Døden

[Gjest Pterodactylkake]

gruer meg til å dø, aner jo ikke hva som kommer etter.

Men igjen om jeg bare dør og ikke er mer, merker jeg jo ikke noe mer, siden jeg ikke lengre er noe "jeg".

Men om den kristne troen har rett gruer jeg meg, selv om jeg ikke tror på noe helvete. Men tenk om, tenker jeg avogtil...

Som ateist tror jeg ikke på noe evig paradis osv, derimot tror jeg at vi blir gjenfødt. Hvorfor aner jeg ikke, men om du ser på planter f.eks, de dør om vinteren men kommer ut igjen neste år. Og vi er like organiske som dem, og derfor tror jeg det kan være en mulighet.

[Gjest ide]

Hvem det er slutt på? Nei, det er ikke slutt på meg og mitt ego hvis det er det du lurer på.

Merker jeg ikke en anelses kamp her, inni deg? Du VIL ikke at det skal være slutt på deg og ditt ego? Kjenner du deg selv godt nok til å kunne spørre deg selv : hvorfor ?

[Hillary-]

Merker jeg ikke en anelses kamp her, inni deg? Du VIL ikke at det skal være slutt på deg og ditt ego? Kjenner du deg selv godt nok til å kunne spørre deg selv : hvorfor ?

Tja, jeg har et par grunner til fortsatt ønske å klamre meg til livet... Jeg tror vi skal ønske å være her og da må vi ha den (positive) ego-drivkraften.

men det er vel egentlig ikke spørsmålet ditt. Jeg må sikkert svare nei på om jeg kjenner meg selv godt nok...

Du vet, jeg driver ikke med så mye sånn (kvasi)buddhistisk meditasjon for å bli kjent med mitt Ego (right?). Liker å komme i kontakt med andre deler av tilværelsen...

Men jeg tror ikke det er slutt med døden. Tror du?

Ærlig talt, så funderer jeg ikke så mye på døden og det som kommer etter i det daglige...

[Gjest ide]

Ble en anelse useriøst dette her.

[M-ling]

De fleste som svarer at de ikke frykter døden, gjør ikke det pga at de har en sikker overbevisning eller følelse av at døden ikke er "slutten". Stemmer ikke dette?

Men hva om noen ikke frykter døden, selv om de har ingen tro eller overbevisning om at dette ikke er "slutten"......  

Hva tenker du da....?

Da tenker jeg at det er en person som er flink til å leve i nuet, samt som har en overbevisning som ikke inneholder reinkarnasjon eller noen slags form for bevissthet etter døden.

Og for å snakke om slutten :   hva er egentlig dette slutten på?

Dette spørsmålet har en vesentlig kjerne i seg. Hvem det er slutt på, og hvorfor denne "hvem" frykter slutten på seg selv...

Ønsker debatt.

Jeg tror, når jeg dør, at det markerer slutten på dette jordiske livet. Ganske enkelt.

Jeg tror da at jeg har blitt utfordret i de oppgavene jeg er i stand til å bli testet i på det nivået jeg nå befinner meg.

Jeg tror dermed sjelen vil utvikles i flere liv, helt til jeg når den endelige "opplysning".

Jeg tror altså at døden er slutten på et av sjelens skall på veien mot opplysning.

Grunnen til at vi alle (eller de fleste) frykter døden, er vel fordi mennesket lever i et ego.

Nå snakker jeg ikke negativt om egoet, kun nøytralt.

Vår sentrale bevissthet som menneske ligger i oss selv - og uten å jobbe med noen åndelig dimensjon, er jo også dette utgangspunkt automatisk - at vi kun har dette livet, og er følgelig redde for å miste alt vi kjenner - alle vi er glade i, og rett og slett muligheten til å være i live.

Vel, dette siste ble et ganske dårlig svar, kanskje jeg kommer på en smart fortsettelse en annen gang.

[Gjest ide]

Jeg vil gjerne stille et kritisk spørsmål.Håper du tar utfordringen

Kan detvære din frykt for å tape deg selv, som skaper tanker om at sjelen din skal vandre videre?

[Gjest Førstedamen]

Jeg tror på et liv etter døden, trolig reinkarnsasjon. Se på naturen, er ikke det naturlig. Det behøver vel ikke å ha med egoisme å gjøre, Ide?

Personlig er jeg ikke redd for døden. Jeg tror jeg hadde vært mer redd for å dø hvis jeg var så redd for å miste meg selv. Samtidig så vil jeg leve. Jeg tror jeg er her av en grunn, at jeg har en oppgave.

Kan du ikke fortelle mer om hva du mener? Eller liker du å leke Sokrates?

[Gjest ide]

Ego og egoisme er to vidt forsjellige ting! :-) Hvis du leser nøye gjennom helheten vil du få en forståelse av hvor jeg vil hen. Stress å gjenta det hele...

[Mel-anie]

jeg ser på døden som en ny begynnesle en fødsel.

for meg er døden livet vi bare tar og går over til en annen tilværelse

egentlig eksiterer ikke døden.

for meg er livet et fengsel.for da er vi fanget altså sjelen er fanget i kroppen

for vi er ikke kropp men sjel.og frykte døden er reint idioti.siden døden ikke er slutten døden er begynneslen på livet.

nei døden er noe vi alle burde se fram til..det er nå mitt syn

døden=Livet

Livet=Døden

døden eksisterer ikke det er bare en aen tilværelse som vi kommer til når vi dør da sjelen forlater kroppen

det er nå min mening om hva døden er.

men mange er nok uenige i det.

Du sa det for meg, King James.

Herlig !