Psykisk VS fysisk sykdom

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon der jeg må velge mellom å ha fysisk sykdom eller psykisk sykdom. Jeg går på medisiner som gjør livskvaliteten min (psyken) meget dårlig. Pga denne medisinen gråter jeg hver morgen og kveld, stort sett, og opplever angst, uro og panikk.

Legen tvinger meg til å ta den medisinen og viser ingen forståelse for det psykiske. Sier det ikke er alternativer, men jeg tror ikke på det.

Hva skal jeg gjøre? De sier jeg må fortsette på medisinen i 1,5 mnder.

Det er 1,5 mnder med problemene jeg nevnte er lei meg orker ikke mer..

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å ta dette opp med en annen lege. Jeg har selv gått på medisiner som har gitt meg uutholdelige bivirkninger, og heldigvis var det ingen som tvang meg til å fortsette med disse.

Anonymous poster hash: 2f1a0...751

[AnonymBruker]

Det er vel på en måte en bivirkning, men det er angst for medisinen (sprøyter) som er problemet.. Kan ta det opp med fastlegen, men tror ikke han er særlig støttende.

Det er så vanskelig for fastlegen vet for lite om tilstanden, legen vet for lite om psyke, og psykologer vet for lite om det medisinske. Føler jeg ikke har noen å prate med.

Føler også at legen ser på meg bare som en fil på dataen.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[Gjest Riskjeks]

Hvis det ikke finnes alternative medisiner er jo 1,5 mnd veldig lite. Mange som er avhengige av medisiner hele livet...

[Gjest Magdalene]

Men er det slik at du etter 1,5mnd kan slutte på disse medisinene og forbli fysisk frisk?

Da hadde jeg hvertfall holdt ut med en psykisk nedtur i 1,5mnd til

[AnonymBruker]

hadde holdt ut i 1,5 mnd og vært frisk etter det!

Anonymous poster hash: 0aa95...068

[kråkefjas]

Det er vel på en måte en bivirkning, men det er angst for medisinen (sprøyter) som er problemet..

Du kødder?

Ikke akkurat så veldig vanskelig valg after all.

[AnonymBruker]

Du kødder?

Ikke akkurat så veldig vanskelig valg after all.

Hva mener du?

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[AnonymBruker]

Det er vel på en måte en bivirkning, men det er angst for medisinen (sprøyter) som er problemet.. Kan ta det opp med fastlegen, men tror ikke han er særlig støttende.

Det er så vanskelig for fastlegen vet for lite om tilstanden, legen vet for lite om psyke, og psykologer vet for lite om det medisinske. Føler jeg ikke har noen å prate med.

Føler også at legen ser på meg bare som en fil på dataen.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

Kan det være til hjelp å bruke bedøvelsesplaster/-krem (Emla)?

Anonymous poster hash: 2f1a0...751

[AnonymBruker]

Nei, de psykiske problemene er ikke over etter 1,5 mnd (til! Har allerede tatt medisinen i flere mnd). Det er langvarige virkninger, en depresjon jeg føler jeg går inn i. Faste, gale, tankemønstre..

Etter 1,5 mnd får jeg fortsatt panikk når jeg ser leger, sykebiler eller måta blodprøve.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[kråkefjas]

Hva mener du?

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

Å ha sprøyteskrekk er ikke psykisk sykdom. Skjerp deg og ta sprøyta, eller lid i stillhet. Du får ingen sympati.

[AnonymBruker]

Kan det være til hjelp å bruke bedøvelsesplaster/-krem (Emla)? Anonymous poster hash: 2f1a0...751

Det gjør jeg allerede, det hjalp i noen uker. Men selve stoffet som sprøytes inn er så vondt.. Det er ikke kun stikket, og kremen bedøver kun huden.

Jeg kan føle meg fin, men så kommer angsten og panikken med en gang jeg ser sprøyta. Det er mannen min som setter den, og det går på forholdet løs. Mye krangling, holdt på å slå opp og tidligere. Pga psyken min er helt ødelagt. Gruer meg timer i forveien, griner og sutrer nesten hver gang. Noen ganger hyler jeg av redsel.

Og det er enten det eller å slutte med medisinen, risikere å bli syk (eller frisk) og ha det bedre psykisk hvis det viser seg at det går bra uten.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[AnonymBruker]

Å ha sprøyteskrekk er ikke psykisk sykdom. Skjerp deg og ta sprøyta, eller lid i stillhet. Du får ingen sympati.

Angst er en psykisk sykdom jo fobi og. Du vet kanskje ikke forskjellen på sprøyteskrekk og sprøytefobi?

Men det er uansett følgene av fobien jeg fokuserer mest på. Parforholdet og depresjon,

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[AnonymBruker]

Det gjør jeg allerede, det hjalp i noen uker. Men selve stoffet som sprøytes inn er så vondt.. Det er ikke kun stikket, og kremen bedøver kun huden.

Jeg kan føle meg fin, men så kommer angsten og panikken med en gang jeg ser sprøyta. Det er mannen min som setter den, og det går på forholdet løs. Mye krangling, holdt på å slå opp og tidligere. Pga psyken min er helt ødelagt. Gruer meg timer i forveien, griner og sutrer nesten hver gang. Noen ganger hyler jeg av redsel.

Og det er enten det eller å slutte med medisinen, risikere å bli syk (eller frisk) og ha det bedre psykisk hvis det viser seg at det går bra uten.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Kan det være aktuelt å få sprøytene satt på labben på legesenteret?

Anonymous poster hash: 2f1a0...751

[AnonymBruker]

Det gjør jeg allerede, det hjalp i noen uker. Men selve stoffet som sprøytes inn er så vondt.. Det er ikke kun stikket, og kremen bedøver kun huden.

Jeg kan føle meg fin, men så kommer angsten og panikken med en gang jeg ser sprøyta. Det er mannen min som setter den, og det går på forholdet løs. Mye krangling, holdt på å slå opp og tidligere. Pga psyken min er helt ødelagt. Gruer meg timer i forveien, griner og sutrer nesten hver gang. Noen ganger hyler jeg av redsel.

Og det er enten det eller å slutte med medisinen, risikere å bli syk (eller frisk) og ha det bedre psykisk hvis det viser seg at det går bra uten.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

Slå opp fordi han setter sprøyter som om 1,5 mnd vil deg fysisk frisk igjen??????????

Anonymous poster hash: 4f0b6...aa9

[AnonymBruker]

Slå opp fordi han setter sprøyter som om 1,5 mnd vil deg fysisk frisk igjen?????????? Anonymous poster hash: 4f0b6...aa9

Slå opp fordi han setter sprøyter som om 1,5 mnd vil deg fysisk frisk igjen?????????? Anonymous poster hash: 4f0b6...aa9

Nei.

Pga krangling. Jeg utdyper kanskje ikke godt nok hvor alvorlig det er? Han er dritt lei oppførselen min ( det skjønner jeg godt, jeg er det jeg og, men kan ikke noe for det, klarer ikke å styre det. Tro meg, jeg forsøker hver dag...). Det er en sommerfugleffekt, alt påvirkes, skjønner?

Min psyke gjør at jeg har kort lunte, er redd, sint eller hva som helst, ikke meg selv. Og det er et problem i et parforhold. Jeg takler ikke småting som stresser meg, og kobler fullstendig ut. Velger ikke mine krangler, men er sliten og svarer tilbake eller fyrer opp pga dårlog humør.

Anonymous poster hash: 8ddcd...bde

[AnonymBruker]

Det her blir bare for dumt.

Enten så får du ta sprøyter i 1,5 mnd eller så dropp å ta sprøyten. Men da tar du også konsevensen av å måtte være fysisk syk resten av livet fordi du nekter å ta sprøyter i 1,5 mnd.

Anonymous poster hash: 4f0b6...aa9

[Tabris]

Kan du gå til en psykolog for å jobbe med sprøytefobien først?

[Lammelåret]

Jeg får ikke et klart bilde av hva som er problemet ditt. Ut fra den lille informasjonen du gir her vil jeg tro at det vil hjelpe om mannen din ikke setter sprøyta, men at du får det gjort på legesenteret. Angående fobien og de andre psykiske plagene kan det være lurt å henvende seg til psykiatrisk team i kommunen og få hjelp i denne overgangsperioden. Det er mye som kan gjøres for å bedre situasjonen din.

Lykke til!

[MunaMadan]

Det er altså ikke bivirkninger av medisinen, som man egentlig får inntrykk av i hovedinnlegget. Det i seg selv er gode nyheter, for bivirkninger kan man faktisk ikke gjøre noe med.

Jeg vet ikke hva du har vært gjennom, det eneste jeg kan si er at sånn du fremstiller det så høres det ut som du selv bidrar til at problemet forverrer seg og at du "hauser" deg mer og mer opp for hver dag.

Du må være villig til å gjøre noen grep her, mentalt og fysisk:

1 - Du må endre din innstilling til hvordan sykdommen påvirker deg. Du er syk, medisinen er til hjelp, den er ikke din fiende og du er ikke et offer. Du må ikke synes så synd på deg selv, det er SÅ mange grusomme, irreversible sykdommer man kan rammes av, der medisiner ikke finnes eller lindrer.

2 - Dine plager/din sykdom høres vondt og vanskelig ut, og man blir sliten av å være syk lenge. Så det er lov å være lei! Men når du velger å sutre fra morgen til kveld og maaater angsten, da må du ta et valg. Er det slik du vil ha det? Er dette det beste du får til? Ikke dyrk angsten.

3 - Du trenger støtte i denne perioden. Du er heldig som har en kjæreste som kan være der for deg. Men ikke behandle han som en "søppelbøtte", du må ha respekt for at alt ikke handler om deg selv om du er syk. Og det at han ikke setter foten ned og nekter å sette disse sprøytene - han må være glad i deg...

Det er godt mulig du kunne trengt litt profesjonell hjelp til å takle angsten, jobbe med noen mestringsteknikker.

Men du må ikke sykeliggjøre deg selv så mye at du ikke ser at det er opp til deg å endre dine reaksjoner.

Lag en ny rutine, med pusteøvelser 5-10 minutter før sprøytene. Du kan også høre på musikk du liker eller se en youtube-snutt, hva som helst som kan få tankene over på noe annet. Men, da må du også ville det selv. Altså, du må ville det selv å få tankene over på noe annet. Kanskje en sprø ide men; lag deg "fantasier" som hjelper deg til å kontrollere utbruddene dine. Feks tenk deg at det er kong Harald som setter sprøyten en dag, Justin Bieber(? vet ikke hvem du liker..) neste gang osv. Hvis du gjør dette seriøst så burde det kunne bidra til å bevisstgjøre deg hvordan du takler situasjonen og hva du kan få til ved å ta kontroll over følelsesutbruddene dine.

Uansett, begynn med ny frisk imorgen! Hva som helst, bare endre noe.