Hvor var du da du var 23?

[Leanne]

Da jeg var 23 var jeg gift på 3året, mor til to barn 1 og 3år, utdannet førskolelærer og hadde fast jobb igang med mitt 2 jobbår etter utdanning

[AnonymBruker]

Som motsatts kan jeg svare at jeg er nå 23 år. Jeg er syk på 8.året med en alvorlig nevrologisk sykdom som heldigvis sjeldent er dødelig, men den tar like fullt fra meg livet. Jeg er sengeliggende og helt avhengig av elektrisk rullestol. Må ha hjelp til å dusje. Konsentrasjonen er såpass lav pga smerter at jeg ikke orker å studere noe. Jeg kommer aldri til å bli frisk med mindre det skjer et mirakel. Det er bittesmå sjanser for at jeg kanskje kan bli litt bedre, klare å dusje selv og gå litt, men sansynligheten er veldig liten. Jeg kommer nok aldri til å treffe en mann, så de to barna jeg alltid har drømt om kommer jeg ikke til å få.

Anonymous poster hash: 9316b...6a2

[AnonymBruker]

Da jeg var 23 hadde jeg avbrutt utdanningen min i utlandet grunnet depresjon, bodde i Oslo sammen med eksen min (dårlig forhold), gråt hver dag, jobbet noen timer i uka, var komplett avhengig av typen min, lot familien min tråkke på meg og var rett og slett så forbanna ulykkelig som noen kan være.

Nå er jeg 27, tar 2.året på universitetet som utvekslingsår på andre siden av kloden, jeg har nettopp blitt sammen med en kjekk, smart og fantastisk mann (som behandler meg som jeg var verdens 8.underverk), jeg følger drømmen min, har kuttet ut den giftige familien min, har flotte attester fra jobb og skole...jeg har aldri vært lykkeligere.

Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir "stor", men stresser ikke. Jeg elsker livet mitt slik som det her akkurat nå

Anonymous poster hash: a743b...7bd

[Kjempeliten]

Jeg er 24. Går siste året på bachelor nå. Bortsett fra det så er vel livet nogenlunde likt som ifjor

Har et lederverv på skolen, ferievikar på bensinstasjon.. Har diverse sommerjobber på cv-en bare.

Burde ta en master for å få mulighet til å få jobb innen det jeg studerer..

Ikke noe spesielt her egentlig. Null med penger (bare fra lånekassa) og aner ikke hva som kommer til å skje neste år.. Ikke verdens beste karakterer så kan ikke bare velge og vrake i studier.

Men jaja.. Jeg tar det som det kommer!