La far overta daglig omsorg ved flytting?

[*AM*]

Hei,

Nå får jeg sikkert mange dømmende kommentarer men det får så være.

Jeg er 34, og har en datter på 11,5 år, meg og barnefar deler barnet 60/40%. Nå har det seg slik at jeg har funnet meg en ny mann, og han bor to timers kjøretur unna. Nå er det snakk om å flytte sammen, det er umulig for han å flytte hit. Jeg vurderer da å flytte til han. Har pratet med min datter om dette, da vi alltid har hatt et åpent forhold.

Vi har snakket om at hun skal bli boene hos sin pappa, da jeg ikke har lyst å flytte henne vekk fra nettverket hennes og familie.

Men har også gjort det veldig klart for henne at hun er mer enn velkommen til å flytte med meg, noe hun synes er spennende men heller mot å bo hos pappaen sin.

Det jeg lurer på her er, har dere synespunkter på dette? Er dette helt på jordet av meg å evt gjennomføre?

Barnefar og jeg har bodd fra hverandre siden hun var 1 år.

[Marsipan]

Det jeg ikke forstår er at det er "umulig" for din nye mann å flytte på seg?

Eller at du er villig til å flytte to timer unna datteren din for en mann.

Dette er ikke kritikk og pekefinger til deg, men som mamma klarer jeg faktisk ikke å forstå det!

Hva veier tyngre enn din datter i dette regnestykket?

Men for å svare på det du spurte om: For din datters del tror jeg ikke det er verre å bo hos far enn hos deg, så sant hun har et bra forhold til dere begge.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres helt greit ut, jeg. Så lenge datteren din vil bo hos pappaen og dere får sett hverandre ofte, er det vel ikke noe stort problem. Hun er jo relativt stor og to timers avstand er ikke all verden. Tror ikke så mange hadde reagert om det hadde vært faren som hadde vurdert dette.

Jeg tilbragte tenårene mine hos pappa og syntes det var helt supert.

Anonymous poster hash: 7e8b0...ce1

[Gjest Violetta]

Det jeg reagerer mest på er at du lar datteren din ta del i avgjørelsen. Det er dere voksne som skal ta den, ikke barnet. Å spørre hva hun vil blir som å be henne velge hvilken forelder hun helst vil ha, et umulig valg for et barn.

Jeg synes du skal bo der du bor noen år til. Du og kjæresten må ikke flytte sammen nå. Datteren din er 11,5 pr, om noen år er hun voksen og du står fritt til å gjøre som du vil.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer mest på er at du lar datteren din ta del i avgjørelsen. Det er dere voksne som skal ta den, ikke barnet. Å spørre hva hun vil blir som å be henne velge hvilken forelder hun helst vil ha, et umulig valg for et barn.

Jeg synes du skal bo der du bor noen år til. Du og kjæresten må ikke flytte sammen nå. Datteren din er 11,5 pr, om noen år er hun voksen og du står fritt til å gjøre som du vil.

Jeg trodde det var slik at når ungene var 12 skulle de ha sitt å si. Syntes derfor ikke det er noe galt at en på 11 kan si hva hun mener?

Anonymous poster hash: 8f6be...92c

[Tiak]

Faren er vel like mye forelder som moren, så jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle gå fint for barnet å bo fast hos ham. Men jeg ville nok tatt prosessen gradvis, slik at du ikke flytter før om kanskje et års tid, hvis alt fortsatt ligger til rette for det da.

Etter at du har flyttet, vil du ha et sted å være på ditt barns hjemplass, slik at du kan treffe henne der også?

[*AM*]

Jeg trodde det var slik at når ungene var 12 skulle de ha sitt å si. Syntes derfor ikke det er noe galt at en på 11 kan si hva hun mener?

Anonymous poster hash: 8f6be...92c

Er det jeg har fått opplyst av advokat og familie kontor, at når hun er så gammel som nå så er det hun som vil bli spurt av en ekstern part, om hvor hun vil være.

[*AM*]

Er det jeg har fått opplyst av advokat og familie kontor, at når hun er så gammel som nå så er det hun som vil bli spurt av en ekstern part, om hvor hun vil være.

Dette vil selvsagt gå gradvis visst det er slik det blir, og jeg vil ha mitt hus her hjemme, og kunne besøke henne og hun meg når hun vil.

[Vera Vinge]

Jeg syns det er naturlig at du spør datteren din, slik du har gjort, da hun er ganske stor og snart har krav på å bli hørt. Men det er et poeng, det Violetta nevner, at hun ikke bør få inntrykket av at det er hun alene som skal bestemme dette. Det er et stort ansvar å legge på henne, med mindre hun har en veldig tydelig mening om det.

Men ellers er det da ikke noe problem at hun bor hos far, så lenge hun har det godt der. Barn er jo ikke avhengig av å bo mest hos mor. Syns det er fint at du tenker på hvordan det blir for henne å rives opp fra nettverket sitt. Når det er sagt, lurer jeg også på om det virkelig er umulig for den nye mannen å flytte, selv om dere sikkert har vært gjennom det flere ganger. Det å ha barn er jo en rimelig tungtveiende grunn i seg selv for ikke å kunne flytte. To timer er jo noe annet enn andre siden av landet, men jeg ville selv hatt tungt for å velge en slik avgjørelse.

[Gjest Violetta]

Loven kan si hva den vil. Jeg mener det jeg sa uansett. Å be et barn om å velge forelder er ikke bra.

Resten av svaret mitt ble tydeligvis beleilig oversett.

Endret 11. september 2013 av Violetta

[Vera Vinge]

Loven kan si hva den vil. Jeg mener det jeg sa uansett. Å be ett barn om å velge forelder er ikke bra.

Resten av svaret mitt ble tydeligvis beleilig oversett.

Men syns du ikke det er naturlig å spørre datteren om hun har noen meninger om dette? Hvis hun var helt klar på at hun ville bo hos far f.eks, ville det da vært veldig spesielt om ingen spurte henne om det, og så ble hun bare automatisk med på mors flyttelass? Det er jo forskjell på å høre noens mening, og å la henne bestemme.

[Gjest Violetta]

Men syns du ikke det er naturlig å spørre datteren om hun har noen meninger om dette? Hvis hun var helt klar på at hun ville bo hos far f.eks, ville det da vært veldig spesielt om ingen spurte henne om det, og så ble hun bare automatisk med på mors flyttelass? Det er jo forskjell på å høre noens mening, og å la henne bestemme.

Jo det er jeg for så vidt enig i. Så lenge det er foreldrene som tar avgjørelsene.

[*AM*]

Det er forferdelig tungt, og har absolutt ikke tatt noen avgjørelse på dette.

Har også gjort det klart for min datter at til slutt er det voksne som bestemmer, men vil høre hva hun tenker. Derfor har jeg spurt henne.

Bor på en veldig liten plass, og det vil ikke være jobb for han her, men som sagt dette er ingen endelig greie.

Ville bare høre synspunkter.

[Gjest Violetta]

Det er forferdelig tungt, og har absolutt ikke tatt noen avgjørelse på dette.

Har også gjort det klart for min datter at til slutt er det voksne som bestemmer, men vil høre hva hun tenker. Derfor har jeg spurt henne.

Bor på en veldig liten plass, og det vil ikke være jobb for han her, men som sagt dette er ingen endelig greie.

Ville bare høre synspunkter.

Har du tenkt over det jeg nevnte, å bli boende noen år til?

[*AM*]

Har du tenkt over det jeg nevnte, å bli boende noen år til?

Det har jeg tenkt på, og vurderer det også.

Som sagt er intr. i synspunkter rundt dette.

[Nimis]

En bekjent av meg har nylig gjort tilsvarende.

Barnefaren har overtatt omsorgen, mens mor har flyttet med ny mann et par timers kjøring unna. Barnet her er to år yngre enn barnet ditt. Når vedkommende presenterte planen sin,tenkte jeg kun en ting: Når/hvordan/hvorfor ble det viktigere for å bo sammen med den nye mannen, enn å ha den daglige omgangen med barnet sitt?

Ønsker ikke å være dømmende her, og har ikke barn selv. Men med nær og god kontakt med min brors barn, kan jeg ikke skjønne hvordan man kan sette de to tingene opp mot hverandre og valget faller på mannen?

[AnonymBruker]

Signerer Nimis. Ville ikke valgt bort hverdager med datter for å bo med kjæreste. Min kjæreste er far med vanlig samvær, og kunne ikke tenkt seg å flytte til meg, som bor 2 timer unna. Nå kan han stille på kort varsel i hverdagene, når hun blir 1-2 år eldre kan hun ta bussen og stikke innom når hun vil. Så her er det vi voksne som må flytte på oss i helger.

Jeg hadde aldri kommet over det om min mamma hadde villet flytte bort fra meg som barn. Jeg ville ha blitt uendelig såret over å ha blitt valgt bort, selv om det var like greit å bo hos far.

Anonymous poster hash: 5cb12...a9a

[AnonymBruker]

Men når far velger å flytte i hytt å pine med forskjellige kvinnfolk er det helt i orden!

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette hadde han blitt hyllet for å være så ansvarsfull og reflektert, ingen hadde stilt spørsmål engang

Anonymous poster hash: 4f011...3d8

[Vera Vinge]

Men når far velger å flytte i hytt å pine med forskjellige kvinnfolk er det helt i orden!

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette hadde han blitt hyllet for å være så ansvarsfull og reflektert, ingen hadde stilt spørsmål engang

Anonymous poster hash: 4f011...3d8

Det er jeg ikke enig i. Jeg ville hvertfall stilt spørsmålet. Folk flytter, og det går sikkert fint for mange. Men om man er mor eller far bør man tenke nøye gjennom dette. Det er vel heller det at det oppfattes som mer vanlig at far gjør det, fordi det virker som flere fedre enn mødre prioriterer sin nye partner/familie foran sin gamle familie. Jeg syns ikke det er noe mer "greit" at en far flytter enn en mor, nei.

[skruf]

Som mor så hadde jeg aldri flyttet fra barnet mitt og blitt helgemamma. For meg så går barnet foran en ny mann. Hadde jeg møtt en mann som ikke var flyttbar så ville jeg heller hatt et forhold der vi hadde vært sammen i helger og ferier.

Ei jente som nærmer seg 12 er i en sårbar fase av livet. Det er rett før puberteten setter inn, og det er mye som skjer. Nå sier jeg ikke at en far ikke er en like god omsorgsperson som mor, men jeg husker selv at det var enkelte ting som var lettere å snakke med mamma om. F.eks da jeg fikk min første mens, menssmerter, ulykkelig forelsket.....

Selv om jenta sier det er greit at moren flytter og hun kan bo med faren, så er det noe helt annet når det skjer. Hadde mamma flyttet og overlatt meg til pappa og bare sett meg i helgene så ville jeg følt meg sviktet og at mamma prioriterte heller en mann foran meg.

Når man får barn, og går fra hverandre, så forplikter man seg ovenfor barnet. Jeg synes man skal sette seg selv tilside og prioritere å bo i nærheten av hverandre sånn at barna får et godt og regelmessig forhold til begge foreldrene. Dette gjelder både far og mor.