Flere dyr og folk kommenterer det. Slitsomt.

[AnonymBruker]

TS. Jeg ble veldig psykisk dårlig etter å ha blitt hetset her i denne tråden og jeg ble veldig kvalm i tre dager og kasta opp fordi det gikk sånn innpå meg rent psykisk og fikk ikke sove. Fikk økt angst og mere hjertebank osv. .Dere mente at jeg bare kunne jobbe og alle de sårende og krenkende påstandene deres. Nå har jeg vært innlagt på psykiatrisk fordi jeg knakk helt sammen og gikk så innpå meg. Derfor orker jeg ikke å være på dette forumet mere da jeg er så følsom av meg og jeg tar meg veldig nær av alt dere skriver om meg. Jeg har vist denne tråden til behandlerne der og de var også sjokka over hva dere skrev om meg. Dere kjenner meg ikke og dere vet ingenting om meg og mine sykdommer og min psykiske helse.

Anonymous poster hash: b8d99...548

[Raven Emerald]

Og hvem tok seg da av dyrene dine? Familien din?

Da tenker jeg svaret på hvorfor de blander seg borti dyreholdet/ antall dyr, ligger akkurat der: Det er de som må stille opp den dagen du får en knekk. Og om du er så følsom at du reagerer så sterkt på en tråd som denne, antar jeg de anser deg som en for ustabil omsorgsperson for så mange dyr. Selv om du tar deg aldri så godt av dyrene normalt, går det hardt utover dem om du knekker. Noe det åpenbart ikke skal mye til for å gjøre.

[Kiarapus]

TS. Jeg ble veldig psykisk dårlig etter å ha blitt hetset her i denne tråden og jeg ble veldig kvalm i tre dager og kasta opp fordi det gikk sånn innpå meg rent psykisk og fikk ikke sove. Fikk økt angst og mere hjertebank osv. .Dere mente at jeg bare kunne jobbe og alle de sårende og krenkende påstandene deres. Nå har jeg vært innlagt på psykiatrisk fordi jeg knakk helt sammen og gikk så innpå meg. Derfor orker jeg ikke å være på dette forumet mere da jeg er så følsom av meg og jeg tar meg veldig nær av alt dere skriver om meg. Jeg har vist denne tråden til behandlerne der og de var også sjokka over hva dere skrev om meg. Dere kjenner meg ikke og dere vet ingenting om meg og mine sykdommer og min psykiske helse.

Anonymous poster hash: b8d99...548

Hei TS! Jeg har tenkt på deg å lurt hvordan det går med deg. Jeg forstår veldig godt at du tok deg så nær av mange av kommentarene her inne. Folk som ikke har samme problemet selv har dessverre ikke evnen til å forstå at andre folk kan bli såret av slik kritikk.

Jeg forstår og respekterer ditt valg om at du ikke orker å være her inne. Akkurat nå skulle jeg ønske du ikke var AB så jeg kunne ha sendt deg PM Jeg setter så stor pris på mennesker som har like stort hjerte for dyrene som meg selv, så jeg skulle ønske vi kunne hatt kontakt en annen plass enn er på dette forumet

Og hvem tok seg da av dyrene dine? Familien din?

Virkelig? Fortsetter du å kritisere når TS skriver ett åpent og veldig sårbart innlegg?????

[Raven Emerald]

Virkelig? Fortsetter du å kritisere når TS skriver ett åpent og veldig sårbart innlegg?????

Du skjønner åpenbart ikke at jeg ikke kritiserer TS. Jeg har ikke foreslått at hun skal jobbe; jeg har utelukkende kommet med tanker omkring det hun uttrykte som problemet: At familien hennes hele tiden kommenterer antall dyr hos henne. Å si at familien hennes kanskje reagerer over antallet dyr fordi det er disse som må ta ansvaret den/ de dagene TS ikke kan/ klarer, er ikke kritikk. Om TS er så sårbar at hun knekker etter svarene hun får på en problemstilling hun selv lufter, er det ikke usannsynlig at familien er bekymret for arbeidsbyrden som muligvis legges på dem når TS er syk. Hvordan er det kritikk å fortelle TS dette?

Å ikke sitte å kosemosedullesvare, er ikke det samme som å kritisere. Så har du åpenbart lært noe nytt.

Endret 6. oktober 2013 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

Du skjønner åpenbart ikke at jeg ikke kritiserer TS. Jeg har ikke foreslått at hun skal jobbe; jeg har utelukkende kommet med tanker omkring det hun uttrykte som problemet: At familien hennes hele tiden kommenterer antall dyr hos henne. Å si at familien hennes kanskje reagerer over antallet dyr fordi det er disse som må ta ansvaret den/ de dagene TS ikke kan/ klarer, er ikke kritikk. Om TS er så sårbar at hun knekker etter svarene hun får på en problemstilling hun selv lufter, er det ikke usannsynlig at familien er bekymret for arbeidsbyrden som muligvis legges på dem når TS er syk. Hvordan er det kritikk å fortelle TS dette?

Å ikke sitte å kosemosedullesvare, er ikke det samme som å kritisere. Så har du åpenbart lært noe nytt.

Jeg er så enig!

Anonymous poster hash: 3c502...c59

[Kiarapus]

Du skjønner åpenbart ikke at jeg ikke kritiserer TS. Jeg har ikke foreslått at hun skal jobbe; jeg har utelukkende kommet med tanker omkring det hun uttrykte som problemet: At familien hennes hele tiden kommenterer antall dyr hos henne. Å si at familien hennes kanskje reagerer over antallet dyr fordi det er disse som må ta ansvaret den/ de dagene TS ikke kan/ klarer, er ikke kritikk. Om TS er så sårbar at hun knekker etter svarene hun får på en problemstilling hun selv lufter, er det ikke usannsynlig at familien er bekymret for arbeidsbyrden som muligvis legges på dem når TS er syk. Hvordan er det kritikk å fortelle TS dette?

Å ikke sitte å kosemosedullesvare, er ikke det samme som å kritisere. Så har du åpenbart lært noe nytt.

Nei, greit. Kritisere var kanskje feil ord. Men å fortsette å dra ned da. For det er det. For når TS forteller hvor såret hun er og så begynner andre å skal "forsvare" familien når TS faktisk allerede er langt nok nede syns jeg er dårlig. Når folk er så langt nede så skriver man ikke slik TS gjorde nå for at folk skal fortsette. Når folk faktisk får seg en så kraftig knekk at man trenger innleggelse så kan man enten være forståelsesfull og vise sympati. Eller man trenger ikke å forstå problemet, men da trenger man heller ikke å uttale seg. Det er faktisk TS som har problemene her, familien klarer vell å passe på seg selv. Ikke vet vi engang om familien har vært snille og hjelpsomme heller. Jeg kjenner ett par som hadde 10 katter, og det syntes familien deres var alt for mye. Så ble mannen syk og innlagt på sykehuset. Da tok familien å avlivet alle kattene deres mens de to var på sykehuset. Så familier trenger ikke være så supre de heller.

Endret 6. oktober 2013 av Kiarapus

[Raven Emerald]

Nei, greit. Kritisere var kanskje feil ord. Men å fortsette å dra ned da. For det er det. For når TS forteller hvor såret hun er og så begynner andre å skal "forsvare" familien når TS faktisk allerede er langt nok nede syns jeg er dårlig. Når folk er så langt nede så skriver man ikke slik TS gjorde nå for at folk skal fortsette. Når folk faktisk får seg en så kraftig knekk at man trenger innleggelse så kan man enten være forståelsesfull og vise sympati. Eller man trenger ikke å forstå problemet, men da trenger man heller ikke å uttale seg. Det er faktisk TS som har problemene her, familien klarer vell å passe på seg selv. Ikke vet vi engang om familien har vært snille og hjelpsomme heller. Jeg kjenner ett par som hadde 10 katter, og det syntes familien deres var alt for mye. Så ble mannen syk og innlagt på sykehuset. Da tok familien å avlivet alle kattene deres mens de to var på sykehuset. Så familier trenger ikke være så supre de heller.

Jeg synes det er helt utrolig at du tror at det å finne en mulig årsak til at familien er negative til dyreholdet til TS, er å forsvare dem. Det er ikke et forsvar, det er en årsak. Å finne årsaken, er halve veien til å finne løsningen. Og å finne løsningen, kan gjøre relasjonen mellom TS og familien bedre og sunnere for alle parter. Og for meg er det interessant å se at du mener det er å dra henne ned, og ikke at det er et forsøk på å hjelpe henne opp.

Men klart, det er bare "stakkars deg"-svar som vil hjelpe TS. Skjønt, jeg sliter med å se hvordan den typen svar vil hjelpe henne på sikt. Og selv om de kanskje hjelper her og nå, er det innledende problemet fortsatt der når hun kommer seg gjennom denne prøvelsen.

TS er åpenbart sårbar. Så sårbar at det faktisk ikke skal mer til enn kritikk på et anonymt forum til for å slå henne til de grader ut. Her snakker vi ikke såret og lei seg, men full nedsmelting. Det er ikke umulig at familien til TS vet akkurat hvor sårbar hun er, og at det gjerne skal lite til for at hun skal miste fotfestet. Og da er det ikke usannsynlig at de føler seg berettiget til å ønske å begrense antallet dyr de kanskje må ta seg av om TS blir forhindret.

Det virker som om du tror familien til TS er slemme og lite hjelpsomme, fordi de er kritiske til hvor mange dyr hun har. "De klarer å passe seg selv"? Joda. Men jeg mener fortsatt det er essensielt hvem som tok seg av dyrene mens TS var innlagt, fordi jeg tror svaret helt eller delvis ligger nettopp der: Hvem har ansvaret for dyrene dersom TS ikke kan være der selv?

[Capricorn]

Håper dere som kritserer ts for å være uføretrygdet er eksperter innen psykisk helse. Noe må det jo være siden dere vet så mye om det.....

Jeg tenker at dyra kan være bra så lenge ting er som de er. Ts kommer seg ut og har noen å ta vare på. Hvem vet hvordan helsa hadde vært uten dem? Jeg kjenner ei som ikke går på butikken. Da sitter hun heller sulten...

Ts, det ser ut som du tar veldig godt vare på dyra dine. Jeg tror nok de har det godt og jeg tror det gjør deg godt å passe på dem. Har ikke lest hele tråden, men håper du har en plan med dyra hvis det skjer noe med deg. Om du skulle havne på sykehuset akutt og bli et par uker så sliter du litt, men du har vel kanskje noen som kan hjelpe deg? Det er lett å få noen til å mate en katt, men mange kan by på et problem.

[edderkoppdame]

Nei, greit. Kritisere var kanskje feil ord. Men å fortsette å dra ned da. For det er det. For når TS forteller hvor såret hun er og så begynner andre å skal "forsvare" familien når TS faktisk allerede er langt nok nede syns jeg er dårlig. Når folk er så langt nede så skriver man ikke slik TS gjorde nå for at folk skal fortsette. Når folk faktisk får seg en så kraftig knekk at man trenger innleggelse så kan man enten være forståelsesfull og vise sympati. Eller man trenger ikke å forstå problemet, men da trenger man heller ikke å uttale seg. Det er faktisk TS som har problemene her, familien klarer vell å passe på seg selv. Ikke vet vi engang om familien har vært snille og hjelpsomme heller. Jeg kjenner ett par som hadde 10 katter, og det syntes familien deres var alt for mye. Så ble mannen syk og innlagt på sykehuset. Da tok familien å avlivet alle kattene deres mens de to var på sykehuset. Så familier trenger ikke være så supre de heller.

Forstår at ikke ting er enkelt og at TS har det vanskelig, men det å svare ærlig på et nettforum er ikke det samme som å trekke noen ned. Frisk eller ikke, man bør ikke legge ut spørsmål på et nettforum om man ikke takler å få svarene. Som Raven sier, at om det ikke skal mer til for å få henne så langt ned, er det kanskje derfor familien er så bekymret og ja: Er man da kapabel til å ta seg av så mange dyr?

[mirama]

Hvor mange dyr har du?

[AnonymBruker]

Når man er ansvarlig for dyr så er man ANSVARLIG for dyr, uavhengig av psykiske lidelser eller ei. Da er det ikke lengre snakk om deg, men om dere.

Blir denne påpekelsen for kraftig kost for enkelte, så synes jeg i det minste man skal være ansvarlig kun for seg selv hvis det ikke går opp i opp. For dyrenes skyld.

Anonymous poster hash: c2e4e...587

[Gjest pærecider]

TS

Jeg forstår at du har det tøft og vanskelig. Og jeg er enig i at enkelte her i tråden har vært urimelig harde mot deg, med tanke på hvorvidt du hadde rett på trygd eller ikke. Og det var urettferdig, fordi folk ikke kjenner deg og din situasjon, det eneste informasjonen vi hadde var det du fortalte oss. Og du stilte et helt annet spørsmål som ikke hadde noe med trygd eller sykdom å gjøre. Og du fortjente ikke den kritikken. Jeg føler med deg og vet hvor sårbar man kan være når man er syk, og hvis man attpåtil må forsvare seg og trygd/tidsbruk, det kan være ødeleggende for prosessen mot å bli bedre. Ingen her, og da mener jeg INGEN her har rett til å kritisere det at du ikke jobber, men får trygd, og da velger å bruke tiden og kreftene dine på dyrene dine. At du har dyr for å lette på angst, og at dyreholdet ditt hjelper deg der er supert! Og jeg tviler ikke på at du tar godt vare på dyrene dine. At du har fått et sammenbrudd pga hva noen fremmede på et internettforum har sagt, det er virkelig trist. Føler med deg der og skulle gjerne ha snakket mer med deg. Send gjerne en PM his du ønsker.

Men, og ikke se på dette som noen kritikk, jeg tenker nå på dyrene dine. Nå prøver jeg å se det fra dyrenes ståsted. Når du er så skjør og sårbar, og må legges inn på sykehus innimellom, hvem er det da som tar seg av dyrene dine? Hvis det er familien din som må gjøre det, så kan jeg forstå at de reagerer på at du vil ha flere dyr. Når du har det bra og ikke er innlagt/evt syk, trenger det det ikke by på noe problem å ha flere dyr. Men jeg må spørre deg: er det slik at familien din plutselig må passe på hunder, div. burdyr når slike ting skjer? Har du noen alternativer hvis slikt som dette skjer om igjen? Der har Raven Emerald noen viktige poeng. Igjen, jeg sier ikke at du er noen dårlig dyreeier, jeg kjenner deg ikke i det hele tatt, nå bare tenker jeg litt rundt problemstillingen din.

Endret 8. oktober 2013 av pærecider

[Kiarapus]

Jeg synes det er helt utrolig at du tror at det å finne en mulig årsak til at familien er negative til dyreholdet til TS, er å forsvare dem. Det er ikke et forsvar, det er en årsak. Å finne årsaken, er halve veien til å finne løsningen. Og å finne løsningen, kan gjøre relasjonen mellom TS og familien bedre og sunnere for alle parter. Og for meg er det interessant å se at du mener det er å dra henne ned, og ikke at det er et forsøk på å hjelpe henne opp.

Men klart, det er bare "stakkars deg"-svar som vil hjelpe TS. Skjønt, jeg sliter med å se hvordan den typen svar vil hjelpe henne på sikt. Og selv om de kanskje hjelper her og nå, er det innledende problemet fortsatt der når hun kommer seg gjennom denne prøvelsen.

TS er åpenbart sårbar. Så sårbar at det faktisk ikke skal mer til enn kritikk på et anonymt forum til for å slå henne til de grader ut. Her snakker vi ikke såret og lei seg, men full nedsmelting. Det er ikke umulig at familien til TS vet akkurat hvor sårbar hun er, og at det gjerne skal lite til for at hun skal miste fotfestet. Og da er det ikke usannsynlig at de føler seg berettiget til å ønske å begrense antallet dyr de kanskje må ta seg av om TS blir forhindret.

Det virker som om du tror familien til TS er slemme og lite hjelpsomme, fordi de er kritiske til hvor mange dyr hun har. "De klarer å passe seg selv"? Joda. Men jeg mener fortsatt det er essensielt hvem som tok seg av dyrene mens TS var innlagt, fordi jeg tror svaret helt eller delvis ligger nettopp der: Hvem har ansvaret for dyrene dersom TS ikke kan være der selv?

Jo da, jeg er enig i at man må finne en årsak til problemet for å finne en løsning. Men man bør jo se an situasjonen om når det passer seg. Som du sier, problemet vil fortsatt ligge der når TS har kommet seg på bena igjen. Og DA kan det være på sin plass å begynne å lete etter svar og løsninger. Men det er ikke riktig tidspunkt når hun er helt nede. Da har hun nok med å fokusere på å komme seg på bena igjen. Og da er det hun selv hun må fokusere på, og ikke familien.

Jeg har aldri sagt at familien til TS ER slem, men vi kjenner ikke de. De kan være verdens flotteste engler for alt vi vet, men det kan også helle i den andre retningen. Vi har ikke fått vite annet om de enn at de er kritiske ovenfor TS sitt valg. TS har også fortalt at hun har besøk innimellom, og at hun er interessert i å gå på utstillinger o.l. Jeg vil nok tro hun har meget dyrevennlige venner/kontakter som kan hjelpe henne hvis familien ikke ønsker å hjelpe med å så mange dyr.

Jeg har en oppfatning av TS som å være oppriktig interessert i dyrene sine, og jeg tviler da ikke på at hun har en plan ang. pass av de hvis hun blir syk/ innlagt. Det må alle vi som er dyreeiere ha

Forstår at ikke ting er enkelt og at TS har det vanskelig, men det å svare ærlig på et nettforum er ikke det samme som å trekke noen ned. Frisk eller ikke, man bør ikke legge ut spørsmål på et nettforum om man ikke takler å få svarene. Som Raven sier, at om det ikke skal mer til for å få henne så langt ned, er det kanskje derfor familien er så bekymret og ja: Er man da kapabel til å ta seg av så mange dyr?

Folk har forskjellige måter hvordan de reagerer på ting, og hvor mye man tåler. Nå har TS vært så åpen og ærlig å fortalt oss at hun ikke takler så godt å få negative og krasse kommentarer. Da vil jeg si at det er å trekke ned når vi er bevist at dette er noe som faktisk trekker TS ned.

Og se der, nå avslutter du med å stille spørsmålstegn ved TS sin evne til å ta vare på dyrene. Tror du det er med å bygge TS opp??

[AnonymBruker]

Så bra at du klarer å gå på utstillinger, valpekurs o.l. når du har sosial angst Jeg vil bare si at du må ikke gi opp å få et liv som består av mer enn "bare" dyrene dine. Jeg hadde veldig angst, men har blitt bedre. Og nå gjør jeg mye jeg egentlig syns er forferdelig skummelt, for jeg vet det er verdt det, for å få et innholdsrikt liv.

Anonymous poster hash: ac2ac...e8c

[edderkoppdame]

Jo da, jeg er enig i at man må finne en årsak til problemet for å finne en løsning. Men man bør jo se an situasjonen om når det passer seg. Som du sier, problemet vil fortsatt ligge der når TS har kommet seg på bena igjen. Og DA kan det være på sin plass å begynne å lete etter svar og løsninger. Men det er ikke riktig tidspunkt når hun er helt nede. Da har hun nok med å fokusere på å komme seg på bena igjen. Og da er det hun selv hun må fokusere på, og ikke familien.

Jeg har aldri sagt at familien til TS ER slem, men vi kjenner ikke de. De kan være verdens flotteste engler for alt vi vet, men det kan også helle i den andre retningen. Vi har ikke fått vite annet om de enn at de er kritiske ovenfor TS sitt valg. TS har også fortalt at hun har besøk innimellom, og at hun er interessert i å gå på utstillinger o.l. Jeg vil nok tro hun har meget dyrevennlige venner/kontakter som kan hjelpe henne hvis familien ikke ønsker å hjelpe med å så mange dyr.

Jeg har en oppfatning av TS som å være oppriktig interessert i dyrene sine, og jeg tviler da ikke på at hun har en plan ang. pass av de hvis hun blir syk/ innlagt. Det må alle vi som er dyreeiere ha

Folk har forskjellige måter hvordan de reagerer på ting, og hvor mye man tåler. Nå har TS vært så åpen og ærlig å fortalt oss at hun ikke takler så godt å få negative og krasse kommentarer. Da vil jeg si at det er å trekke ned når vi er bevist at dette er noe som faktisk trekker TS ned.
Og se der, nå avslutter du med å stille spørsmålstegn ved TS sin evne til å ta vare på dyrene. Tror du det er med å bygge TS opp??

Jeg er vel ikke her for å bygge opp TS, det er noe hun må klare selv eller med hjelp av profesjonelle ved å lære å ta til seg konstruktiv kritikk, eller ved ikke å se på belysning av eventuelle problemer som hetsing. Jeg har svart for å forsøke å hjelpe henne med å få svar på hvorfor folk kan reagere negativt på hennes dyrehold og faktisk forsøke å sette familien hennes i et litt bedre lys, noe som hjelper henne bedre enn ved å si at "for en slem familie, jeg skjønner godt hvorfor du er lei, stakkars deg". På denne måten er man med på å bygge opp under hennes forestilling om at alle rundt er lite forståelsesfulle og kun en annen dyreelsker kan forstå hvordan hun må ha det.

Jeg setter ikke spørsmålstegn ved hennes genuine interesse for dyr og ei heller at hun er i stand til å ta vare på dem når hun har gode dager, men jeg spurte rett frem om hun føler seg kapabel til å ta vare på så mange dyr når hennes reaksjon på et et fåtall unødvendige innlegg er at hun ble innlagt på psykiatrisk? Er det slemt? Understreker ikke det egentlig hva en del mennesker her inne på tråden har forsøkt å belyse?

Jeg måtte lese igjennom svarene i tråden en gang til, og har talt frem til et fåtall innlegg som jeg kan karakterisere som unødvendige og til en viss grad nedsettende. For det meste har innleggende vært applauderende og positive som dine, ellers så har folk på en hyggelig måte forsøkt å nyansere dette ved å forsiktig antyde hva folk fra utsiden ser og hvordan hennes dyrehold kan bekymre andre, både pga TS sin egen situasjon og også fra dyrevelferdsperspektiv. Er det disse dere mener er negative og nedrakkende? Nå ser det ut som om at TS har meldt seg ut, men siden du later til å være hennes beskytter og representant: Mener du virkelig at de fleste her har vært nedsettende og skarpe når de forsiktig forsøker å nyansere ditt og TS sitt syn? Nå ser vi helt bort i fra innlegg som sier at "du kan jobbe, du er lat og du er gal" for de er det virkelig ikke mange av og er helt enig om at dette er ikke noe vi kan ta stilling til.

Du og TS hevder så fordømt uproblematisk å ha mange dyr når man sliter slik mentalt, men TS sitt siste innlegg viser vel kanskje at det er litt mer problematisk enn først antatt? Eller har man ikke lov til å si det, er det det du mener er å rakke ned på henne? En person som har så mye ansvar bør kunne se at det kan komme situasjoner der man ikke strekker til, det er menneskelig og vi alle kan havne i situasjoner der vi kan feile. Det er de færreste av oss som kan ha et dyrehold av et slikt omfang som du og TS har, og da er det naturlig å stille litt spørsmål rundt hvordan dette praktisk lar seg organisere. Slik TS beskriver sin hverdag med dyrene, og rutiner på stell og kos, virker det som de har det godt, men det jeg og flere lurer på er hvordan dyreholdet blir taklet når matmor bryter sammen og blir innlagt og om ikke dette nettopp understreker poenget flere har forsøkt å belyse.

[AnonymBruker]

Helt enig med edderkoppdame. En ting jeg også tenker litt på er at kanskje folk rundt TS syns det er problematisk at hun får seg så mange dyr fordi det gjør det til slutt vanskeligere å f.eks. få seg jobb, eller være sosial utenom hunde-happenings. Det kan låse og isolere henne fra et mer innholdsrikt liv. Det fins jo mange muligheter. Hun kunne for eksempel fått seg praksisplass gjennom nav eller deltidsjobb i en dyrebutikk, kennel, på en gård med dyrehold, utdannet seg til utstillingsdommer, gått instruktørkurs på en hundeskole og fått jobb gjennom dem, slike ting. Men når hun er låst til så mange dyr blir det vanskelig å noengang komme seg ut i arbeid igjen, selv om hun skulle bli friskere. Hvem skulle gjort alt dyrestellet TS bruker hele dagen på mens hun er på jobb? Jeg har selv slitt med flere psykiske problemer, men jeg har aldri tenkt at jeg aldri skulle bli noe bedre. Hvis jeg ikke en gang hadde turt å håpe på å bli bedre ville jeg vel bare lagt meg ned med en gang.

Det kan hjelpe på psyken med dyr, og jeg har selv en hund. Én hund. Og selv det er litt mye nå som jeg er frisk nok til å jobbe litt igjen.

Anonymous poster hash: ac2ac...e8c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner foreldrene dine godt TS.

Hvis du så lett havner på psykiatrisk er det da helt uforsvarlig at du skal ha ansvaret for alle disse dyra!!!

Anonymous poster hash: 3333a...21c