Økonomi i forhold

[Eriks]

Jeg er den som alltid har tjent mest, og for meg er det veldig merkelig at man skal dele 50/50. For meg har det vært viktig at jeg som har tjent mest også skal bidra mest. For meg handler det om å unne den jeg er glad i muligheten til å leve og ha et liv ved siden av på lik linje med meg selv. Jeg kan ikke tenke meg noe rarere enn at jeg liksom skal fråtse i deilig middag på restaurant, mens mannen må sitter der med et glass brus fordi jeg tjener mer enn ham.

Mvh Yvonne

Joda, men nå er ikke situasjonen din lik TS sin situasjon. Etter budsjettet å dømme går 3500 kr allerede til sparing ("og lignende"). De lever altså akkurat det samme livet om de betaler 50/50 eller fordeler ujevnt, den eneste forskjellen er at kjæresten sparer ytterligere ekstra i måneden.

Det er ikke utenkelig at TS vil få en bedre jobb enn snekkervennen sin når studiene er over (avhengig av hva hun studerer). Tar forholdet f.eks. slutt etter studiene hennes har TS fått subsidiert sparekontoen (og ikke livsstilen) av en mann som ender opp med lavere inntekt.

Endret 11. september 2013 av Eriks

[wondergirl]

Synes det høres så slitsomt ut med 'mine' og 'dine' penger. 50/50 høres urettferdig ut, og ikke minst kjedelig!

Hvordan skal dere gjøre det når den ene vil ut på byen, men den andre er blakk? Eller på ferie? Eller kose dere med en god middag?

Jeg skjønner prinsippet om at han jobber for sine egne penger osv, men likevel. Kanskje du bør avbryte studiene og få deg fulltidsjobb for å ha råd til å bo sammen med ham?

Hvis dere virkelig satser på hverandre, så burde han ikke sitte der og gnure på alle pengene sine, han burde være glad for å kunne dele dem med deg. Klart det kan ta slutt en eller annen gang, men da får han heller leve med å ha mistet noen tusen.

[Anglofil]

Joda, men nå er ikke situasjonen din lik TS sin situasjon. Etter budsjettet å dømme går 3500 kr allerede til sparing ("og lignende"). De lever altså akkurat det samme livet om de betaler 50/50 eller fordeler ujevnt, den eneste forskjellen er at kjæresten sparer ytterligere ekstra i måneden.

Det er ikke utenkelig at TS vil få en bedre jobb enn snekkervennen sin når studiene er over (avhengig av hva hun studerer). Tar forholdet f.eks. slutt etter studiene hennes har TS fått subsidiert sparekontoen (og ikke livsstilen) av en mann som ender opp med lavere inntekt.

Nå var det bare et eksempel (vi går sjelden ut og spiser middag på restaurant uansett), det samme gjelder også for sparing eller andre ting vi måtte bruke penger på. Det betyr f.eks at det gir mannen min mulighet til å spare mer enn hvis vi hadde delt alt 50/50. Jeg synes det er helt naturlig, jeg unner han faktisk såpass at han kan spare og legge til side litt penger. Han trenger det vel enda mer enn meg da det er vanskeligere for han å dekke for uforutsette utgifter enn meg som tross alt tjener mye bedre.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Joda, men nå er ikke situasjonen din lik TS sin situasjon. Etter budsjettet å dømme går 3500 kr allerede til sparing ("og lignende"). De lever altså akkurat det samme livet om de betaler 50/50 eller fordeler ujevnt, den eneste forskjellen er at kjæresten sparer ytterligere ekstra i måneden.

Det er ikke utenkelig at TS vil få en bedre jobb enn snekkervennen sin når studiene er over (avhengig av hva hun studerer). Tar forholdet f.eks. slutt etter studiene hennes har TS fått subsidiert sparekontoen (og ikke livsstilen) av en mann som ender opp med lavere inntekt.

Jeg kommer nok aldri til å få en så høy inntekt som ham når jeg er ferdig utdannet, ihvertfall i følge statistikkene. Og om det skulle skje, så ville det jo vært meg som betaler mest.

Det punktet ditt om at han subsidierer min sparekonto synes jeg også virker feil, samtidig er det en veldig god mulighet for meg å spare opp til vi skal kjøpe noe sammen, som forhåpentligvis ikke blir lenge til.

Uff, dette er vanskelig.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Gjest]

Jeg kommer nok aldri til å få en så høy inntekt som ham når jeg er ferdig utdannet, ihvertfall i følge statistikkene. Og om det skulle skje, så ville det jo vært meg som betaler mest.

Det punktet ditt om at han subsidierer min sparekonto synes jeg også virker feil, samtidig er det en veldig god mulighet for meg å spare opp til vi skal kjøpe noe sammen, som forhåpentligvis ikke blir lenge til.

Uff, dette er vanskelig.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

Hvor mye tjener han på å flytte sammen med deg? Hvor mye tjener du på å flytte sammen med han? Det er to veldig vesentlige tall her.

[AnonymBruker]

Nå var det bare et eksempel (vi går sjelden ut og spiser middag på restaurant uansett), det samme gjelder også for sparing eller andre ting vi måtte bruke penger på. Det betyr f.eks at det gir mannen min mulighet til å spare mer enn hvis vi hadde delt alt 50/50. Jeg synes det er helt naturlig, jeg unner han faktisk såpass at han kan spare og legge til side litt penger. Han trenger det vel enda mer enn meg da det er vanskeligere for han å dekke for uforutsette utgifter enn meg som tross alt tjener mye bedre.

Mvh Yvonne

Jeg synes det blir noe annet når man er gift eller har kjøpt bolig sammen. Da har man mer felles økonomi og andre forpliktelser enn om man er bare samboere på leiemarkedet. Men det er mulig det er bare jeg som tenker slik

Om du sitter igjen med 3500 i måneden etter faste utgifter synes jeg faktisk dere burde dele 50/50 med unntak av mat. Det bør da ikke være slik at en kjæreste skal spare penger for deg. For det er jo egentlig det som skjer om han betaler mer enn deg i boligutgifter.

Anonymous poster hash: 2396f...25d

[Anglofil]

Jeg synes det blir noe annet når man er gift eller har kjøpt bolig sammen. Da har man mer felles økonomi og andre forpliktelser enn om man er bare samboere på leiemarkedet. Men det er mulig det er bare jeg som tenker slik

Om du sitter igjen med 3500 i måneden etter faste utgifter synes jeg faktisk dere burde dele 50/50 med unntak av mat. Det bør da ikke være slik at en kjæreste skal spare penger for deg. For det er jo egentlig det som skjer om han betaler mer enn deg i boligutgifter.

Anonymous poster hash: 2396f...25d

Vi har ikke felles økonomi og kommer heller aldri til å ha det. Vi eier heller ingenting sammen eller hver for oss (bolig altså), og er særboere (bor ikke sammen). Da vi bodde sammen leide vi.

Mvh Yvnne

Endret 11. september 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Hvor mye tjener han på å flytte sammen med deg? Hvor mye tjener du på å flytte sammen med han? Det er to veldig vesentlige tall her.

Vi går begge ned en 1000-lapp på leia, og han går nok ned 1000-1500 på mat. Strøm blir det samme, Internett og annet er inkludert.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[AnonymBruker]

Hvor mye tjener han på å flytte sammen med deg? Hvor mye tjener du på å flytte sammen med han? Det er to veldig vesentlige tall her.

Skrev feil i siste post, vi går ned ca 3000 i leie begge to. Han går ned i matutgifter, jeg går opp i disse utgiftene. Er en ca oversikt på første side, jeg kommer til å spare ca 1000 kr på å flytte sammen, han kommer til å spare rundt 4000 kr.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Gjest]

Skrev feil i siste post, vi går ned ca 3000 i leie begge to. Han går ned i matutgifter, jeg går opp i disse utgiftene. Er en ca oversikt på første side, jeg kommer til å spare ca 1000 kr på å flytte sammen, han kommer til å spare rundt 4000 kr.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

Synes han det er rimelig at du subsidierer matutgiftene hans?

[AnonymBruker]

Synes han det er rimelig at du subsidierer matutgiftene hans?

Nei det synes han ikke, men jeg tror ikke han vet hvor stort forbruk han har.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Pengebingen]

Samtidig er det jo alltid en sjanse for at vi går fra hverandre, og da har jo han på en måte "hjulpet meg" med å kunne spare meg opp en viss sum penger, mens han har hatt litt mindre sparemulighet den tiden vi bor sammen.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

Vet du, jeg ville ikke følt det sånn hvis jeg tok meg av kjæresten min i en periode. Er man oppriktig glad i noen så burde det ikke være irriterende å bidra litt ekstra. Det er jo ikke for alltid heller. Kanskje en dag tjener du mer enn han? Eller han mister jobben? Da må jo du trå til. Sånn er det i et parforhold.

I bunn og grunn er det dere som må bli enige, ikke hør på oss bare Jeg synes 50/50 fordelingen ofte er bra, men når en kan leke seg med 19.000 og den andre bare 3.500 så blir det jo spennende hvis dere f.eks skal på ferie. Skal du låne penger av han da eller? Eller vil han da plutselig spandere?

Samtidig - hvis dere er enige om at han setter 15500 kr til fremtidig sparing, slik at han også "har igjen" like mye som deg, så kan det jo gå greit Det vil dere jo begge nyte godt av i fremtiden uansett. Vil han derimot sløse det bort på høy livsstil som du må sitte og se på - da blir det mindre hyggelig å være deg tror jeg. Han drar på kino fordi han har råd? Du må bli hjemme? Jeg mener - enten må han tilpasse seg din økonomi, ellers blir han nødt til å spandere på deg uansett Kommer an på hva slags type han er da! Kanskje synes han det er en god ide å sette mesteparten på sparekonto slik at dere har det ca likt hver måned. Er han økonomisk burde det fremstå som en god ide

[Gjest Runforit]

Er ikke alltid enkelt det der. For meg og typen så har det vært viktig å dele. At vi skal ha en lik livsstil og ha råd til de samme tingene. Da vi møttes tjente jeg bedre enn han, så tjente han bedre enn meg, og nå står vi ganske likt.

Vi har felles økonomi nå. Så vi deler alt. Begge står igjen likt etter at alle utgifter er satt til side, inkludert sparing.

Vi hadde egentlig aldri noe issue med økonomi heldigvis.

[Labbefrøken]

Det finnes vel ingen fasit svar, og du har jo ingen rett til å kreve at han skal betale mer.

Men i mitt samboerforhold har vi "felles" økonomi. Han tjener over dobbelt så mye som meg.

For oss er det samme hvem som betaler for hva uansett hva det gjelder, og trenger jeg mer penger mot slutten av mnd, så informerer jeg bare han om det.

For meg så er det viktig å tenke felles når jeg er samboer uansett hvor store forskjellene er, at begge drar samme vei liksom. Har vært på den andre siden også hvor jeg tjente mest.

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare, dere har mange interessante synspunkt.

Et av de beste svarene jeg har fått så langt, er av den brukeren som påpekte at det kan være lurt å fordele 50/50 i tilfelle det blir slutt, for da slipper jeg å være den som har "levd" på ham i løpet av forholdet.

Da du skrev det, kom jeg til å tenke på hvor mange historier jeg har hørt hvor menn klager på at dama aldri bidro økonomisk med noenting..

Det er skummelt å tenke på at det en gang skulle bli slutt, og jeg vil ikke bli beskyldt for å ha utnyttet ham på noen måte.

Det som er viktig for oss er at vi samarbeider godt.

Pengebingen kommer med mange gode råd og synspunkt, og jeg vil understreke at jeg og ham jobber sammen som et lag. Han spanderer kino eller middag ute, for han vet jeg har dårlig råd. Jeg spanderer på det jeg kan, selv om det kanskje ikke koster like mye som det han spanderer.

Han er også veldig fornuftig med penger og har ingen ekstravagant livsstil, det er nok derfor han har klart å spare seg opp så mye også.

Igjen så er det jo det jeg også ønsker, å kunne spare meg opp en viss EK til huskjøp og lignende. I tiden min som student har jeg kun klart å spare opp små smuler i forhold til ham, og har en sparekonto på rundt 20 000. Trist å si, men jeg er avhengig av arv for å kunne spare meg opp en egenkapital.

Derfor tenker jeg foreløpig at det beste for oss begge er at han betaler 2/3 og jeg 1/3, på den måten får vi begge rom i økonomien til å kunne spare litt, uten at den ordningen vil blakke noen av oss.

Vi har enda ikke fått tid til å snakke om dette, så hvis noen har flere ideer og tips, så er det bare å komme med de, setter stor pris på alle svar

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon. Studielån på meg og 26000 på han. Vi deler 50-50, men om jeg går tom for penger støtter han inn. Dette fordi jeg ikke vil leve på han og fordi jeg (nesten) har råd til det.

Vi har ganske lav husleie, så er vel derfor denne ordningen fungerer.

Og før noen lurer, ja jeg sparer en sum penger hver måned som en del av mine fasteutgifter

Anonymous poster hash: 370b6...f25

[Wolfmoon]

Jeg tenker at hvis man skal ha en 50/50 deling, så må man legge seg på utgiftnivået til den som har minst penger. Dvs. at hvis du har et matbudsjett på 2000 kroner, så må det være utgangspunktet for et felles matbudsjett, hvis dere skal dele alt 50/50. Samme med andre faste utgifter.

[Zzyzx]

Vi har alltid variert innskudd tl felleskonto etter hvor mye vi tjener, og ikke minst justert etter andre utgifter. Jeg har lenge bidratt med litt mer til fellesen selv om jeg har tjent mindre, men det er rett og slett fordi jeg satt igjen med mye mer enn han når alt fast var betalt. Nå tjener han (vesentlig) mer enn meg og vi har igjen justert bidrag til fellesen. Vår målsetning er at så lenge begge to er i jobb så er det greit om vi stiller noenlunde likt økonomisk utenom fellesen, og dermed så snakker vi heller ikke om hvem som spiser mest og den typen ting. Det er rett og slett ikke spesielt viktig for oss.

Vi ble enige om å gjøre det på denne måten veldig tidlig, og vi er heldigvis veldig rause mennesker begge to. Jeg ser jo absolutt hvordan økonomi kan være et kjempeproblem i et forhold siden folk ser så forskjellig på det.

Mitt råd til deg, TS, vil derfor være å virkelig få tak i hva kommende samboer mener om dette, men jeg synes jo jeg ser indikasjoner på at han ikke er gift med sine egne penger. Dere må finne ut av hva som passer best for dere, og ikke minst være tydelig på at reforhandling kan iverksettes når som helst.

[AnonymBruker]

Vi har alltid variert innskudd tl felleskonto etter hvor mye vi tjener, og ikke minst justert etter andre utgifter. Jeg har lenge bidratt med litt mer til fellesen selv om jeg har tjent mindre, men det er rett og slett fordi jeg satt igjen med mye mer enn han når alt fast var betalt. Nå tjener han (vesentlig) mer enn meg og vi har igjen justert bidrag til fellesen. Vår målsetning er at så lenge begge to er i jobb så er det greit om vi stiller noenlunde likt økonomisk utenom fellesen, og dermed så snakker vi heller ikke om hvem som spiser mest og den typen ting. Det er rett og slett ikke spesielt viktig for oss.

Vi ble enige om å gjøre det på denne måten veldig tidlig, og vi er heldigvis veldig rause mennesker begge to. Jeg ser jo absolutt hvordan økonomi kan være et kjempeproblem i et forhold siden folk ser så forskjellig på det.

Mitt råd til deg, TS, vil derfor være å virkelig få tak i hva kommende samboer mener om dette, men jeg synes jo jeg ser indikasjoner på at han ikke er gift med sine egne penger. Dere må finne ut av hva som passer best for dere, og ikke minst være tydelig på at reforhandling kan iverksettes når som helst.

Takk for svar

Men hva betyr den kommentaren om at han ikke er gift med sine egne penger?

Vi finner nok en ordning, vi skal møtes og snakke om det i kveld, og legge frem litt synspunkter på hva vi synes er best.

Synes det var et godt tips å basere 50/50 fordelingen på den som tjener minst, han må jo ikke ha 3 forskjellige pålegg i kjøleskapet til enhver tid, så han kan nok gå med på å kutte ned litt på slikt

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Zzyzx]

Takk for svar

Men hva betyr den kommentaren om at han ikke er gift med sine egne penger?

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

Nei, altså, at pengene ikke er det viktigste i verden for ham. At han faktisk er litt raus.