Den perfekte småbarns familien?

[Gjest Riskjeks]

De som sliter for å fremstå som perfekte, gjør nettopp, det - de prøver å fremstå som noe de ikke er. Etter min erfaring er de som til stadighet må skryte av hva de gjør i løpet av dagen for å hevde seg (uansett om det gjelder barn eller annet), gjerne usikre på seg selv og ikke spesielt fornøyde med livene sine.

[Gjest Riskjeks]

Jeg kjenner jeg føler meg så verdiløs og liten når jeg ser andre småbarns familier, og når de forteller om alt de har gjort på familie reiser og alt de skal gjøre hjemme, ting de gjør med barna, osv....

De forteller om sin egen familie som den perfekte familien uten konflikter og vanskelige trassige barn, men er det virkelig sånn?

For her i min familie føler jeg det er som et evig kaos til tider, men unger som tar av seg bleier her og der og som tisser og bæsjer på gulv, sofa og senger, maten ligger slengt på gulvet av 2 åringen, hyl og grin for ditt og datt. skittentøys kurven hoooooper seg opp.

Jeg er nok en litt sliten mamma, men jeg er veldig konsekvent og står på mitt, har jeg først sagt nei så er det nei. Så jeg ser på barna mine som egentlig ganske veloppdratte barn til alderen og være, de er snille, høfflige, hjelpsomme og verdens skjønneste, men de er også trassige og kan lage mye konflikter av og til.

er alle familier som min av og til eller er de perfekte? For jeg føler ofte at jeg har mislykket i oppgaven som mamma, siden jeg føler at jeg ikke strekker til i alle gjøremål som småbarns mamma, men det gjør alle andre småbarns familier?

Anonymous poster hash: 35dc6...443

Hehe, her har ungene opptil flere ganger tisset i en lekekasse fordi "det var så langt til do". Og en gang hadde en av dem til og med tisset i en potte, og så hadde de helt innholdet ut over gulvet på barnerommet. Jeg lå og sov, og våknet av at ungene hadde ake-konkurranse i tisset på gulvet...

[AnonymBruker]

Hehe, her har ungene opptil flere ganger tisset i en lekekasse fordi "det var så langt til do". Og en gang hadde en av dem til og med tisset i en potte, og så hadde de helt innholdet ut over gulvet på barnerommet. Jeg lå og sov, og våknet av at ungene hadde ake-konkurranse i tisset på gulvet...

Hahahah, oi ja hørest veldig kjent ut

Anonymous poster hash: 35dc6...443

[mirama]

Tror nok heller at det familielivet du beskriver er normalen. Vet at det er en del mammaer som liker å virke perfekt utad. Min erfaring er at det er bare slik på utsiden.

Vær stolt av deg selv og familien din. Det perfekte finnes ikke, og skal heller ikke gjøre det.

Av eksempel har jeg en bekjent som får livet sitt til å virke veldig perfekt utad. Vi som kjenner henne vet at det ikke er sant. Hun driver gård på Østlandet med mannen sin. Tok agronom utdannelse samtidig som hun har ansvar for fire barn, to av dem i barnehage, er engasjert og har diverse lederverv i turlag og bygdelag, tok sykepleierutdannelse i tillegg, og skal bli fosterhjem og kommer i lokalavisen fordi hun sjonglere familie, jobb, bygdekvinnelag, gardsdrift osv osv...hun håndtere jo tidsklemma så bra.

Sannheten er: Har vært utro til tider, deprimert mann, er utbrent, ønsker å gå fra mannen sin med jevne mellomrom, kommer i konflikter og har sammarbeidsproblemer på både jobb, på bygda og privat, er rastløs, roter økonomisk fordi det er for stor pengebruk, er lite kjærlig med ungene, sover bare noen timer hver natt, ungene er alltid trøtte og slitne, trenger mye oppmerksomhet fra alle, ungene oppdras av eldre søsken, hele familien er veldig urolig og lite harmonisk. Listen er uendelig lang....

Men på facebook, og utad reklamere hun med hvor perfekt hun har det hele tiden...Jeg som kjenner henne godt vet hvordan det virkelig er.

Din beskrivelse av familielivet høres helt normalt og bra ut

Anonymous poster hash: 4bf77...aa4

Håper du har anonymisert litt her...

[absinthia]

Den perfekte småbarnsfamilie er en familie der det er både gleder og konflikter, for hvordan i all verden skulle barna ellers få øvd seg opp til å leve et normalt liv, lært selvhevdelse, lært å ta hensyn gjennom å " være utsatt" for at foreldre kan bli slitne, lært å si unnskyld og å gjøre ting godt igjen når man har gjort et søsken lei seg, lært at en krangel ikke nødvendigvis er verdens undergang, lært å sysselsette seg selv fordi foreldrene ikke alltid står klar med en aktivitet eller underholdning og alle disse tingene vi lærer oss gjennom ting som ikke virker så fryktelig positivt i øyeblikket.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner aldri hva folk mener med at alt fremstår som så perfekt på facebook. Fra min venneliste hører jeg stadig vekk om omgangssyken, unger som våkner kl 05 om morgenen, unger som faller og slår ut en tann, unger som er på legevakta pga brukket arm. Osv osv. Er ikke mye "skryt" fra meg heller. Men er vi ute på tur og jeg tar et fint bilde av ungen, så legger jeg det gjerne ut. Syns ikke det er noe galt med det. Og har vi tilbragt dagen på Tusenfryd, og det har vært sol og glede, så skriver jeg det. Og jeg har hatt mange statuser som handler om sykdom, trass, tidsklemma, regnvær og ostesmørbrød til middag.

Anonymous poster hash: 089b9...112

[Miss moneypenny]

Neste gang du sliter med disse tankene så tar du en tur på besøk til meg... Det burde muntre deg opp for å si det sånn! For her hersker det totale kaos.

Men det som er så bra er at det ikke er så farlig! Ungene har det bra, vi prioriterer kos og lek fremfor rydding når barna er våkne litt rot og full skittentøyskurv får man bare se mellom fingrene på

[AnonymBruker]

Jeg skjønner aldri hva folk mener med at alt fremstår som så perfekt på facebook. Fra min venneliste hører jeg stadig vekk om omgangssyken, unger som våkner kl 05 om morgenen, unger som faller og slår ut en tann, unger som er på legevakta pga brukket arm. Osv osv. Er ikke mye "skryt" fra meg heller. Men er vi ute på tur og jeg tar et fint bilde av ungen, så legger jeg det gjerne ut. Syns ikke det er noe galt med det. Og har vi tilbragt dagen på Tusenfryd, og det har vært sol og glede, så skriver jeg det. Og jeg har hatt mange statuser som handler om sykdom, trass, tidsklemma, regnvær og ostesmørbrød til middag.

Anonymous poster hash: 089b9...112

Akkurat slik er mine Facebookvenner også, med unntak av ei som utelukkende skriver om hvor fantastisk alt er - barna, ungene, mannen, hytta, været, maten, you name it, alt er like fantastisk. Men alle andre har en helt normal balanse mellom positive og negative innlegg.

Jeg tenker at det der med at "alt er så perfekt på facebook" også handler om hvordan leseren tolker ting? Vi sliter skikkelig med å få med 5-åringen ut på tur i skogen. Selv om vi voksne er ute med hundene stadig vekk, er barnet så lite interessert at vi nesten har gitt opp å få ham med. Om vi da for en gangs skyld faktisk HAR fått ham med, har hatt en koselig tur og lagt ut et bilde på face, så får vi gjerne sånne "å så flinke dere er som tar med barnet på turer i skog og mark"-kommentarer. Men vi er jo ikke flinke - vi la jo bare ut et bilde fra den ene gangen vi faktisk greide å gjennomføre en tur. Det betyr jo ikke at vi gjør det samme hver dag, hver uke, eller hver måned for den saks skyld. Det er en tolkning som får stå for lesernes egen regning, man skal da ikke være nødt til å la være å legge ut positive ting for at ikke folk skal tro at man forsøker å fremstille seg selv som perfekt og gi andre dårlig samvittighet?

Anonymous poster hash: f7555...189

[Gjest Riskjeks]

Men må familielivet dokumenteres på FB? Være seg negativt eller positivt... Jeg skriver aldri statuser om barna mine på FB...

[AnonymBruker]

Er så misunnelig på dere som har barn og er gift jeg.. dere aner ikke hvor heldige dere er. Har ingenting jeg.

Anonymous poster hash: 3afa8...3dc

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at jeg føler jeg lever et "perfekt" familieliv. Ser ikke helt hvorfor jeg skal lyve, og klage over livet mitt, når jeg føler jeg har det veldig bra? Jeg har to barn, en på 5 og ei på 2 mnd. Begge to sover om natta, og er greie å ha med å gjøre. Men såklart vi har ulike dager vi også, og regner nesten med at folk skjønner det? En gang iblant er det sykdom, 5 åringen kan trasse, babyen kan ha vondt i magen en kveld. Men det er jo ikke slike små ubetydelige detaljer som avgjør om vi har det bra som familie eller ikke.

Vi går mye tur. Vi trener når vi kan begge to, spiser sunt, har det ryddig, vi har gode jobber, helt OK økonomi.. En veloppdragen 5 åring, og en blid baby med stort sovehjerte. Og jeg deler litt av dette på facebook blant annet. Ser ikke hvorfor jeg skal klage på facebook om 5 åringen trasser en morgen og jeg må heve stemmen for å få ham i bilen, eller fortelle alle om den gangen han har tissa i senga f.eks. Jeg deler heller positive statuser på facebook. Men tenker jo at folk forstår at vi har utfordringer vi også.

Anonymous poster hash: 6cdb6...ea2

[AnonymBruker]

Godt å høre at det er slik hos flere

Anonymous poster hash: 089b9...112

[Gjest Brienne of Tarth]

Her ser det til tider ut som et bomba horehus, toåringen irriterer noen ganger vettet av meg, av og til spiser vi fiskekake oppvarmet i mikroen til middag fordi jeg ikke orker å lage skikkelig mat osv osv.

MEN av og til har vi "perfekte" dager vi også. Jeg har en "regel" om å ikke legge ut negative ting på sosiale medier, så da kan det for utenforstående virke som om vi er så utrolig vellykkede på alle fronter. Tenk på det du ikke får se på Facebook, det er lett å bare vise fram glansbilder selv om det skjuler seg mye bak fasaden.

[AnonymBruker]

Jeg dømmer ingen, misforstå meg rett. Men det høres litt vilt ut hjemme hos dere, ts.

Alt det du nevner kan jo skje av og til, men at det er daglig og samtidig og konstant, det synes jeg høres ut som null kontroll og at ting har gått over styr.

Ingen er perfekte, men noen har nok roligere unger enn andre, bedre rutiner, mer overskudd, uendelig med energi, andre prioriteringer.. osv. Fasaden kan være både en trøst og en forbannelse tenker jeg.

I mitt tilfeller er jeg alene med en 3-åring. Jeg prioriterer kos og fine stunder. Han har reine klær og alt slikt, men støv finner du i huset mitt. Smuler finner du på kjøkkenet. Jeg utsetter ikke ting som kan/burde taes med en gang. Setter alltid inn i oppvm, tømmer den alltid når den er ferdig, vasker alltid opp kjeler når jeg er ferdig med middag og slikt. Dette hjelper. Gutten legger seg senest 18.30, guess what? Det betyr at han står opp tidlig også, til og med i helgene. Og da står jeg selvfølgelig opp jeg også. Dette gir meg ro og egentid på kveldene, men selvfølgelig, opp må jeg.

Klærne vasker jeg mens jeg lager middag, samtidig som middagen lager seg og guttungen sitter på benken så pakker jeg sekken til dagen etter til bhg. Sørger for at ullet er rent og pent og tørt, nok hanser og luer, skoene er tørre. Dette er en liten jobb. Handler alt på salg, så jeg har pleeenty med ull. Sparer meg for stress og jag.

Lager lasagne og andre middager som jeg fryser ned i porsjoner, som er bare å hive inn i ovnen de dagene tiden er knapp.

Jeg jobber, trener, og er 100% student. Og siden jeg er alene er det ekstra viktig for meg å vedlikeholde nettverket mitt med venner.

Klokken 20.00 er huset ryddet, alt er på stell, jeg har laget meg noen ostesmørbrød og en kopp te eller kaffi. Da setter jeg meg ned og gjør skolearbeid. En gang i blant ser jeg en serie eller strikker.

Baker gjør jeg også. Flere ganger i uken, enten på kvelden eller sammen med sønnen min. Lager brødet selv, knekkebrød, boller, egne tortillas og pita på takke.. osv... ingen problem...

Så ja, folk med energi og overskudd de finnes. Jeg poster det ikke på facebook da. Vet hvor mye nordmenn hater at noen har det bra...

Anonymous poster hash: 95b3a...522