Hva skal til for å bli tvangsinnlagt?

[AnonymBruker]

Hva skal til for å bli tvangsinnlagt på psykiatrisk? Jeg vet ordlyden, man må være til fare for seg selv eller andre, men hvordan arter dette seg i praksis? Noen her som har blitt tvangsinnlagte som kan fortelle hva som skjedde før tvang ble satt inn?

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[AnonymBruker]

Må vel selvmordsforsøk eller noe sånt til for å bli det tenker jeg .. Kompisen min ble innlagt for det isåfall.

Anonymous poster hash: 8b431...f59

[AnonymBruker]

Kjenner en som har prøvd å ta livet sitt to ganger og han ble ikke innlagt. han prøvde å kjøre i fjellveggen med vilje mens han var dritafull, ble henta av ambulansen og fikk type hos psykolog og fått resept på antidepressiva!! latterlig

Anonymous poster hash: 6877e...f4d

[Cammomille]

Tro meg, det er ikke noe å trakte etter!!

[AnonymBruker]

Tro meg, det er ikke noe å trakte etter!!

Nei, jeg er veldig dårlig og lurer på hvor mye jeg kan fortelle behandler før han legger meg inn på tvang. Jeg vil ikke bli tvangsinnlagt.

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Cammomille]

Nei, jeg er veldig dårlig og lurer på hvor mye jeg kan fortelle behandler før han legger meg inn på tvang. Jeg vil ikke bli tvangsinnlagt.

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

Jeg ville heller sagt litt om det, og være 100% ærlig!! Uærlighet kommer bare bakfra siden. Kanskje du har godt av å legge deg inn en uke for å koble av litt, i en åpen og frivillig avdeling?

Uansett så blir du tvangsinnlagt hvis du nekter frivillig innleggelse når det er fare for ditt (eller andres) liv og helse.

Finnes mange muligheter for akuttinnleggelse uten tvangsavdeling.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller sagt litt om det, og være 100% ærlig!! Uærlighet kommer bare bakfra siden. Kanskje du har godt av å legge deg inn en uke for å koble av litt, i en åpen og frivillig avdeling?

Uansett så blir du tvangsinnlagt hvis du nekter frivillig innleggelse når det er fare for ditt (eller andres) liv og helse.

Finnes mange muligheter for akuttinnleggelse uten tvangsavdeling.

Jeg har sagt ganske mye, men ikke hvor sorte tanker jeg egentlig har. Vil på en måte fortelle om det for å slippe å sitte alene med det, men jeg er redd for hva som vil skje hvis jeg er ærlig.

Det strider i mot mine prinsipper å be om en innleggelse selv. Selv om jeg ser at jeg kanskje trenger det.

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Adalin]

.

Endret 8. desember 2013 av facepalm

[AnonymBruker]

Jeg var også redd for hva som kunne skje hvis jeg fortalte alt som foregikk i hodet mitt, samtidig som jeg visste at jeg snart burde eller trengte å fortelle det. For min del gikk det så galt at jeg nesten klarte å ta livet mitt, og ble lagt inn på frivillig tvang etter det. Fikk spørsmålet om jeg ville legge meg inn frivillig og jeg svarte ja, men er ganske sikker på at jeg hadde blitt tvangsinnlagt om jeg ikke hadde lagt meg inn frivillig. Jeg sliter enda med å fortelle alt til psykologen, men jeg ble mye bedre av å være innlagt. Dette er kanskje ikke helt det svaret du letet etter, men kanskje dette kan hjelpe deg litt allikevel.

Lykke til

Ja jeg vet at jeg bør fortelle, det er bare så vanskelig når man ikke vet reaksjonen. Jeg er kanskje mer redd for en underreaksjon enn en overreaksjon..

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Pinnedyr]

Jeg ble innlagt fordi psykiateren mente jeg var psykotisk og fordi jeg ikke tok pillene mine.

[AnonymBruker]

Kan du åpne samtalen med å fortelle at du ikke klarer å være 100% åpen fordi du er redd for å bli tvangsinnlagt og se hvordan behandleren svarer? Det er i alles interesse at du forteller mest mulig, og hvis behandleren kan si noe om sin vinkling på det kan det kanskje hjelpe deg på sikt.

Anonymous poster hash: 00641...393

[AnonymBruker]

Jeg ble tvangsinnlagt på grunn av selvmordsforsøk. I realiteten drev jeg "bare" med selvskading - selvmord var aldri i tankene mine, men behandler tolket sårene/kuttene som forsøk på selvmord.

Anonymous poster hash: 12443...6df

[AnonymBruker]

Kan du åpne samtalen med å fortelle at du ikke klarer å være 100% åpen fordi du er redd for å bli tvangsinnlagt og se hvordan behandleren svarer? Det er i alles interesse at du forteller mest mulig, og hvis behandleren kan si noe om sin vinkling på det kan det kanskje hjelpe deg på sikt.

Anonymous poster hash: 00641...393

Klarte ikke si noe som helst :/ Får prøve neste gang.. Hvis det ikke er for sent..

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Adalin]

.

Endret 8. desember 2013 av facepalm

[Teriyaki]

Man trenger absolutt ikke å være til direkte fare for seg selv eller andre for å bli det. Vi har for eksempel hatt en pasient som ble innlagt fordi h*n var totalt ukritisk (kunne kle seg naken over alt, bruke enorme mengder penger), skapte kaos og splid blant personalet der h*n bodde, og som var i ferd med å bli manisk. Vedkommende var ikke suicidal og var totalt ute av stand til å skade andre pga. nedsatt funksjonsnivå.

Så det er litt mer komplekst enn som så at det må være noen umiddelbar fare. Pasienten jeg skriver om her ble innlagt på paragraf 3.2 som vil si tvangsinnlagt for observasjon. Denne observasjonen går max på 10 dager før man evt. må fatte nye vedtak dersom det er nødvendig.

Edit: Jeg leste ikke hele tråden før nå, og vil bare legge til en liten kommentar. Jeg vil anbefale deg ts å ta kontakt med legevakt i helgen dersom tankekjøret blir for ille. Hvis du klarer deg gjennom helgen uten for mange mørke tanker, så håper jeg du tar mot til deg og ringer/sender mail til behandleren din. Det er viktig å være ærlig. Han/hun er der for å hjelpe deg. Om det du trenger er en innleggelse, så er det fordi du sannsynligvis har behov for det. Lykke til!

Endret 27. september 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Har du telefonnummer eller e-post til psykologen din? Da syns jeg du skal ringe (ev. skrive e-post om du syns det er enklere) på mandag og fortelle hvordan du har det. Hvis det blir skikkelig ille i helga så bør du ringe legevakta og fortelle de hvordan du har det og la de ta det derifra. Prøv å ha noe å gjøre fram til du får snakket med psykologen din og ikke vær for mye alene. Skulle det være noe så går det også an å se på http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=27269 og ringe feks nummeret til Kirkens SOS og Mental Helses Hjelpetelefon hvor du også kan være anonym om du ønsker. Det går også an å sende meldinger til disse om du ikke vil ringe.

Ja jeg kan ringe, jeg bare synes ikke det hjelper så mye.. Det er liksom ingenting han kan gjøre, han kan legge meg inn men det fjerner jo ikke alle de vonde tankene mine. Og det er jo det som egentlig er problemet :/

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Teriyaki]

Ja jeg kan ringe, jeg bare synes ikke det hjelper så mye.. Det er liksom ingenting han kan gjøre, han kan legge meg inn men det fjerner jo ikke alle de vonde tankene mine. Og det er jo det som egentlig er problemet :/

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

Hvis tankene dine går ut på å ta selvmord/skade deg selv så vil en innleggelse beskytte deg. Da har du helsepersonell rundt deg som du kan ta kontakt med når du kjenner trangen til å ta selvmord blir for stor. Du får også samtale med lege hver dag og du får slappe av på et trygt sted.

Avhengig av hvor du bor, vil du også få videre oppfølging etter utskrivelse dersom det er nødvendig.

Endret 27. september 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Hvis tankene dine går ut på å ta selvmord/skade deg selv så vil en innleggelse beskytte deg. Da har du helsepersonell rundt deg som du kan ta kontakt med når du kjenner trangen til å ta selvmord blir for stor. Du får også samtale med lege hver dag og du får slappe av på et trygt sted.

Avhengig av hvor du bor, vil du også få videre oppfølging etter utskrivelse dersom det er nødvendig.

Ja, sånn rent praktisk vil det hindre meg i å skade meg. Men det er jo like ille når jeg blir skrevet ut, er mye der problemet ligger :/ Men det er jo likevel bedre enn å ende opp med å ta livet av seg!

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

[Amarinda]

Ja, sånn rent praktisk vil det hindre meg i å skade meg. Men det er jo like ille når jeg blir skrevet ut, er mye der problemet ligger :/ Men det er jo likevel bedre enn å ende opp med å ta livet av seg!

Anonymous poster hash: 6bc86...f20

Hvis du ikke har åpnet deg om disse tankene du har, har du heller ikke gitt behandleren din mulighet til å hjelpe deg å bli bedre. Vær så snill og prøv å sette ord på det du sliter med, kanskje er det enklere i brevs form, og gi det til behandleren din. Aller helst ville jeg sett at du ba om å bli lagt inn. Så er du hvertfall litt tryggere og kanskje kan det hjelpe deg med å få jobbet med tankene du har.

[AnonymBruker]

Ja, sånn rent praktisk vil det hindre meg i å skade meg. Men det er jo like ille når jeg blir skrevet ut, er mye der problemet ligger :/ Men det er jo likevel bedre enn å ende opp med å ta livet av seg! Anonymous poster hash: 6bc86...f20

Tror du er inne på noe der. En innleggelse er kun brannslukking. For å bli kvitt smerten og ensomheten (?) inni deg, trenger du å jobbe med deg selv sammen med en dyktig terpeut du kan ha tillit til. Og så er nettverket ditt viktig, om du har noen som kan støtte deg.

Anonymous poster hash: 8aae8...8ed