiskutert, men det blir opp til hver enkelt).

Aner ikke om noe av dette var til hjelp for deg TS. Hovedsaken er at man tenker igjennom løsningene, hvorfor gjør man slik og slik, hva tenker barnet, og hva føles riktig? Ikke ta alt HS sier for god fisk, det er du som kjenner barnet ditt best. Jeg tror på at om man er sikker på at løsningen er riktig, vil man klare å være konsekvent, og dermed komme raskere i mål. Tenk igjennom og planlegg før du begynner, i stedet for å ta ting etterhvert .Det er vanskelig å være konstruktiv kl.3 om natta...

Vil tro at dere kanskje må jobbe mer enn oss, siden barnet er endel større. Lykke til!

[Silfen]

Hadde en som var våken 8-10 ganger pr natt og det tok tre dager med avvenning av den uvanen før han sov selv. Jeg var tilstede hele tiden, men han fikk ikke komme opp. Det var ikke spising, eller smokkmisting, han var bare våken og ville ha kos. Han var omtrent 11 mnd. Skrek 4 timer, 2 timer, 1 time og fjerde natten sov han gjennom og gjorde det siden. Sier seg selv at når barn er våken så vanvittig mye, så går det utover helsen til foreldrene også. Naboene orker ikke ta kampen med sitt barn, som nå er 15 mnd og de er utslitte. Bedre å være sliten noen dager, tenker jeg, fremfor konstant, både for foreldre og barn.

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg TS, men vi sliter med noe lignende, derfor skriver jeg det likevel: Det er faktisk ikke sånn at alle barn begynner å sove natten gjennom bare fordi de er nattavvent.

Mitt barn ble nattavvendt ved 11 måneder, men nå, 6 måneder etter, våkner h*n fortsatt minst 2-3 ganger hver eneste natt og må trøstes/roes igjen av enten meg eller mannen min for å greie å sovne. Vi tar h*n heller aldri opp av sengen, sitter der til h*n sovner igjen etter en del hyling, noe som kan ta alt fra 10 til 30 minutter. H*n tar ikke smokk, og bamser, kosekluter o.l. har aldri vært interessant. Vi har dermed ikke noe vi kan "avlede" h*n med når h*n skriker om natten heller.

Vi vurderer nå skrikekur, og når ingenting annet nytter, mener jeg faktisk at det nok kan ha noe for seg. Men alle dere som har barn som har sovet natten gjennom etter 3 mdager eller en uke med ståk mener vel at jeg er verdens grusomste forelder og burde vært meldt til barnevernet, bare for å i det hele tatt tenke tanken

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[Stinelin]

Vår gutt sover, men våkner ofte i løpet av natten, og da legger vi oss i en seng ved siden av, så sover vi videre. For vår del er det luksus bare å slippe å blande flasker osv., så det er helt greit. Men hvor mye skal man forvente av små barn? Trodde det vanlig at de våknet om natta når de er små.

Å la han skrike alene på rommet ser jeg som et tillitsbrudd fra vår side, han skal vite at vi alltid kommer om han skriker, uansett grunn. (Litt sutring blir noe annet)

Han er 17 mnd og sover natta gjennom i snitt annenhver natt.

[AnonymBruker]

Vår gutt sover, men våkner ofte i løpet av natten, og da legger vi oss i en seng ved siden av, så sover vi videre. For vår del er det luksus bare å slippe å blande flasker osv., så det er helt greit. Men hvor mye skal man forvente av små barn? Trodde det vanlig at de våknet om natta når de er små.

Å la han skrike alene på rommet ser jeg som et tillitsbrudd fra vår side, han skal vite at vi alltid kommer om han skriker, uansett grunn. (Litt sutring blir noe annet)

Han er 17 mnd og sover natta gjennom i snitt annenhver natt.

Ja nettopp, og den setningen jeg har uthevet her, er jo mye av cluet for hvorfor det funker for dere å gjøre det sånn. Mitt barn er som sagt like gammelt som ditt, og det sover ALDRI (og da mener jeg aldri, som i at det aldri noensinne har skjedd) natten gjennom. Vi får dermed aldri mulighet til å sove godt og hente oss inn. Jeg er i tillegg mye alene med h*n fordi mannen har en jobb som gjør at han i lange perioder må være borte hjemmefra.

Kan dere fortsatt ikke forstå hvorfor noen etter hvert begynner å vurdere skrikekur?

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[Stinelin]

Kan dere fortsatt ikke forstå hvorfor noen etter hvert begynner å vurdere skrikekur?

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Nei. Som sagt: Å la han skrike alene på rommet ser jeg som et tillitsbrudd fra vår side, han skal vite at vi alltid kommer om han skriker, uansett grunn. (Litt sutring blir noe annet)

Forstår veldig godt at det er slitsomt, vi har hatt vår del med nattevåk. Men jeg ville heller funnet andre løsninger, evt. akseptert situasjonen, enn å la han skrike.