Flere dyr og folk kommenterer det. Slitsomt.

[AnonymBruker]

Men igjen: Er det DYRENES beste du har i tankene når du skaffer deg flere dyr? Bare én enkelt hund kan fint gås tur med, trenes, miljøtrenes, børstes, stelles og aktiviseres på andre måter i fem timer om dagen (eller mer, for den saks skyld), så jeg sliter med å forstå at det er mange nok timer i døgnet til at man har behov for så mange dyr. Verdien av dyrehold er det ingen tvil om. Men man må huske at hvert enkelt dyr har krav på et optimalt liv.

Så lenge hvert eneste individ får alt de kunne ønske seg av kos, miljøtrening, mosjon, hjernetrim, stell, og så videre, og du fortsatt har altfor mye tid til overs - så ok, da er det vel ingen grunn til å klage om du skaffer deg ett dyr til. Bare vær sikker på at det er dyrenes velferd du har som førsteprioritet.

Anonymous poster hash: ebbf4...b18

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde sagt at jeg hadde feks. migrene hadde ingen skrevet sånn: "Du har migrene så du klarer da ikke å ta vare på alle dyra." Hadde dere skrevet det da? Hvis en har migrene så hadde man kanskje hatt en dårlig dag eller noen timer man måtte isolere seg på feks. soverommet sitt uten å drive med dyra. Mener dere virkelig at bare man er psykisk syk så klarer man ikke å ta vare på dyr? Det er en lidelse akkurat som migrene er men det betyr ikke at man er en dårlig dyreeier bare man sliter psykisk. De som sliter med sykdom er like bra dyreeier som de som er friske. Jeg er bare lei av at hvis man sliter psykisk så har folk så mye fordommer, men med fysiske sykdommer så dømmer ikke folk sånn.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

Jeg skal ikke uttale meg om ditt eller andres dyrehold, TS, men jeg vil bare skyte inn en liten kommentar til dette. Jeg er selv plaget med migrene, får ikke anfall særlig ofte, men når de kommer er de såpass alvorlige at jeg kan være slått ut av spill et helt døgn. Derfor anser jeg det som - for mitt vedkommende - uansvarlig å skaffe kjæledyr mens jeg bor alene, rett og slett fordi jeg da har et dyr som ikke vil kunne få tilstrekkelig stell og tilsyn dersom jeg ligger 20 timer med migreneanfall. Om jeg får en samboer i fremtiden vil det kunne være aktuelt (jeg ønsker meg katt), men slik det er nå vil jeg ikke at dyret skal bli skadelidende fordi jeg har en uforutsigbar sykdom.

Anonymous poster hash: 060e6...502

[Chloe-]

Hva med å jobbe frivillig med dyr istedet? Bor du i nærheten av Oslo kan du feks prøve hos FOD-gården.

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Tid har jeg nok av.

Klokka 08.00-08.30 står jeg opp og tar hundene med ut for å gjøre fra seg. Gir hundene mat og vann.

08.30-09.00 dusjer jeg og spiser frokost.

09.00-09.30 gir jeg alle burdyr vann og mat. Og rydder i huset.

10.00-11.00 går jeg tur med hundene.

11.00-14.00 koser jeg på burdyra

14.00-15.00 spiser lunsh

16.00-17.30 går jeg på skogstur med hundene

18.00 Lager middag og spiser.

19.00-21.00 Ser jeg på TV mens jeg koser på burdyra. Eller er ute å handler mat, klær, dyreting eller sko, er på apoteket osv. Eller rydder i huset om det trengs.

Innimellom dette driver jeg med internett og dataen.

Dette er bare ca.tider.

En dag i uka er det burvask i ett par timer.

Vask av burdyra og klipping av tover, og bak der de tisser, klipper klør, veier alle dyra og skriver det opp i en bok ca. 1 gang i måneden (evt. hver andre måned)

Vasking av hunder og klipp av klør og shampoo og børste de gjør jeg en gang annenhver måned.

Mens jeg har valp så: går jeg på valpekurs, miljøtrener den i skogen, i byen, på stranda, tar buss, bil, tog. Lar den møte andre hunder, mennesker i alle aldre, la den se på fugler, folk med stokk, folk som sykler, folk med caps, små barn. Lar hunden hilse på de andre dyra jeg har. Er på valpelek. Når jeg har valp så gir jeg også valpen mat tre-fire ganger om dagen. Selvfølgelig gjør jeg dette(minus mat tre-fire ganger om dagen) også mens de er unghund og voksen men er ekstra nøye med dette mens de er valp.

I helgene er jeg ofte på utstillinger med hundene og de miljøtrenes da av mange folk på samme plass og hunder i forskjellige størrelser og aldre. Jeg er også på forskjellige arrengmenter i hundeparken der jeg bor.

Livet mitt og dagene mine består mye av dyr. Jeg har ikke mann, barn eller skole eller jobb så jeg har kun alle dyra og meg selv å ta vare på selv om dyra kommer i første rekke.

Døgnet har mange timer og jeg har tid til å følge opp hvert enkelt dyr. Om dyra er syke tar jeg de med til dyrlegen med en eneste gang.

Dyra mine lever lenge og det beviser at selv om jeg er psykisk syk så er jeg ikke så udugelig som noen av dere skriver her.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[Djungelvrål]

Nå vet jeg ikke åssen det er hjemme hos deg, og hvordan du tar vare på dyrene dine, det har jeg kun dine ord på. Det er ingen tvil om at dyr er til stor hjelp når man er psykisk syk og kanskje fullt uføretrygdet og går hjemme. Har også to herlige hunder, samt passer andres hunder, så på det meste kan det være fem hunder i huset. Men har aldri hørt annet enn at de blir imponert over at jeg takler fem hunder og klarer å holde det rent i huset, at det er så rolig, etc, etc. Men har en venninne som i likhet med meg har en del psykisk bagasje, som ikke tåler så mye stress, og hun får høre det samme som deg. Men i hennes tilfelle er det så absolutt berettiget, det er møkkete i huset, hun har dårlige dager hvor hun sover hele dagen og selv om dyrene får mat, så er det ikke alltid at toalettet deres blir skiftet på eller at de får den kosen de trenger. Venner har hjulpet henne med å vaske leiligheten og malt gulvet, hun påstår at hun tar godt vare på dem, og at de er bra for psyken (hun har flere hamstre og kaniner, samt undulater og gullfisker) men vi ser jo at burene må vaskes, gullfiskakvariet er grønt og at det er kaninbæsj overalt, og hun nekter for det.

Jeg sier IKKE at du er som henne, men kanskje familien din ser noe som du ikke ser? Hvorfor ikke spørre dem neste gang de kommenterer dyreholdet ditt, be dem gi deg konkrete motargumenter. Be dem utdype hva de mener, og hvorfor de ikke syns at du burde ha flere dyr. Er kanskje djevelens advokat her, men som psykisk syk selv, så vet jeg at det ikke alltid er slik at min oppfatning av saker og ting er helt i vater. Og da har tilbakemeldinger fra andre vært min hjelp til å takle hverdagen. Men hvis du har tid, krefter og penger til å gi dyrene det stellet de trenger, så har de så klart ikke noe med ditt dyrehold å gjøre.

Er venninnen din rapportert til mattilsynet? Det høres ikke ut som om dyrene bor under verdige forhold!

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Tid har jeg nok av.

Klokka 08.00-08.30 står jeg opp og tar hundene med ut for å gjøre fra seg. Gir hundene mat og vann.

08.30-09.00 dusjer jeg og spiser frokost.

09.00-09.30 gir jeg alle burdyr vann og mat. Og rydder i huset.

10.00-11.00 går jeg tur med hundene.

11.00-14.00 koser jeg på burdyra

14.00-15.00 spiser lunsh

16.00-17.30 går jeg på skogstur med hundene

18.00 Lager middag og spiser.

19.00-21.00 Ser jeg på TV mens jeg koser på burdyra. Eller er ute å handler mat, klær, dyreting eller sko, er på apoteket osv. Eller rydder i huset om det trengs.

Innimellom dette driver jeg med internett og dataen.

Dette er bare ca.tider.

En dag i uka er det burvask i ett par timer.

Vask av burdyra og klipping av tover, og bak der de tisser, klipper klør, veier alle dyra og skriver det opp i en bok ca. 1 gang i måneden (evt. hver andre måned)

Vasking av hunder og klipp av klør og shampoo og børste de gjør jeg en gang annenhver måned.

Mens jeg har valp så: går jeg på valpekurs, miljøtrener den i skogen, i byen, på stranda, tar buss, bil, tog. Lar den møte andre hunder, mennesker i alle aldre, la den se på fugler, folk med stokk, folk som sykler, folk med caps, små barn. Lar hunden hilse på de andre dyra jeg har. Er på valpelek. Når jeg har valp så gir jeg også valpen mat tre-fire ganger om dagen. Selvfølgelig gjør jeg dette(minus mat tre-fire ganger om dagen) også mens de er unghund og voksen men er ekstra nøye med dette mens de er valp.

I helgene er jeg ofte på utstillinger med hundene og de miljøtrenes da av mange folk på samme plass og hunder i forskjellige størrelser og aldre. Jeg er også på forskjellige arrengmenter i hundeparken der jeg bor.

Livet mitt og dagene mine består mye av dyr. Jeg har ikke mann, barn eller skole eller jobb så jeg har kun alle dyra og meg selv å ta vare på selv om dyra kommer i første rekke.

Døgnet har mange timer og jeg har tid til å følge opp hvert enkelt dyr. Om dyra er syke tar jeg de med til dyrlegen med en eneste gang.

Dyra mine lever lenge og det beviser at selv om jeg er psykisk syk så er jeg ikke så udugelig som noen av dere skriver her.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

Også klarer du ikke å jobbe?? Ler meg ihjel, fantastisk! NAV lar seg lure, er ikke tvil.

Anonymous poster hash: 2abec...649

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Tid har jeg nok av.

Klokka 08.00-08.30 står jeg opp og tar hundene med ut for å gjøre fra seg. Gir hundene mat og vann.

08.30-09.00 dusjer jeg og spiser frokost.

09.00-09.30 gir jeg alle burdyr vann og mat. Og rydder i huset.

10.00-11.00 går jeg tur med hundene.

11.00-14.00 koser jeg på burdyra

14.00-15.00 spiser lunsh

16.00-17.30 går jeg på skogstur med hundene

18.00 Lager middag og spiser.

19.00-21.00 Ser jeg på TV mens jeg koser på burdyra. Eller er ute å handler mat, klær, dyreting eller sko, er på apoteket osv. Eller rydder i huset om det trengs.

Innimellom dette driver jeg med internett og dataen.

Dette er bare ca.tider.

En dag i uka er det burvask i ett par timer.

Vask av burdyra og klipping av tover, og bak der de tisser, klipper klør, veier alle dyra og skriver det opp i en bok ca. 1 gang i måneden (evt. hver andre måned)

Vasking av hunder og klipp av klør og shampoo og børste de gjør jeg en gang annenhver måned.

Mens jeg har valp så: går jeg på valpekurs, miljøtrener den i skogen, i byen, på stranda, tar buss, bil, tog. Lar den møte andre hunder, mennesker i alle aldre, la den se på fugler, folk med stokk, folk som sykler, folk med caps, små barn. Lar hunden hilse på de andre dyra jeg har. Er på valpelek. Når jeg har valp så gir jeg også valpen mat tre-fire ganger om dagen. Selvfølgelig gjør jeg dette(minus mat tre-fire ganger om dagen) også mens de er unghund og voksen men er ekstra nøye med dette mens de er valp.

I helgene er jeg ofte på utstillinger med hundene og de miljøtrenes da av mange folk på samme plass og hunder i forskjellige størrelser og aldre. Jeg er også på forskjellige arrengmenter i hundeparken der jeg bor.

Livet mitt og dagene mine består mye av dyr. Jeg har ikke mann, barn eller skole eller jobb så jeg har kun alle dyra og meg selv å ta vare på selv om dyra kommer i første rekke.

Døgnet har mange timer og jeg har tid til å følge opp hvert enkelt dyr. Om dyra er syke tar jeg de med til dyrlegen med en eneste gang.

Dyra mine lever lenge og det beviser at selv om jeg er psykisk syk så er jeg ikke så udugelig som noen av dere skriver her.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

Hvis du er så strukturert i dagliglivet så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ikke kan ha en vanlig jobb. Og; ei uføretrygd er ikke all verden, så hvordan har du råd til alle disse dyrene?

Anonymous poster hash: 6b41c...beb

[AnonymBruker]

Også klarer du ikke å jobbe?? Ler meg ihjel, fantastisk! NAV lar seg lure, er ikke tvil.

Anonymous poster hash: 2abec...649

Hva er vitsen med sånne kommentarer egentlig? Hvorfor tror du kravene til det å stå i arbeid er de samme som det å klare å ha en struktur på sin egen dag?

Anonymous poster hash: d5e1d...99d

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med sånne kommentarer egentlig? Hvorfor tror du kravene til det å stå i arbeid er de samme som det å klare å ha en struktur på sin egen dag?

Anonymous poster hash: d5e1d...99d

Det er fornærmende overfor folk som jobber 40 timer i uka. Det er det jeg vil frem til.

Anonymous poster hash: 2abec...649

[AnonymBruker]

Trådstarter.

Jeg er aldri ute på byen, går aldri på kino, er aldri på fester, trener aldri på treningstudio osv. da all min fritid går til dyra mine og hadde jeg ikke hatt så mye ledig tid så hadde jeg heller ikke hatt så mange dyr. Jeg får vell vanlig trygdelønn men jeg bruker pengene mine mest på dyra mine og mat til meg selv. Handler veldig sjelden klær og sko og (sminke det bruker jeg ikke penger på) til meg selv og da kun på salg, er hos frisøren en gang i året. Bruker aldri penger på øl, vin og alkohol da det koster så mye.

Det jeg bruker penger på er valg av for-merke på dyrefor og jeg bruker kun det beste dyrematen fra dyrebutikker og aldri fra matbutikker.

Forsikring har jeg på hundene mine.

Jeg får det akkurat til å gå rundt men jeg har det bra med dyra så da prioriterer jeg de.

Siden jeg sliter med sterk sosial angst så tør jeg ikke å gå på kino eller ute på fest og bruker ikke penger på alkohol ute og jeg klarer ikke å gå på treningstudio pga. angsten min. Så det er ikke noe vanskelig for meg å unngå det. Folk har forskjellige interresser og siden jeg er psykisk syk så er jeg mest alene med dyra. Har noen venninner som også sliter psykisk som jeg treffer noen ganger. Er venninnene hjemme hos meg og sitter i stua sitter jeg da alltid med ett dyr på fanget og da får jeg treffe vennene mine samtidig som dyra får kos.

Siden jeg liker dyr bedre enn mennesker så bliir dyra mine venner og da liker jeg å ha mange dyr fordi jeg liker å ha mange dyrevenner

Vanlige folk har feks. venner på jobben, venner på trening, venner fra barndommen, venner fra studier, venner fra felles venner, osv. Altså har mange venner.

Jeg ønsker å ha mange venner men siden jeg sliter med det å få meg venner pga. angsten så klarer jeg ikke å få nye bekjentskaper like lett som de friske. Siden jeg savner å ha mange venner så har jeg mange dyr.

I en menneskesamling så får jeg full angst, mens sammen med dyr får jeg det bedre med meg selv og da får jeg noe annet å tenke på og å bruke livet mitt på.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[AnonymBruker]

Trådstarter.

Hva slags grunnlag har dere til å begrunne helsa mi uten å ha møtt meg engang?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[AnonymBruker]

Trådstarter.

Hva slags grunnlag har dere til å begrunne helsa mi uten å ha møtt meg engang?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

Når noen virker så høytfungerende og strukturerte som deg er det utrolig at du ikke kan ha en eller annen form for jobb. Det finnes bedrifter som tilrettelegger for folk som sliter psykisk. Har du prøvd det?

Man kan f.eks være helt alene når man raker løv. Hvorfor kan du ikke finne en jobb som du slipper å være sammen med så mange andre mennesker i?

Anonymous poster hash: 2abec...649

[AnonymBruker]

Så folk som er høytfungerene og struktrerte har ingen psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[AnonymBruker]

Så folk som er høytfungerene og struktrerte har ingen psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

Det har de sikkert men jeg nekter å tro at de ikke kan gjøre en eller annen form for jobb i samfunnet.

Anonymous poster hash: 2abec...649

[AnonymBruker]

Psykiske tilfeller=gale kattemennesker....

Dette har denne tråden bevisst..

Anonymous poster hash: 6b41c...beb

[AnonymBruker]

Trådstarter.

Denne tråden står under: Kjæledyr.

Er dere så strukturerte her i denne tråden at dere tror dette handler om kjæledyr her nå?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[Kiarapus]

Jeg blir ORDENTLIG provosert av å lese i denne tråden! For det første så har TS overhode ikke noe grunn til å skulle forsvare hvordan hun bruker sin tid og prioriterer sitt liv for dere her! Og for det andre så er det ikke slik at man blir uføretrygdet over natten! Man må faktisk igjennom MANGE år med å prøve ut ALT av jobber. Når dere klarer å tenke dere til at "man kan være alene å rake løv", tror dere da ikke NAV og kometente psykologer klarer å komme frem til noe slik??

Slutt å vær så himmla frekke og uttale dere om ting dere ikke vet noe om! Spørr heller på en hyggelig og interessert tone hvis det er noe dere ikke forstår. Ikke HÅN godt voksene folk! Det er lavmål!

[Kiarapus]

Og foresten. Nå forteller jo TS her at hun sliter med sosial angst. Da kan jeg fortelle at jeg var forlovet med en i 4 år som hadde sosial fobi, og han er en av de mest reflekterte og intelligente menneskene jeg noen gang har møtt! Så bare for at en person sliter med angst i sosiale settinger betyr overhode ikke noe om hvor oppegående det mennesket er.

[AnonymBruker]

Fra en som har sosial angst: Å bruke all tiden din på dyr, er ikke sunt for psyken. Da hjelper det ikke å stenge ute all mulig tid for å gjøre det sosiale som eventuellt vil få deg til å føle deg mer sikker ute av huset.

Hvorfor ikke kjempe mot din situasjon og bruke dyrene til din fordel? Du skriver at du handler mat, går på apoteket og tar hunden med på buss, byen osv. Da mener jeg du bør klare å eksponere deg selv til din egen fordel. Om du ikke vil jobbe - finnes mange jobber hvor du ikke må forlate huset en gang - så kan du i det minste som sagt bruke dyra som grunnlag på å bli kjent med mennesker, gå på kurs, jobbe frivillig for dyreredningssenter eller dyrebeskyttelsen, og så videre. Det finnes også turgrupper både for de med hunder eller ikke, og de spesiellt fokusert på hundeeiere eller hundeklubber. Jeg kjenner ikke deg, men jeg gir deg noen gode råd som du enten kan benekte inn i det uendelige eller ta til deg og revurdere om du virkelig setter deg selv og dyra først.

Tøffe råd kanskje, er ikke meningen å hakke ned på deg, men jeg vil veldig gjerne at du innser at du ikke kan fullbooke deg selv med dyrestell når du ikke har penger til det eller tid du ellers MÅ prioritere til kun deg selv til noe sosialt eller rett og slett bare tid som er din sin hvor du kan slappe av og bli friskere i psyken. Sosial angst er ingen evig unnskyldning for å være arbeidsufør. Jeg nekter å bruke det som unnskyldning for noe som helst, jeg skal jobbe og studere og være normalt oppegående slik som alle andre. Angsten vil være der så lenge du ikke gidder å jobbe mot det. Man kan faktisk bli frisk. Enten ved en god psykolog eller av seg selv. Ja, det er vanskelig og det tar mange år, men det verste du kan gjøre er å stenge deg selv inne med dyrene dine og ikke slippe inn nok tid til deg selv hvor du kan arbeide med dine utfordringer eller bruke tid for å bli kjent eller være hos kjente folk som vil hjelpe på.

Du trenger friheten til å kunne forlate huset i lengre perioder, ved å skaffe flere dyr så graver du deg ned mer og mer. Jeg vet 100% hva sosial angst er for noe, siden jeg som sagt har det, og jeg forstår også at det er noe man må gjøre med sin egen instilling for at en skal bli friskere og tryggere på verdenen rundt seg.

Anonymous poster hash: 5185e...b5b

Anonymous poster hash: 5185e...b5b

[Kiarapus]

Det varierer veldig i hvor stor grad en person har sosial angst da. Jeg har selv diagnosen sosial angst, selv om at jeg er kjempe sosial når jeg har muligheten. Det trenger ikke å bare gå på angsten for å møte mennesker, det kan også gå på selve forholdet man har til mennesker.

Jeg syns TS er kjempe flink jeg! Som er ute av huset flere ganger om dagen, får handlet det hun trenger til dyrene, går på kurs og tar buss og går på utstillinger osv. Hun kjenner nok sine egne begrensninger bedre enn vi kjenner de, så jeg syns det er feil av oss å skal mene at hun skal gjøre mer eller bare fordi det er det som hjelper for oss. Jeg mener at det aller viktigste for mennesker er livskvalitet. Hvis TS har det godt med dyrene og de får henne til å få en bedre livskvalitet (altså mindre plager med angsten), ja da syns jeg det er bare kjempe flott for TS, og da skal vi være glade på henne vegne. Enkelt og greit.