Økonomi i forhold

[AnonymBruker]

Vi skal snart flytte sammen, og vil gjerne at alt skal gjøres riktig. Har litt uenigheter om hvordan ting skal gjøres da, mtp på utgiftene som skal deles.

Jeg vil gjerne at alt skal deles rettferdig mtp inntekt, mens han mener alt skal deles 50 %. Vi forstår hverandres synspunkter, men sliter litt med å bli enige i den beste måten å gjøre det på, så jeg vil gjerne ha deres meninger om dette.

Jeg er student med deltidsjobb, inntekt på ca 12 000 i måneden med stipend/lån.

Han er snekker, inntekt på ca 27 000 i måneden.

Som dere ser har vi vidt forskjellige utgangspunkt, jeg er mer sparsom og prøver desperat å få avsatt nok penger til BSU i året, mens han har to fulle BSUkontoer og en god sparekonto allerede.

Det jeg mener, er at det burde fordeles i henhold til inntekt, slik at vi begge betaler det vi kan. Han spiser dobbelt så mye som meg, og det er ingen hemmelighet at matbudsjettet mitt kommer til å øke med en 1000lapp eller 2 i måneden nå.

Og det bekymrer meg. Samtidig vil jo leiekostnadene mine gå ned, så jeg vil spare ca 3000 på det.

Så det er litt vanskelig akkurat nå, han vil jo spare stort på å flytte inn med meg, da jeg tar halvparten av hans matregning, mens jeg bare kommer til å spare litt..

Skjønner jo også at det er fordelaktig for han å ha 50/50 ordning, og sånn sett er det jo greit at begge betaler likt, men det blir litt ergelig når han med 3 ganger mer inntekt skal bidra mindre, mens jeg med min lille inntekt bidrar mye?

Hvis jeg er helt på jordet så si ifra, jeg har aldri bodd sammen med noen før så jeg vet ikke hvordan dette skal ordnes, derfor spør jeg om synspunkter.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Nimis]

Så lenge gapet mellom hva dere tjener er så stort, finner jeg det overhodet ikke rettferdig at dere skal dele 50/50.

Har selv bodd i tilsvarende inntjeningsforhold tidligere, hvor jeg betalte 1/3 av utgiftene og det ble likevel en vinn/vinn økonomisk sett for oss begge.

[Pengebingen]

Ofte synes jeg det er greit å dele likt i samboerskap, men når gapet er så stort så vil jo dette gå veldig ut over deg. Hvis han ikke er villig til å betale mer enn deg så vil jeg egentlig revurderer om han er rett mann å fortsette videre med uansett. Du bør betale 1/3 og han 2/3 synes jeg. Sett nå at forholdet er liv laga og dere ender opp med å dele livet sammen (må vel være begges ønske siden dere flytter sammen?) så spiller det jo ingen rolle in the end. Så da kan han like gjerne betale 2/3 nå. Hvis han derimot tenker at forholdet snart tar slutt uansett, så skjønner jeg at han vil holde på pengene sine. Men da stiller jo du veldig dårlig når det blir slutt. Derfor syes jeg det er litt varsko hvis han virkelig ikke ser at han blakker deg ved å spise opp hele matbudsjettet ditt.

Blir han ikke enig med oss så får han kanskje finne seg ei som ikke studerer? Det jeg mener å si er at da er han neppe rett mann for deg uansett TS. Ikke ofte jeg anbefaler å skjevfordele utgiftene sånn, men jeg gikk i samme fella da jeg var student, flyttet sammen med en med mye bedre inntekt og trodde jeg kunne betale like mye. Var IKKE smart! I en slik situasjon bør dere skjevfordele det etter inntekt synes jeg

[AnonymBruker]

Ofte synes jeg det er greit å dele likt i samboerskap, men når gapet er så stort så vil jo dette gå veldig ut over deg. Hvis han ikke er villig til å betale mer enn deg så vil jeg egentlig revurderer om han er rett mann å fortsette videre med uansett. Du bør betale 1/3 og han 2/3 synes jeg. Sett nå at forholdet er liv laga og dere ender opp med å dele livet sammen (må vel være begges ønske siden dere flytter sammen?) så spiller det jo ingen rolle in the end. Så da kan han like gjerne betale 2/3 nå. Hvis han derimot tenker at forholdet snart tar slutt uansett, så skjønner jeg at han vil holde på pengene sine. Men da stiller jo du veldig dårlig når det blir slutt. Derfor syes jeg det er litt varsko hvis han virkelig ikke ser at han blakker deg ved å spise opp hele matbudsjettet ditt.

Blir han ikke enig med oss så får han kanskje finne seg ei som ikke studerer? Det jeg mener å si er at da er han neppe rett mann for deg uansett TS. Ikke ofte jeg anbefaler å skjevfordele utgiftene sånn, men jeg gikk i samme fella da jeg var student, flyttet sammen med en med mye bedre inntekt og trodde jeg kunne betale like mye. Var IKKE smart! I en slik situasjon bør dere skjevfordele det etter inntekt synes jeg

Hei, pengebingen, og tusen takk for langt og utfyllende svar!

Han er mer enn villig til å diskutere dette, og han er veldig opptatt av at dette skal være riktig for oss begge, og spesielt for meg med studentøkonomi. Han prøver ikke å lure meg eller noe slikt, men takk for at du er bekymret

Vi har vært sammen i 3 år snart, så vi vil jo virkelig satse på hverandre.

Slik jeg ser det, så er jeg enig i de forslagene dere har kommet med, at jeg betaler 1/3 og han betaler 2/3. På den måten får jeg mer til overs og har større mulighet for å kaste inn penger på BSU og sparekonto, og da står vi begge mye sterkere når vi en dag skal kjøpe noe.

Samtidig er det jo alltid en sjanse for at vi går fra hverandre, og da har jo han på en måte "hjulpet meg" med å kunne spare meg opp en viss sum penger, mens han har hatt litt mindre sparemulighet den tiden vi bor sammen.

Slik blir jo regnestykket hvis vi deler 50/50:

Meg:

11 000 i inntekt

leie: 3500

matbudsjett: 2500

faste utgifter (strøm, busskort, etc) 1500

da blir mine faste utgifter 7500 i måneden, jeg har da 3500 til overs som skal gå til sparing og lignende.

Ham: 27 000 i inntekt

Leie: 3500

Matbudsjett: 2500

Faste utgifter: 2000

(er litt usikker på hans faste utgifter, vet ikke hvor mye penger han bruker på bil i mnd)

Men han sitter jo da igjen med rundt 19 000 som han kan bruke til sparing og hva enn han vil, så jeg synes jo at det blir litt skjevt fordelt.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir feil at han skal sponse deg. Mener dette bør deles likt - du sier jo også selv at du sparer på det. Dog bør vel han legge i litt ekstra av maten, dersom det er enighet om at han spiser så mye mer. Men kun fordi han tjener så mye mer, hadde dere tjent likt ville det blitt småpirk.

Anonymous poster hash: 6b168...ea8

[Gjest]

Siden det er maten som er et av hovedproblemene, så kan dere diskutere maten spesifikt.

Enten betaler han det samme som du har i matutgifter i dag, og maten rasjoneres ut slik at han får like store porsjoner som deg. Eller han betaler for det han spiser.

Om du f.eks betaler 1800,- i mat, og han 3200, så virker det rimeligere. Dvs hvis totalen er 5000,- Matpengene går inn på egen konto med kort som kun brukes til mat.

Hvor mye bruker han på mat i dag?

Hva slags mat vil han ha? Er han fornøyd med nudler og first price billigting?

Om han ikke vil betale differansen, så må dere legge dere på det som du har råd til. Og du skal ikke bruke mer penger på mat selv om han flytter inn.

Og så kan dere se på hva han sparer på å flytte inn hos deg. Kontra det du sparer på at han flytter inn.

Men en ting, det gjelder bilen. Du kan ta gift på at det koster mer enn 2000,- i måneden å drive en bil! Drivstoff, slitasje, service, reprasjoner, dekk, verditap, etc. Om han eier bilen selv, kan du regne med et sted mellom 4000,- og 7000,- avhengig av bil. Og han, som ikke lever som student, har sikkert en del andre utgifter også, som du ikke har.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min kommer i samme situasjon nå. Tidligere har vi begge vært studenter, men nå begynner han å jobbe fulltid og vil tjene ca det samme som din samboer, mens jeg får rundt 11000 i måneden (studielån + liten jobb).

Vi har fordelt husleien slik at han betaler 1500 mer enn meg. Han kommer også til å bidra litt mer på matfronten, men vi har ikke diskutert hvor mye. Tenker jeg bruker ca det jeg pleier mens han vil bruke litt mer, altså får vi et større matbudsjett enn før (vi har spist veldig mye billigmat de siste årene). Jobben hans vil også betale internettregningen vår, så vi får mindre faste utgifter.

Jeg vil så klart sitte igjen med mye mindre penger enn han, men til gjengjeld skal han begynne å spare til at vi om noen år kan kjøpe egen bolig (og ikke kall meg naiv, vi har vært sammen i mange år og jeg vet det vil funke). Vi kan spise bedre mat uten at det vil koste meg noe, jeg får billigere husleie og mindre regninger. Så jeg synes egentlig jeg kommer veldig godt ut av det

Anonymous poster hash: d7708...4e4

[challenger]

Jeg synes det er helt fair å dele 50/50 på alle utgifter, uavhengig av inntekt. Det blir helt feil i mine øyne at den ene parten må betale mer bare fordi han/hun tjener mer. Da vil det jo "lønne" seg å tjene mindre da..

Så ikke dette med maten først. Men akkurat på denne biten kan han kanskje spytte i litt mer hvis han spiser veldig mye. Da er det jo bare rett og rimelig at han betaler ekstra på mat.

Endret 11. september 2013 av challenger

[Lykkerusen]

Syns dere burde dele husleie , strøm og den typen ting dere bruker "like mye" av 50/50, også kan dere lage en egen post til mat hvor du betaler 1/3. Evt kan dere dele alt likt, unntatt at han feks tar seg av strømregning eller tv/internett=)

[AnonymBruker]

Takk for svar til alle!

Ser ut som flest stemmer for 50/50, synes også det er en god ordning, men da må nok han belage seg på å betale mer mat.

Til den som sa "da lønner det seg jo å ha mindre inntekt", lønner det seg noen gang? Jeg blir jo langt ifra styrtrik om han betaler mer enn meg, jeg har jo fremdeles bare 1/3 av hans inntekt uansett.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Lykkerusen sitt forslag om at dere deler alt 50/50 utenom maten, der han betaler litt ekstra.

Ser fristelsen med å betale mindre siden du har dårligere inntekt, men er det egentlig rettferdig? Jeg synes ikke det, men vi er alle ulike.

Om dere går for 50/50løsningen har du ditt på det tørre ved et eventuelt brudd. Jeg har ei venninne som knapt tok noen av kostnadene ved bolig siden hun var student og samboeren tjente omtrent det samme som samboeren din. Hun har fått høre mye i ettertid at hun utnyttet han osv. Selv om det ikke er sannheten, og selv om man ikke nødvendigvis skal bry seg om alt alle andre sier, så er det en ekstra byrde å gå med når omgangskretsen sier slike ting.

Anonymous poster hash: 2396f...25d

[Anglofil]

Jeg er den som alltid har tjent mest, og for meg er det veldig merkelig at man skal dele 50/50. For meg har det vært viktig at jeg som har tjent mest også skal bidra mest. For meg handler det om å unne den jeg er glad i muligheten til å leve og ha et liv ved siden av på lik linje med meg selv. Jeg kan ikke tenke meg noe rarere enn at jeg liksom skal fråtse i deilig middag på restaurant, mens mannen må sitter der med et glass brus fordi jeg tjener mer enn ham. Så her betaler vi etter evne, også nå som vi er særboere (bor ikke sammen). For meg/oss er det mest rettferdig, både rent følelsesmessig og moralsk.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg syns 50/50 er urettferdig i denne situasjonen. Jeg stemmer for at TS betaler 1/3 og samboeren 2/3. Det er det jeg ville gjort med min samboer

Anonymous poster hash: 3fa42...02c

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg er den som alltid har tjent mest, og for meg er det veldig merkelig at man skal dele 50/50. For meg har det vært viktig at jeg som har tjent mest også skal bidra mest. For meg handler det om å unne den jeg er glad i muligheten til å leve og ha et liv ved siden av på lik linje med meg selv. Jeg kan ikke tenke meg noe rarere enn at jeg liksom skal fråtse i deilig middag på restaurant, mens mannen må sitter der med et glass brus fordi jeg tjener mer enn ham. Så her betaler vi etter evne, også nå som vi er særboere (bor ikke sammen). For meg/oss er det mest rettferdig, både rent følelsesmessig og moralsk.

Mvh Yvonne

Kan jeg spørre hvorfor dere er særboere og om dere har planer om å flytte sammen etter hvert?

Årsaken til at jeg spør, er at jeg selv tenker at jeg kan ende opp som særboer.

[Anglofil]

Kan jeg spørre hvorfor dere er særboere og om dere har planer om å flytte sammen etter hvert?

Årsaken til at jeg spør, er at jeg selv tenker at jeg kan ende opp som særboer.

Vi fant ut at det var noe vi trengte, vi hadde godt av det rett og slett. Tja, planen er jo det, men vi får se. Vi har ikke hastverk, dette med å være særboere eller sambere er liksom ikke så viktig lenger, det viktige er at man har det bra som ektefeller og kjærester.

Mvh Yvonne

Endret 11. september 2013 av Yvonne

[Sportiva]

Forstår at dette kan være kinkig, og jeg tror ikke det er noe riktig svar. Dere må finne ut av hva som føles rett for dere, men i mitt eget forhold betaler vi etter evne. Jeg er student, mens han har hatt fast jobb i fem år i tillegg til å ha arvet et hus. Vi bor ikke sammen nå, men vil det etter jul, og da har han sagt seg mer enn villig til å å stå for storparten av utgiftene. Når jeg kommer ut i jobb til høsten får naturligvis pipa en annen lyd, men da er det jeg som vil tjene mest og dermed også betale mer. Vi tenker ikke så mye på penger egentlig ettersom vi har et relativt lavt forbruk og søker mer opplevelser enn ting som koster penger.

[Gjest Gresshoppesang]

Vi fant ut at det var noe vi trengte, vi hadde godt av det rett og slett. Tja, planen er jo det, men vi får se. Vi har ikke hastverk, dette med å være særboere eller sambere er liksom ikke så viktig lenger, det viktige er at man har det bra som ektefeller og kjærester.

Mvh Yvonne

Utrolig deilig å høre om noen som klarer å "ta det med ro" når det gjelder dette med å bo sammen. Må være deilig å være så trygge på hverandre. Faktisk et godt eksempel på hvordan ting bør være akkurat på den fronten.

(Ikke at folk ikke skal bo sammen når de har lyst til det.)

[MunaMadan]

Du er student for en periode og så vil du jo tjene mer etterhvert. Så at det er så viktig å dele 50/50 nå er jeg ikke enig i. Slik jeg ser det bør han betale mer.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg tror også på en løsning dere betaler 50/50 på bo-utgifter, men kanskje dere kan ha hver deres hylle i kjøleskapet?

[up!]

Jeg skjønner ikke dere som mener at det lønner seg å tjene mindre og at han må bruke mer hvis man ikke deler 50/50. Hvis man betaler proporsjonelt i forhold til hva man tjener, så enden man med å bruke nøyaktig samme andel av gitt inntekt. Jeg kan ikke forstå at noe annet enn proporsjonelt er rettferdig i et hvert forhold. Det viktigste er at de to partene det gjelder klarer å komme frem til en enighet begge kan være fornøyde med.

TS: Det er ikke sånn at du tar "feil" hvis flertallet her, i tillegg til din kommende samboer, mener at 50/50 er det mest rettferdige. Økonomi er individuelt, og du må forhandle deg frem til en ordning som du også har det greit med. Det er ingen av oss eller ham som kommer til å kjenne knutene i magen din når du føler at du tar deg vann over hodet. Å møtes økonomisk er en vanskelig utfordring i et parforhold, og det må gjerne noen fighter til før man finner en grunn begge er komfortable på. Tenk over hva som er riktig for deg, hva du er villig til å inngå kompromiss på, og hva du ikke er villig til å være fleksibel på