engstelig på kvelden

[Alfa]

jeg har slitt med depresjon i noen år, men endelig er jeg bedre. jeg kan ikke huske sist jeg hadde det skikkelig ille. Men, fremdeles merker jeg at når kvelden kommer så blir jeg litt deppa og engstelig. Jeg tenker i baner som:

* redd for å miste noen i familien

* engstelig følelser

* redd for fremtiden.

Jeg er blitt flink til å tenke at dette kommer hver kveld, og blir bedre på dagen så jeg prøver å ikke tenke for mye når det blir mørkt ute. Jeg gruer meg da til vinteren når det blir tidlig mørkt. Jeg er som sagt bedre, og har mer kontroll på tankene mine, men er det flere som opplever dette? Og vet mer hvorfor det er sånn? Eventuelle tips?

[AnonymBruker]

Prøv å finn helt konkrete årsaker. Mulig du har gjort dette fra før, men siden du ikke skriver noe om det, kan det hende det hjelper hvis du greier å finne svar på disse spørsmålene (eller liknende):

- Hvorfor kommer disse bekymringene?

- Hvorfor kommer de akkurat om kvelden?

- Er det noen helt spesiell du er redd for å miste?

- Hva er det verste som kan skje i fremtiden? Og hva gjør du hvis det skjer?

- Hva er EGENTLIG sannsynligheten for at disse spådommene skjer?

- Har du opplevd noe som gir deg grunn til slike bekymringer?

- Når du hadde det skikkelig fælt før, hvilke styrker i deg hentet du fram som gjorde at du kom deg gjennom det?

For min del hjelper det å plukke ting helt fra hverandre for å se de egentlige årsakene og å finne styrken i meg selv igjen

Anonymous poster hash: a40b9...b18

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med bekymringsangst og selv om jeg elsker høsten, liker jeg ikke mørketiden. Men samtidig liker jeg at det er mørkt og at jeg kan føle meg mer anonym i perioder jeg sliter med sosial angst og må utenfor døra.

Noen kvelder er verre enn andre. Jeg bor alene og kan føle meg ensom når det blir mørkt i åttetiden på kvelden, men gleder meg også til natten der jeg kan sove og la være å bekymre meg. Er jeg urolig på kvelden hender det jeg ringer noen, bare for å prate litt om vær og vind, ikke for å prate om angsten.

For min del tror jeg at tanken på at det blir tidligere mørkt og vinteren som kommer, øker følelsen av at jeg kommer til å være mer hjemme og som regel alene og da siger gjerne følelsen av ensomhet på. Jeg er singel, men ikke ensom, men følelsen av å være det dukker sterkt opp noen ganger. Og redsel for å bli ensom, å miste de jeg er glad i, i ulykker, sykdom og død, men jeg kan ikke ha fokus på det. Likevel kan angsten ramme brått av og til.

Jeg vet at livet er skjørt og har mer fokus på de jeg har i livet mitt i dag, ikke på alle de jeg har mistet selv om jeg tenker på de daglig.

Men dette med at det blir verre med angst og bekymringer på kvelden, tror jeg for min del er redsel for å føle meg ensom. Følelsen av at alle har noen de kan sitte sammen med, drikke varm sjokolade, drikke te, se på tv sammen, lage ostesmørbrød, mens jeg sitter alene er nok til å fremme ensomhetsfølelsen, selv om jeg har venninner og venner og vet at de også sitter alene. To prater jeg daglig i telefonen med og møtes par, tre ganger i uka.

Jeg går også i terapi, men har ikke gått lenge. Har en mistanke om at jeg sliter litt med seperasjonsangst etter at mine foreldre skiltes når jeg var 11 år og at den henger sammen med bekymringsangsten. Har du mistet noen tidlig i livet ditt, familie, venninner eller andre du var glad kan det ha en sammenheng.

Men du er ikke alene ts. Tror vi er mange som har det på samme måte, det er bare så vanskelig å snakke om, fordi man føler at man trenger seg på andre og virker uselvstendig og klamrende.

Anonymous poster hash: 60715...ffd