Hva er dere savner av deres barndom?

[Gjest BettyBoop]

Savner og besteforeldrene mine

[Avalon]

Jeg savner det å kunne leke, den fantasien man hadde. Og jeg savner den tiden da alt fremdeles var "magisk".

[wolfpotion]

Åhh, for en fantastisk tråd!

Savner at jeg og bestevenninna mi gikk fra dør til dør for å samle alle barna i nabolaget (uansett alder) til å være med på politi og tyv.

Savner å ikke ha stressende skole, karakterbekymringer, innleveringer og å måtte bekymre seg for hva man skal bli.

Savner tiden da pappa faktisk brydde seg om oss og ikke viet hele livet sitt til den "nye familien"

Savner alle tv-seriene, var så mye bra som gikk når jeg var liten (90-tallet) - sånn er det vel for alle.

Savner følelsen av å ha vært ute HELE dagen, hvor godt det var å legge seg (selv om man ikke hadde særlig lyst)

[Gjest Kongsdatteren]

Jeg savner den kreative fantasien man hadde som barn, da en bøtte med sand var den ypperste og fineste kakebakst.

Og ikke minst den følelsen man hadde kvelden før julaften. Når det var umulig å sovne fordi man gledet seg så utrolig masse til alt dagen brakte med seg. Selv om jeg nå har blitt eldre og har oppdaget at det ikke bare er julekvelden som telles, men førjulstiden også, skulle jeg gjerne ha kjent litt på den barnlige julefølelsen igjen.

Trykkleif

Endret 26. september 2013 av Kongsdatteren

[Gjest Gemini7]

Jeg savner å være bekymringsløs. Da det ikke lå mørke tanker på lur, og da man ikke ante hvor grusom verden kan være. Den totale, naive uvitenheten. Og det at man alltid hadde noen som ordnet opp for seg og tok vare på seg.. Da den totale lykken var et bestemorfang, en is og en sommerdag.

[Gjest Gemini7]

Jeg savner ikke mye. Jeg var et utrygt og bekymret barn som ikke hadde det greit verken i familien eller på skolen. De negative opplevelsene overskygger de positive for min del. Når jeg en gang la meg i foreldrene mine sin seng husker jeg bare hvordan de begge bare vendte seg bort fra meg og hvordan jeg lå der "alene" og hørte på hvordan de pustet og snorket. Jeg husker alle gangene jeg ikke ble inkludert på skolen, og at jeg var mye ensom, osv.

Jeg har det mye bedre nå som voksen Nå har jeg et vanlig a4 liv, og senvirkningene av barndommen min har begynt å gi seg.

Anonymous poster hash: ed6ae...ed0

Dette var leit å lese... Blir så trist av å vite om barn som ikke har det trygt og godt. Bra at du føler at livet er bedre som voksen

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Ingenting egentlig

[Gjest BettyBoop]

Jeg savner og at det var lov å leke og så savner jeg at dagene føltes lengre og at de minste ting var spennende. Og så klart jula. Den herlige jula. Og så savner jeg barndomsvennene mine som barn. Jeg kjenner det er vemodig å se barndomsvenner jeg ikke har sett siden jeg var barn på facebook. De er ikke den samme lengre. De er voksne. Jeg vil ikke huske dem som voksne.

[AnonymBruker]

Når jeg ser på hva dere andre skriver om så misunner jeg dere. Er såklart enkelte ting jeg savner, som det og dra til bestefar og bestemor.

Men bortsett fra det savner jeg ingen eller ingenting.

Anonymous poster hash: 9d276...7e6

[plix]

Savner den tiden før facebook og andre eldre sosiale nettsteder fantes. Ser at data overtar mer og mer av fritiden i flere hjem, barn har ikke godt av å posere på bilder for likes og comments.

Ellers savner jeg å lage engler i snøen, se på stjernene og alle turene vi dro på- hele familien. Den tiden før eldste i søskenflokken kom i puberteten var en fin tid

[Gjest Wanderlust]

Jeg savner hagen vår som var som en stor skog full av eventyr og rariteter. Denne hagen er selve symbolet på min barndom og alltid det første jeg tenker på når jeg minnes den. Så savner jeg skattejakt med bestefar og nattasangene til bestemor.

Jeg savner å løpe barføtt ned i gata til bestevenninnen min med kattene hakk i hæl. Mamma som luker i blomsterbedet og å se på barne-tv med pappa om morgenen. Mest av alt savner jeg julen som aldri vil bli den samme igjen.

[Gjest kinkylita]

Jeg savner det å kunne spise hva jeg ville uten å tenke på vekta...

[AnonymBruker]

Påsketurer på fjellet sammen med vennefamilier eller slekt.

Turer på hytta om sommeren der vi fisket under kaien, utforsket småøyer (selv om vi var lommekjent), fanget krabber og plukket bær.

Det å glede seg sånn til jul (eller andre ting) at man var helt sprekkferdig. Og å være så spent på om man fikk akkurat den ene tingen man ønsket seg mest at man nærmest sitret.

X-stefaren min... Bodde sammen med mamma fra jeg var 3 til 16, men har null kontakt nå. Han var engelsk så tilbragte mye tid i England som barn, det savner jeg vanvittig mye. Savner det råååsa rommet mitt jeg fikk innrede selv da jeg var 8

Anonymous poster hash: c5b20...b1e

[AnonymBruker]

Den trygge følelsen av at mamma visste alt og hadde svaret på alt.

Å gi seg helt hen til leken, timesvis i en annen verden!

Bestevenniner som man var med hver dag.

Det var mer enn nok å være avstandsforelsket i nick carter;)

Lykken over å samle på viskelær, spicegirlskort osv.

Lørdagskvelder med familien!!

Følelsen av jul og sommerferie.

Bortsett fra noen fæle jenter i klassen så savner jeg egentlig barneskolen

Men jeg elsker å være voksen også! Savner egentlig ungdomstiden mer enn barndommen tror jeg..

Anonymous poster hash: d6b2d...301

[Alvina]

Friheten, leken og de trygge rammene innen familien. Søndagsmiddag med dessert. Hjembakt brød. Mamma som varmet ullsokker foran vedovnen når vi kom inn fra vinterkulda. Søndager på ski, påske med isfiske og hund som trakk slede. Gata vi bodde i som var så velkjent og trygg. Hjembakte brød til pølser til barne-tv lørdag, en flaske brus til hver og noe godteri. Pappa som stekte poteter i tynne skiver og kalte det potetgull når det ble for mye mas en ukedag...

Konditoriet og myke hveteboller med sukat og rosiner i. Varm sjokolademelk, nypete og brødskiver med røkt laks. Leke på stuegulvet med min bror, jeg bygget bondegård og hadde hester, mens han bygget indianer- eller cowboyleir og forsøkte stjele hestene mine.

Drømmen om fremtiden, julestrømpene, julegavene, duften av julebakst, hytteturer med venninner, overnatte med venninner og skravle og le sammen til langt på natt. Ringe til hverandre selv om vi bodde rett over gata og prate i hustelefonen selv om mine foreldre egentlig ikke ga lov til det.

Rideskolen med den gode lukta av stall, høy og sagflis. Hoppe i høyet med venninner. Leke gjemsel i høstmørket. Hoppe strikk, svømmehallen en gang i uka, hoppe paradis. Leke kyss, klapp og klem når vi ble tenåringer. Få kjøpe min første bukse (mamma sydde klær, jeg er født på sekstitallet)

Lista er lang.

Jeg har egentlig ikke lyst til å være voksen...sukk.

[Alice123]

Ikke så mye, egentlig Jeg var veldig redd og engstelig som barn. Jeg ble også mobbet, og hadde enorme søvnproblemer. Men jeg savner å ikke betale regninger.

Endret 28. september 2013 av Alice123

[Gjest Arbeider]

Savner egentlig ingenting, men kunne tenkt meg å levd igjen og sett om jeg kunne blitt fotballproff.

[frøkna]

Mamma pleide alltid å henge opp klesvasken etter jeg la meg, så jeg pleide å sovne til lyden av kleshengere som ble hengt opp på klesstativet. Den klinkelyden og fiklingen med klær lydene savner jeg når jeg skal sove..

[AnonymBruker]

Det er ikke mye jeg savner, siden jeg var mye ensom og trist, men jeg skulle ønske jeg kunne glede meg like intenst som da Glede meg til jul, glede meg til å få besøk, glede meg til nye dukkeklær, etc Og jeg savner den livlige fantasien jeg hadde.

Anonymous poster hash: 91002...d03

[Gjest Peanut]

Farfaren min var fantastisk til å fortelle eventyr. Han kunne bare dikte dem opp, men de hadde alltid en bra slutt. Mormoren min lagde verdens beste risvelling og farmoren min utrolig god mat. <3

Ellers så savner jeg sommerferiene foreldrene mine og jeg hadde til mange land i Europa. ^^,