Å tor at man er klar...

[Joplaya]

Mulig det er fint for dem alle. Men ungene er fra fem år og nedover, og da innbiller jeg meg at de trenger mamma'n sin som de kjenner best...

Men til dere som har tatt steget ut; Var du HELT sikker på at det du gjorde var det rette?

Jeg er selv på vei ut av forholdet med min samboer. Vår datter er snart 2 år. Det ser ut til at vi skal klare å samarbeide, heldigvis, og vi vil derfor ha henne en uke hver. Hun har like mye behov for sin pappa som meg. Jeg ser hver dag hvor glad hun er i han og hvor mye han gjør for henne. Hun er mer avhengig av meg, men det kunne ikke falle meg inn å ha henne hver uke av den grunn. Pappan har like mye lyst å ha henne på heltid som meg. Så også av den grunn skal vi ha henne annenhver uke hver. Skulle jeg krevd å ha henne hver uke ville han gjort det samme, og det samarbeidet jeg tror vi nå kan få kunne vi risikere å miste i kampens hete.

Ja, jeg er HELT sikker på at jeg gjør det rette. I dag er dette det rette å gjøre for meg.

[Lille Løve]

Du sier lite om jobben hans' date=' stilling og hva den går ut på? Økonomi og slike ting; har han valget om å jobbe mindre dersom han hadde ønsket det?[/quote']

Han er selvstendig innen serviceyrket. Han elsker det han gjør, så lange dager plager ikke han.

Vi har god økonomi, så det er ikke der skoen trykker. Han har gitt klart uttrykk for at han ikke kommer til å jobbe mindre selv om jeg skal jobbe 100% fra høsten, han kommer ikke til å hente og bringe ungene i barnehagen - og er de syke så må jeg være hjemme. Hans jobb er nemlig mye viktigere (jeg er førskolelærer).

Hans ønske er å utvide firmaet sitt ytterligere...

Ikke mye tid igjen til familielivet, men hadde han bare vist litt interesse for noe annet enn jobb så hadde det kanskje vært lettere å kombinere.

[Serenity]

Så hvordan har han planlagt å gjøre det om han skal ha ungen annenhver uke da?

[Lille Løve]

Godt spørsmål!

Han vet ikke helt selv... Men ungene SKAL han ha, sier han, så kjenner jeg han rett så kommer han nok en løsning.