Gjest made4u Skrevet 9. september 2013 #21 Skrevet 9. september 2013 At noen har barn skremmer ikke meg, men jeg ville brukt tid på å finne ut av om ting stemte før jeg gikk inn i et forhold, det gjelder uavhengig om det er en alenemor eller ei som ikke har barn. Har selv en liten jente, og det siste jeg vil for hennes del er at hun skal måtte forholde seg til flere reserve-mammaer. Selv vil jeg ikke ha en kortvarig rolle i noen andre barn sitt liv heller, men føles noe riktig og det kan bli noe varig så skremmer det ikke meg at dama har barn fra tidligere forhold. Dem som har barm med flere derimot, er ikke noe for meg da det blir for komplisert for alle parter.
Luremegpå Skrevet 23. september 2013 #22 Skrevet 23. september 2013 Jeg er alenemor med to barn med to forskjellige menn. Opplever en god del interesse fra menn så om jeg virkelig ville ha kjæreste kunne jeg nok skaffa meg det. Problemet er at han jeg egentlig vil ha ikke er klar for to barn Oi, nysgjerrrig her, er i samme situasjon. Men han vil ha egne barn med ei som ikke har barn da eller?
Hapa Skrevet 23. september 2013 #23 Skrevet 23. september 2013 Det at en kvinne er alenemor er i seg selv ikke noe show stopper, men for min del vil nok barnas alder ha en del å si. Personlig tror jeg det ville blitt vanskelig dersom ungene var i barnehagealder, det krever et veldig planlagt liv. Jeg er nok litt spontan av meg og ville gå på veggen dersom livet plutselig måtte planlegges ned til minste detalj. Ikke at jeg lever et utagerende liv, for det gjør jeg ikke. Har rett og slett bare et behov for å kunne ta livet litt på sparket av og til....
markj Skrevet 23. september 2013 #24 Skrevet 23. september 2013 Ville DU blitt sammen med en alenemor med 3 unger, dersom kjemien og alt det der stemmer? Nei
Gjest Sinoda =) Skrevet 23. september 2013 #25 Skrevet 23. september 2013 Nei. Dvs, det kommer an på hvor involvert hun forventer at jeg er i barnet. Jeg betaler ikke for det, for å si det sånn.
Gjest abcdefgh Skrevet 23. september 2013 #26 Skrevet 23. september 2013 Nei , jeg hadde blitt skremt bare av 1. Men OM jeg er singel når jeg er 35+ og avdanka så er det vel noe man må regne med.
absinthia Skrevet 23. september 2013 #27 Skrevet 23. september 2013 Jeg var alenemor med tre barn og fant meg en knakende flott fyr uten barn. Han skjønte jo i likhet med meg selv at vi var den perfekte match, så da valgte han å gå fra en stille og rolig rockenrolltilværelse til et liv med masse action og lite alenetid. Vi er like fornøyd fortsatt, gjelder bare å finne en kjekk fyr som tenker over hva han begir seg inn på, samt synes at du er verd det, selv om han ikke kan komme i første rekke mer enn en sjelden gang, på grunn av hensyn til barna. Gjelder å bruke god tid til å bli kjent og ikke hoppe inn i ting uten å tenke seg om.
Gorgonzola Skrevet 23. september 2013 #28 Skrevet 23. september 2013 Jeg var alenemor med tre barn og fant meg en knakende flott fyr uten barn. Han skjønte jo i likhet med meg selv at vi var den perfekte match, så da valgte han å gå fra en stille og rolig rockenrolltilværelse til et liv med masse action og lite alenetid. Vi er like fornøyd fortsatt, gjelder bare å finne en kjekk fyr som tenker over hva han begir seg inn på, samt synes at du er verd det, selv om han ikke kan komme i første rekke mer enn en sjelden gang, på grunn av hensyn til barna. Gjelder å bruke god tid til å bli kjent og ikke hoppe inn i ting uten å tenke seg om. Hurra for dere og gratulerer med et godt valg, det mener jeg. Hadde vært morsomt om det eksisterte en "motsatt" historie, hvilket det selvsagt ikke gjør.....
absinthia Skrevet 23. september 2013 #29 Skrevet 23. september 2013 Hurra for dere og gratulerer med et godt valg, det mener jeg. Hadde vært morsomt om det eksisterte en "motsatt" historie, hvilket det selvsagt ikke gjør..... Eksisterer sikkert en del motsatte historier, kjenner til et tilfelle der en trebarnsfar ble sammen med en dame uten barn, nå har de til sammen 5. Min opprinnelige plan var egentlig at jeg skulle finne meg en mann med barn om jeg orket tanken på en ny mann en vakker dag, men så ble det en uten i steden for. Nå har han forresten fått barn med meg, så han er ikke barnløs lenger.
AnonymBruker Skrevet 23. september 2013 #30 Skrevet 23. september 2013 Er hovedsakelig mest skeptisk til de som hopper fra forhold til forhold og nesten aldri har vært single. Barn med flere menn og hei og hå. Det lukter psykiatri lang vei, og jeg hadde sikkert skyldt på at vedkommende hadde barn hvis jeg måtte si noe. Anonymous poster hash: 563f4...5e7 4
Gjest Lincoln Skrevet 23. september 2013 #31 Skrevet 23. september 2013 Støtter ovennevnte. Har dama barn med flere menn så er det noe som ikke stemmer i hodet. 3
Alina X Skrevet 24. september 2013 #32 Skrevet 24. september 2013 Støtter ovennevnte. Har dama barn med flere menn så er det noe som ikke stemmer i hodet. I tillegg så risikerer fyren å bli far nr 4 ved et"uhell"dvs at hun "glemte"å ta p pillen..... Problemet med at folk skyr alenemødre er fordi mange nesten forventer at den nye fyren skal ta på seg en papparolle. Har ingenting imot alenemødre generelt,men de som bruker det som en mulighet for å leve på NAV,masse unger m forskjellige menn osv misliker jeg:-) (mest av alt fordi jeg arbeider og dermed også må drive å betale lausungene).
Smilerynker Skrevet 27. september 2013 #33 Skrevet 27. september 2013 Alenemødre er absolutt interessant, men siden jeg har et vidunderlig småbarn selv, så hadde jeg nok sett etter alenemammaen som bare hadde 1 barn - det gir rom for en felles tredje
must Skrevet 1. oktober 2013 #34 Skrevet 1. oktober 2013 Oi, nysgjerrrig her, er i samme situasjon. Men han vil ha egne barn med ei som ikke har barn da eller? Tja, litt vanskelig å få tak i hva som er hovedproblemet. Han er redd for å ikke mestre stefarrollen, redd for å havne på siden av familiefellesskapet og redd for å miste frihet. Han er usikker på om han trenger egne barn og vil ikke "tvinge" meg til å få flere heller, men så han er vel redd for at om han skulle ønske seg barn likevel vil han angre på at han valgte meg. Mange ting som flyr gjennom hodet hans tror jeg... Kjipt, for vi er virkelig en perfect match på alle andre områder :S
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2013 #35 Skrevet 3. oktober 2013 Jeg er alenemor med tre barn, som enda går på grunnskolen. De har samme far, som jeg forlot pga manglende evne til å ta ansvar etc. Selv er jeg ei oppegående og ressursterk dame med god utdannelse, evne til å reflektere og positive holdninger. Er aktiv og holder ungene aktive, er selvstendig og lærer ungen mine det samme. Dessverre har jeg et elendig forhold til barnas far, da han er bitter og nekter å samarbeide for barnas beste. Sistnevnte ødelegger mye, jeg har på 2,5 år ikke enda møtt en mann som vil starte noe med meg pga min eks. Jeg skjønner det godt og respekterer det. Men pussig nok så har jeg venninner som lever på 3 overtrukne kredittkort i mnd og som ikke er ærlig på disse tingene. De har gjerne barn med forskjellige menn, finnere seg ny uten problemer og stiller krav til ny partner om ansvar i forhold til barn de har fra før. Jeg har faktisk fundert på om jeg er for ærlig rett og slett, og for lite manipulativ ... vil menn egentlig lures ? Anonymous poster hash: f40bb...736
Hapa Skrevet 3. oktober 2013 #36 Skrevet 3. oktober 2013 Jeg er alenemor med tre barn, som enda går på grunnskolen. De har samme far, som jeg forlot pga manglende evne til å ta ansvar etc. Selv er jeg ei oppegående og ressursterk dame med god utdannelse, evne til å reflektere og positive holdninger. Er aktiv og holder ungene aktive, er selvstendig og lærer ungen mine det samme. Dessverre har jeg et elendig forhold til barnas far, da han er bitter og nekter å samarbeide for barnas beste. Sistnevnte ødelegger mye, jeg har på 2,5 år ikke enda møtt en mann som vil starte noe med meg pga min eks. Jeg skjønner det godt og respekterer det. Men pussig nok så har jeg venninner som lever på 3 overtrukne kredittkort i mnd og som ikke er ærlig på disse tingene. De har gjerne barn med forskjellige menn, finnere seg ny uten problemer og stiller krav til ny partner om ansvar i forhold til barn de har fra før. Jeg har faktisk fundert på om jeg er for ærlig rett og slett, og for lite manipulativ ... vil menn egentlig lures ? Anonymous poster hash: f40bb...736 Du gjør rett i å være ærlig og fremstille deg som den du i virkeligheten er. Disse venninnene dine høres ikke spesielt oppegående ut og det er sannsynligvis ikke mennene de manipulerer heller. Vær deg selv på godt og vondt, da sover du bedre om natta og du finner til slutt en mann som liker deg fordi du er akkurat den du er.
Hulderen Skrevet 3. oktober 2013 #37 Skrevet 3. oktober 2013 Hurra for dere og gratulerer med et godt valg, det mener jeg. Hadde vært morsomt om det eksisterte en "motsatt" historie, hvilket det selvsagt ikke gjør..... Joda, motsatt historie finnes. Min barnløse venninne er blitt samboer med en mann som har tre små barn. Hun skulle nok ønske at han hadde vært barnløs. Men siden han er drømmemannen, tar hun barna på kjøpet. Han har barna 50/50.
Sykepleier89 Skrevet 4. oktober 2013 #38 Skrevet 4. oktober 2013 Jeg er selv alene mamma (24år) for en gutt på 3 år, jobber 100% som sykepleier og lever hektiske dager. Har barne fri annenhver helg (onsdag-søndag). 1år som singel, trekt meg unna fester, sosiale-ting, kun for å være mamma, stabilisere livet, og gjøre sønnen min og meg trygg i et A4. Det jeg nå har funnet ut, er at fordi jeg har brukt mye tid på meg selv, sønnen min, jobben min og rutiner, er at det er mye lettere å utfordre A4 livet, jeg føler jeg nå har opprettet en trygghet og stabilitet, noe som gjør at jeg er mer bevist på realiteten og hva jeg makter og klarer alene. Jeg er så enig i det andre skriver ang. viss man liker en person finner man tid/mulighet til å treffes og ha det fint sammen. Være ærlig og åpen, og ta tiden til hjelp. Den første feilen alenemødre gjør (tror jeg) er å forvente at den "nye kjæresten/daten" skal ville ta en farsrollen, for min del føler jeg at denne personen blir, ja på en måte en bonus i livet vårt da, han skal få være seg, kjæresten min, og selv velge den rollen han vil ha i forhold til min sønn. Da er det jo opp til meg og se hvordan jeg føler han gjør det, og om det er riktig/nok for meg. Jeg tror at det kun er en mor og en far som vil ha den enorme gleden over tingene barna gjør, og det å forvente at den nye skal oppleve samme glede når barnet ditt sykler første gang uten støttehjul er f.eks ikke greia. Jeg tror til syvende og sist at det er i hodet til alenemødrene det sitter, og at det kanskje ikke er nødvendig å tenke så mye på "han vil sikkert ikke ha meg fordi jeg er mamma" , viss du virkelig liker fyren så er det vel opp til deg selv å bevise at tross i at du er mamma, så er du verdt det Barna blir alltid prioritet nummer en for deg, og det er jo opp til deg å se om du takler at han ikke føler det på samme måte.. Tid, ærlighet, åpenhet, respekt og kjærlighet, utrolig hvor langt man kommer lykketil..
must Skrevet 4. oktober 2013 #39 Skrevet 4. oktober 2013 Jeg er selv alene mamma (24år) for en gutt på 3 år, jobber 100% som sykepleier og lever hektiske dager. Har barne fri annenhver helg (onsdag-søndag). 1år som singel, trekt meg unna fester, sosiale-ting, kun for å være mamma, stabilisere livet, og gjøre sønnen min og meg trygg i et A4. Det jeg nå har funnet ut, er at fordi jeg har brukt mye tid på meg selv, sønnen min, jobben min og rutiner, er at det er mye lettere å utfordre A4 livet, jeg føler jeg nå har opprettet en trygghet og stabilitet, noe som gjør at jeg er mer bevist på realiteten og hva jeg makter og klarer alene. Jeg er så enig i det andre skriver ang. viss man liker en person finner man tid/mulighet til å treffes og ha det fint sammen. Være ærlig og åpen, og ta tiden til hjelp. Den første feilen alenemødre gjør (tror jeg) er å forvente at den "nye kjæresten/daten" skal ville ta en farsrollen, for min del føler jeg at denne personen blir, ja på en måte en bonus i livet vårt da, han skal få være seg, kjæresten min, og selv velge den rollen han vil ha i forhold til min sønn. Da er det jo opp til meg og se hvordan jeg føler han gjør det, og om det er riktig/nok for meg. Jeg tror at det kun er en mor og en far som vil ha den enorme gleden over tingene barna gjør, og det å forvente at den nye skal oppleve samme glede når barnet ditt sykler første gang uten støttehjul er f.eks ikke greia. Jeg tror til syvende og sist at det er i hodet til alenemødrene det sitter, og at det kanskje ikke er nødvendig å tenke så mye på "han vil sikkert ikke ha meg fordi jeg er mamma" , viss du virkelig liker fyren så er det vel opp til deg selv å bevise at tross i at du er mamma, så er du verdt det Barna blir alltid prioritet nummer en for deg, og det er jo opp til deg å se om du takler at han ikke føler det på samme måte.. Tid, ærlighet, åpenhet, respekt og kjærlighet, utrolig hvor langt man kommer lykketil.. Jeg forventer ikke at en ny kjæreste skal gå rett i reservepapparollen, heller tvert i mot. Likevel ble jeg dumpa nå der en del av begrunnelsen var at vedkommende var redd for å havne utenfor familiefellesskapet. Jeg tror det er et vidt spekter av grunner til at alenemødre er uaktuelle partnere for noen, mens andre har få eller ingen problemer med en partner med barn fra før. Dessverre er det heller ikke til å stikke under en stol at "utvalget" vårt dessverre er noe mindre enn for de som er barnløse, kjærlighet er ikke alltid nok, hverdagen skal også fungere. Når det er sagt har jeg likevel tro på at det finnes haugevis av attraktive, fine folk som godt kan bli sammen med en aleneforelder. Slaget er derfor ikke tapt for oss heller :-)
Sykepleier89 Skrevet 8. oktober 2013 #40 Skrevet 8. oktober 2013 (endret) Jeg forventer ikke at en ny kjæreste skal gå rett i reservepapparollen, heller tvert i mot. Likevel ble jeg dumpa nå der en del av begrunnelsen var at vedkommende var redd for å havne utenfor familiefellesskapet. Det er jeg helt enig i, derfor som jeg skrev : skal kjæresten selv velge den rollen han vil ha i forhold til min sønn. Da er det jo opp til meg og se hvordan jeg føler han gjør det, og om det er riktig/nok for meg. Jeg har og en som jeg treffer nå, som er redd for å bli 3.hjul på lasset. ikke føle seg inkludert nok. Og da tenker jeg at man må se helheten og være åpen og ærlig om forventninger osv. Det å date en alenemamma/pappa har fordeler og ulemper, risikoer og gevinster, men sånn er det vel med alt Endret 8. oktober 2013 av Sykepleier89
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå