AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #1 Skrevet 21. september 2013 Skjønner ikke hvorfor det er så stort og miste jomfrudommen? Har nettopp mistet jomfrudommen som 16åring, jeg fortalte ikke til fyren at jeg var jomfru engang. Anonymous poster hash: 23152...3b6
Gjest Caroline55 Skrevet 21. september 2013 #3 Skrevet 21. september 2013 (endret) . Endret 9. november 2013 av Caroline55 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #4 Skrevet 21. september 2013 Jeg fortalte heller ikke fyren at det var min første gang, men han skjønte det jo etterhvert. Mest fordi jeg blødde, men er mulig menn kan føle det også når de "trenge seg gjennom". Det er spesielt på den måten at du aldri vil glemme det. Dog jeg tilhører ikke typen som har sex med noen og i det hele tatt glemmer det, men jeg husker det veldig i detalj. Jeg var 17, så det er seks år siden nå. Det var en feriefling og grunnen til at det står sterkt i minne var at det var på mange måter en veldig fin opplevelse. Det skjedde i hans foreldres villa i Syd-Frankrike, han var den vakreste mannen jeg noensinne hadde møtt og kjørte racerbil profesjonelt. Han kjørte meg hjem neste morgen langs rivieraen og hele greia var litt som ut av en film. Vi var ikke i et forhold og jeg har ikke snakket med ham siden. Har heller ikke noe behov for å møte ham - minnet står fint som det er. Jeg angrer ikke, selv om jeg ikke nødvendigvis synes det skal være oppskriften - for veldig mange føles det bedre å gjøre det med noen man er i forhold med. At en casual affære endte så bra for meg var på mange måter tilfeldig. Det er forskjellig hva man legger i det, men jeg kjenner absolutt noen som gjør jomfrudommen til en veldig stor greie. De utsetter det opp i tyveårene og til slutt blir det en vanskelig situasjon ved at de har hauset det opp for mye og ender opp med å lete etter den "perfekte" mannen (som ikke finnes). Anonymous poster hash: ed340...515 2
Gjest Caroline55 Skrevet 21. september 2013 #5 Skrevet 21. september 2013 (endret) . Endret 9. november 2013 av Caroline55
Alice123 Skrevet 21. september 2013 #6 Skrevet 21. september 2013 (endret) Jeg tenkte aldri noe over det. Det er en første gang for alt, og jeg forsto og forstår ikke hvorfor første gang med sex var spesielt. Massasje er også godt, men jeg tenkte ikke noe over det første gang jeg fikk det. Det er kult å kjøre bil, men jeg tente ikke stearinlys første gang jeg gjorde det. Det har aldri vært noe måt for meg å gi min kropp i gave til en mann, uåpnet. Men der er folk individuelle, og det har nok med syn på sex å gjøre. For meg kan en god samtale være like intimt som sex. Endret 21. september 2013 av Alice123 1
Sommee Skrevet 21. september 2013 #7 Skrevet 21. september 2013 Jeg var kry som en hane. Ikke jeg. Var litt skuffa egentlig. Og usikker på om jeg hadde truffet riktig
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #8 Skrevet 21. september 2013 Jo, men det er også mulig med et scenario der de faktisk treffer en bra fyr som er ute etter et fast forhold når de er 20-21, og forblir sammen med han i mange år etterpå. Mens de som slang seg ut på byen med en rundbrenner når de var 16, senere angrer fordi de ikke "sparte" seg til den flotte fyren de traff noen år senere. I det hele tatt; Dette blir veeldig individuelt. Men jeg vil råde alle til å tenke over hva de vil, før de lar noe skje. Det er den sikreste måten å ikke angre på, enten man "sparer" seg, eller "hiver seg uti" det Selvsagt er det individuelt og jeg presiserte også at det ikke er noe oppskrift. Men valgene man tar er som regel en indikasjon på ens forhold til sex og også jomfrudom og jeg har aldri møtt en jente som har sagt at hun skulle ønske hun "sparte" jomfrudommen. Som regel er de fleste fornøyd med å kunne ha god sex med den riktige partneren, fremfor klønete og ukomfortabel sex. Man ser sjelden på jomfrudom som noe uviktig når man mister den og som noe viktig senere. Det mister veldig mye betydning når man først har begynt å ha sex. For noen er det riktig å vente. Men de som ser på jomfrudom som noe 'hellig' er neppe typen til å ligge med en vilkårlig en på byen uansett - valget man tar fra magefølelsen er som regel ganske riktig. Anonymous poster hash: ed340...515
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #9 Skrevet 21. september 2013 Var 14 år når jeg mista jomfrudommen min. Var da et onenightstand, fortalte ikke at jeg var jomfru men det må da fyren ha forstått men jeg fikk så vondt at jeg ba han stoppe... utroligt flaut blødde også selvfølgelig Anonymous poster hash: ad5f8...481
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #10 Skrevet 21. september 2013 Ikke jeg. Var litt skuffa egentlig. Og usikker på om jeg hadde truffet riktig Var der brunt på staken så har di bommet ja :D :_D Anonymous poster hash: 857b3...ad5 2
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #11 Skrevet 21. september 2013 Mens de som slang seg ut på byen med en rundbrenner når de var 16, senere angrer fordi de ikke "sparte" seg til den flotte fyren de traff noen år senere. Spare? Fitta blir ikke brukt opp heller. Det sies at de fleste som angrer på ting på dødsleiet angrer på det de ikke gjorde. Så lenge det isolert sett var en god opplevelse (unntatt overgrep osv) kjenner jeg ingen som angret på at de ikke ventet lengre. Det å være jomfru virker uendelig mye mere viktig før man har hatt sex, enn resten av livet etterpå. Anonymous poster hash: 2bf22...4a0 1
Gjest Caroline55 Skrevet 21. september 2013 #12 Skrevet 21. september 2013 (endret) . Endret 9. november 2013 av Caroline55
Gjest Caroline55 Skrevet 21. september 2013 #13 Skrevet 21. september 2013 (endret) . Endret 9. november 2013 av Caroline55
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #14 Skrevet 21. september 2013 Der og da var det jo det beste som noensinne hadde skjedd. Noen år senere ser jeg jo imidlertid at det hele var "no big deal". Anonymous poster hash: 43bf1...a9c
Gjest Hyssingen Skrevet 21. september 2013 #15 Skrevet 21. september 2013 Jeg var i fast forhold, men angrer egentlig litt allikevel. Skulle ønske jeg hadde gjort mere ut av det, gjort det til et bra minne liksom. Sa ikke til ham at jeg var jomfru, blødde ikke, hadde ikke vondt, hadde det ikke godt heller egentlig. Hele greia var egentlig veldig lite verdt å huske. Hadde kule sko den dagen da, så det er jo positivt
markj Skrevet 21. september 2013 #16 Skrevet 21. september 2013 Ingen big deal. Jeg var i fast forhold, men kunne like gjerne vært en ONS.
Gjest Riskjeks Skrevet 21. september 2013 #17 Skrevet 21. september 2013 Var ingen spesiell opplevelse. Var jomfru lenge, så det var ikke vondt (innbiller meg at det er vondere å være 13 enn 20...), sa ingenting til fyren før senere, han var sikker på at jeg var erfaren Ingen spesiell opplevelse, helt greit, ikke noe jeg går og tenker på. Greit å få det gjort...
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #18 Skrevet 21. september 2013 Noen tror det er sånn at det er helt fantastisk å miste jomfrudommen, men så er det i virkeligheten ikke spesielt i det hele tatt. Jeg hadde ikke jomfruhinne da fyren tok jomfrudommen min, så for min del så var det ikke spesielt på noen som helst måte (heldig jeg slapp unna smertene) Anonymous poster hash: a3057...2e6
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #19 Skrevet 21. september 2013 Jeg syns det var spesielt... Husker det som om det var i går. Har vært sammen med han jeg mistet jomfrudommen min til i 2 år nå. Men er vell litt annerledes, når man bare mister den til noen tilfeldige og ikke til en man er forelsket i. For meg var det veldig spesielt iallefall. Han var klar over at jeg var jomfru og det føltes trygt og godt første gangen. Jeg hadde ikke forventet at det skulle være så bra som det var. Anonymous poster hash: c0b9a...33a
Alice123 Skrevet 21. september 2013 #20 Skrevet 21. september 2013 Som flere skriver: Det er veldig spesielt å ta jomfrudommen frem til man tar den.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå