Farfar kaller seg for "farfar"

[AnonymBruker]

Hei

Jeg ble alene mens jeg gikk gravid med mitt første og eneste barn. Da barnet var 5mnd gammel møtte jeg en fantastisk mann og det ble fort oss. Han har stilt opp som pappa fra dag 1 og biologisk far er ikke inne i bildet.

Mannen min er altså pappaen til barnet mitt (men ikke biologisk). Vi giftet oss tidlig i 2013 og er som en helt vanlig familie. I sommer søkte også mannen min om stebarnsadopsjon så vi håper på at han snart også blir pappa på papiret.

Mannen min sin mor syns i starten det var rart, men hu har vendt seg til å være farmor for et barn som ikke er biologisk og hu er kjempe gla i barnet. Dette er hennes eneste barnebarn.

Mannen min sin far har jo da også fått et barnebarn og til nå trodde jeg at han syns det var greit å være farfar, men jeg tok vel feil... På bursdagskort til barnet som vi fikk i posten idag står det hilsen "farfar" og dette reagerer jeg på.

Det er helt greit om han ikke vil kalles farfar, men han kan ikke kalles "farfar". Tenker også på hvordan barnet vil reagere når han lærer å lese og ser at farfar ikke anser han som sitt barnebarn.

Har tidligere snakket med svigerfar om dette, men det går visst ikke inn. Vurderer å sette ned foten neste gang og si at hvis han ikke vil være farfar så får han heller bruke sitt eget navn.

Muligens jeg høres litt smålig ut, men barnet mitt har besteforeldre på min side, besteforeldre i en annen del av landet (ingen kontakt med disse, bf sine foreldre), besteforeldre på mannen min side (de er skilt og moren er gift på ny så det er da farmor, bestefar og svigerfar). Syns det blir mye surr og vil jo at han skal ha navn å forholde seg til. Svigerfar er tydeligvis ikke helt sikker på om han vil være farfar og da vet ikke jeg hva jeg skal kalle han ovenfor barnet.

Noen som har tips til en fin måte å ta opp dette med svigerfar på?

Anonymous poster hash: bee20...606

[Løvetanten]

Stress ned og la det gå seg til.

Herregud, det spiller null rolle for barn om han er farfar, "farfar" eller Petter. Det er jo du som lager leven, så hva er greia egentlig?

[AnonymBruker]

Stress ned og la det gå seg til.

Herregud, det spiller null rolle for barn om han er farfar, "farfar" eller Petter. Det er jo du som lager leven, så hva er greia egentlig?

Som nevnt, barnet må ha noe å forholde seg til. Hva skal jeg kalle han ovenfor barnet? Faren til pappa?

Anonymous poster hash: 4211e...dd9

[Lou Salome]

Mannen din bør vel ta det opp, uansett hva dere vil si. Kanskje han ønsker å være farfar, men er usikker på om dere synes det er greit. Det var sikkert ikke en veldig gjennomtenkt signatur han mente at skulle signalisere noe, men hvis han hadde veldig imot farfar-statusen og -navnet, ville han vel ha skrevet navnet sitt. Hyggelig at han sendte bursdagskort, da.

[kråkefjas]

Skaff deg noe reelt å bry deg om

[AnonymBruker]

Er jo merkelig at alle skal stille opp og være farfar for alle lausungene i Norge.

Anonymous poster hash: 5b058...981

[Gjest Ciegus]

Du overreagerer/overanalyserer noe voldsomt. Bare spør "farfar" hva han ønsker å bli kalt, og gå for det. Verre er det ikke. Det kommer ikke til å være noe problem for barnet, det kan jeg love deg.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg ble alene mens jeg gikk gravid med mitt første og eneste barn. Da barnet var 5mnd gammel møtte jeg en fantastisk mann og det ble fort oss. Han har stilt opp som pappa fra dag 1 og biologisk far er ikke inne i bildet.

Mannen min er altså pappaen til barnet mitt (men ikke biologisk). Vi giftet oss tidlig i 2013 og er som en helt vanlig familie. I sommer søkte også mannen min om stebarnsadopsjon så vi håper på at han snart også blir pappa på papiret.

Mannen min sin mor syns i starten det var rart, men hu har vendt seg til å være farmor for et barn som ikke er biologisk og hu er kjempe gla i barnet. Dette er hennes eneste barnebarn.

Mannen min sin far har jo da også fått et barnebarn og til nå trodde jeg at han syns det var greit å være farfar, men jeg tok vel feil... På bursdagskort til barnet som vi fikk i posten idag står det hilsen "farfar" og dette reagerer jeg på.

Det er helt greit om han ikke vil kalles farfar, men han kan ikke kalles "farfar". Tenker også på hvordan barnet vil reagere når han lærer å lese og ser at farfar ikke anser han som sitt barnebarn.

Har tidligere snakket med svigerfar om dette, men det går visst ikke inn. Vurderer å sette ned foten neste gang og si at hvis han ikke vil være farfar så får han heller bruke sitt eget navn.

Muligens jeg høres litt smålig ut, men barnet mitt har besteforeldre på min side, besteforeldre i en annen del av landet (ingen kontakt med disse, bf sine foreldre), besteforeldre på mannen min side (de er skilt og moren er gift på ny så det er da farmor, bestefar og svigerfar). Syns det blir mye surr og vil jo at han skal ha navn å forholde seg til. Svigerfar er tydeligvis ikke helt sikker på om han vil være farfar og da vet ikke jeg hva jeg skal kalle han ovenfor barnet.

Noen som har tips til en fin måte å ta opp dette med svigerfar på?

Anonymous poster hash: bee20...606

Forstår på en måte hva du mener, men jeg synes mannen din er den som bør ta dette med sin far, så får de bli enige om det blir farfar eller noe annet. Det er uansett ikke noe du kan bestemme, siden han ikke er biologisk farfar. Så enkelt kan det gjøres..............

Anonymous poster hash: 55173...56b

[Nephthys]

Ikke sikkert at mannen vet hva dere legger i "'ene? Man setter jo " rundt benevnelser som navnet på en bok, og om man skriver "Vi kalte ham bare for "farfar"". Kanskje han bare bruker det på den måten?

Endret 27. september 2013 av Nephthys

[AnonymBruker]

Mannen din bør vel ta det opp, uansett hva dere vil si. Kanskje han ønsker å være farfar, men er usikker på om dere synes det er greit. Det var sikkert ikke en veldig gjennomtenkt signatur han mente at skulle signalisere noe, men hvis han hadde veldig imot farfar-statusen og -navnet, ville han vel ha skrevet navnet sitt. Hyggelig at han sendte bursdagskort, da.

Vi har snakket med han om det tidligere ettersom han har gjort lignende tidligere.

Vet at dette kan virke som en utrolig stor filleting og det er det kanskje også, men for at barnet skal lære seg hvem som er hvem av nærpersoner kreves intensiv trening på dette. vi er godt i gang med å trene på nærpersoner og når svigerfar skal inn i denne treningen må vi vite sikkert hvilken rolle han ønsker å ha og hva vi skal lære barnet. Det har tatt oss 2år med trening før han forstod og begynte å si mamma og pappa så om svigerfar skal svinge mellom farfar og "ikke-farfar" så blir det vanskelig for oss å lære barnet og vanskelig for barnet å forholde seg til.

Kanskje jeg burde nevnt dette detaljert i HI, men sa det sånn at barnet trenger noe fast å forholde seg til, det ble kanskje galt.

Jeg forventer så absolutt ikke at svigerfar skal påta seg rollen som farfar, men han vet godt om barnets utfordringer og har alltid stått fritt for å kun kalle seg selv ved navn og han har aldri blitt påtvunget noe rolle i barnets liv.

Ts

Anonymous poster hash: 4211e...dd9

[Gjest Miranda2011]

Mitt søskenbarn giftet seg med ei dame som hadde to barn fra før, de var da 6 mnd og 2 år. De er voksne nå og ble behandlet akkurat på samme måte som de biologiske barnebarna ble, men de kalte alltid "stebesteforeldra" ved navn, har aldri hørt at det var noe problem med det.

[AnonymBruker]

Forstår på en måte hva du mener, men jeg synes mannen din er den som bør ta dette med sin far, så får de bli enige om det blir farfar eller noe annet. Det er uansett ikke noe du kan bestemme, siden han ikke er biologisk farfar. Så enkelt kan det gjøres.............. Anonymous poster hash: 55173...56b

Føler ikke jeg kunne bestemt dette selvom han var biologisk og jeg ønsker ikke bestemme noe sånt, jeg ønsker bare at han skal bestemme seg for hva han vil være. Er han farfar så er han farfar, er han ikke det så er han ikke det, men han kan ikke være en som svinger mellom disse to, det er forvirrende for barnet.

Mine foreldre er barnets biologiske besteforeldre og de gir fullstendig faen i barnet. Skulle ønske de var kjærlige besteforeldre for barnet mitt, men jeg kan ikke bestemme det, selvom de er biologiske.

Ts

Anonymous poster hash: 4211e...dd9

[AnonymBruker]

Vi har snakket med han om det tidligere ettersom han har gjort lignende tidligere.

Vet at dette kan virke som en utrolig stor filleting og det er det kanskje også, men for at barnet skal lære seg hvem som er hvem av nærpersoner kreves intensiv trening på dette. vi er godt i gang med å trene på nærpersoner og når svigerfar skal inn i denne treningen må vi vite sikkert hvilken rolle han ønsker å ha og hva vi skal lære barnet. Det har tatt oss 2år med trening før han forstod og begynte å si mamma og pappa så om svigerfar skal svinge mellom farfar og "ikke-farfar" så blir det vanskelig for oss å lære barnet og vanskelig for barnet å forholde seg til.

Kanskje jeg burde nevnt dette detaljert i HI, men sa det sånn at barnet trenger noe fast å forholde seg til, det ble kanskje galt.

Jeg forventer så absolutt ikke at svigerfar skal påta seg rollen som farfar, men han vet godt om barnets utfordringer og har alltid stått fritt for å kun kalle seg selv ved navn og han har aldri blitt påtvunget noe rolle i barnets liv.

Ts

Anonymous poster hash: 4211e...dd9

Trening på barnet? Dette skjønte jeg ikke, trenger barnet å trenes i å si mamma? Det kommer da automatisk? Trent i to år, skjønner fremdeles ingenting av dette jeg

Anonymous poster hash: 55173...56b

[Lou Salome]

Bare spør han hva han ønsker å bli kalt, og har han ingen bestemt oppfatning, velger dere, og holder dere til det. Barn uten slike utfordringer kan bli ganske store før de faktisk forstår relasjonen farfar = faren til far, og derfor er navnet farfar. De som sier bestefar klarer å få en relasjon til bestefaren, og det samme gjør de som sier far, besten, navnet eller annet. Siden dere må være konsekvente, er det jo bare å være det. Barnet leser vel ikke på kort og tolker gåseøynes betydning. Hvis han fortsetter å vingle i hva han kaller seg selv, må bare mannen din rette på ham, eller "oversette" for barnet.

[Gjest Miranda2011]

Hvis det er sånn at han ene dagen er farfar og neste ikke er det, så forstår jeg hva du mener, og da synes jeg dere må kunne kreve at han bestemmer seg for det ene eller andre. Hvis ikke han ser dette, så er det bare for dere å få barnet til å si navnet istedet, så han slipper denne forvirringen.

[AnonymBruker]

Trening på barnet? Dette skjønte jeg ikke, trenger barnet å trenes i å si mamma? Det kommer da automatisk? Trent i to år, skjønner fremdeles ingenting av dette jeg Anonymous poster hash: 55173...56b

Vanlige barn lærer dette automatisk, men mitt barn har utviklingsforstyrrelse som gjør at ingenting er selvlært. Må trene på hver minste ting for at han skal utvikle seg. Alt fra lyder og ord til det å kunne leke normalt må trenes inn for at han skal klare og forstå det. Vi trener opp imot 40timer i uka tilsammen i bhg og hjemme så det er mye jobb for å nå små mål

Ts

Anonymous poster hash: 4211e...dd9

[Kontormus]

Er vel ikke verre enn at han var litt usikker på hvorvidt han kan kalle seg farfar hvis dere ikke har snakket om det. Og som du sier så er vel ikke formalitetene i orden enda.

Synd du hisser deg opp for ingenting, og det eneste som kommer ut av dette er ufred hvis du lager leven pga. det.

[wolfpotion]

Så lenge han kaller seg selv "farfar", så skal det vel ikke være noe problem å lære barnet å si det. Selv om han skriver gåseøyne, så regner jeg med at han ikke bruker det muntlig. Neimen, se hvem som er her gåseøyne farfar gåseøyne.

Men hvis han selv bytter på hva han kaller seg, så er jeg enig at du må si ordentlig i fra til han. Men så lenge det bare er skriftlig han bruker ", så ser jeg ikke helt problemet.

[Antlers]

Det første som slår meg er at han kan være redd for å bli for knyttet til barnet, all den tid det egentlig ikke er i slekt med ham og fort kan forsvinne ut av livet hans dersom det blir slutt mellom deg og sønnen hans. Da kan det kanskje føles tryggere å distansere seg litt med "farfar", og det er jo også helt sant - han er "farfar", ikke farfar. Det kan kanskje hende han synes det blir litt rart å kalles farfar om barnet senere skal få vite at din partner ikke er den biologiske faren?

Jeg har selv hatt "tanter", og syntes dette bare var koselig. Jeg visste at de ikke var de ekte tantene mine, men oppfattet det som at de var så glad i meg at de skulle ønske de var ekte tanter. Hadde svigerfaren din vært negativ til situasjonen ville han nok ikke brukt "farfar", men kun navn.

Jeg tror det kan være fint om alle dere voksne setter dere ned sammen og snakker grundig igjennom hvordan dere skal forholde dere til ting både nå og etter adopsjonen. Hør nøye etter for å finne ut hva "farfar" faktisk ønsker selv. Det trenger slettes ikke være noe problem hvis han ønsker å ha med " " i tittelen, men det er viktig at dere ikke tillegger hverandre skjulte meninger med alt dere gjør eller ikke gjør. Snakk heller åpent om det dere voksne imellom. Ikke tving gjennom løsninger, men bli enige i fellesskap

[AnonymBruker]

Så lenge han kaller seg selv "farfar", så skal det vel ikke være noe problem å lære barnet å si det. Selv om han skriver gåseøyne, så regner jeg med at han ikke bruker det muntlig. Neimen, se hvem som er her gåseøyne farfar gåseøyne.

Men hvis han selv bytter på hva han kaller seg, så er jeg enig at du må si ordentlig i fra til han. Men så lenge det bare er skriftlig han bruker ", så ser jeg ikke helt problemet.

Hehe. Jo han har faktisk kalt seg "farfar" mens han brukte tegn med fingrene.

Men jeg trodde ikke at han hadde tenkt å fortsette med dette. Han har også byttet en del på, men jeg har tenkt at han har vært usikker på hva som er greit å kalle seg. Dette har vi snakket med han om og sagt at hvis han ønsker å være farfar så er det kjempe koselig.

Jeg reagerer på at han fortsetter med å svinge sånn, da kunne han holdt seg til navn. I kortet står det "farfar" to steder, det er da ingen glipp.

Han bor et stykke unna og er ikke her så ofte, men er klart en del av barnets liv og han virker oppriktig interessert i barnet.

Ts

Anonymous poster hash: 4211e...dd9