gå imot mor å fortelle biologisk far sannheten?

[HvittHus]

Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem han er annet enn at jeg vet navnet hans. Jeg aner ikke om han vil være far eller ikke...

Han kommer fra en by som er et godt stykke herfra så det vil vel gjøre evt samvær vanskelig?

Jeg vil ikke at datteren min skal få vite dette sent. Hva om hun hater meg for å ha holdt dette skjult så lenge? :-( Jeg aner rett og slett ikke hva som er rett..

TS

Anonymous poster hash: 10ed9...21c

Det er vanskelig å si hva som er rett å gjøre. Det jeg er 100% sikker på, er at barnet må få vite sannheten. Jeg var selv litt eldre enn henne, rundt 9, da jeg fikk vite at jeg hadde en annen biologisk far enn min bror, og det var essensielt for mitt forhold til min mor at jeg fikk vite det i ung alder. Hadde min mor ventet til jeg ble ungdom, evnt voksen, før hun fortalte meg dette, ville tilliten vært svekket for alltid.

[AnonymBruker]

Dere som mener at ts ikke skal si noe, syns dere det er bedre at datteren får vite det når hun er 18?

Det kan hende at hun da vil anklage både ts og moren for å ha holdt dette skjult for henne.

Jenta har krav på å vite hvor hun kommer fra. Det er hverken mors eller fars rett som gjelder her.

• Hva hvis jenta skulle bli syk å har behov for transplantasjon en gang? Skal hun få vite at hun har en annen far da, når hun egentlig har mer enn nok med sykdom. Håper ikke det skjer, men man vet aldri.
• Hva om bio-far dør? Da har hun gått glipp av muligheten til å treffe sin biologiske far i live.
• Kanskje bio-far har andre barn. Datteren mister retten til å bli kjent med ev. søsken.

Nei ts, dette må både datteren din og bio-far få vite om. Hvis mor vil barnets beste så vil hun også la deg treffe datteren.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[AnonymBruker]

Har han ikek sagt noe før, kan han fortsette med å holde kjeft.

Så du syns det er greit å ta ifra et barn retten til sitt opphav?

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[AnonymBruker]

Jeg mener det kommer an på mors grunner til å ikke vil si det. Hvis feks fyren er en voldelig psykopat ville jeg prioritert å beskytte barnet, fremfor en teoretisk mulighet for noe organer i fremtiden.

Anonymous poster hash: 70f9c...2ac

[AnonymBruker]

Jeg mener det kommer an på mors grunner til å ikke vil si det. Hvis feks fyren er en voldelig psykopat ville jeg prioritert å beskytte barnet, fremfor en teoretisk mulighet for noe organer i fremtiden.

Anonymous poster hash: 70f9c...2ac

Psykopat eller ikke, men hvis datteren ikke får muligheten til å se/ treffe sin bio-far før det er for sent (om han dør) så vil hun nok aldri tilgi sin mor og "far".

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[Jolene]

Tenk så jævlig det vil være for datteren din å finne ut at du ikke er den biologiske faren i en alder av 16...

Signerer denne

Dere som mener at ts ikke skal si noe, syns dere det er bedre at datteren får vite det når hun er 18?

Det kan hende at hun da vil anklage både ts og moren for å ha holdt dette skjult for henne.

Jenta har krav på å vite hvor hun kommer fra. Det er hverken mors eller fars rett som gjelder her.

• Hva hvis jenta skulle bli syk å har behov for transplantasjon en gang? Skal hun få vite at hun har en annen far da, når hun egentlig har mer enn nok med sykdom. Håper ikke det skjer, men man vet aldri.
• Hva om bio-far dør? Da har hun gått glipp av muligheten til å treffe sin biologiske far i live.
• Kanskje bio-far har andre barn. Datteren mister retten til å bli kjent med ev. søsken.

Nei ts, dette må både datteren din og bio-far få vite om. Hvis mor vil barnets beste så vil hun også la deg treffe datteren.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

Og denne. Man kan rett og slett ikke holde kjeft om sånt. Hadde jeg vært den datteren hadde jeg kuttet kontakt med min mor og "liksom-pappa" den dagen jeg fant det ut.

[Sweet77]

Både barnet, mor, far og den som mener seg far til barnet kan reise farskapsak.

Det er jeg klar over.

Men så vidt jeg vet, så dreier det seg kun om det biologiske farskapet, ikke om det juridiske. Så om TS er juridisk far til barnet tror jeg ikke en farskapssak vil kunne rokke ved det, med mindre han selv ønsker å frasi seg foreldreskapet.

Du har vel noe av den samme problematikken ved adopsjoner med ukjent far. Om den biologiske moren adopterer bort barnet (uten å oppgi biologisk barnefar), og biologisk far senere finner ut av det, så har han ikke rettigheter til å frata adoptivfaren farskapet. Noe annet ville jo vært ganske absurd.

Hva jeg vil fram til er at TS kanskje har en slik rettighet. I så fall står han trygt, og kan fint være åpen både til barn og biofar om forholdet om han ønsker det, uten å risikere å miste barnet sitt.

EDIT: NB. Denne rettigheten vil i så fall kun gjelde om han har det juridiske farskapet, dvs har foreldrerett. Vil understreke dette siden det utgjør en vesentlig forskjell i alle saker som har med foreldreskap å gjøre.

Endret 19. september 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Det er jeg klar over.

Men så vidt jeg vet, så dreier det seg kun om det biologiske farskapet, ikke om det juridiske. Så om TS er juridisk far til barnet tror jeg ikke en farskapssak vil kunne rokke ved det, med mindre han selv ønsker å frasi seg foreldreskapet.

Du har vel noe av den samme problematikken ved adopsjoner med ukjent far. Om den biologiske moren adopterer bort barnet (uten å oppgi biologisk barnefar), og biologisk far senere finner ut av det, så har han ikke rettigheter til å frata adoptivfaren farskapet. Noe annet ville jo vært ganske absurd.

Hva jeg vil fram til er at TS kanskje har en slik rettighet. I så fall står han trygt, og kan fint være åpen både til barn og biofar om forholdet om han ønsker det, uten å risikere å miste barnet sitt.

Tror nok ikke ts har noen rettigheter på barnet, eneste han kan håpe på er mors velvilje...

Ts har ikke nevnt det, men jeg nevner det likevel. Ts har heller ikke krav på å få tilbakebetalt bidraget han har betalt for barnet.

Mor blir på ingen måte straffet for bevist å ha lurt både Nav og disse to fedrene.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[Sweet77]

Tror nok ikke ts har noen rettigheter på barnet, eneste han kan håpe på er mors velvilje...

Ts har ikke nevnt det, men jeg nevner det likevel. Ts har heller ikke krav på å få tilbakebetalt bidraget han har betalt for barnet.

Mor blir på ingen måte straffet for bevist å ha lurt både Nav og disse to fedrene.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

Som jeg sa i editen:

Jeg tror han har rettigheter på barnet dersom han har foreldrerett jo. På samme måte som adoptivforeldre har det. Så det viktige blir:

1. om han har juridisk foreldrerett

2. om den juridiske foreldreretten står så sterkt som jeg tror

Dette kan han finne ut med en advokat.

Jeg så Advokat ble nevnt litt lenger opp her fra en bruker som mente han ikke hadde rettigheter mot biofar. Men det kom ikke fram om denne mangelen på rettigheter gjaldt i tilfeller der en person har juridisk foreldreskap.

Som sagt, den juridiske foreldreretten står sterkt, så jeg tror mye vil avhenge av det. Jeg oppfordrer derfor TS på det sterkeste til å finne ut av sine rettigheter.

Endret 19. september 2013 av Flair

[HvittHus]

Som jeg sa i editen:

Jeg tror han har rettigheter på barnet dersom han har foreldrerett jo. På samme måte som adoptivforeldre har det. Så det viktige blir:

1. om han har juridisk foreldrerett

2. om den juridiske foreldreretten står så sterkt som jeg tror

Dette kan han finne ut med en advokat.

Jeg så Advokat ble nevnt litt lenger opp her fra en bruker som mente han ikke hadde rettigheter mot biofar. Men det kom ikke fram om denne mangelen på rettigheter gjaldt i tilfeller der en person har juridisk foreldreskap.

Som sagt, den juridiske foreldreretten står sterkt, så jeg tror mye vil avhenge av det. Jeg oppfordrer derfor TS på det sterkeste til å finne ut av sine rettigheter.

I følge norsk lov har man kun en far og det er den juridiske faren. Hvis en annen mann anlegger farskapsak og det bevises at han er biologisk far, overtar han som juridisk far til barnet. Barnet mister dermed også arverett og samværsrett til den som har fungert som far.

Men det er ikke umulig at man kan prøve saken rettslig og få samvær pga av at man har vært sosial far over lengre tid, men dette må en jurist som sagt svare på.

[#Sunrise]

Dere som mener at ts ikke skal si noe, syns dere det er bedre at datteren får vite det når hun er 18?

Det kan hende at hun da vil anklage både ts og moren for å ha holdt dette skjult for henne.

Jenta har krav på å vite hvor hun kommer fra. Det er hverken mors eller fars rett som gjelder her.

• Hva hvis jenta skulle bli syk å har behov for transplantasjon en gang? Skal hun få vite at hun har en annen far da, når hun egentlig har mer enn nok med sykdom. Håper ikke det skjer, men man vet aldri.
• Hva om bio-far dør? Da har hun gått glipp av muligheten til å treffe sin biologiske far i live.
• Kanskje bio-far har andre barn. Datteren mister retten til å bli kjent med ev. søsken.

Nei ts, dette må både datteren din og bio-far få vite om. Hvis mor vil barnets beste så vil hun også la deg treffe datteren.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

hva om hun møter søskna sine på fest, og ligger med dem, blir gravid, og så finner ut at ,ojja, du er lillebroren min du! men jeg er 12uker påvei

Syns det er jævla sløvt av mor og ikke ta den testen for mange år siden, hun kan da ikke være så dum , at hun ikke skjønte dette før, hun burde tatt testen når ungen ble født!

[AnonymBruker]

hva om hun møter søskna sine på fest, og ligger med dem, blir gravid, og så finner ut at ,ojja, du er lillebroren min du! men jeg er 12uker påvei

Syns det er jævla sløvt av mor og ikke ta den testen for mange år siden, hun kan da ikke være så dum , at hun ikke skjønte dette før, hun burde tatt testen når ungen ble født!

Enig, det er mange grunner til at barnet må få vite om sitt opphav.

Kan hende at mor syntes det var mer bekvemt å ha ts som far til barnet. Å siden ts ikke har vist om det før nå nylig, betyr vel det at det har vært utroskap med i bildet her.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[Sweet77]

I følge norsk lov har man kun en far og det er den juridiske faren. Hvis en annen mann anlegger farskapsak og det bevises at han er biologisk far, overtar han som juridisk far til barnet. Barnet mister dermed også arverett og samværsrett til den som har fungert som far.

Men det er ikke umulig at man kan prøve saken rettslig og få samvær pga av at man har vært sosial far over lengre tid, men dette må en jurist som sagt svare på.

Han overtar kanskje som juridisk far, men det er ikke det samme som å få juridisk foreldrerett.

Sist jeg sjekket var det ikke noen automatikk i det å få foreldrerett, med mindre han var gift med barnemor. I alle andre tilfeller får han det kun hvis moren GIR ham foreldrerett ved fødsel (litt usikker på om det kanskje går automatisk når man er samboere, men for noen år siden var det i alle fall ikke det)

Det er altså forskjell på å være juridisk far og det å ha juridisk foreldrerett. Dersom en mann mister all samværsrett etter å ha fungert som far, så er det godt mulig at han aldri har hatt foreldrerett.

Istedenfor å ta fra TS alt håp her så mener jeg det må gå an å være litt oppmuntrende. Det er farlig å være bombastisk på negative ting når man ikke er sikker eller kan dokumentere det. Å framholde det som en mulig virkelighet, ja - men å slå det fast når man ikke vet kan fort trekke folk ned, helt umødvendig, når de faktisk trenger en oppmuntring.

Til TS,

Jeg har forsøkt å legge fram usikkerhetene jeg kommer på, og har foreløpig ikke sett dem bli tilbakevist i denne tråden. Synsinger, ja - men det holder ikke, hverken fra min eller andres side.

Så ta det du leser her som innspill, og undersøk det selv. Håper det kan hjelpe deg litt på veien.

[OooO]

Jeg ville ikke vist det. Er i samme situasjon nå og jeg hadde blitt fly forbanna om noen skulle komme fem år etterpå å legge opp til at jeg kanskje må betale bidrag. Hold kjeft om det.

[Lutetium 71]

Min venninde som er advokat sier at du kan miste all rett dessverre , Mitt beste tips hold kjeft og vent til ho er 18 .

Anonymous poster hash: e6063...643

Men er det rett for dattera?

[AnonymBruker]

Men er det rett for dattera?

Det er ikke det riktige å gjøre overfor datteren nei.

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

[Suss81]

Jeg ville ha pratet med en advokat jeg istede for å lete etter råd ang. juridiske rettigheter på KG

[Lutetium 71]

Det er jeg klar over.

Men så vidt jeg vet, så dreier det seg kun om det biologiske farskapet, ikke om det juridiske. Så om TS er juridisk far til barnet tror jeg ikke en farskapssak vil kunne rokke ved det, med mindre han selv ønsker å frasi seg foreldreskapet.

Du har vel noe av den samme problematikken ved adopsjoner med ukjent far. Om den biologiske moren adopterer bort barnet (uten å oppgi biologisk barnefar), og biologisk far senere finner ut av det, så har han ikke rettigheter til å frata adoptivfaren farskapet. Noe annet ville jo vært ganske absurd.

Hva jeg vil fram til er at TS kanskje har en slik rettighet. I så fall står han trygt, og kan fint være åpen både til barn og biofar om forholdet om han ønsker det, uten å risikere å miste barnet sitt.

EDIT: NB. Denne rettigheten vil i så fall kun gjelde om han har det juridiske farskapet, dvs har foreldrerett. Vil understreke dette siden det utgjør en vesentlig forskjell i alle saker som har med foreldreskap å gjøre.

Ser ut som dette stemmer, googlet meg frem til noe som er relevant i forbindelse med dette her:

En tredje person som mener å være barnets far har ikke adgang til å reise endringssak for domstolene. Dette er begrunnet i et ønske om å skape mest mulig ro omkring et etablert farskap. Dersom barnets mor ikke vil reise sak eller bidra til å få farskapet endret etter § 7, har ikke den som påstår å være biologisk far noen mulighet for å få prøvd sin sak. Tredjemanns behov er til en viss grad ivaretatt ved morens adgang til å reise sak. Men barnets mor og den påståtte biologiske faren kan ha motstridende interesser når det gjelder å reise sak om endring av farskapet. Det er ikke alltid moren ønsker at den biologiske faren også skal være barnets juridiske far. Det er antatt at fylkestrygdekontorets hjemmel i § 6 første ledd til å gå til sak på vegne av barnet normalt ikke kan brukes som hjemmel for at fylkestrygdekontoret skal reise endringssak på vegne av den som påstår å være biologisk far.

Denne kan også være aktuell:

Departementet foreslår at en person som mener han er far til et barn som allerede har en juridisk far, får anledning til å reise sak for retten for å få spørsmålet prøvet. Sak må reises innen ett år fra han får kjennskap til opplysninger som gir grunn til å tro at han selv kan være far til barnet. Det bør også settes en øvre grense på tre år fra barnets fødsel. Departementet ser det imidlertid som hensiktsmessig at det åpnes for at det kan gjøres unntak fra disse grensene i særlige tilfeller, jf det som gjelder for foreldrenes adgang til å reise endringssak etter § 6 andre ledd. Departementet forutsetter at rettens adgang til å dispensere fra 3-årsgrensen kun beknyttes unntaksvis i helt spesielle tilfeller. Regler om dette foreslås gitt i § 6 tredje ledd.

[Gjest Gjest]

Så du syns det er greit å ta ifra et barn retten til sitt opphav?

Anonymous poster hash: 65f84...bb3

Det viktige er at den som har vært pappa er pappa, og siden han føler seg som pappa, så ser jeg ikke problemet.

[Gjest Ciegus]

Det viktige er at den som har vært pappa er pappa, og siden han føler seg som pappa, så ser jeg ikke problemet.

Barnet ser problemet, det kan jeg love deg. Har to venninner som i tenårene har fått vite at de har en annen biofar, og begge er passe forbanna på alle som har løyet dem rett opp i ansiktet hele deres liv. Og de er nå voksne, så følelsen av å bli sveket forsvinner ikke.

Har også en kamerat som opplevde det samme, han fikk da sønnen var 20 vite at han ikke er biofar. Sannheten har en tendens til å tvinge seg frem etterhvert!

For en femåring er det nok ikke like dramatisk å få vite at man har en pappa til, for de slipper å føle like sterkt at de har blitt løyet til.