Samvær under tilsyn

[Kontormus]

Vi vet ingenting om hvordan eller hvorfor barnet føler slik det gjør, så vi kan ikke uten videre gå ut i fra at ting ville vært bedre med mer samvær. At far ønsker å tilbringe mer tid sammen med barnet er faktisk ikke grunn i seg selv til å utvide samværet. Barnet bor i fosterhjem, og vi vet ingenting om hva h*n sliter med eller har behov for, det er ikke gitt at mer samvær er positivt for barnet selv om det er et sterkt ønske fra far.

Anonymous poster hash: 806ac...067

Nei, ingenting er gitt. Vi vet ikker mer enn det TS skriver.

Skjønner ikke vitsen i å kverulere på det.

[AnonymBruker]

Barnet føler seg usikker, hvllket ikke er rart når de bare ser hverandre 3 timer hver 3. måned. Med andre tilstede.

Jeg forsto det slik at de holder igjen uovervåket samvær fordi barnet ikke er trygt nok. En naturlig konsekvens ville da vært at de så hverandre oftere. Nødvendigvis med tilsyn i første omgang.

Men det kan være bekvemt for Barnevernet og la være å gå inn for det, og å nekte far og barn og bli kjent kan være like skadelig som å "beskytte" barnet fra sin far.

Så ja, det kunne kanskje være lurt å benytte seg av noen med juridiske muskler for å få dem til virkelig å vurdere det.

Vi vet ingenting om hvordan eller hvorfor barnet føler slik det gjør, så vi kan ikke uten videre gå ut i fra at ting ville vært bedre med mer samvær. At far ønsker å tilbringe mer tid sammen med barnet er faktisk ikke grunn i seg selv til å utvide samværet. Barnet bor i fosterhjem, og vi vet ingenting om hva h*n sliter med eller har behov for, det er ikke gitt at mer samvær er positivt for barnet selv om det er et sterkt ønske fra far.

Anonymous poster hash: 806ac...067

*signeres*

Begynte å skrive et svar selv, så la jeg merke til at ditt svar i grunn sa akkurat det jeg selv ville si

Vi vet ingenting om forhistorien her. Ingenting om hva barnet har gjennomlevd og vært utsatt for. Hvor er f.eks mor? Dette barnet har nok opplevd omsorgsvikt på flere plan, med unge foreldre og rusmisbruk. Det skal tross alt litt til før et barn blir plassert i fosterhjem.

Selv om samboeren til TS nå har skikket seg, kan barnet fremdeles slite med ballasten fra tidlig barndom. Vi vet ingenting om hvor skadet dette barnet er.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[AnonymBruker]

Nei, ingenting er gitt. Vi vet ikker mer enn det TS skriver.

Skjønner ikke vitsen i å kverulere på det.

Det er ikke kverulering å påpeke at de fleste som har svart i denne tråden faktisk har totalt glemt å tenke på saken fra barnets side.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[Cordelia]

Hvorfor kan ikke folk svare TS konstruktivt, istedet for å anta en masse saker de ikke egentlig har noe med?

Ta kontakt med advokat TS, da får dere en med litt mer peiling på slike saker.

[AnonymBruker]

Med tanke fars historie som rusmisbruker, og (slik jeg forstår det) lite samvær før far ble rusfri, er det en selvfølge at barnevernstjenesten er forsiktige med å slippe opp. De har selvsagt barnets behov som førsteprioritet, og er nødt til å tenke på alt som potensielt vil kunne skje hvis de åpner opp for samvær uten tilsyn. Hva om de tillater dette og far f.eks begynner å ruse seg igjen? Hvem skal da fange opp dette, og ivareta barnet? Det er enklere å utvide enn å innskrenke (krever vedtak i nemda), og det er klart de vil være på den sikre siden før de eventuelt slipper opp. Barn som har skiftet omsorgspersoner er sårbare, og det skylder dere barnet å ta hensyn til. Gi det tid. Anonymous poster hash: 122f5...d65

Enig i dette.

Hvis far har hatt samvær i 1,5 år, og fire ganger i året, vil vel det bety at de har truffet hverandre seks ganger? Det er ikke mye, med tanke på forhistorien. Jeg skjønner godt at dere ønsker samvær uten tilsyn, men det er forståelig at bv holder igjen. Gi det et år til, og luft saken på nytt igjen da.

Anonymous poster hash: 1b5b9...370

[AnonymBruker]

Nei, ingenting er gitt. Vi vet ikker mer enn det TS skriver.

Skjønner ikke vitsen i å kverulere på det.

Jeg oppfatter ikke det innlegget som kverulering, men som en refleksjon rundt at sånne situasjoner kan være mer kompliserte enn det første man tenker. Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt på at det kunne være negativt eller vanskelig for barnet med mer samvær med far under tilsyn, men for et barn som antagelig har opplevd ting som gjør det sårbart i forbindelse med tilknytning, tillit osv kan det være problematisk det også.

Dersom TS og faren til barnet ønsker en god dialog med barnevernet tror jeg uansett det er lurt å starte med å høre om mer samvær under tilsyn i første omgang, og be BV begrunne hvorfor/hvorfor ikke det er mulig. Samtidig ville jeg vel sagt noe om hva jeg ønsket på sikt. Nå tror jeg vel at i noen tilfeller vil det ikke være aktuelt med mer ordinært samvær, omsorg osv selv om forelderen på et tidspunkt fungerer bra, fordi det er fare for at man svikter igjen - noe som selvsagt skader barnet veldig. Å gjenopprette brutt tillit, for så å bryte den igjen, er en risiko en skal være svært forsiktig med å ta... da er det bedre at det går utover den voksne.

Anonymous poster hash: 5c37e...214

[Kontormus]

Jeg oppfatter ikke det innlegget som kverulering, men som en refleksjon rundt at sånne situasjoner kan være mer kompliserte enn det første man tenker. Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt på at det kunne være negativt eller vanskelig for barnet med mer samvær med far under tilsyn, men for et barn som antagelig har opplevd ting som gjør det sårbart i forbindelse med tilknytning, tillit osv kan det være problematisk det også.

Dersom TS og faren til barnet ønsker en god dialog med barnevernet tror jeg uansett det er lurt å starte med å høre om mer samvær under tilsyn i første omgang, og be BV begrunne hvorfor/hvorfor ikke det er mulig. Samtidig ville jeg vel sagt noe om hva jeg ønsket på sikt. Nå tror jeg vel at i noen tilfeller vil det ikke være aktuelt med mer ordinært samvær, omsorg osv selv om forelderen på et tidspunkt fungerer bra, fordi det er fare for at man svikter igjen - noe som selvsagt skader barnet veldig. Å gjenopprette brutt tillit, for så å bryte den igjen, er en risiko en skal være svært forsiktig med å ta... da er det bedre at det går utover den voksne.

Anonymous poster hash: 5c37e...214

Saken var at det var tatt forbehold, men likevel ble jeg arrestert for å anta at det var så greit som det ble beskrevet.

Mens å spekulere i også mors har begått omsorgssvikt (mor er ikke nevnt i HI) og at far kan "sprekke" og trenger et år til, det er visst helt ok.

Men greit, spekuler i vei...

[AnonymBruker]

Saken var at det var tatt forbehold, men likevel ble jeg arrestert for å anta at det var så greit som det ble beskrevet.

Mens å spekulere i også mors har begått omsorgssvikt (mor er ikke nevnt i HI) og at far kan "sprekke" og trenger et år til, det er visst helt ok.

Men greit, spekuler i vei...

Jeg skrev det innlegget du reagerte på som kverulering, men jeg har ikke spekulert i hverken mor eller fars rolle, jeg prøver bare å belyse at barnets situasjon kan se helt annerledes ut enn fars situasjon i dette tilfellet. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem som eventuelt har gjort hva.

Anonymous poster hash: 806ac...067

[AnonymBruker]

Vi er i en lignende situasjon med min mann og hans eldste datter. Han hadde aldri foreldrerett på henne pga manglende underskrift fra mor (han var svært ung da hun ble født) og da datteren ble tatt fra moren fikk ikke han omsorgen (student, ingen jobb osv, fortsatt veldig ung). Dette er mange år siden og han får fortsatt ikke mer samvær fordi bv mener det blir for mye for jenta siden hun har samvær med begge foreldrene hver for seg. Dette på tross av at jenta selv gir uttrykk for at hun trivs sammen med både faren, meg og våre to barn (altså hennes søsken), hun har også spurt om hun kan få overnatte hos oss. Bv sier nei til både hyppigere og lengre samvær. Vi har vært gjennom en rettsak for å få mer samvær og tapt med den begrunnelsen at det kan bli for mye for jenta.

Vi har også hatt problemer med saksbehandlerene, har hatt veldig mange, noe som fører til at det ikke er noen som har god kjennskap til saken og det er dermed vanskelig å få informasjon om vi lurer på noe.

Bv sendte faktisk en bekymringsmelding til bv i vår kommune da vår eldste datter ble født. Grunnlag? At hans eldste er under bv. Står svart på hvitt i bekymringsmeldingen... Saken ble henlagt med en gang da, etter samtaler med oss og helsestasjonen, men jeg må innrømme at det satte en støkk i meg. Jeg syns det er flott at vi har et barnevern, men syns det er fryktelig trist når det ikke fungerer som det skal. Noe må jo skurre når overgripere og narkomane har barna sine boende hos seg mens min mann som er en flott far knapt får se barnet sitt. (Barnevernet har selv kommentert fint samspill mellom han og barna, både våre og hans eget.)

Anonymous poster hash: 62a68...3c7

[AnonymBruker]

Vi er i en lignende situasjon med min mann og hans eldste datter. Han hadde aldri foreldrerett på henne pga manglende underskrift fra mor (han var svært ung da hun ble født) og da datteren ble tatt fra moren fikk ikke han omsorgen (student, ingen jobb osv, fortsatt veldig ung). Dette er mange år siden og han får fortsatt ikke mer samvær fordi bv mener det blir for mye for jenta siden hun har samvær med begge foreldrene hver for seg. Dette på tross av at jenta selv gir uttrykk for at hun trivs sammen med både faren, meg og våre to barn (altså hennes søsken), hun har også spurt om hun kan få overnatte hos oss. Bv sier nei til både hyppigere og lengre samvær. Vi har vært gjennom en rettsak for å få mer samvær og tapt med den begrunnelsen at det kan bli for mye for jenta. Vi har også hatt problemer med saksbehandlerene, har hatt veldig mange, noe som fører til at det ikke er noen som har god kjennskap til saken og det er dermed vanskelig å få informasjon om vi lurer på noe. Bv sendte faktisk en bekymringsmelding til bv i vår kommune da vår eldste datter ble født. Grunnlag? At hans eldste er under bv. Står svart på hvitt i bekymringsmeldingen... Saken ble henlagt med en gang da, etter samtaler med oss og helsestasjonen, men jeg må innrømme at det satte en støkk i meg. Jeg syns det er flott at vi har et barnevern, men syns det er fryktelig trist når det ikke fungerer som det skal. Noe må jo skurre når overgripere og narkomane har barna sine boende hos seg mens min mann som er en flott far knapt får se barnet sitt. (Barnevernet har selv kommentert fint samspill mellom han og barna, både våre og hans eget.) Anonymous poster hash: 62a68...3c7

For det første; hvis du vet om overgripere og narkomane som ikke har omsorgsevne men som likevel har barn boende hos seg bør du melde fra om dette. Det er iallefall ikke sånn at barnevernet lar barn bo under slike forhold fordi de prioriterer barn som har tilsynelatende flotte mødre og fedre.

I motsetning til deg så synes jeg ditt eksempel viser at barnevernet fungerer som det skal, ettersom saken Bøe henlagt med en gang da de så at det ikke var grunn til bekymring. Eller vil du at de skal droppe å undersøke? Jeg vil tro de ikke visste nok om far til bare å ta den sjansen.

Jeg synes dere skal høre på det barnevernet sier om at det kan bli for mye for jenta, det er faktisk et viktig poeng. Selv om det er koselig er det mange barn som synes samvær er anstrengende og som bruker mye tid før og etter på å bearbeide inntrykkene, slik at de sliter i dagliglivet. Hvis det da er samvær med begge foreldrene hver for seg med jevne mellomrom sier det seg selv at de tar på. Jeg tviler ikke på at jenta sier det er koselig med samvær, og at hun mener det også, men det er ikke det samme som at det nødvendigvis hadde vært bra med enda mer samvær. Her synes jeg dere burde prøve å sette dere inn i hennes situasjon.

Anonymous poster hash: 806ac...067

[AnonymBruker]

Vi er i en lignende situasjon med min mann og hans eldste datter. Han hadde aldri foreldrerett på henne pga manglende underskrift fra mor (han var svært ung da hun ble født) og da datteren ble tatt fra moren fikk ikke han omsorgen (student, ingen jobb osv, fortsatt veldig ung). Dette er mange år siden og han får fortsatt ikke mer samvær fordi bv mener det blir for mye for jenta siden hun har samvær med begge foreldrene hver for seg. Dette på tross av at jenta selv gir uttrykk for at hun trivs sammen med både faren, meg og våre to barn (altså hennes søsken), hun har også spurt om hun kan få overnatte hos oss. Bv sier nei til både hyppigere og lengre samvær. Vi har vært gjennom en rettsak for å få mer samvær og tapt med den begrunnelsen at det kan bli for mye for jenta.

Vi har også hatt problemer med saksbehandlerene, har hatt veldig mange, noe som fører til at det ikke er noen som har god kjennskap til saken og det er dermed vanskelig å få informasjon om vi lurer på noe.

Bv sendte faktisk en bekymringsmelding til bv i vår kommune da vår eldste datter ble født. Grunnlag? At hans eldste er under bv. Står svart på hvitt i bekymringsmeldingen... Saken ble henlagt med en gang da, etter samtaler med oss og helsestasjonen, men jeg må innrømme at det satte en støkk i meg. Jeg syns det er flott at vi har et barnevern, men syns det er fryktelig trist når det ikke fungerer som det skal. Noe må jo skurre når overgripere og narkomane har barna sine boende hos seg mens min mann som er en flott far knapt får se barnet sitt. (Barnevernet har selv kommentert fint samspill mellom han og barna, både våre og hans eget.)

Anonymous poster hash: 62a68...3c7

Den nye hjemkommunen til vårt fosterbarn sin biologiske mor fikk også bekymringsmelding da hun ble gravid på nytt. Heldigvis, for hun er narkoman. Og hvem skulle fanget opp dette, hvis ikke barnevernet i hennes forrige hjemkommune hadde sagt ifra?? At de gjorde det i deres tilfelle, og deretter henla da de så at alt var som det skulle, sier meg at barnevernet fungerer.

Angående din manns eldste datter: det er mulig hun trives med samværene, men kan det være at hun har det greit med hyppigheten som den er? Hva hun gir uttrykk for trenger ikke nødvendigvis harmonere med hvordan man ser hun reagerer.

Den dere burde forbanne oppi dette, er jo mor, og det faktum at hun har fratatt far og datter muligheten til samvær helt fra starten. Barnevernets jobb er jo å ivareta jentas interesser slik situasjonen er blitt.

Anonymous poster hash: 122f5...d65

[AnonymBruker]

Den nye hjemkommunen til vårt fosterbarn sin biologiske mor fikk også bekymringsmelding da hun ble gravid på nytt. Heldigvis, for hun er narkoman. Og hvem skulle fanget opp dette, hvis ikke barnevernet i hennes forrige hjemkommune hadde sagt ifra?? At de gjorde det i deres tilfelle, og deretter henla da de så at alt var som det skulle, sier meg at barnevernet fungerer.

Angående din manns eldste datter: det er mulig hun trives med samværene, men kan det være at hun har det greit med hyppigheten som den er? Hva hun gir uttrykk for trenger ikke nødvendigvis harmonere med hvordan man ser hun reagerer.

Den dere burde forbanne oppi dette, er jo mor, og det faktum at hun har fratatt far og datter muligheten til samvær helt fra starten. Barnevernets jobb er jo å ivareta jentas interesser slik situasjonen er blitt.

Anonymous poster hash: 122f5...d65

Vi forbanner egentlig ingen. Ja, det er fryktelig surt at det er mor som har satt jenta i en slik situasjon når hun faktisk kunne bodd hos oss og hatt det fint hos pappaen sin, men hun var også svært ung da hun fikk datteren. Hun var heller ikke sammen med mannen min, de har aldri vært sammen, så det er nok også en grunn.

Vi skulle jo ønske hun kunne fått være hos oss en helg om hun hadde hatt lyst hvertfall, men det er ikke noe vi presser på om. Jeg syns min mann har opptredd beundringsverdig oppi alt dette her, han sluttet å kjempe om omsorgen og fokuserte heller på samvær da jenta ble litt eldre og så på fosterfamilien som sin familie istedenfor å insistere på at hun skal flytte til han som hun egentlig ikke kjenner så godt.

Anonymous poster hash: 62a68...3c7

[AnonymBruker]

Vi forbanner egentlig ingen. Ja, det er fryktelig surt at det er mor som har satt jenta i en slik situasjon når hun faktisk kunne bodd hos oss og hatt det fint hos pappaen sin, men hun var også svært ung da hun fikk datteren. Hun var heller ikke sammen med mannen min, de har aldri vært sammen, så det er nok også en grunn.

Vi skulle jo ønske hun kunne fått være hos oss en helg om hun hadde hatt lyst hvertfall, men det er ikke noe vi presser på om. Jeg syns min mann har opptredd beundringsverdig oppi alt dette her, han sluttet å kjempe om omsorgen og fokuserte heller på samvær da jenta ble litt eldre og så på fosterfamilien som sin familie istedenfor å insistere på at hun skal flytte til han som hun egentlig ikke kjenner så godt.

Anonymous poster hash: 62a68...3c7

Det synes jeg høres ut som en veldig fornuftig tilnærming.

Anonymous poster hash: 122f5...d65

[AnonymBruker]

Saken var at det var tatt forbehold, men likevel ble jeg arrestert for å anta at det var så greit som det ble beskrevet.

Mens å spekulere i også mors har begått omsorgssvikt (mor er ikke nevnt i HI) og at far kan "sprekke" og trenger et år til, det er visst helt ok.

Men greit, spekuler i vei...

Jeg har ikke sagt noe om mors rolle, det vet vi jo ikke noe om. At et barn som bor i fosterhjem (altså hverken hos mor eller far) og har svært begrenset samvær, under tilsyn, med sin far, antagelig har opplevd ting som gjør det nokså sårbart og at mor av ukjente årsaker heller ikke er regnet som en egnet forelder, er vel knapt å spekulere.

Anonymous poster hash: 5c37e...214

[Kontormus]

Jeg har ikke sagt noe om mors rolle, det vet vi jo ikke noe om. At et barn som bor i fosterhjem (altså hverken hos mor eller far) og har svært begrenset samvær, under tilsyn, med sin far, antagelig har opplevd ting som gjør det nokså sårbart og at mor av ukjente årsaker heller ikke er regnet som en egnet forelder, er vel knapt å spekulere.

Anonymous poster hash: 5c37e...214

Ok, så antar du da. Og ikke spekulerer. Beklager at jeg kunne ta så feil.

[AnonymBruker]

Ok, så antar du da. Og ikke spekulerer. Beklager at jeg kunne ta så feil.

Kjære vene...

Anonymous poster hash: 122f5...d65