Sjaulsi

[Pringle]

Jeg sliter en hel del med sjalusi.

Noe av problemet mitt er at det ofte dreier seg om situasjoner/relasjoner der jeg ikke egentlig engang har "rett" til å være sjalu, det er ikke snakk om partner eller utroskap. Men at jeg ikke får den tiden og oppmerksomheten som jeg føler at jeg har krav på, fra venner og bekjente. Det ligner i grunnen mest på søskensjalusi, og separasjonsangst, men jeg er voksen!

Jeg har gått i terapi og jobbet mye kognitivt, men dette har jeg ikke fått tatt tak i. Likevel prøver jeg å si til meg selv at "dette bare er tanker, og tanker er ikke farlige". Men er det riktig? Hva hvis jeg virkelig blir tilsidesatt? Jeg er som sagt voksen, og jeg dør ikke av mangel på oppmerksomhet. Men det er fryktelig vondt og jeg føler at jeg dør litt likevel.

Noe annet jeg prøver å tenke, er at hvis jeg aldri hadde møtt den eller den personen, så hadde det vært meg revnende likegyldig hva eller hvem han eller hun nå bruker tiden sin på. Men er det en gyldig argumentasjon? Jeg har nå engang møtt og blitt kjent med denne personen...

Har dere noen innspill? (Kanskje jeg bare burde gå og koke kålhodet mitt.)

Endret 26. september 2013 av Pringle