Blir gal av 14-åringen!

[Gjest slettetbruker]

Jeg er en mor til en 14 år gammel jente. Jeg spør henne om hun kan gjøre husarbeid, F.eks støvsuge, hun ignorerer meg hver gang helt til jeg har spurt den 4-5 gangen og begynner å bli irritert. Da smeller hun til med:"Ååå vær no still!" Før hun bare går sin vei. Hun er også hele tiden på mobilen, når vi ser på tv på lørdagen for eksempel, såg nesten aldri opp fra mobilen. Jeg syns det er svært irriterende...Og viss hun ikke er på mobilen så er hun ute sent. Kanskje ett, hun bryr seg ikke om hun ikke får lov, jeg er ikke hjemme og faren er ganske slapp når det gjelder oppdragelse og disiplin. Jeg har gjemt ting som mobil og iPad før men hun bryr seg ikke, det lengste jeg har gjemt dem er rundt en måned, da fann hun mobilen tydeligvis. Føler hun bare blir værre og værre! Hun har kalt meg ting som eksempel dum, da sier jeg bare hold kjeft til henne for jeg blir sint. Vi har egentlig aldri hatt ett godt forhold, hun har bedre forhold med faren for han vil alltid være kompis. Gi hun alt hun vil ha(Temmelig bortskjemt) sier aldri at hun må gjør husarbeid osv.. Hun gjør også ting for å irritere meg. Hun er på grensen til lubben, og jeg sier til henne at hun må spise mer sunt og litt mindre, hva gjør hun? Spiser kanskje 10 knekkebrød eller 3 skiver, eller hun får penger av faren og kjøper iste, hveteboller, nudler eller noe!

Er hun bare fjortis eller er dette fordi hun overhode ikke liker meg?

Anonymous poster hash: c0a26...da5

Råd fra en 15 åring her; slutt å oppheng deg i vekten hennes og at hun er lubben og alt det der. Vet du hvor vanskelig tenåringer har det for tiden? Vi lever i et miljø der det å være lubben og overvektig er noe av det verste man kan være. Alt handler om utseendet. Tror du ikke at hun allerede er usikker nok som det er? Hun VET jo såklart at hun er lubben og det er sikkert noe hun sliter med, men det er ikke alltid like enkelt å få motivasjon nok til å begynne å trene og spise sunt, og ditt mas vil bare få henne til å gjøre det motsatte. Du tror kanskje du hjelper henne ved å påpeke det åpenbare? At hun må spise mindre og alt det der? Vel, det hjelper ikke, og det kommer til å ødelegge forholdet så mye at en dag snakker dere kanskje ikke sammen. Du er moren hennes, du skal si til henne at hun er perfekt akkurat som hun er og at hun ikke trenger å forandre på noe. La jenta spise 10 knekkebrød om hun vil, herregud.

[Gjest Belle âme]

Råd fra en 15 åring her; slutt å oppheng deg i vekten hennes og at hun er lubben og alt det der. Vet du hvor vanskelig tenåringer har det for tiden? Vi lever i et miljø der det å være lubben og overvektig er noe av det verste man kan være. Alt handler om utseendet. Tror du ikke at hun allerede er usikker nok som det er? Hun VET jo såklart at hun er lubben og det er sikkert noe hun sliter med, men det er ikke alltid like enkelt å få motivasjon nok til å begynne å trene og spise sunt, og ditt mas vil bare få henne til å gjøre det motsatte. Du tror kanskje du hjelper henne ved å påpeke det åpenbare? At hun må spise mindre og alt det der? Vel, det hjelper ikke, og det kommer til å ødelegge forholdet så mye at en dag snakker dere kanskje ikke sammen. Du er moren hennes, du skal si til henne at hun er perfekt akkurat som hun er og at hun ikke trenger å forandre på noe. La jenta spise 10 knekkebrød om hun vil, herregud.

Det som overassker meg er at vi har heilt like tanker om ting!! :O

[Gjest slettetbruker]

Det som overassker meg er at vi har heilt like tanker om ting!! :O

Har MANGE flere, men orker ikke bruke energien min på å skrive alt, sparer det til dagboka mi.

[Gjest suphadupha]

Hun er ekstremt viljesterk og sta, det er et problem...

Vi snakker ikke så mye da jeg ikke er ofte hjemme og når jeg er hjemme så er ikke hun det, er vi begge hjemme svarer hun surt på alt jeg sier. "Har du gjort lekser?" "JA!" Får eg irritert tilbake. Så sier jeg at jeg ikke vil se 2ere og 3ere på karakterboken hennes, så svarer hun alltid:"Slutt å klag du som er kassedame!" Hun er alltid så sur mot meg, det sårer til slutt...

Vi har årlige turer til byer vi vil til, bare vi to, da pleier jeg å være hyggelig mot henne. Det er sånn st viss jeg ikke maser om ting, ikke spør så mye så er hun heller ikke sur. Men det er kun henne jeg kan spør, meg og min mann er ikke det spor greie mot hverandre. Han løfter ikke en finger så jeg må gjør ALT viss hun ikke hjelper til

Anonymous poster hash: c0a26...da5

Det høres ut som om kommunikasjonen dere imellom har kommet i et feilspor. Kanskje det kan hjelpe om du snur litt om på disse enkle, dagligdagse frasene? Istedet for "Har du gjort lekser", spør heller om hun har noen lekser. Ikke still ledende spørsmål (ja/nei spørsmål), få henne til å måtte formulere setninger.

Angående spisingen, vær forsiktig med å kritisere. Lag heller middag som dere spiser sammen! Hvis dere ikke er hjemme, tilrettelegg slik at hun kan lage seg mat selv som er sunn (ere) enn det hun order seg selv. Ikke kommenter utseende, det blir feil fokus.

Prat med hverandre, ikke til hverandre

Endret 21. september 2013 av suphadupha

[AnonymBruker]

Vi har ikkje det

Har dere ungdomshelsestasjon? Ppt-tjeneste? Er helsesøster aldri innom skolen?

Anonymous poster hash: 78c17...ddc

[Gjest Belle âme]

Har dere ungdomshelsestasjon? Ppt-tjeneste? Er helsesøster aldri innom skolen?

Anonymous poster hash: 78c17...ddc

1. Hun er innom 1 gang i året.

2. Barnevernet her hører ikkje på ungene(bestevenninna mi har vært gjennom dette i 3 år)

3. Hun som er her 1 gang i året kjenner mamma godt, dei er venner.

4. Hun som er her 1 gang i året er mora til ein i klassen min

[Mafalda]

Hun er ekstremt viljesterk og sta, det er et problem...

Vi har årlige turer til byer vi vil til, bare vi to, da pleier jeg å være hyggelig mot henne. Det er sånn st viss jeg ikke maser om ting, ikke spør så mye så er hun heller ikke sur. Men det er kun henne jeg kan spør, meg og min mann er ikke det spor greie mot hverandre. Han løfter ikke en finger så jeg må gjør ALT viss hun ikke hjelper til

Anonymous poster hash: c0a26...da5

Ungdommer kan nok være både viljesterke og sta, men jeg holder fremdeles en knapp på at dette dreier seg like mye om kommunikasjonsproblemer som tenåringshormoner.

Du og mannen din er ikke det spor greie mot hverandre? Hva slags grunntone setter det i hjemmet deres, hvordan er dere mot hverandre alle sammen? Du skriver at du og din datter har årlige turer til byen og da er du grei mot henne, men burde det ikke være et mål å være grei med henne hver dag? Er det slik (og ikke ta det som et angrep, jeg spør!) at mesteparten av praten hjemme hos dere består i kjefting og sure kommentarer, fra alle parter? I så fall er jo jentas oppførsel en naturlig konsekvens av hvordan stemningen er hjemme.

Men jeg skjønner at du føler deg låst, hvis datteren er sur og sint og mannen din ikke gidder å ta kampene med henne og er lite hyggelig mot deg. Det er en ganske kjip situasjon som ikke innbyr til forandring.

Men jeg synes du skal prøve likevel. Det er alltid hardt å endre andres oppførsel, men ofte kan man få til en god del ved å endre sin egen. Hva hvis du prøver å være litt mer positiv, og sparer det negative til når det virkelig trengs? Se på situasjonen med leksene:

Vi snakker ikke så mye da jeg ikke er ofte hjemme og når jeg er hjemme så er ikke hun det, er vi begge hjemme svarer hun surt på alt jeg sier. "Har du gjort lekser?" "JA!" Får eg irritert tilbake. Så sier jeg at jeg ikke vil se 2ere og 3ere på karakterboken hennes, så svarer hun alltid:"Slutt å klag du som er kassedame!" Hun er alltid så sur mot meg, det sårer til slutt...

Anonymous poster hash: c0a26...da5

Mitt forslag til dialog:

"Har du gjort leksene?"

"JA!"

"Så fint, da!"

Jeg kan ikke skjønne hvorfor du drar opp konfliktnivået med å nevne dårlige karakterer, når jenta har gjort lekser?! Hva vil du oppnå med det? Du spurte om hun hadde gjort lekser, hun svarer at hun har gjort det (om enn i en sur tone), neste gang prøver du noe nytt og svarer positivt- og lar det bli med det.

Litt av det samme gjelder hvis det er krangler om husarbeid. Godt mulig at hun "aldri" har lyst til å støvsuge, men hvis det blir sånn her:

"Kan du støvsuge gangen?" (repeter fire ganger i stadig stigende tonefall)

"Ok da, masekjerring"

- så må du motstå fristelsen til å ta krangelen videre ved å si at du gidder jo aldri hjelpe til eller vi hadde denne krangelen forrige uke også eller du er alltid så tiltaksløs. Når du har oppnådd det du ville, om jenta er aldri så sur, så la det bli med det. Stopp der, før det utvikler seg til en skikkelig krangel.

Samme med neste gang hun kaller deg dum. I steden for å la deg trekke opp og bjeffe "Hold kjeft!", så holder du deg rolig og sier at dette vil jeg ikke høre på, vi snakker sammen senere. Og går et annet sted i huset.

Du har ikke full kontroll over hva andre sier og gjør, men du kan velge hvordan du selv reagerer. Hvis du prøver en uke eller to med å bevisst gå inn for å motstå provokasjoner, holde et lavt konfliktnivå, og ikke bringer opp gamle krangler/episoder/karakterer selv om det er fristende- så kanskje dere får en litt mer avslappet tone hjemme?

[xinnia]

Hun oppfører seg som en typisk fjortis, og det gjør du også:-)

Som andre har nevnt her.. du må være den voksne og ikke gå inni noen krangle/diskusjon med henne. DET gjør nemlig bare vondt verre.

Du har fått mange gode tips til hvordan du bør forholde deg.. følg de.

Kan jeg trøste deg med at dette går over om noen få år..og da er dette helt glemt:-)

[AnonymBruker]

Hun liker deg nok jo!! Det er nok ikke det.

Da jeg var 14 år krangla jeg og mamma en del, men det var bare pga oppførselen min. Jeg var midt i puberteten og kunne bli irritert for den minste ting. Nå er jeg 21 år, og er veeldig glad i mammaen min!! Det går nok over TS

Anonymous poster hash: 232cf...3a4

[Gjest småhjerte]

Hun er ekstremt viljesterk og sta, det er et problem...

Vi snakker ikke så mye da jeg ikke er ofte hjemme og når jeg er hjemme så er ikke hun det, er vi begge hjemme svarer hun surt på alt jeg sier. "Har du gjort lekser?" "JA!" Får eg irritert tilbake. Så sier jeg at jeg ikke vil se 2ere og 3ere på karakterboken hennes, så svarer hun alltid:"Slutt å klag du som er kassedame!" Hun er alltid så sur mot meg, det sårer til slutt...

Vi har årlige turer til byer vi vil til, bare vi to, da pleier jeg å være hyggelig mot henne. Det er sånn st viss jeg ikke maser om ting, ikke spør så mye så er hun heller ikke sur. Men det er kun henne jeg kan spør, meg og min mann er ikke det spor greie mot hverandre. Han løfter ikke en finger så jeg må gjør ALT viss hun ikke hjelper til

Anonymous poster hash: c0a26...da5

hvorfor i all verden sier du til henne at du ikke vil se 2ere og 3ere i karakterboken? Kanskje hun sliter med visse fag på skolen? Mange som sliter og du gjør at din datter ikke vil føle seg verdt nok om hun får en 2er eller 3er.

I følge meg er det ikke datteren din som er problemet, men du. Det virker som om du ikke kommuniserer med henne i det hele tatt. Og når du først kommuniserer med henne, så er din kommunikasjon bare mas. Din datter føler nok ikke at du har tro på henne eller stoler på henne om du spør ofte om hun har gjort leksene sine. Slike spørsmål virker ofte som de allerede er blitt besvart, når de stilles. At du forventer at hun gjerne ikke har gjort leksene sine.

Og du sier du jobber mye. Det utgjør også gjerne det dårlige båndet mellom deg og din datter. Jeg vet ikke hvordan dere har det økonomisk, så det kan selvfølgelig hende du faktisk er nødt å jobbe så mye. Men det er jo helt normalt at en 14åring ofte er ute av huset med f.eks. venner osv. Men det kan jo hende hun føler at du aldri er hjemme, og dermed "driter" mer i hvordan hun oppfører seg med deg, siden dere aldri (virker det som) har fått et godt bånd eller har god kommunisjon mellom dere.

Det hjelper liksom ikke med en tur i året hvor du pleier å være hyggelig mot henne. Det virker jo som om det er noe med din oppførsel det er noe i veien med, og ikke din datters.

Og det med deling av husarbeid...Selvfølgelig gidder ikke din datter å delta i husarbeidet når hun ser at sin far ikke trenger å delta. Få han til å delta før du begynner å mase på henne om det. Kanskje hun føler at du maser på henne om det, fordi at du har gitt opp å mase på din mann.

Jeg forstår frustrasjonen din ang. at hun spiser nudler/hveteboller/annen usunn mat. Om hun er lubben eller ei vet ikke jeg, men i følge deg er hun det. Men lubben trenger ikke å bety noe negativt. Kroppen forandrer seg i puberteten, så det kan jo bare være det også. Men å bli konfrontert med at man spiser usunt, må spise sunnere osv, føles aldri bra. For de fleste merker vel grunnen til hvorfor man blir konfrontert med det (fordi man har lagt på seg). I puberteten og den alderen er slikt alltid sårt. Jobber hun selv og tjener sine egne penger? Isåfall er det jo forsåvidt henne som bestemmer hva hun kjøper. Men om hun f.eks får ukepenger av dere, så kan du fortelle henne at hun ikke får lov å handle usunn mat av pengene f.eks. Eller slutte å gi ukepenger om hun kun bruker det på usunn mat. Hun får jo mat hjemme (regner jeg med).

Jeg vil ikke si du er en dårlig mor. Men jeg tror ikke du har gått særlig inn for å se ting fra din datters perspektiv. Eller tenkt over om du faktisk gjør noe feil oppi disse situasjonene. Virker som om du forventer at det er din datter det er et problem med. Men barn blir påvirket av hvordan de blir oppdratt og behandlet av voksne (foreldre).

Jeg synes du bør tenke gjennom både en og to ganger før du kommenterer/konfronterer/maser om ting til henne. Og gjerne sitte deg ned med henne og din mann å lage noen regler for dere alle:

- felles husrydding/vask. f.eks. at hun støvsuger hver onsdag, vasker klær torsdagene osv. gi slike oppgaver til din mann også.

- at lekser alltid skal gjøres før hun f.eks får være ute med venner (om hun ikke pleier å gjøre lekser)

- at ukepenger ikke skal gå til usunn mat/fjas (om hun får det. evt. gi henne råd om sparing og hvordan man skal bruke penger fornuftig om hun tjener penger på arbeid)

- at man ikke svarer hverandre med frekk tone (virker som både du og din datter er frekk og kvass mot hverandre)

- være inne til f.eks. kl. 21.30 i hverdager og 23.00 i helger.

Gi også konsekvenser om regler brytes. Det holder ikke å gjemme en telefon. Man vil alltid finne den. Hva med å sperre abonnementet for en periode? Eller ikke gi ukepenger. Om av en eller annen grunn ingenting funker og regler aldri holdes, hva med å droppe den felles turen du og din datter har i året?

Du er bare rett og slett nødt å kommunisere på en bedre måte med din datter. Få et bedre forhold.

[FrkH]

Kjenner jeg blir sint og frustrert. Man pirker ikke på vekt, kosthold eller utseendet til sine egne barn. Om datteren din er lubben, så er det ikke du som må bære på vekta. Hun er gammel nok til å vite hvilke mat som er sunn og usunn. Å gjemme bort tlf og Ipad i opp til en mnd er helt utrolig. Det er ingen straff, det er å ta bort en del av livet til barnet ditt. Ungdommer nå til dags føler seg nakne uten tlf og kanskje litt hjelpesløs uten data/nettbrettet. Det er på disse tingene livet deres er for tiden. Tlf og internett er måten de avtaler, kontakter og snakker med venner på.

Datteren din er nok mer sammen med far, fordi far ikke pirker, kjefter og klager på alt. Det er greit at barn kan hjelpe til med husarbeid for å få penger for eksempel. Men jeg synes kanskje du burde få far til å gjøre husarbeid før du klager over at din datter ikke gidder!?

Å kritisere barna sine på grunn av noen kilo ekstra er fyfy!

Jeg fikk selv høre av stemor at jeg var overvektig ++++. Når jeg bodde hos mamma hadde jeg et helt normalt kosthold, trente nesten hver dag i form av fotball eller håndball, la på meg kilo på kilo uansett jeg. Noen år senere viste det seg at jeg hadde PCOS, dette er nok en stor grunn til at jeg la på meg som 13-14 åring til tross for en aktiv hverdag og sunn kost. Det såret utrolig mye å få høre at jeg var overvektig, det gjorde mye med selvtilliten min. Så jeg mener virkelig at det ER fy fy å kritisere barna på grunn av vekt.

Når jeg var hos pappa spiste vi dessuten aldri middag uansett, eneste maten vi hadde hver dag var kneipbrød med ulik pålegg. Jeg spiste sjeldent nugatti eller andre sjokoladepålegg.

Det er trist at du kommenterer matvanene hennes så negativt, og ikke minst at du ber henne holde kjeft. Det høres mer ut som oppførselen til en 14åring.

Pass på å ikke bruke lupe, der man egentlig skulle brukt speil!